Jump to content
Hundesonen.no

Gå løs + løpestreng


LeneG

Recommended Posts

Vi bor helt suverent til midt på ett jorde. Langt til naboer og veien.

Jeg hadde jo Bessie stort sett løs ute og kunne godt tenkt meg å lære opp den nye hunden til det også.

Det hadde også vært fint å kunne bruke løpestrengen ved flere anledninger.

F.eks under løpetid og når jeg ikke er superraskt tilgjengelig.

Det jeg lurer på da er om det er mulig å lære hunden begge deler.

Altså å gå løs og å stå i løpestrengen. (ikke samtidig da)

Link to comment
Share on other sites

Går nok greit det.

Der jeg har hatt mulighet til å ha henne løs har hun gått løs, men når jeg har vært opptatt eller borte har hun stått i kjetting eller løpestreng.

Hun lærte raskt når hun var festet, og hun reagerte ikke noe spesielt på det. Og når hun gikk løs holdt hun seg på eiendommen. En av fordelene med å ha border collie tenker jeg. Ønsket om å dra på langtur er ikke så sterk...

Link to comment
Share on other sites

For det første så velger du en rase som ikke er "programmert" til å streife, som endel jakthunder og hunder som er selvstendige på grunn av rasens opprinnelige opphav. Jo mer "utfartstrang", jo større utfordring liksom...

Så jobber du vel inn normalt god kontakt og ønske om å være i nærheten av deg, samt en god innkalling.

Du bør også forebygge så godt som mulig, altså at hunden aldri evner å dra ut på et aldri så lite streiftog en gang - at det inni hundens hode liksom ikke er "mulig". Kanskje langline, hvis du velger å jobbe med det, kanskje ved å ikke "la" hvalpen få begynt å kjede seg (altså at du er inaktiv ute i lengre tid, så den søker ut på noe annet fordi det er null aktivitet hos deg), eller la den få mulighet til å dra etter noe den ser på jordet (rådyr eller for den saks skyld fugl).

Jeg har aldri "trent" mine til å stå i løpestreng, men de har stått bundet når vi har vært steder - og det har gått greit. De er vant til å gå mye tur uansett, så ingen har blitt "tombjeffere" som står der og gneller og kjeder seg; da har de roet seg okay.

Jeg tror det er viktig også - at hunden er vant til å få mye utløp for herjelyst og nysgjerrighet, og at det kommer i tillegg, kanskje på forhånd når den vokser til, mens man trener på "tunhund".

Selv om jeg aldri har hatt hund på denne måten, så er det kanskje muligens en idé å tenke litt på når og hvordan man tar hunden med seg på tur hvis man går fra huset og rett avgårde i terrenget rundt? Noen hunder kan bli litt vel "varme i trøya" kanskje, hvis de er vant til en runde i nærmiljøet, og kanskje det kan virke inn "psykisk" også?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har selv ikke lært inn jenta mi til å stå bundet fast. Jeg fikk henne dagen før jeg skulle dra til sommerjobben. Den sommeren jobbet jeg på et ridesenter, og i ulike sammenhenger måtte hun stå bundet fast. Dette for å unngå at hun ble skadet av hester eller at hun skulle bort til folkene som kom innom ridesenteret.

Og da var hun på et skjermet område slik at ingen skulle gå bort til henne. Her hadde hun et hundebur hun kunne krype inn i , kaldt vann, leker og noe å tygge på. Det var kun noen av de jentene jeg stolte på som var ute hos henne. Dette for at hun ikke skulle være så altfor lenge alene ute, og for at jeg skulle få hester inn og ut fra luftegårdene eller andre arbeidsoppgaver der en liten vilter valp ikke passet helt inn.

Etter at alle hestene var sluppet ut fikk hun gå løs rundt i stallen, og hadde mulighet til å gå ut av stallen. Men det var sjeldent hun gjorde det. Enda dørene sto på vidt gap.

Om kveldene pleide vi å sitte ute og da gikk hun løs på området. Også om morgenen før hesteeierne og fôrytterne kom pleide hun å gå løs.

Selv om vi gikk mye rundt i området på tur stakk hun aldri av. Ikke en eneste gang.

I løpet av snart fem år har hun kun "stukket" av en gang. Men vi trudde det kom av at hun ble redd da det ble skutt oppe på skytebanen. Vi fant henne liggende i grøfta 100 meter fra gården. Da hadde det tydeligvis gått opp for henne at hun var på bærtur.

Ellers så har det vært mange som har passet på henne den tiden jeg har hatt henne. Pga allergi hos min lillesøster.

Og på alle disse plassene har hun gått løs rundt husene uten å stikke av en eneste gang. Hun har holdt seg i nærheten av husene. Og diltet etter folk.

Og det er sikkert slik det er når man kommer til border collier; har sett en god del opp gjennom tiden og omtrent alle går løs på eiendommene rundt omkring.

Bonita og en karelsk bjørnehund holdt på å herje på jordet, og så hørte kareleren noe i skogen ovenfor jordet. Hunden ble borte, og Bonita skjønte ingenting. Hun kom springene mot oss, og la seg ned. Mens kareleren var borte i flere timer.

Så kommer nok ikke til å bli noe problemer med at jenta di stikker av...

Link to comment
Share on other sites

Takk skal dere ha :lol:

Jeg har også observert mange Border Collier som holder seg til tomta eller eieren sin men jeg regnet

med at eieren hadde jobbet hardt for å få dem sånn.

Da får jeg bare passe på å holde meg interessant i førsten og unngå at hun går avgårde.

Jeg kan si "nei" istedenfor å holde igjen på en langline hvis hun skulle prøve å bevege seg utenfor tomtegrensa vel?

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Nå høres det ut som det er en selvfølge at alle BCer holder seg på tomta eller nær eier, men det er det ikke. BCer er vel hunder som naturlig holder seg nær og ofte ikke stikker, men det krever nok at du gjør en innsats med hunden. Hjemme er det bare en hund som til stadighet kommer opp til oss (og som har spesialisert seg på å åpne døra utenfra og slippe ut andres hunder...) og det er en BC. Den stikker så snart den får muligheten, og siden den kan åpne dører og har eiere som ikke bryr seg, vil det si nesten daglig. Bare så det ikke blir nok en myte om BCen som er født lydig :lol:. Men jeg er enig i at det er en rase som oftest ikke har veldig stor utfartstrang alene.

Bernerfrøkna mi gikk alltid løs rundt på tomta og gikk aldri utenfor etter hun ble voksen. Jeg gjorde ikke noe spesielt for å lære henne det, men fikk henne på sommern, og da står jo gjerne dørene åpne og alle holder på ute i hagen med et eller annet. Og da var det natulig at lille valpen tulla rundt ute også. Et par ganger i unghundsperioden stakk hun ned til naboen (kattemat på trappa er fristende), men vi klarte å følge med og ta henne på fersken hver gang bortsett fra en gang. Da gikk jeg bare rett ned og henta henne opp igjen. Spesielt inntrykk gjorde det nok den gangen hun var alene ute og skulle til å stikke ned, mens faren min så henne og ropte til henne fra vinduet i annen etage. Da tror jeg hun fikk en oppfatning av at vi ser henne uansett. Og etter det satte hun ikke en labb utenfor tomtegrensa. Alt i alt prøvde hun seg vel bare 3-4 ganger utenfor tomta. Poenget mitt er at i i starten alltid var ute med henne uten at det var noe styr eller spesiell treningssituasjon rundt det og at vi passa på og sa ifra hver gang hun prøvde seg utenfor tomta. Om så bare for å snuse på blomstene på andre sida.

Være ute med henne, og la henne tusle rundt og slappe av som hund vil, og aktiviser henne innimellom. Det skjer moro og samspill med dere inne i hagen. Jeg tror mye utetid i hagen sammen med dere i valpetida er viktig. Jeg tror også at det kan være en fordel å alltid gå inn og ut fra hagen på de samme stedene. Vi har alltid gått ut på tur fra bare to steder i hagen, og det tror jeg kan gjøre det enklere for hunden å forstå grensene. Alltid kalle tilbake eller hente med en gang den går over et annet sted eller på en av "utgangene" alene.

Ellers finnes det vel ingen garanti for at man kan lære hunden dette, resultatet blir nok en kombinasjon av hvor stedbuden/eierbunden hunden er og hvordan du oppdrar den. Men en BC har i utgangspunktet forutsetningene inne for å kunne lære seg dette greit. Og jeg kan ikke se at det skal bli noe problem å ha den i løpestreng andre ganger (regner med at du tenkte når du er ute med den i løpetida? Hannhunder kan jo komme på besøk selv om tispa står bundet).

Edit: Jeg hadde aldri langline på bernerfrøkna, men sa nei eller kalte inn hver gang hun var på vei til å krysse grensa (ubevist når hun var valp. Valpen viste jo ikke at det var en grense der).

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...