Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å bli oppdretter?


MariaN

Recommended Posts

Hvem som helst kan vel søke om kennelnavn, og kalle seg for oppdretter.

Men hva skal til for å bli en GOD oppdretter??

Hva burde kan kunne, og ikke kunne :ahappy:

Personlig så kommer jeg sikkert til å ha et kull eller tre. Meen det blir om mange år. Jeg er bare 22 år og har mye igjen å lære før den tid:) Derfor suger jeg til meg alt av informasjon jeg kommer over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring er jo en viktig ting, men det kommer jo også med årene... Jeg personlig synes det er viktig med en god mentor og støttespiller, og å prøve å lære seg linjene... Ta et kynologi kurs, lære seg rasen, delta aktivt i så mye med raseutvalget man kan og bli kjent med "de gamle traverne", de har så veldig mye å lære bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Gode tisper er jo en selvfølge :rolleyes: . Men ellers er mitt syn på en god oppdretter en som er engasjert i rasen (utover å avle frem pene hunder). Det er en person med mye erfaring innen hund og hundetrening. En person med stor interesse og kunnskap om genetikk hos hund og som er bevist på hva av arvelige sykdommer og feil som kan ligge sjult. Det er en person som er klar på og vet hva han/hun vil avle fram, beholde og fobedere innen rasen og spesielt sine linjer og som heller lar være å bruke ei tispe som ikke holder mål, og er bevist og ærlig på å velge hannhunder som kan kompensere for tispene sine mangler. Ærlighet er viktig. Ingen hund er perfekt. Er det en tante med HD, så foretrekker jeg en oppdretter som sier det til meg som valpekjøper.

Haha rett og slett er en god oppdretter et perfekt overmenneske! Neida, det er selvfølgelig vanskelig å være ekspert på alt, og det trenger man heller ikke være, men å søke informasjon og kunnskap er viktig. En god oppdretter vil rasens beste, og da krever det en god porson ærlighet også.

Alle begynner jo et sted, og ingen kan alt. En god mentor som lill sier tror jeg kan være verdifult i oppstartsfasen. Noen som kan hjelpe deg med både det praktiske rundt parring, fødsel og det og ha valper, men ikke minst i planleggingsfasen. En som kan hjelpe deg med å vurdere både egen tispes kvalifikasjoner og feil og linjer og hvilken hannhund som vil passe best. Ellers er en del kunnskap på genetikk og arvelighet på sin plass. Det man ikke kan får man jo gå inn for å lære seg. Erfaring og hundekunnskap (hm... et ganske vidtfattende ord) syns jeg er en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være det står noen betingelser på www.nkk.no

Nei, ikke egentlig... Det er retningslinjer, så lenge man har en reg tispe og parrer med en reg hanne av samme rase så får man registrert og er dermed oppdretter... Med mindre det er noe spesielt med rasen (feks valper etter Blue merle-sobel Collier som får avlsperre, er forresten litt usikker på om blå valper etter et slikt kull får sperre, eller om det bare er soble.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Kunnskap om rasen - ikke bare rasens standard, men alle dens sterke og svake sider.

Kunne linjer - sjekke tatestikker og finne ut hvilke linjer som kan og bør kombineres og hvilke man ikke bør kombinere.

Evnen til å lære av sine feil - og kun bruke de absolutt beste hundene i avlen.

Være ærlig om sykdommer - skjulte som synlige (dogwebregistrerte).

Tålmodighet - man får mange rare henvendelser og man får fort kritikk, særlig om man gjør det bra.

Evnen til å kunne samarbeide.

God tid og grei økonomi - det kan fort bli dyrt å drive som oppdretter.

Et mål med avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...