Jump to content
Hundesonen.no

Kryptorkisme


Recommended Posts

Kaizer er 1 år og 3 måneder, og bare en av testiklene hans har kommet ned. Jeg har hørt og lest at hunder med kryptorkisme bør kastreres, at i det minste testikkelen som ligger inne i buken bør fjernes, men veterinæren sa bare noe om at "noen valgte å gjøre det", og at jeg ikke trengte å bekymre meg for noe så lenge han er ung og sprek ennå. Så hva ville du gjort? Jeg trenger innspill, for jeg har ikke stort peiling selv...

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna
Det som er, er at risikoen for kreft øker veldig hvis du ikke fjerner den..

Den teorien er nok ikke helt liv i lengre. Desverre husker jeg ikke om resultatet ligger ute noe sted, men veterinærer i sverige snakker om promille risiko for at krypte er mer utsatt for kreft enn en med begge nede.

Link to comment
Share on other sites

Takk JeanetteH !

Du skjønner, har nettopp lært dette og det står i pensum boka (small animal internal medicine).

MEN jeg tviler ikke på det du sier, forskning finner jo ut nye ting hele tiden, men syntes likevel det er litt dumt at vi har lært feil... Så takk for at du sa fra :P

Link to comment
Share on other sites

De hundene vi har hatt som har vært "einstein'er" har fått være sånn. Steinen kan faktisk komme ned helt frem til 2 års alder. Forøvrig har jeg, og flere jeg kjenner, fått bekreftet fra dyrleger at selv om det er en større sjanse for kreft i den testikkelen i buken enn med begge steiner "på plass" så er kreften da i 90% av tilfellene godartet. Disse dyrlegene har derfor da anbefalt å la hunden være ukastrert, og heller kastrere ved evt problemer senere.

Link to comment
Share on other sites

Man får hele tiden høre forskjellig fra dyrleger!

Kastrer nå og unngå kreft.

Det er ikke vits å kastrere, de får ikke kreft.

Og så om hverannen igjen! <_<

En ting du må huske på er at om den ene testikkelen ligger i buken kan dette gi hormonforandringer og noen kan bli litt mer aggressive enn om begge hadde vært på plass. Dette merker jo du fint på egen hund :P

Link to comment
Share on other sites

De hundene vi har hatt som har vært "einstein'er" har fått være sånn. Steinen kan faktisk komme ned helt frem til 2 års alder. Forøvrig har jeg, og flere jeg kjenner, fått bekreftet fra dyrleger at selv om det er en større sjanse for kreft i den testikkelen i buken enn med begge steiner "på plass" så er kreften da i 90% av tilfellene godartet. Disse dyrlegene har derfor da anbefalt å la hunden være ukastrert, og heller kastrere ved evt problemer senere.

Men HVIS han skulle få kreft, er det vanskelig å oppdage det? Bør jeg kontrollere ham oftere, bare sånn i tilfelle?

Man får hele tiden høre forskjellig fra dyrleger!

Kastrer nå og unngå kreft.

Det er ikke vits å kastrere, de får ikke kreft.

Og så om hverannen igjen! <_<

En ting du må huske på er at om den ene testikkelen ligger i buken kan dette gi hormonforandringer og noen kan bli litt mer aggressive enn om begge hadde vært på plass. Dette merker jo du fint på egen hund :P

Aggressiv er han i alle fall ikke, det skal være sikkert og visst. :P

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Jeg vet ikke hva "større sjangs" er jeg. Den forskningen jeg snakket om var utgitt i Sverige i papirform og ikke på nett. Så jeg har desverre ikke reultatet lengre. Den ble gjort 2007 og er ganske fersk. Dem snakket om promille sjanse som nevnt, og noen mener vel muligens at det er "stor sjanse".

Men generellt så vill jeg nok ha fjernet den selv om sjangsen er liten, av den enkle årsak at hundne aldri kommer til å gå i avl og du gjerne slipper endel andre ting. Og om du evt finner ut at du vil ha deg en tispe en gang. Men det er min mening.

Når det gjelder at dem blir aggresiv pga det, så burde ganske mange AK vært det ettersom det er/var ett problem innen min rase. Det er faktisk ikke noe jeg har hørt en eneste oppdretter nevne.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke hva "større sjangs" er jeg. Den forskningen jeg snakket om var utgitt i Sverige i papirform og ikke på nett. Så jeg har desverre ikke reultatet lengre. Den ble gjort 2007 og er ganske fersk. Dem snakket om promille sjanse som nevnt, og noen mener vel muligens at det er "stor sjanse".

Men generellt så vill jeg nok ha fjernet den selv om sjangsen er liten, av den enkle årsak at hundne aldri kommer til å gå i avl og du gjerne slipper endel andre ting. Og om du evt finner ut at du vil ha deg en tispe en gang. Men det er min mening.

Når det gjelder at dem blir aggresiv pga det, så burde ganske mange AK vært det ettersom det er/var ett problem innen min rase. Det er faktisk ikke noe jeg har hørt en eneste oppdretter nevne.

For meg er det jo en veldig grei løsning å bare fjerne den, men hva er best for ham? En operasjon innebærer jo en viss risiko det også. Akkurat nå heller jeg mest mot å fjerne den, men jeg er så usikker.

EDIT: Skrivefeil

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Jeg ville ikke valgt kastrering så lenge hunden ikke var veldig aggressiv. Og vent ihvertfall i 7 måneder til (i tilfelle den andre også skulle synke før han blir 2 år).

Bare tenk på det at små hunder ikke tåler narkose så godt. Vil du virkelig risikere din lille elskling for noe han egentlig ikke trenger behandling for?

Det er vel opp til hver enkelt hundeeier, men jeg er imot kastrering på trente miniatyrhunder (ingen av mine hannhunder har blitt kastrert - selv om den eneste miniatyrhunden jeg noengang har eid, er gutten jeg har nå, og han er en liten valp med begge nøttene nede).

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville kastrert og blitt ferdig med det. Definitivt. Risikoen for kreft ER større når den ene testikkelen ligger i buken, og befinner seg under helt andre temperaturforhold en det som skulle vært normalt. I hvert fall er det dette jeg er blitt fortalt av diverse veterinærer, og ingen har kunnet konstatere noe annet.

En annen ting er at dersom hunden får problemer med prostata, etter som den blir eldre, så vil testikkelen som ligger i buken komme i veien for en eventuelt forstørret prostata. Kastrerer du nå er det mer enn ett problem du kvitter deg med.

Link to comment
Share on other sites

*klippet*

Bare tenk på det at små hunder ikke tåler narkose så godt. Vil du virkelig risikere din lille elskling for noe han egentlig ikke trenger behandling for?

*klippet*

OT, men jeg ble litt nysgjerrig her. Stemmer dette at små hunder ikke tåler narkose like godt som en stor hund? Og hvorfor ikke? Man gir jo mindre narkose til en mindre hund liksom...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har bare lyst til å nevne min historie..

Hunden min manglet også en testikkel , og da han var 10 måneder dro vi til veterinær og akupunktør Are Thoresen hvor han fikk en par nåler i baken. Etter tre dager hadde testikkelen hans kommet ned.. Den var bitteliten, men i dag er den helt lik som den andre. Dette kostet oss til sammen 800 kroner for to besøk, og hunden hadde ingen plager eller rekonvalesenstid bortsett fra noen små stikk bak. Det er definitivt verdt et forsøk i alle fall...

Jeg var også veldig redd for å bruke anestesi "unødig" , og er i dag veldig glad for at jeg prøvde akupunktur!

Link to comment
Share on other sites

Narkose er vel ikke så veldig mye farligere på små hunder, annet enn at de har et mindre hjerte selvfølgelig. men de får jo mindre dose.

Dyrlegen vi bruker koster det vel rundt 5000 for kastrering, men er hunden din forsikret? for da får du dekt ned til egenandelen fordi det er en medisinsk grunn. Faktisk er det heller ikke lov å kastrere hunder uten grunn. Men her er det jo en grunn da.

Jeg vil allikevel IKKE anbefale kastrering. Vet ikke hvordan det er med hormonene når bare en fjernes, men med full kastrasjon så blir det hvertfall seff forandringer. Opplevde en gang en lundehund som var kastrert. de andre hundene lot ikke stakkaren være i fred.. De skjønte jo ikke hva han var vett :whistle: Ikke var han tispeog ikke hannhund.. Prøv å få beholdt ballen/ballene på hunden din. Det er det beste. Og ja det er alltid en fare med narkose, men ildern vår ble nettopp kastrert og det gikk bra. Og dem er jo små :P

Det hender de ikke våkner, det kan bli komplikasjoner slikt som blødninger i ettertid. Enkelte hunder får allergisk reaksjon på narkosen. Men det er ikke så stor fare. Flesteparten klarer seg :) Og er hunden din frisk så er det enda mindre sjanse :P

Bichonen vår - Bamse må faktisk mest sannsynlig kastreres dessverre.. Han har problemer med prostata, det kan utvikle seg til kreft og det eneste å gjøre da er kastrasjon... Hadde det vært andre utveier så hadde vi absolutt valgt det!

Tenk deg godt om! :hug:

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha*

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna
Hvor mye koster egentlig kastering av hannhund?

Hva er det vanlig at oppdretteren gir igjen når testiklene ikke kommer ned?

Dem fleste oppdretterene gir igjen deler av kjøpesummen om dem mangler en eller begge testiklene.

Selv gir jeg igjen 50% av kjøpesummen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg betalte 3000 for en kastrering av Rex som var kryptorkid. Jeg valgte å kastrere av den grunn at det blir hormonforandringer og pga kreftfaren. Jeg merket stor forskjell, med det er nok mye av at jeg valgte å fjerne begge. Så skulle jeg kommet i samme situasjonen igjen ville jeg kun valgt å fjerne den som ligger i buken.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ikke valgt kastrering så lenge hunden ikke var veldig aggressiv. Og vent ihvertfall i 7 måneder til (i tilfelle den andre også skulle synke før han blir 2 år).

Bare tenk på det at små hunder ikke tåler narkose så godt. Vil du virkelig risikere din lille elskling for noe han egentlig ikke trenger behandling for?

Det er vel opp til hver enkelt hundeeier, men jeg er imot kastrering på trente miniatyrhunder (ingen av mine hannhunder har blitt kastrert - selv om den eneste miniatyrhunden jeg noengang har eid, er gutten jeg har nå, og han er en liten valp med begge nøttene nede).

Jeg har ingen planer om å kastrere ham før han blir 18 måneder i alle fall, uansett hva jeg til slutt velger å gjøre.

Når det gjelder narkosen, så er det jo akkurat det jeg er mest redd for. Selv om jeg vet at mange smådyr overlever narkosen helt fint. Jeg hadde ikke klart å leve med meg selv etterpå hvis han ikke hadde overlevd narkosen under en sånn operasjon...

Jeg ville kastrert og blitt ferdig med det. Definitivt. Risikoen for kreft ER større når den ene testikkelen ligger i buken, og befinner seg under helt andre temperaturforhold en det som skulle vært normalt. I hvert fall er det dette jeg er blitt fortalt av diverse veterinærer, og ingen har kunnet konstatere noe annet.

En annen ting er at dersom hunden får problemer med prostata, etter som den blir eldre, så vil testikkelen som ligger i buken komme i veien for en eventuelt forstørret prostata. Kastrerer du nå er det mer enn ett problem du kvitter deg med.

Det om prostataen visste jeg ikke. Det skal jeg ta med i vurderingen...

Jeg har bare lyst til å nevne min historie..

Hunden min manglet også en testikkel , og da han var 10 måneder dro vi til veterinær og akupunktør Are Thoresen hvor han fikk en par nåler i baken. Etter tre dager hadde testikkelen hans kommet ned.. Den var bitteliten, men i dag er den helt lik som den andre. Dette kostet oss til sammen 800 kroner for to besøk, og hunden hadde ingen plager eller rekonvalesenstid bortsett fra noen små stikk bak. Det er definitivt verdt et forsøk i alle fall...

Jeg var også veldig redd for å bruke anestesi "unødig" , og er i dag veldig glad for at jeg prøvde akupunktur!

Tror du det er noen sjanse for at akupunktur ville virket på min hund da? Han er 1 år og 4 måneder, litt mer enn 10 måneder. Ikke at jeg vet om det har noe å si, men. Kanskje jeg skulle prøvd akupunktur?

Hvor mye koster egentlig kastering av hannhund?

Hva er det vanlig at oppdretteren gir igjen når testiklene ikke kommer ned?

Prisen varierer vel fra klinikk til klinikk som alt annet...

Oppdretteren min gir tilbake 1000 kr hvis testiklene ikke er nede innen 18 måneder.

Narkose er vel ikke så veldig mye farligere på små hunder, annet enn at de har et mindre hjerte selvfølgelig. men de får jo mindre dose.

Dyrlegen vi bruker koster det vel rundt 5000 for kastrering, men er hunden din forsikret? for da får du dekt ned til egenandelen fordi det er en medisinsk grunn. Faktisk er det heller ikke lov å kastrere hunder uten grunn. Men her er det jo en grunn da.

Jeg vil allikevel IKKE anbefale kastrering. Vet ikke hvordan det er med hormonene når bare en fjernes, men med full kastrasjon så blir det hvertfall seff forandringer. Opplevde en gang en lundehund som var kastrert. de andre hundene lot ikke stakkaren være i fred.. De skjønte jo ikke hva han var vett :lol: Ikke var han tispeog ikke hannhund.. Prøv å få beholdt ballen/ballene på hunden din. Det er det beste. Og ja det er alltid en fare med narkose, men ildern vår ble nettopp kastrert og det gikk bra. Og dem er jo små :)

Det hender de ikke våkner, det kan bli komplikasjoner slikt som blødninger i ettertid. Enkelte hunder får allergisk reaksjon på narkosen. Men det er ikke så stor fare. Flesteparten klarer seg ;) Og er hunden din frisk så er det enda mindre sjanse ;)

Bichonen vår - Bamse må faktisk mest sannsynlig kastreres dessverre.. Han har problemer med prostata, det kan utvikle seg til kreft og det eneste å gjøre da er kastrasjon... Hadde det vært andre utveier så hadde vi absolutt valgt det!

Tenk deg godt om! ;)

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha*

Ja, han er selvfølgelig forsikret. ;)

Det med hormonforandring og "mobbing" har jeg også tenkt masse på. Kaizer er en veldig underdanig hund, og det skal mye til før han sier ifra hvis andre hunder er litt teite mot ham. Det er jo veldig kjedelig hvis han som er SÅ sosial og glad i andre hunder skal måtte gå gjennom det... Jeg vet heller ikke hvordan det ville blitt hvis jeg bare fjerner den i buken. Hvis andre hunder fortsatt vet hva han er hvis jeg bare fjerner den i buken, så fjerner jeg bare den i buken i så fall...

Jepp, jeg tenker meg godt om. Lurer på om jeg noengang klarer å bestemme meg.

Jeg betalte 3000 for en kastrering av Rex som var kryptorkid. Jeg valgte å kastrere av den grunn at det blir hormonforandringer og pga kreftfaren. Jeg merket stor forskjell, med det er nok mye av at jeg valgte å fjerne begge. Så skulle jeg kommet i samme situasjonen igjen ville jeg kun valgt å fjerne den som ligger i buken.

Er det veldig stor forskjell på å fjerne en og å fjerne begge? Hvorfor valgte du å fjerne begge?

Jeg bare lurer på en ting angående dette.

Er det arvelig med kryptorkisme, slik at man ikke bør avle på hunder som får testikkelen ned så sent som i 2 års alderen?

Nei, det er ikke anbefalt. Jeg vet ikke om det er pga arvelighet eller hva det er, falt meg ikke inn å spørre siden jeg ikke skal avle på ham uanett, men det er i alle fall ikke anbefalt, sa veterinæren min. Kryptorkide hunder kan jo heller ikke stilles.

Link to comment
Share on other sites

Tror du det er noen sjanse for at akupunktur ville virket på min hund da? Han er 1 år og 4 måneder, litt mer enn 10 måneder. Ikke at jeg vet om det har noe å si, men. Kanskje jeg skulle prøvd akupunktur?

Jeg Vil anbefale deg det, fordi det ikke skadet å prøve, og det er ingen bråhast med kastrasjon. Det virket for oss, og det koster ikke akkurat skjorta...han tar 400.- for hver behandling, vi trengte bare èn behandling før steinen kom ned, men han skulle likevel tilbake for å "avslutte" behandlingen..så til sammen kostet det oss 800,-...(ikke at det er pengene som er det viktige her, men det ER verdt et forsøk...)

Link to comment
Share on other sites

Jeg Vil anbefale deg det, fordi det ikke skadet å prøve, og det er ingen bråhast med kastrasjon. Det virket for oss, og det koster ikke akkurat skjorta...han tar 400.- for hver behandling, vi trengte bare èn behandling før steinen kom ned, men han skulle likevel tilbake for å "avslutte" behandlingen..så til sammen kostet det oss 800,-...(ikke at det er pengene som er det viktige her, men det ER verdt et forsøk...)

Greit. :wub: Da må jeg se om det finner noen som driver med akupunktur i nærheten da...

Link to comment
Share on other sites

Min hund ble kastrert for 3 uker siden da han har hatt testikkelmangel. Jeg har gjort mine undersøkelser om tilstanden og er komfortabel med min avgjørelse om å kastrere. Skal ikke råde deg til hverken det ene eller andre, men anbefale å gjøre dine egne undersøkelser også utenfor forum. Diskusjonene rundt nødvendigheten er mange og man har vel sålangt ikke blitt enige.

I forhold til avl på hunder som er kryptokid bør man ikke bruke hunder som er kryptokid. Her er en artikkel fra DKK medlemsblad HUNDEN som tar opp dette emnet og forklarer på en grei måte hva kryptokid er.

Krytorchid- og hvad så?

Link to comment
Share on other sites

Min hund ble kastrert for 3 uker siden da han har hatt testikkelmangel. Jeg har gjort mine undersøkelser om tilstanden og er komfortabel med min avgjørelse om å kastrere. Skal ikke råde deg til hverken det ene eller andre, men anbefale å gjøre dine egne undersøkelser også utenfor forum. Diskusjonene rundt nødvendigheten er mange og man har vel sålangt ikke blitt enige.

I forhold til avl på hunder som er kryptokid bør man ikke bruke hunder som er kryptokid. Her er en artikkel fra DKK medlemsblad HUNDEN som tar opp dette emnet og forklarer på en grei måte hva kryptokid er.

Krytorchid- og hvad så?

Fikk du begge to fjernet, eller bare den i buken?

Takk for link, den skal leses. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Doffen hadde begge steinene sine i buken han... så jeg fikk han kastrert. For oss var det jo som og få en ny og bedre hund i huset etterpå da. Da han var overhormonel og helt gal etter tisper, så prøvde og spise seg ut av hus, og markerte en del inne til tider også.. Oprasjonen tok vist lang tid sa dyrlegen, for han fant nesten ikke steinene da dem lå helt oppe med nyrene :icon_confused: .. de lå ikke der dem normalt pleier og ligge på de fleste hanner med denne feilen. Så var sikkert veldig greit og få dem bort da.. Han var vel 2 år når han ble kastrert.Betalte vel rundt 3-4000 for opreasjonen.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...