Jump to content
Hundesonen.no

Valp som går i mellom (?)


Huldra

Recommended Posts

Opplevde noe rart i helgen, under pass av oppdretteren til Aynïs hunder, som jeg lurer litt på. Bestemoren på farsiden til Aynï heter Malin, har hatt flere kull selv og er veldig flink med valper. Det var veldig interessant å se Malin sammen med alle valpene, hun er så utrolig omsorgsfull og snill med de. Det var spesielt en hannvalp hun var veldig opptatt av, og skulle leke mye med. Han var litt striere enn de andre, og lekte temmelig heftig med Malin. Til tider hørtes det ut som om han slåss mer enn han lekte mens Malin fortsatte å leke, og fortsatte å være mild i språket. Lurer nesten på om hun prøvde å leke han til å underkaste seg (var vel akela som nevnte noe slikt en gang eller to)? Eller til å skjønne hvordan han skulle oppføre seg? At hun merket at han var litt "ekstra" i forhold til de andre, og at hun viet han mer oppmerksomhet pga det. Leken endte alltid med at hun sluttet å leke med han når han lå på ryggen og var stille, selv om han først hadde protestert høylydt på det. Ikke at hun var slem med han, men på en eller annen måte fikk hun han til å legge seg på ryggen og godta at hun lekte med han; det var veldig rart å se på.

Noe som nesten var rarere, var at når de holdt på sånn som verst, så kom Aynï; ingen av de andre valpene brydde seg om spetakkelet de drev på med, men Aynï kom med en gang hannvalpen begynte å bråke mye. Og da gikk hun mellom Malin og hannvalpen, stilte seg gjerne over han mens han lå der på ryggen, og beit han litt lekent i halsen, hvorpå Malin da sluttet å leke (hun hadde ingen interesse av å leke med Aynï), og når Malin hadde gitt seg, gikk Aynï rolig bort fra valpen og han var rolig og fant på andre ting å gjøre på. Lurer veldig på hva dette skulle bety? Og om det var "rett" av Aynï å blande seg inn i oppdragelsen fra den voksne tispa? Det endte jo med det samme uansett; hannvalpen var rolig og behersket og fant på andre ting, og hadde underkastet seg.

Jeg har jo hørt om hunder som "går i mellom", men har sjelden sett det selv. I alle fall ikke av en så ung valp (ca 10 uker), men heller av godt voksne, selvsikre hunder med masse erfaring på baken. Var det det som skjedde her, og hvorfor går hun i tilfelle i mellom en voksen tispe hun har respekt for, og en "gal" hannvalp som er mye større enn henne (nesten dobbelt så stor)? Hva sier dette om mentaliteten/personligheten til valpen min; er hun en "fredsmegler", har hun mye selvtillit og godt hundespråk, eller..? Kan jeg forvente at dette er noe som kommer til å være en del av hennes måte å være på, at hun "blir sånn"?

(Klippet litt fra bloggen.)

Link to comment
Share on other sites

Hihi, kanskje hun bare prøvde å mele sin egen kake? At hun "brukte" denne gyldne anledningen, som hun ikke ville fått til på egenhånd, til å prøve å få et slags overtak? Den voksne tispen skjønte tydeligvis tegningen, og gav null oppmerksomhet.

Eldstehunden her hadde en festlig taktikk da han var ung, og gikk sammen med en større og eldre hund. Det var særlig et par unghunder i parken som denne store superoppdrageren mente "trengte å dukkes" - og med rette (begge to ble to ganske heftige tisper som voksne, og var tidlig noen reale bøllefrø). En brukshundrase og en fuglehund av heftige jaktlinjer, og den hunden jeg hadde som da var eldst pleide å "leke dem i senk" - på hyggelig, men veldig resolutt vis.

Da pleide minsten å kaste seg inn når unghunden lå nede, og nærmest spaserte OPPÅ dem og fikk sagt sitt, han også - mens de lå nede. Han hadde ikke sjanse til å klare noe lignende på egenhånd, men utnyttet anledningen. Senere, da fuglehunden ble eldre, ble den en ordentlig torturist av alle småhunder UNNTATT min lille fyr - og jeg velger å tro at dette har en sammenheng (pluss at de visste at han hadde store, hjelpsomme venner i en nødssituasjon).

Det var lett å tro at han "hjalp den andre", eller "gikk mellom", mens han i virkeligheten bedrev privat lobbyvirksomhet! Det å "gå i mellom" handler, slik jeg opplever det, like mye for at "imellomgåeren" har sine greier, og føler ufreden, eller ikke vil at "dens valp" (eller kamerat) skal enten utsettes for noe eller utsette andre for noe - det er like mye innbyrdes manøvrering de to i mellom - som det har noe med noen fredselskende Gandhi-atferd :)

Jeg vil kanskje tippe at hun er en geskjeftig liten opportunist, og det er da bare fint - forutsatt at DU sørger for at hun ikke får gjort feilvurderinger så hun får bank, og risikerer å bli usikker/redd.

Apropos det aller første du beskriver, så ligner det litt på dette: http://www.flyingdogpress.com/pposa.html

Den vekslingen er veldig interessant, og noe vi bør lære av - hvor raskt hunder går fra å "dominere" en valp ene øyeblikket, til å susse på den i neste sekund for å bygge opp tillit igjen. Kenth Svartberg snakker vel også en god del om denne "forsoningen" som viktig også, tror jeg det er.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er langt ifra noen ekspert, men selvtilliten til lille snuppa kan vel ikke være annet enn høy i en sånn stituasjon :)

Minner litt om Kaos noen ganger selv om han vel aldri har vært i en så tydelig situasjon

...men han har alltid stormet inn når han har sett sitt snitt, og er definitivt overbevist om sin egen fortreffelighet. Han har fått noen advarsler, men overraskende ofte har han klart å flyte på sjarmen også overfor godt voksne hunder (nå sist da han etter gjentatte avvisninger endte opp med å ligge og KOSE med en godt voksen groenendaeltispe, de småsnuste og slikket og rullet rundt hverandre og eieren hennes bare måpte, "sånn oppfører hun seg aldri").

Tror Aynï er en liten tøffing og ikke så lite smart i tillegg. Hun kommer til å nå langt :D

Link to comment
Share on other sites

akela:

Ja, det kan hende hun bare så sitt snitt til å "takle" en større, tøffere valp enn henne selv, det er jammen ikke godt å si. De to lekte mye ellers også altså, og da slett ikke så heftig som da hannvalpen lekte med den voksne tispa. Han virket jo nesten rabiat da han lekte med den voksne, men mye mer normal, dog litt heftig, når han lekte med Aynï, som på sin side så ut til å synes at det var mer gøy å leke med han enn de andre, mer rolige valpene. Hun var mye tøffere enn de fleste (hun hanskes jo med en svær Tulla-hund til daglig), og var mindre skeptisk til ting som de andre kanskje var litt mer avventende med. Så nesten ut som om hun merket at de andre var skeptiske, mens hun bare gikk imot med den største selvfølgelighet. :rolleyes:

Blant annet da jeg støvsugde inne på rommet deres, det vet jeg oppdretteren også pleier, men mens de andre valpene gikk litt unna og kikket avventende på den rare bråkete dingsen, kom Aynï imot og latet som ingenting med halen høyt til værs. Da kom noen av de andre også nærmere, så jeg. Det er jo forskjell på å være i den "trygge" valpegrinda, og å være løs på stua mens jeg støvsuger. Hun og Tulla bryr seg jo ikke om støvsugeren, og jeg kan nesten støvsuge over begge to uten at de bryr seg; fordi hun jo har funnet ut at den ikke er så skummel selv om den er nærme. Det har vel ikke de andre valpene fått finne ut enda, siden de sikkert bare har vært i valpegrinden mens det har blitt støvsugd.

Jeg er langt ifra noen ekspert, men selvtilliten til lille snuppa kan vel ikke være annet enn høy i en sånn stituasjon ;)

Minner litt om Kaos noen ganger selv om han vel aldri har vært i en så tydelig situasjon

...men han har alltid stormet inn når han har sett sitt snitt, og er definitivt overbevist om sin egen fortreffelighet. Han har fått noen advarsler, men overraskende ofte har han klart å flyte på sjarmen også overfor godt voksne hunder (nå sist da han etter gjentatte avvisninger endte opp med å ligge og KOSE med en godt voksen groenendaeltispe, de småsnuste og slikket og rullet rundt hverandre og eieren hennes bare måpte, "sånn oppfører hun seg aldri").

Tror Aynï er en liten tøffing og ikke så lite smart i tillegg. Hun kommer til å nå langt :ahappy:

Haha! Husker du var veldig "på" at jeg skulle skaffe meg Aynï da det ble snakk om det, så nå kan du vel ikke annet enn å si at hun har stor selvtillit og er smart og vil nå langt..! :ahappy: Men det er spennende å se hvordan hunder oppfører seg sammen uansett selvtillit eller ikke. Og rart å se hvordan voksne hunder spesielt, behandler forskjellige valper forskjellig.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
    • Bra svar av Simira🙂   settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.   Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.   Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.   Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅   Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.   Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️   Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig.    Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.   Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.   Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...