Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk eldre av sterilisering/kastrering?


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Moren min er sykepleier, og vurderer å sterilisere tispen sin. Siden hun er sykepleier, så er hun litt redd for et sånt inngrep. Hos mennesker som blir sterilisert (eller var det kastert?), så slutter jo kvinner å produsere diverse hormoner, noe som fører til at de kommer i overgangsalderen raskt. De blir liksom "fysisk eldre" raskere enn de som ikke tar inngrepet. Hun er veldig redd for at dette skal skje med Luna også, og har ikke lyst å få en "gammel hund". Luna er fem år nå, og av alle ting har moren min begynt å se for seg enden på et lykkelig hundeliv, noe hun blir trist for.

Jeg har ikke hørt om noe lignende hos hund, heller tvert imot; de blir valpete og lekne og får nesten en ny ungdom. Men blir de fysisk sett eldre? Det at de blir valpete er jo kanskje mest psyken? Holder kroppen like lenge?

Sånn bortsett fra at dette bekymrer henne, taler alt for at hun skal sterilisere; for å si det slik, så er det garantert å komme valper i huset der hvis hun ikke gjør det. Høre på meg og holde hunden under oppsyn og ikke la den stå ute i bånd alene, det er liksom ikke noe vi gidder bry oss om.. :rolleyes:

Skrevet

På mennesker kommer man ikke i overgangsalder ved vanlig sterilisering, det gjelder bare ved fjerning av livmor, som er en kastrering.

Jeg vet at førerhunder blir sterilisert, de jeg kjenner er ikke fysisk gamle.

Men de kan blir glad i mat, lett legge på seg. Men det kan kontrolleres med mosjon.

Skrevet
På mennesker kommer man ikke i overgangsalder ved vanlig sterilisering, det gjelder bare ved fjerning av livmor, som er en kastrering.

Jeg vet at førerhunder blir sterilisert, de jeg kjenner er ikke fysisk gamle.

Men de kan blir glad i mat, lett legge på seg. Men det kan kontrolleres med mosjon.

Ja, det vet jeg også. Men kanskje hunder ikke får samme reaksjon som mennesker ved kastrering, fordi de i det hele tatt ikke kommer i noen overgangsalder så vidt jeg har skjønt, men har løpetid hele livet ut?

Skrevet

Nå er ikke jeg noe spesialist på medisin, men min tispe ble sterilisert da hun var knappe 5 år. Nå er hun passert 9 og er fortsatt i fin form, men det merkes jo at hun har blitt voksen :)

Litt roligere har hun blitt ift aktivitetsnivå, ellers ingenting å utsette. Trener og går lange turer jevnlig og hun har aldri vært alvorlig syk.

Skrevet

Lurer på en ting til: går det an å påvirke hvordan hunden vil bli etter en sterilisering/kastrering, ved å gjøre inngrepet i en periode hvor hunden er sånn? Altså; tanken er at man har en hund med hormonsvingninger i forbindelse med løpetid og sånt. Og hvis man vil ha en rolig hund, steriliserer/kastrerer man når hunden er i den rolige perioden, og hvis man vil ha en hund som er mer leken så gjør man det i den perioden. Er det mulig?

Skrevet

Hunder har ikke overgangsalder, de er fertile mer eller mindre , livet ut.

Jeg har sterilisert flere tisper, alle i 5-6 årsalder pga. livmorbetennelse. Min erfaring er at de blir yngre til sinns, mer lekne og valpete, og holder seg lengre unge.

Skrevet

Min farmor steriliserte tispa si da hun var 9 år (nå er jo det ganske sent da...) pga. eggstokkcyster. Hun ble bare enda mer valpete å leken enn det hun var fra før. Nå har hun ingen grense på hvor lenge hun kan leke og tulle med andre hunder, så vi må alltid bryte henne slik at hun ikke skal slite seg helt ut.

Hun la på seg altfor mange kilo, og det er vanskelig å slanke henne selvom hun fortsatt er hobbyanorektiker.

Skrevet
Pssst: gammel - eldre - eldst.

Uffda. Nå følte jeg meg skikkelig dum. :)

Ja, det er jo det jeg også har hørt; at de blir mer valpete og virker yngre og blir mer lekne. Jeg kan altså betrygge min mor med at en sterilisering/kastrering vil gå bra? Hunden vil ikke bli gammel og grå med det første, heller tvert imot?

Er det forresten noen forskjell i atferden hos tisper som blir kastrert, vs de som blir sterilisert?

Skrevet
Er det forresten noen forskjell i atferden hos tisper som blir kastrert, vs de som blir sterilisert?

Jeg tror ikke det er så veldig vanlig å sterilisere tisper. Altså, man kaller det jo sterilisering på hunnkjønn og kastrering på hanner, men i virkeligheten blir nok begge kjønn kastrert når det er snakk om dyr. (Her synes jeg forøvrig veterinærer burde skjerpe seg, de skal liksom være fagfolka her da, og rett skal være rett :wub: ) Litt av poenget med å kastrere er jo at man unngår risikoen for livmorbetennelse/eggstokkcyster, minimerer risikoen for jursvulster og unngår evt problemer med løpetid. Disse risikofaktorene vil like fullt være tilstede om man kun steriliserer (kutter egglederne), og om man likevel skal utføre et inngrep så kan man liksågodt fjerne alt.

Uansett vil en sterilisert tispe vil være lik en intakt tispe mtp hormonpåvirkning av atferd o.l.

Skrevet
Jeg tror ikke det er så veldig vanlig å sterilisere tisper. Altså, man kaller det jo sterilisering på hunnkjønn og kastrering på hanner, men i virkeligheten blir nok begge kjønn kastrert når det er snakk om dyr. (Her synes jeg forøvrig veterinærer burde skjerpe seg, de skal liksom være fagfolka her da, og rett skal være rett :wub: ) Litt av poenget med å kastrere er jo at man unngår risikoen for livmorbetennelse/eggstokkcyster, minimerer risikoen for jursvulster og unngår evt problemer med løpetid. Disse risikofaktorene vil like fullt være tilstede om man kun steriliserer (kutter egglederne), og om man likevel skal utføre et inngrep så kan man liksågodt fjerne alt.

Uansett vil en sterilisert tispe vil være lik en intakt tispe mtp hormonpåvirkning av atferd o.l.

Aha. Man lærer så lenge man lever! Dette er tydeligvis ikke akkurat noe jeg har satt meg grundig inn i, tusen takk for oppklaringen. :D

Skrevet

Noen litt tilfeldige linker:

http://www.showdogsupersite.com/kenlclub/breedvet/neutr.html

http://pelagus.net/animal/v02.html

(samme veterinærforfatter, tydeligvis en motstander mot det "obligatoriske" som skjer i USA, og som noen bruker som "godt eksempel" på hvorfor alle norske hundeeiere som sliter med en uoppdragen hannhund eller tispe med kjedelig løpetid "burde gjøre dette")

Denne var interessant, det er skrevet som motsats til et forslag om obligatorisk kastrasjon av hannhunder/tisper i california:

http://saveourdogs.net/health.html

For female dogs, the situation is more complex. The number of health benefits associated with spaying may exceed the associated health problems in some (not all) cases. On balance, whether spaying improves the odds of overall good health or degrades them probably depends on the age of the female dog and the relative risk of various diseases in the different breeds.

On the positive side, spaying female dogs

- if done before 2.5 years of age, greatly reduces the risk of mammary tumors, the most common tumors in female dogs

nearly eliminates the risk of pyometra, which otherwise would infect about 23% of intact female dogs; pyometra kills about 1% of intact female dogs

- reduces the risk of perianal fistulas

- removes the very small risk (<0.5%) from uterine, cervical, and ovarian tumors

On the negative side, spaying female dogs

- if done before maturity, increases the risk of osteosarcoma by a factor of 3.1; this is a common cancer in larger breeds with a poor prognosis

- increases the risk of splenic hemangiosarcoma by a factor of 2.2 and cardiac hemangiosarcoma by a factor of more than 5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds

- triples the risk of hypothyroidism

- increases the risk of obesity by a factor of 1.6 - 2, and with it the many associated health problems

- causes urinary spay incontinence in 4-20% of female dogs

- increases the risk of persistent or recurring urinary tract infections by a factor of 3-4

- increases the risk of recessed vulva, vaginal dermatitis, and vaginitis, especially for female dogs spayed before puberty

- doubles the small risk (<1%) of urinary tract tumors

- increases the risk of orthopedic disorders

- increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Men altså ikke noe om "overgangsalder", jeg tror ikke dette er en problemstilling aktuell for hunder, for å si det slik. Jeg har hatt flere kastrerte tisper (livmorbetennelse, cyster, var årsak), og de har vært lekne og fine og friske og slanke (nazieieren meg...), ingen ble inkontinente, men en døde av kreftform som nevnes ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...