Gå til innhold
Hundesonen.no

Stakkar lille sila


Mari

Recommended Posts

Vel, da har Charlie begynt å skvette inne. Og det er både dammer og "avrenn", men ingen markering. Det har skjedd flere ganger på natta at vi har stått opp til en stor dam i gangen. En gang tisset han (ganske mye) på stua når vi satt der til og med. Etter han har ligget på senga si en stund kan vi også finne noen dråper etter ham. Han har driti inne tre ganger også, og det har jeg ikke sett før med mindre han har vært skikkelig dårlig i magan. Både tissing og bæsjing inne er veldig utypisk Charliebass.

Urinprøve viser ingen infeksjon. Han er kastrert, så prostata er vel utelukket? Den var jo grunnen til at han ble kastrert liksom. Ikke minst er han bare 6 år gammel (i morgen!).

Så hva er det som skjer?

Han går på antibiotika og Prednisolon for en hudinfeksjon, samt allergi. Men tissingen startet allerede før han begynte på medisiner, så vi kan ikke skylde på kortisonen heller. Kan det være ubehag som følge av infeksjonen? Det har liksom ikke skjedd før det heller, og han har vært mye dårligere i huden tidligere.

Er han rett og slett blitt gammel? :ahappy:

(Si nei, si nei, si neineinei!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffa, stakkar charlie. :ahappy:

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Har ikke noen tips annet enn tranebær som jeg fikk som tips da knøttis lakk litt.

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Jo tranebære er primært for infeksjon. Så spørs om det har noe effekt. Eneste er at lekking ofte fører til infeksjon/katarr selv om det ikke er det som er hovedårsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble sånn da han gikk på rimadyl. Han tisset inne et par ganger rett foran nesa på meg liksom... Snakket med vet og han byttet til metacam, og etter det har han ikke hatt noen uhell inne. Men som du sier, begynte jo tissingen før han startet med medisinene... Kan det være noe annet med nyrene da?

Det var da fælt så mye syk den bikkja er da, stakkars. Har han noen gang vært frisk liksom? Ikke for å være frekk altså:ahappy:

Nei, det er kanskje Tøddel som har vært mye syk? Surrer fælt jeg...'

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er Töddel som er übersyklingen. Charlie klarer ikke helt å henge med, selv om han prøver. :ahappy:

Han får ikke Rimadyl, så det er nok ikke det. Dessuten begynte lekkingen før han ble medisinert.

Og nei, Töddel har ikke vært frisk i mer enn to uker siden jeg fikk ham. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry hadde omtrent det samme problemet for en tid tilbake. Han tisset på seg mens han sov, og det kunne renne litt av han når han stod oppreist også. Det ble en del dammer her for å si det slik...

Han var inne til ultralyd, røntgen, CT osv, og de fant absolutt ingenting galt. Dette varte en måned eller to, og plutselig gikk det over. Utrolig irriterende at de aldri fant ut hva det var...

Orry er forresten på omtrent samme alder som Charlie, han blir 6 år om en måneds tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært stas om dette var det samme på tross av at årsaken ikke ble funnet, for jeg liker virkelig ikke sånne plutselige forandringer...

Men Orry bæsjet ikke inne?

Nei, han gjorde ikke det, men jeg mener å huske at han bæsjet mer enn vanlig den perioden. Med unntak av innendørsbæsj høres situasjonen veldig lik ut. Det er litt irriterende at vi aldri fant ut hvorfor det skjedde, men så lenge det gikk over er det jo greit...

Håper det ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :lol:

I dag dryppet det av han når han bare stod rett opp og ned. Riktignok har vannmengden økt betraktelig siden han går på kortison, men så er vi desto mer ute med ham også.

Liker ikke detta jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :lol: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå holder det vel med sykdom hos dere snart eller? :whistle:

Men det første jeg tenker er at det er noe som sperrer for urinrøret hans sånn at han ikke får tisset skikkelig. Det kan også føre til at han lekker.. Har det blitt tatt noen bilder?

*krysser fingrene for at det ikke er noe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg lurte på det samme. Er det noe som heter blærestein? Han har ikke vondt når han tisser, om det spiller noen rolle.

Det er ikke tatt noen bilder. Kun urinprøve.

Jeg tror jeg får produsere noen monopolpenger og komme oss til vetten i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som heter nyrestein, og det henger jo sammen, nyre og blære. Urinen renner jo ned fra nyra til blæra. Men det er bare noen steder, hvis steinen setter seg fast at det gjør vondt, men de kan gi blod i urinen. Har han det?

Har han steiner så bør det sees på ultralyd. Men hvis han ikke viser noen tegn til smerter, så ville jeg vel tippe at det er noe annet... Det er ihvertfall sånn det er på mennesker :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke blod i urinen, men bittelitt proteiner. Ikke noe bekymringsverdig.

Nyrestein hadde vel uansett ikke gjort at strålen ble pinglete skulle man tro.

Det er helt sikkert ikke smertefullt for ham. Når Charlie har vondt så merker man det! Han er El Pingle. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor steinen setter seg det.

True that. :lol:

:whistle: Store tøffe kamphunden sin det :P

Jepp! Han hyler om han tråkker på en litt for skarp grus. :whistle: Seriøst, det er bare komisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Søteste! Amstaffen til en venninne av meg er på samme måte, og øynene hans renner når han har skikkelig vondt! Helt sprøtt å se på!

Hehe! Det er stygt å si det, men Charlie er en sånn hund som man bare må le av om han får vondt eller kjeft. Det er så dramatisk greier for ham det, at det går ikke an å holde latteren inne. :whistle: Heldigvis er han ferdig med ting på 2 sekunder, og bra er det. Ellers hadde han lidd av post traumatisk stress syndrom bare på grunn av livet generelt. Søte fine gamle gubben. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Dakkar gutten...

Tenkte bare nevne at Bastian sin "tisseoppførsel" eller "tissestil" eller hva man skal kalle det endra seg den gangen jeg ga han litt for mye kortison. Han tissa jo da inne som du vet, og det var litt sånn som du beskriver, det bare sildra ut som en bekk. Men det var mye. Ikke sånn ordentlig tissing hvis du skjønner, sånn stråle og litt press bak, men mer bare evinnelig sildring som pluteslig kom.

Beskrivelser av tiss og tissing from me :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Vet du hva? Akkurat det der skjedde med Orry og (det jeg har uthevet i innlegget ditt)! :whistle: Han kunne stå og tisse i evigheter, og det var såvidt det kom noe ut... Bare sildring som du selv skriver. Jeg håper dere kan finne ut av det i hvert fall, selv om vi ikke gjorde det! Vi sjekket jo alt som sjekkes kan, uten resultat.

Forresten er jeg veldig overrasket over å høre om en hund som er like rar som min *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastianlille: Han får bare ti mg kortison om dagen, så jeg kan ikke helt forstå det. Pluss at hele tisseproblematikken startet før han begynte på kortison. Han har bare blitt litt verre etter det. Dakar lille... Du vet jo hvordan han er. :whistle:

Anette: Skikkelig rare greier! Håper det går over her i huset også.

Og jepp, han er en skikkelig raring. :whistle:

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Jeg har googlet litt kjapt på urinstein, dette forekommer i tillegg til mennesker på svært mange gnagere i tillegg til sau, katt og hund. Varierer litt på hva som er smerte oppfattelse men en generell betraktning er at kosthold er vesentlig og at det kan gi "tissesymptomer" som du beskriver. Noen bruker diett, noen homeopati og andre sverger til tradisjonell medisin, så her er det noe for enhver smak.. Kan du ikke ta en tlf til vet og forhøre deg først? Billigere det i første omgang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...