Jump to content
Hundesonen.no

Border Collie


charlotte

Recommended Posts

Veit det er mange rasetråder nå, folk flest er jo rimelig valpesjuke og gira på hund nr 2 og 3 osv. Jeg bare lufter tanken for meg selv om border collie kunne vært noe en gang, og spør derfor BC eiere nok en gang, om deres oppfatning av rasen

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder)

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden?

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt?

Hva er de største forskjellene på BC og aussie?

Link to comment
Share on other sites

Jeg trener to BC'er for tiden. Den ene trener bare med meg og det er ikke alltid jeg har tid hver uke. Den går bare turer (alltid løs) ellers og får lite hjernetrim. Denne klarer seg helt fint, men om hun ikke får en skikkelig tur til dagen blir hun ganske stresset.

Den andre jeg trener krever en del mer trening og ting å gjøre, selv om den enda er valp. Den er fra krevende linjer som trenger å jobbe ganske ofte.

Viktig at du finner deg en bra oppdretter og linjer som ikke er av de mest krevende :) Jeg har vertfall erfaring av at det er ganske mye rart innen BC om du ikke velger fra "rette" linjer og opprettere.

Kan ikke svare på så mye mer egentlig. Det får BC eierne ta seg av ;) Men BC er en toppers rase å ha hvis den får nok mosjon/trening/hjernetrim :D

Link to comment
Share on other sites

Veit det er mange rasetråder nå, folk flest er jo rimelig valpesjuke og gira på hund nr 2 og 3 osv. Jeg bare lufter tanken for meg selv om border collie kunne vært noe en gang, og spør derfor BC eiere nok en gang, om deres oppfatning av rasen

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder)

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden?

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt?

Hva er de største forskjellene på BC og aussie?

Vår border (reg. og etter gjeter-linjer) er like rolig og avslappa om han ikke har fått annet en tisseturer på et par uker han. Finnes ikke uønsket stress i ham, og sofaen er himmelrike. Men han er arbeidsom også, for all del, han elsker å jobbe med sau!

Vår bc i et nøtteskall: Aktiv ute, rolig og avslappa sofagris inne. Får han velge mellom tur i regn og en kveld i sofaen blir det garantert sofaen... Han er overdrevent underdannig ovenfor oss (synes jeg, mulig de er sånn...?), men likvel veldig miljøsterk (bryr seg katta i skudd/bråk, og jeg har ikke opplevd at han har vært utrygg i nye miljø, hverken i by eller landsbyg).

Han er vår første border, og jeg kan ikke forstå at han kan være særlig rasetypisk :) men det finnes da altså rolige bordere...

Link to comment
Share on other sites

Fint å høre at det finnes border collier som ikke er helt fremmede for å ligge i sofaen en gang i mellom, hehe :)

Edit: På den andre siden så er det jo ikke meningen at de skal være rolige, sofa/familiehunder heller da.

Link to comment
Share on other sites

Kommer vel litt ann på hvordan man legger ting til rette når dem er valp/ unghund.

Har forstått det slik at det er lurt å trene inn ro, og være konsekvent på dette. Noe jeg ikke gjorde med jenta mi, og det er noe jeg kommer til å gjøre når en ny border collie kommer i hus.

Er kjekt med border collier som virkelig gir alt når det skal gjøres, og samtidig behersker å ta livet med ro.

Link to comment
Share on other sites

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder) Jepp:p Eller, det er jo en sannhet med moderasjoner, men det er veeeldig stor forskjell på linjer som gir stort utslag i avkommene. Mine tre har alle vært registrerte, men det har vært veldig stor forskjell på de tre.

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden? Hvis hun får mye tur og gode, lange turer, kan hun godt få treningsfri. Hun kan ikke ha en uke uten noenting, altså ikke bare med rusleturer, uten at jeg får demontert diverse ting som hun stjeler.

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt? Jeg kan jo bare svare for meg selv om mine, og da tar jeg først og fremst utgangspunkt i Knott, men: trygg på folk og glad i folk, ekstremt treningsglad og lett å trene, førerorientert, masse hund, oppfinnsom, mye egne meninger på litt sære greier (det tror jeg stemmer for mange bordere), myk, mye lekelyst, og alt mulig går fryktelig fort. Pluss, selvsagt, masse, masse jakt- og gjetelyst.

Hva er de største forskjellene på BC og aussie? Har ingen erfaring med aussie, så her får noen andre svare. Jeg tror aussien ofte er hardere, litt mer "hva får jeg for det?"-mentalitet kanskje.

Link to comment
Share on other sites

Veit det er mange rasetråder nå, folk flest er jo rimelig valpesjuke og gira på hund nr 2 og 3 osv. Jeg bare lufter tanken for meg selv om border collie kunne vært noe en gang, og spør derfor BC eiere nok en gang, om deres oppfatning av rasen

Flott at du spør om det syns jeg

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder)

He he det ser man jo.

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden?

Jada, ikke heng hatten din på den "måhaoppgaverheletiden" knaggen. Hunder (og BC) lærer kjapt å slappe av ikke jobbe når det ikke skal jobbes og å jobbe når det skal jobbes. Det går rett og slett på læring det også.

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt?

Min erfaring er, stor sett da for jeg ser unntak, er at de er noe rasebevisste. De har lett for å avvise andre hunder som er av en annen rase. Så får de hundene som blir trent med korrigering lett en dempende atferd. I lydighetsringen blir det ofte missforstått og mange tror at dempingen er hundens gjeterinnstingt.

Hva er de største forskjellene på BC og aussie?

Akkurat det tør jeg ikke å si sånn i farta...rent bortsett fra læringsbiten...der ser jeg egentlig ingen forskjell..

Link to comment
Share on other sites

Forskjellen på aussie og BC som JEG har opplevd:

Mitt inntrykk etter å ha hatt Aussie i hus i 1,5 år nå, og kjent en del BC opp gjennom tida er at mye av forskjellen ligger i at BC'n jobber for å jobbe, mens aussien "må ha en grunn" for å jobbe. Altså, en BC sier "fortell meg hva jeg skal gjøre og jeg gjør det tvert!" mens aussien sier "hmm, hva får jeg for det da?". Men det er ikke slik at an aussie ikke jobber, den trenger bare en grunn til det, men får den det så kan den jobbe hele dagen.

I tilegg føler jeg at det er litt sånn at en BC gjør det du ber den om, den kan terpe og terpe, mens en aussie gjerne finner egne løsninger på ting om ting blir kjedelig.

Også har man litt denne "jobbe hund" kontra "kamikazehund". Bridie er jo galskapen selv og hopper gjerne utfor stup på 3,5 m bare fordi det så ut som en god ide der og da, og hu er overalt på liten tid bare fordi det er moro. Mens en BC (de jeg kjenner iallefall) er litt mer behersket.

Dette med ro trening på aussie skal ikke jeg uttale meg om siden jeg har omplasseringshund, men har vel forstått det sånn at det er enklere (?) å trene inn en avknapp på en aussie kontra en BC.

Dette er vel noen av de forskjellene jeg har sett... Også ja, MIN erfaring med MIN hund er at hu har lett for å ty til tennene om hu blir oppgiret. Dette har jeg vel ikke sett så mye på BC. Men Aussien er jo en hund som skal gjete med kjeften også, ikke "eye" som på BC.

Dette er som sagt mine erfaringer, med de hundene jeg kjenner. :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder)

Jepp hihi. I den gruppen jeg pleier å trene i så har vi ALT. En veldig rolig valp, han er sindig rolig og arbeidssom når han skal, så har vi ett hoppetroll som knapt har beina på bakken, men klarer å slappe litt av inne, så har vi ett fluehue som må jobbe veldig med seg selv for å i det hele tatt komme på nett, så har vi min... han er en meget arbeidsom hund som har enormt mye stress i seg. Og ingen av disse hundene er så langt fra hverandre på linjene heller :ahappy: Så selv innen linjer får du alt mulig rart. Og ja, alle er registerte. Felles for alle er at de har ett sterkt gjeterinnstinkt.

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden?

Helt sikkert, men jeg kan ikke det. Nå er Z'n gjennomtrent og er vant til trening 6 dager i uken. Om jeg gir han lange turer så blir han trøtt i beina men ikke i hodet, som fører til at han kjeder seg og leker valp. Han kan slappe av, men lettere når jeg har jobbet litt med han.

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt?

Det var en dame som spurte meg om dette. Jeg er nok neppe en god eierrep. for rasen siden jeg har den hunden jeg har. Det jeg svarte henne er at de er enormt hengivende, utrolig søte hunder, lettlærte, og er alltid på nett. På den vonde siden har du nettopp dette med at de er lettlærte, du aner ikke før i ettertid at du faktisk har gjort noe alvorlig galt med innlæring/læring av hunden (ref vår fvf). Det kan være øyesykdommer på dem, epelepsi og hofte problemer. Hunder etter linjenene til min hund har også aggresivitet i seg som må håndteres riktig.

Hva er de største forskjellene på BC og aussie?

Aner faktisk ikke jeg siden jeg kun har sett dem på trening. Mitt inntrykk er at de litt rundere i kantene, du har litt mer å gå på når det gjelder feillæring. Border Collie en gang, Aussi to ganger :ahappy: og du kan stille de ut om du henter fra riktig linjer uten krav til prøver.

Mulig jeg misforsto deg. Men hvorfor har du gått bort fra labrador og over på Aussi eller BC? Hakke fått med meg det jeg ;)

Link to comment
Share on other sites

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder)

Nja... det skjer jo litt registeringer som ikke stemmer helt med papirene, men jeg opplever det ikke som noe stort problem. Gode gjeteroppdrettere bruker gode gjeterhunder i avl uansett, men det kan fort være noe innavl.

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden?

Det går fint, så lenge hunden får mye kos og tur isteden. Går det mer enn en uke vil jeg mene hunden trenger mer enn normalt mye tur.

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt?

Litt småhissige tisper men omgjenglige med mennesker. Kosedyr som er ivrige på kontakt og oppmerksomhet. De elsker å løpe og blir lett både ball- og pinnegale (gjetete). Blir de understimulerte begynner de å snappe etter leggene på folk og gjete bilder og sykkelister. Lærer de å gjete sau, unngår man dette til en viss grad.

Hva er de største forskjellene på BC og aussie?

En bc blir mye lettere hjernevasket/hektet på ting (f.eks pinner). BC er mer kontaktsøkende i forhold til øyenkontakt og smisker kanskje litt mer. En aussie er mer røff men også "lat" (hvis man kan si dette om en arbeidshund). Det er lettere å få motivasjon i en bc enn en aussie.

Link to comment
Share on other sites

Vi har hatt ca 5-6 BC i min oppvekst. Vi har ikke vært så veldig heldig med de desverre.. Det var en vi hadde som var perfekt, men vis de ikke får nok trening ol så kan de bli stresset og finne på noe sprell:P men etter min oppfatning er BCer helt skjønne dyr og perfekte vis du får de bra til! Lykke til iallfall :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg misforsto deg. Men hvorfor har du gått bort fra labrador og over på Aussi eller BC? Hakke fått med meg det jeg :ahappy:

Tro meg, det er IKKE planen! Jaktlabbe er min type hund og det er jaktprøver og lagkonkurranser jeg synes er mest moro i hele verden. Men å drive med dette ALLTID kan bli litt ensformig, og jeg greier ikke å finne noen måte å holde hundene i trening og samtidig gjøre andre ting på siden av som f.eks rundering - det ødelegger alltid for noe jeg har lært inn. Det ene avlærer det andre hvis du skjønner. Og jeg er en nysgjerrig hundetrener som godt kunne tenkt meg å gjøre noe annet inne i mellom, og derfor har jeg tenkt på BC eller evt en annen rase til utenom-jakt-trening. Hunden ville ikke kjedet seg i dette huset selvom den ikke ville blitt den hunden jeg konkurrerte med, men fått masse skogsturer, fisketurer, kløvturer, rundering, LP trening og hjelpe-Lisa-med-feltsøk trening (hehe).

Jeg vil altså ikke gå bort fra labrador, bare spe på med en hund en gang i tiden, som ikke blir konkurranse hund eller jaktprøve hund.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil altså ikke gå bort fra labrador, bare spe på med en hund en gang i tiden, som ikke blir konkurranse hund eller jaktprøve hund.

Det der gjorde du med vilje *flir*

*sitter på hendene*

bc fortjener å være mer enn en hobbyhund når mor går "lei" jakttrening *hendene lever sitt eget liv*

Link to comment
Share on other sites

Border collier elsker å jobbe det er det beste de vet. Sau er jo selvfølgelig favoritten for de fleste.

Å ikke trene i ei veke, har vel aldri border tispa vår Kaiza opplevd, men hadde det skjedd hadde hun nok ikke forandra seg noe spesielt. Men den eneste tingen hun ikke liker er Zetorer, dette er et merke på en traktor. Det er bare disse traktorene hun er redd så det er ganske rart, vi har en traktor (Case) den elsker hun. Så hadde hun vært inne en veke hadde hun nok ligget å bekymra seg for den. Men ellers hadde det nok ikke vært noe forskjell.

Du kan bestemme helt å fult hva borderen skal gjøre, ha den i sofaen med deg eller springe i skogen.

Border Collie er en fantastisk rase og jeg elsker de:)

Link to comment
Share on other sites

Det der gjorde du med vilje *flir*

Kall meg blond men denne skjønte jeg ikke :ahappy:

bc fortjener å være mer enn en hobbyhund når mor går "lei" jakttrening *hendene lever sitt eget liv*

Det gjelder vel alle raser!

Og det er ikke snakk om å ha en hobbyhund til å dille med når jeg går lei av jakttrening. Hvis det er det du oppfattet det som så har jeg sannsynligvis forklart meg for dårlig. Jeg vil ha en hund som jeg kan gjøre andre ting med enn jakttrening - ikke en hund som blir satt til side for de O'hellige jakthundene :ahappy: Det trenger ikke nødvendigvis være border heller.

Link to comment
Share on other sites

BC'n jobber for å jobbe, mens aussien "må ha en grunn" for å jobbe. Altså, en BC sier "fortell meg hva jeg skal gjøre og jeg gjør det tvert!" mens aussien sier "hmm, hva får jeg for det da?".

Da har nok jeg en Aussie :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Finnes mye rart blandt BC'er ja :)

Mitt eksemplar av rasen er som regel rolig og bedagelig inne, men har en tendens til å fotfølge meg innendørs. Liker å være i samme rom som meg. Han kan gjerne ligge i sofaen, men er ingen utpreget kosehund. Herje litt er mer hans greie :)

Han gjør INGENTING om han ikke tror det lønner seg (les: hva-får-jeg-for-det holdning :D) Morsom å jobbe med og gjør noe med han hver dag, i tillegg til turer. Merker hvis han har hatt noen dager fri, han river ikke tapeten, men følger meg rimelig intenst. Kan sitte og stirre på meg og ta fullstendig av om jeg nærmer meg døra. Han kan også gå ut i gangen å stå å stirre på hyllen der det ligger et par baller :D

Tassen tåler dårlig postitv straff og blir berørt om vi trener sammen med folk med myndig, hard stemme, og bruker derfor ikke det når vi trener. Alt må være gøy og lystbetont. Kan ikke engang bli litt oppgitt innvendig uten at han merker det og ikke vil "leke" med meg mer. For det er det vi gjør, leker oss igjennom lydighetsøvelser. Og det fungerer utmerket :D Blir det alvor så mister vi spruten og intensiteten.

Tassen som valp var en utfordring, trenger ingen jeg sa han og gikk... Altfor selvstendig (om det er mulig) Så å være i nærheten av meg sånn som bc er kjent for, det måtte læres. Men rundering har jo da gått som en lek ;)

Ellers er han ikke skuddberørt eller får angst for lyder, men negative sinnstemninger hos folk plukker han opp og kan reagere på. Da får jeg en typisk "lav" bc som ønsker seg ett annet sted. Det har heldigvis blitt mye bedre med trening ;) Andre hunder kan også være en utfordring, han kommuniserer ikke veldig godt med de. Men andre bc'er går helt flott.

Som sagt over så lærer han også alt på godt og vondt. Og som fersk i LP har det vært endel ting jeg har måttet prøve å lære om fordi det ikke har vært nøyakting nok osv... og det er en utfordring.

Til slutt må jeg jo bare legge til at jeg digger lille vimsehunden min :D og bc er rasen for meg føler jeg.

Link to comment
Share on other sites

Finnes det så mye rart der ute som enkelte skal ha det til? (av registrerte hunder)

Er det noen BC eiere som lett kan gi hunden treningsfri i ei uke uten at du merker det nevneverdig på oppførselen til hunden?

Hva er BC i et nøtteskall, på godt og vondt?

Hva er de største forskjellene på BC og aussie?

1. Det må jeg innrømme at jeg vet altfor lite om. Bisken jeg har er reg som blandingshund, da oppdretter ikke hadde papirer.

2. Min hund har en kjip periode nå, da jeg sitter med innspurten på hovedoppgava mi. For min egen samvittighets skyld får han tur og/eller trening hver dag. Men det er mindre enn han er vant til. Dette går helt fint, han ligger på gulvet, men jo flere dager som går, jo mer spretter han til når jeg går mot døra. Merker ikke stress på han (men godt det snart er helg, og jeg kan ta meg en skikkelig tur og ei god treningsøkt med han! :rolleyes: )

3. Heh, tjah... si det? Bruker min som eksempel, motor ute, og rolig inne, gjerne litt sofagris. Har noen ekstragir på den motoren når vi trener ag, da kan det gå i 190! Digger leker og baller. Førerorientert, og kjapp i hodet, tar nye øvelser raskt. Inne kan han bli litt diltende, er jeg på badet for lenge ligger han og venter når jeg kommer ut igjen, skal jeg i vaskekjelleren, står han i trappa og venter. Men dette ser jeg at er litt typisk de dagene han har fått mindre stimuli enn vanlig. Ellers er han hengiven mot familie og de han kjenner, men kan være litt småskeptisk til nye mennesker (bortsett fra barn, de liker han uansett, merkelig nok). Det går som oftest over med en gang, men i slike situasjoner har han lav bjeffeterskel. Ellers, ikke skuddredd, oppfinnsom, jobber bra selvstendig på det han kan. Et stort minus er pinne/konglehenting til "alt og alle". Han er en sanker, og drar med seg greiner og busker og kongler til "alle" bortsett fra meg (har vel skjønt at det ikke nytter her), og selv etter inntens avlæring av naboer, går det fremdeles ikke inn. Så må vel leve med en pinnegal hund, merker heldigvis ikke særlig til stress med dette, bortsett fra i selve hent-og-kast-situasjonen.

4. Må si at jeg kjenner aussien for lite til å uttale meg der...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Kanskje litt OT, men trenger noen råd og tips om Border Collie.

Passer nå en BC på 5,5 år. Den har hat såkalt fri oppdragelse... Og den har fått meget lite mosjon grunnet eiers sykdom. Men eier har aktivisert den etter beste evne med søk osv inne i huset. Innkalling har hunden aldri hørt om/vil ikke høre. Selv ikke på eieren. Ellers er den rolig til BC og være. Snill og meget kjælen. Helt nydelig :lol:

Jeg skal passe han en stund, og jeg trenger derfor tips til hvordan jeg kan få han til å bli knyttet til meg. Og er det mulig at han blir det siden han er såpass gammel?

Og tips til morsomme ting jeg kan finne på med han mottas med takk!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...