Gå til innhold
Hundesonen.no

Fysisk eldre av sterilisering/kastrering?


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Moren min er sykepleier, og vurderer å sterilisere tispen sin. Siden hun er sykepleier, så er hun litt redd for et sånt inngrep. Hos mennesker som blir sterilisert (eller var det kastert?), så slutter jo kvinner å produsere diverse hormoner, noe som fører til at de kommer i overgangsalderen raskt. De blir liksom "fysisk eldre" raskere enn de som ikke tar inngrepet. Hun er veldig redd for at dette skal skje med Luna også, og har ikke lyst å få en "gammel hund". Luna er fem år nå, og av alle ting har moren min begynt å se for seg enden på et lykkelig hundeliv, noe hun blir trist for.

Jeg har ikke hørt om noe lignende hos hund, heller tvert imot; de blir valpete og lekne og får nesten en ny ungdom. Men blir de fysisk sett eldre? Det at de blir valpete er jo kanskje mest psyken? Holder kroppen like lenge?

Sånn bortsett fra at dette bekymrer henne, taler alt for at hun skal sterilisere; for å si det slik, så er det garantert å komme valper i huset der hvis hun ikke gjør det. Høre på meg og holde hunden under oppsyn og ikke la den stå ute i bånd alene, det er liksom ikke noe vi gidder bry oss om.. :rolleyes:

Skrevet

På mennesker kommer man ikke i overgangsalder ved vanlig sterilisering, det gjelder bare ved fjerning av livmor, som er en kastrering.

Jeg vet at førerhunder blir sterilisert, de jeg kjenner er ikke fysisk gamle.

Men de kan blir glad i mat, lett legge på seg. Men det kan kontrolleres med mosjon.

Skrevet
På mennesker kommer man ikke i overgangsalder ved vanlig sterilisering, det gjelder bare ved fjerning av livmor, som er en kastrering.

Jeg vet at førerhunder blir sterilisert, de jeg kjenner er ikke fysisk gamle.

Men de kan blir glad i mat, lett legge på seg. Men det kan kontrolleres med mosjon.

Ja, det vet jeg også. Men kanskje hunder ikke får samme reaksjon som mennesker ved kastrering, fordi de i det hele tatt ikke kommer i noen overgangsalder så vidt jeg har skjønt, men har løpetid hele livet ut?

Skrevet

Nå er ikke jeg noe spesialist på medisin, men min tispe ble sterilisert da hun var knappe 5 år. Nå er hun passert 9 og er fortsatt i fin form, men det merkes jo at hun har blitt voksen :)

Litt roligere har hun blitt ift aktivitetsnivå, ellers ingenting å utsette. Trener og går lange turer jevnlig og hun har aldri vært alvorlig syk.

Skrevet

Lurer på en ting til: går det an å påvirke hvordan hunden vil bli etter en sterilisering/kastrering, ved å gjøre inngrepet i en periode hvor hunden er sånn? Altså; tanken er at man har en hund med hormonsvingninger i forbindelse med løpetid og sånt. Og hvis man vil ha en rolig hund, steriliserer/kastrerer man når hunden er i den rolige perioden, og hvis man vil ha en hund som er mer leken så gjør man det i den perioden. Er det mulig?

Skrevet

Hunder har ikke overgangsalder, de er fertile mer eller mindre , livet ut.

Jeg har sterilisert flere tisper, alle i 5-6 årsalder pga. livmorbetennelse. Min erfaring er at de blir yngre til sinns, mer lekne og valpete, og holder seg lengre unge.

Skrevet

Min farmor steriliserte tispa si da hun var 9 år (nå er jo det ganske sent da...) pga. eggstokkcyster. Hun ble bare enda mer valpete å leken enn det hun var fra før. Nå har hun ingen grense på hvor lenge hun kan leke og tulle med andre hunder, så vi må alltid bryte henne slik at hun ikke skal slite seg helt ut.

Hun la på seg altfor mange kilo, og det er vanskelig å slanke henne selvom hun fortsatt er hobbyanorektiker.

Skrevet
Pssst: gammel - eldre - eldst.

Uffda. Nå følte jeg meg skikkelig dum. :)

Ja, det er jo det jeg også har hørt; at de blir mer valpete og virker yngre og blir mer lekne. Jeg kan altså betrygge min mor med at en sterilisering/kastrering vil gå bra? Hunden vil ikke bli gammel og grå med det første, heller tvert imot?

Er det forresten noen forskjell i atferden hos tisper som blir kastrert, vs de som blir sterilisert?

Skrevet
Er det forresten noen forskjell i atferden hos tisper som blir kastrert, vs de som blir sterilisert?

Jeg tror ikke det er så veldig vanlig å sterilisere tisper. Altså, man kaller det jo sterilisering på hunnkjønn og kastrering på hanner, men i virkeligheten blir nok begge kjønn kastrert når det er snakk om dyr. (Her synes jeg forøvrig veterinærer burde skjerpe seg, de skal liksom være fagfolka her da, og rett skal være rett :wub: ) Litt av poenget med å kastrere er jo at man unngår risikoen for livmorbetennelse/eggstokkcyster, minimerer risikoen for jursvulster og unngår evt problemer med løpetid. Disse risikofaktorene vil like fullt være tilstede om man kun steriliserer (kutter egglederne), og om man likevel skal utføre et inngrep så kan man liksågodt fjerne alt.

Uansett vil en sterilisert tispe vil være lik en intakt tispe mtp hormonpåvirkning av atferd o.l.

Skrevet
Jeg tror ikke det er så veldig vanlig å sterilisere tisper. Altså, man kaller det jo sterilisering på hunnkjønn og kastrering på hanner, men i virkeligheten blir nok begge kjønn kastrert når det er snakk om dyr. (Her synes jeg forøvrig veterinærer burde skjerpe seg, de skal liksom være fagfolka her da, og rett skal være rett :wub: ) Litt av poenget med å kastrere er jo at man unngår risikoen for livmorbetennelse/eggstokkcyster, minimerer risikoen for jursvulster og unngår evt problemer med løpetid. Disse risikofaktorene vil like fullt være tilstede om man kun steriliserer (kutter egglederne), og om man likevel skal utføre et inngrep så kan man liksågodt fjerne alt.

Uansett vil en sterilisert tispe vil være lik en intakt tispe mtp hormonpåvirkning av atferd o.l.

Aha. Man lærer så lenge man lever! Dette er tydeligvis ikke akkurat noe jeg har satt meg grundig inn i, tusen takk for oppklaringen. :D

Skrevet

Noen litt tilfeldige linker:

http://www.showdogsupersite.com/kenlclub/breedvet/neutr.html

http://pelagus.net/animal/v02.html

(samme veterinærforfatter, tydeligvis en motstander mot det "obligatoriske" som skjer i USA, og som noen bruker som "godt eksempel" på hvorfor alle norske hundeeiere som sliter med en uoppdragen hannhund eller tispe med kjedelig løpetid "burde gjøre dette")

Denne var interessant, det er skrevet som motsats til et forslag om obligatorisk kastrasjon av hannhunder/tisper i california:

http://saveourdogs.net/health.html

For female dogs, the situation is more complex. The number of health benefits associated with spaying may exceed the associated health problems in some (not all) cases. On balance, whether spaying improves the odds of overall good health or degrades them probably depends on the age of the female dog and the relative risk of various diseases in the different breeds.

On the positive side, spaying female dogs

- if done before 2.5 years of age, greatly reduces the risk of mammary tumors, the most common tumors in female dogs

nearly eliminates the risk of pyometra, which otherwise would infect about 23% of intact female dogs; pyometra kills about 1% of intact female dogs

- reduces the risk of perianal fistulas

- removes the very small risk (<0.5%) from uterine, cervical, and ovarian tumors

On the negative side, spaying female dogs

- if done before maturity, increases the risk of osteosarcoma by a factor of 3.1; this is a common cancer in larger breeds with a poor prognosis

- increases the risk of splenic hemangiosarcoma by a factor of 2.2 and cardiac hemangiosarcoma by a factor of more than 5; this is a common cancer and major cause of death in some breeds

- triples the risk of hypothyroidism

- increases the risk of obesity by a factor of 1.6 - 2, and with it the many associated health problems

- causes urinary spay incontinence in 4-20% of female dogs

- increases the risk of persistent or recurring urinary tract infections by a factor of 3-4

- increases the risk of recessed vulva, vaginal dermatitis, and vaginitis, especially for female dogs spayed before puberty

- doubles the small risk (<1%) of urinary tract tumors

- increases the risk of orthopedic disorders

- increases the risk of adverse reactions to vaccinations

Men altså ikke noe om "overgangsalder", jeg tror ikke dette er en problemstilling aktuell for hunder, for å si det slik. Jeg har hatt flere kastrerte tisper (livmorbetennelse, cyster, var årsak), og de har vært lekne og fine og friske og slanke (nazieieren meg...), ingen ble inkontinente, men en døde av kreftform som nevnes ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...