Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være trygg i ringen


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Noen som har noen tips på hvordan jeg skal få hunden trygg i ringen igjen? De siste 3 gangene vi har stilt har han trukket seg, løpt med senket hode, og vist at han overhodet ikke har trivdes. Jeg vet at noe av dette skyldes at jeg er nervøs, men det er ikke hovedgrunnen. Vet jo at dette er en treningssak, men takker for andre tips og råd også.

Om noen har tips til hvordan jeg skal bli kvitt nervøsiteten min så tar jeg vel i mot.

Skrevet

Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Skrevet

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Guest Christine
Skrevet
Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Har prøvd med lys stemme, jeg har prøvd med gobiter, og jeg tror at pipedyr bare vil stresse han opp. Men takk for forslag :)

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Det er en fuglehund ja.

Jeg skrev de siste tre gangene, fordi det er da han har trukket seg. Det har gått bra å stilt han, og han har stått i ro når dommeren har kommet og ikke vist ubehag ved å være i ringen. Første gangen han trakk seg og var tydelig skeptisk/nervøs var den første gangen vi stilte i en hall og en lite tålmodig dommer. Etter det har vi bare stilt to ganger, og han har vært likedan på begge gangene. (trukket seg for dommer osv osv) Det må legges til at utenfor ringen så er alt "normalt" igjen..

Men takk for tips!

Vi skal på flere hundearrangement og slike ting fremover nå, og jeg skal være påpasselig med å spørre folk om de kan kjenne litt på han.

Skrevet

Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Guest Christine
Skrevet
Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på :)

Dommeren i dag var veldig grei, da. Ho har sett oss på utstilling uten det problemet før, tok seg god tid da hu oppdaga hvordan han var, og godprata en del med han før hu begynte å kjenne på han. Roste masse underveis og. Så vi får bare trene på det fremover, og sørge for at han får gode møter med fremmede.

Skrevet

Sann var jeg og, men ikke det at kaisa ikke gikk så pent, bare det at jeg var nervøs. Bare prøv og tenk: Jeg greier dette ! Dette har vi jo øvd på : ) Øv på sdelvtiliten din, det er det alle fotballspillere og sant gjør :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...