Gå til innhold
Hundesonen.no

Å være trygg i ringen


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Noen som har noen tips på hvordan jeg skal få hunden trygg i ringen igjen? De siste 3 gangene vi har stilt har han trukket seg, løpt med senket hode, og vist at han overhodet ikke har trivdes. Jeg vet at noe av dette skyldes at jeg er nervøs, men det er ikke hovedgrunnen. Vet jo at dette er en treningssak, men takker for andre tips og råd også.

Om noen har tips til hvordan jeg skal bli kvitt nervøsiteten min så tar jeg vel i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Uff kjedelig den der ja.. Men har du prøvd masse godbiter, snakke sukkersøtt til hunden (babystemme) ? Jeg bruker mye å si brrrrrrrrrrr i lys stemme og ja bra til de hundene jeg har stilt, og det fungerer faktisk.. Eller stå med lite pipedyr i lomma.. Ta det opp å pip litt til du får hans intr og så legg pipedyret i lomma igjen... Lykke til :)

Har prøvd med lys stemme, jeg har prøvd med gobiter, og jeg tror at pipedyr bare vil stresse han opp. Men takk for forslag :)

Blondiemammas forslag synes jeg kanskje passer bedre til en hund som kjeder seg i ringen? Det kommer jo litt an på hvor mye stuss og ståk hunden er vant med fra handler/eier, min hund ville nok blitt litt usikker om jeg plutselig gjorde masse vesen av meg ...

Jeg tenker at en hund som er nervøs og trekker seg i ringen rett og slett trenger desensitivering - det vil si mengdetrening på utstillingssituasjonen - å bli håndtert av fremmede, og befinne seg i et miljø med mange hunder og folk. Bygg opp hunden gradvis til å takle mer og mer, og ikke tren på alt på en gang. Er det en fuglehund? De måles vel ofte på utstillinger nå til dags, og mange hunder synes målestaven er noe herk, så det bør også trenes på.

Du skriver "de siste tre gangene", og da virker det på meg som om det har gått greit før? Noen anelse om noe som kan ha skremt hunden i ringen? Spiller egentlig ikke så stor rolle, om hunden får trent på alt den må tolerere i en utstillingsring, vil den nok komme over det etter hvert.

At handleren også får mengdetrening kan kanskje hjelpe på hans/hennes nerver også? ;-) Når det gjelder egen nervøsitet: Until you can make it, fake it! Lat som du ikke lar deg affisere det minste av situasjonen, men gjør det du skal. Lat også som at du har all verdens med tid til å stille opp hunden osv., for man har mye bedre tid enn man tror. Uansett om man ikke får hunden til å stå og gå perfekt denne gangen, øker sjansene betraktelig for at det skal gå bedre neste gang om du ikke stresser hunden.

Lykke til, i hvert fall!

Det er en fuglehund ja.

Jeg skrev de siste tre gangene, fordi det er da han har trukket seg. Det har gått bra å stilt han, og han har stått i ro når dommeren har kommet og ikke vist ubehag ved å være i ringen. Første gangen han trakk seg og var tydelig skeptisk/nervøs var den første gangen vi stilte i en hall og en lite tålmodig dommer. Etter det har vi bare stilt to ganger, og han har vært likedan på begge gangene. (trukket seg for dommer osv osv) Det må legges til at utenfor ringen så er alt "normalt" igjen..

Men takk for tips!

Vi skal på flere hundearrangement og slike ting fremover nå, og jeg skal være påpasselig med å spørre folk om de kan kjenne litt på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Du har ikke prøvd å på forhånd si til dommer at han har blitt skremt, og om h*n kan være litt forsiktig fordi du gjerne vil ha skal trives i ringen igjen? (Mange dommere er snille på slikt, og de trenger ikke vite at han ikke direkte er skremt)

Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på :)

Dommeren i dag var veldig grei, da. Ho har sett oss på utstilling uten det problemet før, tok seg god tid da hu oppdaga hvordan han var, og godprata en del med han før hu begynte å kjenne på han. Roste masse underveis og. Så vi får bare trene på det fremover, og sørge for at han får gode møter med fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sann var jeg og, men ikke det at kaisa ikke gikk så pent, bare det at jeg var nervøs. Bare prøv og tenk: Jeg greier dette ! Dette har vi jo øvd på : ) Øv på sdelvtiliten din, det er det alle fotballspillere og sant gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...