Alternativ til skank i sporet

[Mari]

Idioten eter skanken. Går det an å bruke kongen istedet?

Evt belønne med kongen når han finner skanken og før han begynner å tygge?

Evt, hvor får jeg tak i en ferdig tørket elgskank? Kan se for meg at det kanskje tåler litt mer Töddel, det er iallefall verdt et forsøk.

[M.J]

Idioten eter skanken. Går det an å bruke kongen istedet?

Evt belønne med kongen når han finner skanken og før han begynner å tygge?

Jeg tror ikke det skal være noe problem. Det viktigste er at det ligger en belønning i enden av sporet, tror jeg. Enten det er leke eller godbiter. Jeg har ihvertfall lagt godbiter(pølse) i enden av sporet om jeg ikke har hatt skank.

Edit: Glemte quote.

[Aussieglis]

Jeg tror ikke det skal være noe problem. Det viktigste er at det ligger en belønning i enden av sporet, tror jeg. Enten det er leke eller godbiter. Jeg har ihvertfall lagt godbiter(pølse) i enden av sporet om jeg ikke har hatt skank.

*humre* Høres jo ut som Töddel syns det ligger en i slutten av sporene hans allerede! MMmm elgfot liksom!

Du kunne jo trent på det utenom, å etterhvert lære ham å bære skanken f.eks? "ikke spis, bare bær.." så kan han jo bære skanken tilbake til bilen (eller hvor nå enn dere går etter å ha gått et spor), leke litt med den også tar du den vekk.

Men leker og annen mat skal vel være finfint å legge i slutten det også. Bare det er noe hunden setter pris på. (elgfot! )

[jaktlykke]

Du trenger ikke bruke skank i enden av sporet - så lenge det er en belønning som markerer at nå er vi ferdige med jobben så er det greit.

Amigo hos meg finnes ikke interessert i hjorteføtter så jeg har kutta det ut forlengst. Jeg legger heller noe annet snadder der (alt fra ost til pølser til ytrefilet hihi).

Og liker Töddel kong og synes det er knallbelønning så bruk det! Alt som bikkja synes er toppers er fint å bruke.

Det kan også være litt lurt å ha med seg litt ekstra belønning i tilfelle at det har vært rev eller andre dyr som har spist opp sporslutten din.

Det finnes sikkert en lokal viltnemnd/jegerforening i ditt område; snakk med dem om du kan få overta noen av føttene på de dyrene som blir påkjørt. Det skal jo kastes likevel (jeg stod selv i grøfta på E39 en sommer og saga føtter for harde livet ikledd topp og skjørt - mens bilistene kikket en smuuuule rart på den gærne dama ).

[Mari]

Takk folkens!

Da tenker jeg ikke mer på skank inntil videre.

Kong er den ultimate gåbananasjegharmaurirævvaogvilhoppedingleogdraavhj

ertenslyst triggeren, så motivasjonen blir nok intet problem!

[tm100021]

Ehm... Er det noe farlig hvis de spiser skank? Dyra her fant noen i hundegården og sikkert spist og gnaget på det.

[akela]

Husker ikke helt fra blodsporkurset vi gikk på sammen med dachsefolket, men er det ikke noe med at hunden skal markere denne skanken - som vel "må" være en "del av et hjortevilt" eller noe i den dur i følge regelverket for sporkonkurranser?

Så akter man å starte, må man vel på et eller annet vis sikre at hunden iallfall markerer på den - og at det skjer kontrollert? Tenker litt der at hvis skanken er SÅ stas, og man ikke trener på det ellers (altså at hunden takler godlukten med beherskelse), så kan hunden kanskje forlate sporet og ta den på overvær - og hvordan stiller det seg på en prøve?

Sånn delvis apropos Tøddels begeistring:

Husker gamlehundene mine, som ikke var voldsomt entusiastiske over å gå "vanlige" spor. Dette var i "gamle dager", før blodspor var vanlig. En i klubben hadde lagt ut et blodspor på vår vanlige sportrening, men hunden hennes hadde gått av det umerkede sporet - og hun var litt desperat etter å få igjen sin "dyrebare" rådyrklov, som ikke er så lett å skaffe for urbane storbyhundeeiere alltid. Vel, jeg slapp i grunnen begge hundene ut - og visste at dersom det fantes deler av et deilig lik innen noen hundre meter, så var de garantert å finne det! Jeg tror at de kunne blitt gode blodsporhunder hvis de "visste" at det lå noe SÅNT i enden av sporet, og at betingelsen var at de sporet først... de var nokså selektive av seg. Så de zoomet inn på denne stakkars forlatte rådyrkloven ja... mens eieren av den mer "sporegnede" rasen ble litt rar

[Mailin]

En liten erfaring som jeg har gjort meg er å ikke ha en super duperbelønning i slutten av sporet. Heller en middelmådig men bra nok belønning.

Hadde brukt superduperbelønning i slutten av sporet et par ganger og forberedte meg til å gå et spor med det forige bikkjelørvet. Satte på sporsela og lina og sendte bikkja ut på sporsøk, og huhei hvor det gikk! Klarte å grabbe tak på slutten av sporlina for så, i fart, å kveile den et par ganger rundt hånda så jeg ikke skulle miste den. For å gi bikkja en utfordring hadde jeg lagt sporet ned skrenter, opp skrenter, gjennom buskas og under stokker... Og vel, der for jeg da, slept etter bakken; opp skrenter, ned skrenter, ble dratt sikksakk gjennom buskas og under en stokk.. Bikkja fant belønningen sin og var superfornøyd, det var jeg også, for at bikkja hadde stoppet! Hånda brukte en god del tid på å få tilbake sin normale farge, og jeg var i god tid etter merket av sporlina (hadde brukt hansker). Jeg hadde skrubbsår over alt, samt i bakhodet (stokken).. Fra den dagen av fikk bikkja noen tørre gamle frolic i enden, og jeg kunne gå spor igjen

[Mari]

Ehm... Er det noe farlig hvis de spiser skank? Dyra her fant noen i hundegården og sikkert spist og gnaget på det.

Det er jo vektbærende, så kanskje i teorien. Rått er det iallefall, og Töddel har ikke tatt noen skade av det.

Husker ikke helt fra blodsporkurset vi gikk på sammen med dachsefolket, men er det ikke noe med at hunden skal markere denne skanken - som vel "må" være en "del av et hjortevilt" eller noe i den dur i følge regelverket for sporkonkurranser?

Så akter man å starte, må man vel på et eller annet vis sikre at hunden iallfall markerer på den - og at det skjer kontrollert? Tenker litt der at hvis skanken er SÅ stas, og man ikke trener på det ellers (altså at hunden takler godlukten med beherskelse), så kan hunden kanskje forlate sporet og ta den på overvær - og hvordan stiller det seg på en prøve?

Jeg tror det er langt enklere for meg å trene Töddel til en dekkmarkering ved skanken, enn at han får plukke den opp. For ikke bare vil han knaske, men det er uhorvelig vanskelig å få den fra ham. (Jeg har jobbet mye med slippkommandoen, den var ikke eksisterende da jeg fikk ham, og vi er aldeles ikke i mål enda.) Han har et vanvittig hardt bitt. :/

Uansett er dette først og fremst for moro skyld. Men konkurranse skal jeg vel egentlig ikke utelukke. Hadde vært moro med to såpass utradisjonelle raser som Amerikansk Bulldog og Amstaff.

Sånn delvis apropos Tøddels begeistring:

Husker gamlehundene mine, som ikke var voldsomt entusiastiske over å gå "vanlige" spor. Dette var i "gamle dager", før blodspor var vanlig. En i klubben hadde lagt ut et blodspor på vår vanlige sportrening, men hunden hennes hadde gått av det umerkede sporet - og hun var litt desperat etter å få igjen sin "dyrebare" rådyrklov, som ikke er så lett å skaffe for urbane storbyhundeeiere alltid. Vel, jeg slapp i grunnen begge hundene ut - og visste at dersom det fantes deler av et deilig lik innen noen hundre meter, så var de garantert å finne det! Jeg tror at de kunne blitt gode blodsporhunder hvis de "visste" at det lå noe SÅNT i enden av sporet, og at betingelsen var at de sporet først... de var nokså selektive av seg. Så de zoomet inn på denne stakkars forlatte rådyrkloven ja... mens eieren av den mer "sporegnede" rasen ble litt rar

Kult! Jeg opplevde nesten akkurat det samme for litt over en uke siden faktisk. Fikk være med enn venninne på blodsporkurs, hvor jeg gikk med valpen hennes. Skanken forsvant i det umerkete sporet også gitt, for den lille var jo ikke særlig garvet. Til slutt slapp vi hennes Basset Fauve Bretagne, fra andre siden av jordet fra der sporet gikk, og det tok jo null komma niks før en liten bartefrans kom stolt som et uvær med skanken i kjeften på leting etter en passelig plass å grave det ned. (Dette er hunden som graver nes snøballer i snøen forøvrig)

En liten erfaring som jeg har gjort meg er å ikke ha en super duperbelønning i slutten av sporet. Heller en middelmådig men bra nok belønning.

..klipp..

Det var noe sånt jeg kunne se for meg med Töddel også...

Nummer 1: at han drar med bortover med et vanvittig moment i lina

Nummer 2: at han ikke gidder å snu nesa nedi bakken og heller går på overvær.

Tenker vi starter rolig, og ser hvordan det går med motivasjon og konsentrasjon jeg. Skal tørke lever i dag, og blod står til tining. I morgen braker det løs! Men om han begynner å svikte, kan jeg da bruke kongen sånn innimellom om ikke annet?

[Mailin]

*klippe*

Det var noe sånt jeg kunne se for meg med Töddel også...

Nummer 1: at han drar med bortover med et vanvittig moment i lina

Nummer 2: at han ikke gidder å snu nesa nedi bakken og heller går på overvær.

Tenker vi starter rolig, og ser hvordan det går med motivasjon og konsentrasjon jeg. Skal tørke lever i dag, og blod står til tining. I morgen braker det løs! Men om han begynner å svikte, kan jeg da bruke kongen sånn innimellom om ikke annet?

Du får prøve deg fram og finne en fin middelvei:) Bare husk at skal du konkurere burde tempoet være såpass at en jeger med middels kondis kan følge etter deg i sporet

[Huldra]

Hva med en hel elg? Den spiser han vel ikke opp så fort?

Vi har ikke alltid skank tilgjengelig, så vi bruker det vi har og som hunden vil ha. Om det er leke eller skål med godis eller noe annet har ikke så mye å si. I starten, da skanken ikke var himmelen, brukte vi andre ting, og det ser ikke ut til at hundene har tatt skade av det..

[jaktlykke]

Det er riktig som Akela sier at hunden skal markere sporslutten på ett eller annet vis. Amigo hos meg ser bare dumt på skanken - han vil ikke snuse på den engang. Men han markerer at han har funnet den.

Og tempo tempo tempo! Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger at hunden skal gå i et så rolig tempo at en skytter kan følge hunden uten problemer. Dvs. de skal bevege seg stille nok til å ikke støkke det skadde dyret og skytteren skal holde følge med ekvipasjen.

I prøvesammenheng strykes hunden dersom tempoet er uakseptabelt fort så det er like godt å trene inn å jobbe rolig fra dag 1.

En overivrig hund bør få en goooood luftetur og herje fra seg før han skal begynne å spore. Bare for å ta litt av energien vekk. Ellers legg sporet i medvind slik at nesa må ned i bakken og han ikke kan jukse med å gå på overvær. Og la det være lite blod og økt avstand mellom bloddråpene for å få hunden til å konsentrere seg om oppgaven.

Legg ikke sporet ute på et jorde/åpent lende; da flyter all duft utover og gjør hunden forvirra. Legg det på myk skogsbunn i variert terreng slik at det dannes en duftgate som hunden følger.

Er bikkja helt på styr og vil galloppere - da setter du deg ned og venter til han har roa seg. Dersom ingenting hjelper -ja da er det av med selen og hjem rett og slett. Sporing handler om konsentrasjon og nøyaktighet - og en som er rask på labben og jogger gjennom sporet blir slurvete og mister masse informasjon. Dessuten er risikoen stor for at han mister sporet da han har det for travelt.

[Mari]

Det er riktig som Akela sier at hunden skal markere sporslutten på ett eller annet vis. Amigo hos meg ser bare dumt på skanken - han vil ikke snuse på den engang. Men han markerer at han har funnet den.

Jeg skal klare å få ham til å markere. Så lenge jeg slipper at han plukker den opp er det er langt mindre problem.

Og tempo tempo tempo! Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger at hunden skal gå i et så rolig tempo at en skytter kan følge hunden uten problemer. Dvs. de skal bevege seg stille nok til å ikke støkke det skadde dyret og skytteren skal holde følge med ekvipasjen.

Her har vi første utfordring skjønner jeg.

Gutten har lopper i rævva i alt han gjør. Jeg håper spor og slikt konsentrasjonsarbeid ville legge en liten demper på det.

I prøvesammenheng skytes hunden dersom tempoet er uakseptabelt fort så det er like godt å trene inn å jobbe rolig fra dag 1.

Sånn leste jeg det først. Og tenkte at blodspor jammen ikke er for pingler!

En overivrig hund bør få en goooood luftetur og herje fra seg før han skal begynne å spore. Bare for å ta litt av energien vekk.

Vanskelig. Han skal holdes i ro for tiden...

Dessuten er det per definisjon en umulighet at Töddel "herjer fra seg".

Ellers legg sporet i medvind slik at nesa må ned i bakken og han ikke kan jukse med å gå på overvær. Og la det være lite blod og økt avstand mellom bloddråpene for å få hunden til å konsentrere seg om oppgaven. Legg ikke sporet ute på et jorde/åpent lende; da flyter all duft utover og gjør hunden forvirra. Legg det på myk skogsbunn i variert terreng slik at det dannes en duftgate som hunden følger.

Mottatt og akseptert.

1 dråpe blod pr meter? Er det sånn passe ok?

Er bikkja helt på styr og vil galloppere - da setter du deg ned og venter til han har roa seg. Dersom ingenting hjelper -ja da er det av med selen og hjem rett og slett.

Sette seg ned midt i sporet mener du? Eller sørge for at han er rolig før vi starter.

Er det lov å stoppe lina om han mister sporet/går på overvær, for så å slakke den igjen når nesa går i bakken? Jeg gjorde det sånn da jeg såvidt trente blodspor med Bacon, men jeg har inntrykk av at det kanskje ikke er politisk korrekt lengre?

Sporing handler om konsentrasjon og nøyaktighet - og en som er rask på labben og jogger gjennom sporet blir slurvete og mister masse informasjon. Dessuten er risikoen stor for at han mister sporet da han har det for travelt.

Dette blir nok utfordring nummer to.

Takk for hjelp!

[jaktlykke]

Det vanlige er å dryppe noen dråper blod for hvert annet skritt - men jeg bruker lengre avstand ( flere meter) bare for å få hunden til å jobbe mer. Du kan også med fordel la sporet ligge lenge - et ferskt spor ligger liksom og flyter overalt og gjør det verre for hunden å utrede. Jo lengre det får ligge, jo mer "setter" det seg og når det råtner så lukter det også bedre.

Å sette seg ned midt i sporet er noe du ikke gjør under konkurranse men i treningen kan du godt gjøre det dersom hunden er lokomotiv. Han må skjønne at det ikke skjer noe morsomt dersom han ikke roer ned tempoet. Du skal kunne slippe lina for å ta den igjen rundt neste busk uten å være redd for at det er det siste du ser av bikkja

Dersom hunden mister sporet så skal du ikke hjelpe ham på rett vei; han skal klare tapsarbeidet selvstendig. Dvs. finne tilbake til sporet uten innblanding. Ved trening ser du når hunden er på tap og da blir du stående passiv i lina og lar ham jobbe for å utrede tapet. Ikke si noe - bare observer hvordan han jobber. Det er viktig å gi hunden mulighet til å jobbe selvstendig og samtidig viktig for deg å lese når han er på spor og når han er på tap. I en virkelig situasjon (eller under prøve) så aner du jo ikke hvor sporet går og da må du stole på hunden.

Når hunden er på sporet igjen så roser du forsiktig og slakker ut lina. Seinere i treninga kan du lære ham å rapportere om han er på spor eller ei gjennom lina - men det er et stykke fram

Han trenger ikke ta opp skanken nei - kun markere sporslutt. På de konkurransene jeg har gått så har hver eneste bikkje kommet stolt svinsende inn på møteplassen med en skank kjeften; unntatt Amigo da. Der er det jeg som bærer skanken (men ikke i kjeften hihi).

Det skulle tatt seg ut om de skytes haha! DA hadde det jammen meg levd opp til navnet "blodsporkonkurranse"!

[patricia]

Når jeg ikke har skanker i frysern, bruker jeg gjerne et griseøre som sporslutt, og det gjør nytten helt greit. Hvis hunden er uinteressert i skanken, kan du under trening legge noe snadder under den. Da vil hunden flytte på skanken(les:markere) for¨å finne godisen, og dommerene er fornøyd :-)