Jump to content
Hundesonen.no

Demens hos hund


Marianne

Recommended Posts

Har ingen erfaring utenom min egen gamle dame, her i hjemmet. Litt vanskelig å si hva som er demens og hva som er dårlig hørsel og syn, og "normal slitasje" men tror nok med sikkerhet at gamla her er en smule dement. Hun er 13,5 år og har mye rar oppførsel. Det er vel omtrent 4 år siden jeg begynte å mistenke det.

- Hun tisser ofte på seg når hun sover

- Hun kan plutselig bare sette seg ned og tisse inne på gulvet, bare en liten skvett

- Hun kan virke litt forvirret etter å ha sovet

- Hun kan virke litt forvirret etter en biltur

- Hun kan plutselig bare stå lenge og glo inn i et hjørne, eller ut i intet

- Hun kan plutselig ta helt av og løpe bananas, hoppe og sprette, ute som inne (Lykkeanfall)

- Hun kan plutselig begynne å leke med en fille og by opp til litt drakamp (det er sjelden hun gjorde det som yngre)

- Første gang jeg skjønte at hun måtte være en smule skrullete var da hun begynte å apportere digre apportbukker, helt av seg selv (Hun er apporthater)

- Rundt den tiden ble alle mennesker veldig ålreit, også menn med caps! (fremmede har vært ignorert, og menn med caps ekstremignorert)

Tilrettelegging for henne har vært at hun har sluppet å være med og kjøre bil om hun ikke må.

Det er få ommøbleringsmuligheter her i huset, så vi har ikke flyttet særlig på møbler.

Hun har vært fritatt all trening, hun har fått tusle og gå rundt her som hun vil. Dette er vel mest fordi hun hører så dårlig, men husker i den perioden jeg begynte å mistenke demens, at det virket som hun ikke forsto elementære kommandoer, men det kan jo som sagt være dårlig hørsel. Ellers merker jeg det nok mest når hun plutselig bare står der på gulvet og glor ut i intet, og det tar litt tid før hun responderer på "jorden kaller". Hun er heldigvis en hyggelig dement da.. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hehehe søte gamle damen! :lol:

Det er en hund jeg passer mye, 12,5 år, dette gjelder. I det siste har hun hatt litt problemer med å huske hvilken dør som er inn til leiligheten min, hun har gått ut og inn her de siste 5 årene. Hun må snuse på hver eneste dør for å finne ut hvem som er min, dette har hun aldri gjort før.

Det er også sånne småting som er opplest og vedtatt at vi gjør eller ikke gjør som hun plutselig har begynt å tulle med. Eieren hennes sier også at hun merker det innimellom.

Hun var hos en annen venninne av eier i noen dager, som Wachita har kjent hele livet sitt, og da bare sturet hun og mistrivdes. Hun har bestandig storkost seg der før..

Jeg merker ikke noe til at hun sturer her, men hun har vært her minst en dag i uka i noen år så det er jo en vane for henne å være her. Det kan kanskje ha noe med saken å gjøre?

Link to comment
Share on other sites

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja :rolleyes:

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Link to comment
Share on other sites

Minner meg litt om en småskrullete innskrumpet krokete gammel kone (m/ skaut og rulator, vet du) som småpludrer med seg selv innimellom, ja :rolleyes:

Men ja, det kan jo høres ut som det er en del likheter mellom gamla her og din bekjentskap.

Tror det beste man kan gjøre for disse "småskrullene" er å være tålmodig, jeg. Og selv om de har vært mye på visse steder i lengre perioder tidligere og burde være kjent og trygg der, så tror jeg det er mye lettere for dem å forholde seg til de små rutiner og faste vaner i hverdagen. Høres det riktig ut?

Har veldig lite greie på demens på både hund og menneske, husker bare min demente bestefar med grøss og gru..! :lol:

Hehehe, Wachita har besandig vært litt sakte, eller ihvertfall så lenge jeg har kjent henne. Men nå syns jeg hun er ekstremt sakte, og veldig dilteihælenepåmeg eller havne laaaaaaaaaaaaaaangt bak på tur. Syns det virker som om hun både hører og ser helt greit, men det handler vel mer om den selektive hørselen :rolleyes: Og litt den der, jeg er en gammel dame, ergo jeg gjør som det passer meg og i mitt tempo.

Men ja, det høres veldig riktig ut det du sier om å forholde seg til vaner og rutiner. Eieren hennes og jeg snakket om det, at det kanskje er derfor hun ikke syns det er kjipt å være her, for det er en rutine for henne, det er sånn det skal være liksom. Pluss at jeg diller jo ganske mye med henne da, hun er jo gullet til tante og har ganske mange privilegiumer her :D:D

Jeg har en dement mormor og jeg må jo si at jeg sammenligner litt og ser jo at det er samme sykdommen, for å si det sånn..

Min gamle labradorgutt som ble nesten 15 år, ble litt tullete de 2 siste årene. Mye kan nok tilskrives dårlig hørsel og syn, men han kunn plutselig finne på å forsvinne hvis porten sto åpen. Han gikk aldri langt, men virket helt forvirret når jeg gikk og hentet ham. På fremmede steder var han tydelig usikker, inne kunne hans sitte lenge og glo i veggen.

Den dårlige hørselen fikset vi med håndtegn(han var jakttrent og kunne fint dirigeres både hit og dit). På ukjente steder gikk han trygt i bånd, vi skjermet ham for fremmede hunder, og hjemme gikk han stort sett i hagen og tuslet.

gamle hunder har sin sjarm, men det er unektelig trist når en sprek, spretten turkompis blir så redusert.

Jeg har ikke sett noe til denne sitte og stirre i veggen greia som dere har begge snakket om. Hun skal være her imorgen også så jeg får se litt etter det, hun ligger mest bare å sover, hun sover veldig mye! Og snorker deretter også.. :rolleyes: Det er noe hun har begynt med i det siste..

Takk for historiene deres! :D Kom gjerne med fler

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • ClasOhlson, Biltema, Jula osv https://www.google.no/search?hl=no&q=kjøpe+kjetting&meta= Så tar du med litt slepetau, og så er du der😊 Det viktigste er en sele sydd for dette formålet. Lykke til!
    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...