Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å bli oppdretter?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Hvem som helst kan vel søke om kennelnavn, og kalle seg for oppdretter.

Men hva skal til for å bli en GOD oppdretter??

Hva burde kan kunne, og ikke kunne :ahappy:

Personlig så kommer jeg sikkert til å ha et kull eller tre. Meen det blir om mange år. Jeg er bare 22 år og har mye igjen å lære før den tid:) Derfor suger jeg til meg alt av informasjon jeg kommer over.

Skrevet

Erfaring er jo en viktig ting, men det kommer jo også med årene... Jeg personlig synes det er viktig med en god mentor og støttespiller, og å prøve å lære seg linjene... Ta et kynologi kurs, lære seg rasen, delta aktivt i så mye med raseutvalget man kan og bli kjent med "de gamle traverne", de har så veldig mye å lære bort.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gode tisper er jo en selvfølge :rolleyes: . Men ellers er mitt syn på en god oppdretter en som er engasjert i rasen (utover å avle frem pene hunder). Det er en person med mye erfaring innen hund og hundetrening. En person med stor interesse og kunnskap om genetikk hos hund og som er bevist på hva av arvelige sykdommer og feil som kan ligge sjult. Det er en person som er klar på og vet hva han/hun vil avle fram, beholde og fobedere innen rasen og spesielt sine linjer og som heller lar være å bruke ei tispe som ikke holder mål, og er bevist og ærlig på å velge hannhunder som kan kompensere for tispene sine mangler. Ærlighet er viktig. Ingen hund er perfekt. Er det en tante med HD, så foretrekker jeg en oppdretter som sier det til meg som valpekjøper.

Haha rett og slett er en god oppdretter et perfekt overmenneske! Neida, det er selvfølgelig vanskelig å være ekspert på alt, og det trenger man heller ikke være, men å søke informasjon og kunnskap er viktig. En god oppdretter vil rasens beste, og da krever det en god porson ærlighet også.

Alle begynner jo et sted, og ingen kan alt. En god mentor som lill sier tror jeg kan være verdifult i oppstartsfasen. Noen som kan hjelpe deg med både det praktiske rundt parring, fødsel og det og ha valper, men ikke minst i planleggingsfasen. En som kan hjelpe deg med å vurdere både egen tispes kvalifikasjoner og feil og linjer og hvilken hannhund som vil passe best. Ellers er en del kunnskap på genetikk og arvelighet på sin plass. Det man ikke kan får man jo gå inn for å lære seg. Erfaring og hundekunnskap (hm... et ganske vidtfattende ord) syns jeg er en selvfølge.

Skrevet
Det kan jo være det står noen betingelser på www.nkk.no

Nei, ikke egentlig... Det er retningslinjer, så lenge man har en reg tispe og parrer med en reg hanne av samme rase så får man registrert og er dermed oppdretter... Med mindre det er noe spesielt med rasen (feks valper etter Blue merle-sobel Collier som får avlsperre, er forresten litt usikker på om blå valper etter et slikt kull får sperre, eller om det bare er soble.)

  • 5 weeks later...
Skrevet

Kunnskap om rasen - ikke bare rasens standard, men alle dens sterke og svake sider.

Kunne linjer - sjekke tatestikker og finne ut hvilke linjer som kan og bør kombineres og hvilke man ikke bør kombinere.

Evnen til å lære av sine feil - og kun bruke de absolutt beste hundene i avlen.

Være ærlig om sykdommer - skjulte som synlige (dogwebregistrerte).

Tålmodighet - man får mange rare henvendelser og man får fort kritikk, særlig om man gjør det bra.

Evnen til å kunne samarbeide.

God tid og grei økonomi - det kan fort bli dyrt å drive som oppdretter.

Et mål med avlen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...