Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan katten overleve ute?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Okei, greia er at jeg har en spinnvill katt hjemme, som til tider kan være GRUSOMT plagsom, irriterende og alt som følger med det. Den har blitt håndmatet som liten, og har IKKE fått den pregingen den vanligvis ville fått av en kattemamma og -søsken. Dette er grunnen til at jeg, til nå, ikke har turt å slippe den ut - for den har jo ikke lært seg hvordan den skal oppføre seg, og hva den må passe seg for, ute. Nå er den åtte måneder, og en av favoritthobbiene hans er å sitte i vinduet og kikke ut, eller å prøve å komme seg ut døra hver gang den åpner seg. Jeg kan liksom ikke noe for det da, jeg tenker "stakkars katt", men den tanken blir fort overmannet av tanken om at jeg skal finne den død et eller annet sted. Så, siden greia er at jeg ikke har peiling på katter i det hele tatt, lurer jeg på; HVA skjer hvis jeg slipper han ut? Kommer han til å dø, kommer han til å rømme, hvilke forhåndsregler bør jeg ta, bør jeg venne han til utelivet i bånd eller noe først? Eller er det en tapt sak, og katten er dømt til å være inne resten av livet?

Alle tips, råd og eventuell kjeft som jeg kan sitte og reflektere over, taes imot med en stor takk! Ja, han er ikke kastrert. Enda..

Skrevet

Ville nok vente til han er kasterert, utenom det så tror jeg ikke det er noe som tilsier at du ikke kan slippe han ut.

Jeg har selv en kasterert huskatt som ikke kan kattespråket helt, men han fungerer godt ute fordi.

Ville nok vært med han ute i begynnelsen, bånd eller ikke det er opp til deg.

Syns det er flott av deg som har ventet så lenge, en katts retningssans vil ikke være fullt utviklet før mellom 8-12 månders alderen.

Det jeg har gjort når jeg har vendt kattene til utelivet er at jeg jevnlig gikk ut å ropte på de. Ikke for at de skulle komme inn, men for at de bare skulle høre stemmen min, vite at jeg er der og passer på, at de er vekommen inn igjen, og i tilfelle de evt var på vei til å rømme/rote seg vekk:)

Skrevet
Bor du landlig til ?

Jeg bor sånn ca midt i et boligfelt, så det må bli nei. :yes:

Ville nok vente til han er kasterert, utenom det så tror jeg ikke det er noe som tilsier at du ikke kan slippe han ut.

Jeg har selv en kasterert huskatt som ikke kan kattespråket helt, men han fungerer godt ute fordi.

Ville nok vært med han ute i begynnelsen, bånd eller ikke det er opp til deg.

Syns det er flott av deg som har ventet så lenge, en katts retningssans vil ikke være fullt utviklet før mellom 8-12 månders alderen.

Det jeg har gjort når jeg har vendt kattene til utelivet er at jeg jevnlig gikk ut å ropte på de. Ikke for at de skulle komme inn, men for at de bare skulle høre stemmen min, vite at jeg er der og passer på, at de er vekommen inn igjen, og i tilfelle de evt var på vei til å rømme/rote seg vekk:)

Supert! Dette høres lovende ut, da tar jeg og kastrerer han når jeg får råd, også skal jeg gjøre som du har anbefalt. :lol:

Skrevet

Boligfelt er jo fint. Tenkte mer på storby og slikt.

Jeg mener å huske at mine katter var 5-6 mnd før jeg begynte å slippe dem ut og jeg bodde i Oslo da.

Det gikk kjempefint.

Skrevet
Okeii, da må det testes (etter at han er kastrert). Jeg kommer sikkert til å gå og rope på den annenhvert minutt, men. :whistle:

Hehe, slik var/er jeg også. Hvertfall i begynnelsen:)

Du skal nok se at når han blir kasterert så vil nok energinivået gå ned. Dessuten så vil han nok få ut en del energi ute også:whistle:

Skrevet

Husk å fortsette å ha tissekassen hans inne! Ellers vil du risikere å få irriterte naboer på nakken. De aller færreste kattene velger å gå på do i egen hage, de foretrekker naboens... Noe med å ikke bæsje i eget revir eller noe sånt.

Skrevet
Husk å fortsette å ha tissekassen hans inne! Ellers vil du risikere å få irriterte naboer på nakken. De aller færreste kattene velger å gå på do i egen hage, de foretrekker naboens... Noe med å ikke bæsje i eget revir eller noe sånt.

Jada, nå flytter jeg jo i helgen, og da er det ikke sikkert jeg kan ha dyret ute i det hele tatt. Må rådføre meg med litt naboer og slikt først. Men nå får den ihvertfall ca 80kvm mer å herje på! :lol:

Skrevet

hehe, tipper pus kan få det helt strålende inne hos deg på nytt sted jeg. men får du lov å ha han ute der, så vil sikkert det være paradis også :lol:

Selv tørr jeg IKKE å slippe ut mine katter nå... De kom seg ut her i fjor høst, og Psycho tosken hadde stått midt i veien her å sett forvirret på bilene som svingte rundt han. han hadde sett skadet ut, sa folk som kjørte forbi.

Psycho stakkar var nok bare forvirret og satte seg bare ned for å vente på at jeg skulle redde han, som han alltid gjør.

Da vi kom hjem satt han på andre siden av gjerdet og ante ikke i det hele tatt åssen han sku komme seg over igjen.

Lucifer var ikke noe bedre han.. Han trodde han sku dø i hagen til naboen! Det var jo et helt gjerde mellom han og oss! Ha skrek ut sine modige tårer og var helt fra seg stakkar.

Pysekattene mine det tenker jeg :)

Skrevet
hehe, tipper pus kan få det helt strålende inne hos deg på nytt sted jeg. men får du lov å ha han ute der, så vil sikkert det være paradis også :)

Selv tørr jeg IKKE å slippe ut mine katter nå... De kom seg ut her i fjor høst, og Psycho tosken hadde stått midt i veien her å sett forvirret på bilene som svingte rundt han. han hadde sett skadet ut, sa folk som kjørte forbi.

Psycho stakkar var nok bare forvirret og satte seg bare ned for å vente på at jeg skulle redde han, som han alltid gjør.

Da vi kom hjem satt han på andre siden av gjerdet og ante ikke i det hele tatt åssen han sku komme seg over igjen.

Lucifer var ikke noe bedre han.. Han trodde han sku dø i hagen til naboen! Det var jo et helt gjerde mellom han og oss! Ha skrek ut sine modige tårer og var helt fra seg stakkar.

Pysekattene mine det tenker jeg :)

Ja NÅ fikk jeg lyst til å hive lille, søte pusen min ut i slemme verdenen, du. :lol:

:) Uff, se, du får meg til og med til å innrømme at jeg liker han! ..litt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...