Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være trygg i ringen


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Noen som har noen tips på hvordan jeg skal få hunden trygg i ringen igjen? De siste 3 gangene vi har stilt har han trukket seg, løpt med senket hode, og vist at han overhodet ikke har trivdes. Jeg vet at noe av dette skyldes at jeg er nervøs, men det er ikke hovedgrunnen. Vet jo at dette er en treningssak, men takker for andre tips og råd også.

Om noen har tips til hvordan jeg skal bli kvitt nervøsiteten min så tar jeg vel i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Har prøvd med lys stemme, jeg har prøvd med gobiter, og jeg tror at pipedyr bare vil stresse han opp. Men takk for forslag :)

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Det er en fuglehund ja.

Jeg skrev de siste tre gangene, fordi det er da han har trukket seg. Det har gått bra å stilt han, og han har stått i ro når dommeren har kommet og ikke vist ubehag ved å være i ringen. Første gangen han trakk seg og var tydelig skeptisk/nervøs var den første gangen vi stilte i en hall og en lite tålmodig dommer. Etter det har vi bare stilt to ganger, og han har vært likedan på begge gangene. (trukket seg for dommer osv osv) Det må legges til at utenfor ringen så er alt "normalt" igjen..

Men takk for tips!

Vi skal på flere hundearrangement og slike ting fremover nå, og jeg skal være påpasselig med å spørre folk om de kan kjenne litt på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på :)

Dommeren i dag var veldig grei, da. Ho har sett oss på utstilling uten det problemet før, tok seg god tid da hu oppdaga hvordan han var, og godprata en del med han før hu begynte å kjenne på han. Roste masse underveis og. Så vi får bare trene på det fremover, og sørge for at han får gode møter med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sann var jeg og, men ikke det at kaisa ikke gikk så pent, bare det at jeg var nervøs. Bare prøv og tenk: Jeg greier dette ! Dette har vi jo øvd på : ) Øv på sdelvtiliten din, det er det alle fotballspillere og sant gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...