Jump to content
Hundesonen.no

Irsk Terrier


Mari

Recommended Posts

Jeg er for sulten til å google. Dessuten finnes det lite objektiv info i min erfaring. Dessverre. Det virker som alle raser er guds gave til hundehimmelen i følge eierne.

* Helse. Hva sliter de med? Blir det testet, og hvilke tester finnes isåfall?

* Gemytt. Er de voktete? Bjeffete?

* Hundeaggresjon mot samme kjønn? (Jeg tenker i hovedsak tisper.)

* Utstillingsfeil som finnes?

* Sosial kamplyst?

Så, Irsk Terrier takk! The good the bad and the ugly.

Link to comment
Share on other sites

Kjenner ingen IT personlig, men treffer en og annen i terrierklubben. Jeg har veldig godt inntrykk av de individene jeg har sett. Mye terrier. De kalles faktisk "daredevils" på grunn av pågangsmotet. Har hørt at dette er en av de få rasene som kan finne på å følge etter en katt opp i et tre, uten at jeg akkurat har sett det selv.

Håper du får et skikkelig svar fra noen, det vil jeg også lese!

Link to comment
Share on other sites

* Helse. Hva sliter de med? Blir det testet, og hvilke tester finnes isåfall?

Helsa er rellativ frisk, men det har forekommet kreft. Og det verste som kan skje er Cracket feet, men den avler de bort. Tror ikke det har vært tilfelle på 10 år i Norden. (hvis jeg husker riktig) De trenger ikke HD rtg da det forekommer så sjeldent.

* Gemytt. Er de voktete? Bjeffete?

Når de bjeffer, ja da bjeffer de av full hals, men de er ikke gneldrete. De sier i fra når det ringer på døra, men tier fort, og sier jeg nei til min Peico, så stopper han. Han bråker ikke når han ser andre hunder, mens andre Irsk terrier bråker mye på andre hunder, så det er individ, og jeg har jobbet bevist med dette hele veien.

* Hundeaggresjon mot samme kjønn? (Jeg tenker i hovedsak tisper.)

En Irsk terrier skal ikke invitere til slagsmål, de tror for høyt om seg selv at de gidder.

Men blir de invitert, så er de ikke sen med å sloss, det er hva jeg lærte, men kjenner ingen Irsk Terrier som faktisk sloss. Min går sammen med alle raser og individer. Og han har aldri havnet i bråk.

* Utstillingsfeil som finnes?

Ørene er mye jobb med. De limes som valper. Ellers kan de vokse feil. Ellers skal de følge rasestandard, ikke være for store, trimming av pels, tenner skal være på plass. Du får lese rasekriteriet, jeg er helt ny på utstilling. Så jeg har lite erfaring. Øynene skal ikke være for lyse vet jeg.

* Sosial kamplyst?

De har ikke kamplyst, skrev litt om det tidligere.

Ellers kan jeg ta det negative med rasen.

1. krevende pelsstell om du skal ha utstillingshund. En måte å gjøre det på er å nappe ned etter valpestadiget, så vedlikenappe 30 min uke, når du lærer å nappe. ELLER som hjemmehund, 2-5 x året. Jo oftere du napper, bedre pels får du. Den skal være tykk og tett på ryggen!

2. De blir sent renslig, så valpestadiget er langt. Peico var 6 mnd renslig.

3. MAT! Besatt av mat, gjør alt for å få tak i mat. Spiser alt, blir svært sjeldent dårlig i magen av hva de har spist.

Eksempet Peico spiser, kulepenner, salat, frukt, kattemat, kjøtt, poteter, pasta, godteri, hender pose med innhold eller matpapir. Så pass på!

Så hvis du ikke klarer en terrier som stirrer maten du spiser i senk, er han neppe hunden for deg:)

Jeg for min del ser det ikke som noe problem, man må ha humor og se det komiske i det.

Dekk er fin kommando så ligger han under bordet og støvsuger det som detter ned.

Jeg har funnet han PÅ bordet for å snuse etter mat, men da var det ikke mat der.

Så ikke gå fra maten med en Irsk Terrier i hus:)

4. Ørelim.

Du må være forberedt på det, skal du ha valp av Irsk Terrier.

5. De er livlige, intense valper, krever en del av deg, liker å trene. lære, leke. Og er veldig selskapelige. De er menneskekjære og dyrekjære, og har intenst blikk. Fester blikket i folk, stirrer dem i senk! Og vil logre hele tiden!

Når de er 1 år roer de seg betraktelig, men jeg tror ikke man kan si valpetiden er over før ca 2 år. Det er min erfaring med en hanne. Men min er grei, men får bråkeuke hvor han tester grenser etc. Så roer han seg igjen.

6. Det er terrier, noen har mer jaktinstinkt enn andre.

POSITIV

En god venn

en glad og hengiven, sosil GØY hund!

En klok hund,

Frisk hund. Sjeldent man er til dyrlege for annet enn vaksinering.

Barnevennlig hund

Aktiv turkamerat

De liker å ha hage/hundegård, sitte litt i høyden å beskue verden.

Du kan kikke på min hjemmeside.

Peico sin hjemmeside

så link til to oppdrettere

Kennel Alcaphi

Kennel Ca Miba

Du må bare sende pm om det er mer du lurer på!

Link to comment
Share on other sites

Takk for utfyllende svar! Ikke minst er det godt at du belyser de ikke udelt positive sidene. :)

* Sosial kamplyst?

De har ikke kamplyst, skrev litt om det tidligere.

Ikke det samme som hundeaggresjon altså, hvis det var det du trodde?

Liker de drakamp og sånn? :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg missforsto deg!

Ja, drakamp er moro, spor er suverent, de har arbeidslyst. Og når han leker med andre hunder får han de til å springe etter han, eller dra pinner sammen med han!

Det er en hopperase, intens når det kommer folk som vil hilse på, han slikker mye spesielt ørene.

Jeg kaller han sputnink, pøbel, bajas, eglefant. En glad morogutt som skal ha med andre hunder eller folk på leken.

Flink til å hente ting, vise, se hva jeg har, den får ikke du, så elsker han om du springer etter han.

men vil vi ikke det får vi også levert i hendene, så han ødelegger egentlig ikke så mye.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...