Jump to content
Hundesonen.no

Stakkar lille sila


Mari

Recommended Posts

Vel, da har Charlie begynt å skvette inne. Og det er både dammer og "avrenn", men ingen markering. Det har skjedd flere ganger på natta at vi har stått opp til en stor dam i gangen. En gang tisset han (ganske mye) på stua når vi satt der til og med. Etter han har ligget på senga si en stund kan vi også finne noen dråper etter ham. Han har driti inne tre ganger også, og det har jeg ikke sett før med mindre han har vært skikkelig dårlig i magan. Både tissing og bæsjing inne er veldig utypisk Charliebass.

Urinprøve viser ingen infeksjon. Han er kastrert, så prostata er vel utelukket? Den var jo grunnen til at han ble kastrert liksom. Ikke minst er han bare 6 år gammel (i morgen!).

Så hva er det som skjer?

Han går på antibiotika og Prednisolon for en hudinfeksjon, samt allergi. Men tissingen startet allerede før han begynte på medisiner, så vi kan ikke skylde på kortisonen heller. Kan det være ubehag som følge av infeksjonen? Det har liksom ikke skjedd før det heller, og han har vært mye dårligere i huden tidligere.

Er han rett og slett blitt gammel? :ahappy:

(Si nei, si nei, si neineinei!)

Link to comment
Share on other sites

Huffa, stakkar charlie. :ahappy:

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Har ikke noen tips annet enn tranebær som jeg fikk som tips da knøttis lakk litt.

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Link to comment
Share on other sites

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Jo tranebære er primært for infeksjon. Så spørs om det har noe effekt. Eneste er at lekking ofte fører til infeksjon/katarr selv om det ikke er det som er hovedårsaken.

Link to comment
Share on other sites

Min ble sånn da han gikk på rimadyl. Han tisset inne et par ganger rett foran nesa på meg liksom... Snakket med vet og han byttet til metacam, og etter det har han ikke hatt noen uhell inne. Men som du sier, begynte jo tissingen før han startet med medisinene... Kan det være noe annet med nyrene da?

Det var da fælt så mye syk den bikkja er da, stakkars. Har han noen gang vært frisk liksom? Ikke for å være frekk altså:ahappy:

Nei, det er kanskje Tøddel som har vært mye syk? Surrer fælt jeg...'

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha.*

Link to comment
Share on other sites

Jepp, det er Töddel som er übersyklingen. Charlie klarer ikke helt å henge med, selv om han prøver. :ahappy:

Han får ikke Rimadyl, så det er nok ikke det. Dessuten begynte lekkingen før han ble medisinert.

Og nei, Töddel har ikke vært frisk i mer enn to uker siden jeg fikk ham. :P

Link to comment
Share on other sites

Orry hadde omtrent det samme problemet for en tid tilbake. Han tisset på seg mens han sov, og det kunne renne litt av han når han stod oppreist også. Det ble en del dammer her for å si det slik...

Han var inne til ultralyd, røntgen, CT osv, og de fant absolutt ingenting galt. Dette varte en måned eller to, og plutselig gikk det over. Utrolig irriterende at de aldri fant ut hva det var...

Orry er forresten på omtrent samme alder som Charlie, han blir 6 år om en måneds tid.

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vært stas om dette var det samme på tross av at årsaken ikke ble funnet, for jeg liker virkelig ikke sånne plutselige forandringer...

Men Orry bæsjet ikke inne?

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vært stas om dette var det samme på tross av at årsaken ikke ble funnet, for jeg liker virkelig ikke sånne plutselige forandringer...

Men Orry bæsjet ikke inne?

Nei, han gjorde ikke det, men jeg mener å huske at han bæsjet mer enn vanlig den perioden. Med unntak av innendørsbæsj høres situasjonen veldig lik ut. Det er litt irriterende at vi aldri fant ut hvorfor det skjedde, men så lenge det gikk over er det jo greit...

Håper det ordner seg for dere!

Link to comment
Share on other sites

Takk! :lol:

I dag dryppet det av han når han bare stod rett opp og ned. Riktignok har vannmengden økt betraktelig siden han går på kortison, men så er vi desto mer ute med ham også.

Liker ikke detta jeg.

Link to comment
Share on other sites

Jepp, jeg dobbeltposter! :lol: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Link to comment
Share on other sites

Æsj, nå holder det vel med sykdom hos dere snart eller? :whistle:

Men det første jeg tenker er at det er noe som sperrer for urinrøret hans sånn at han ikke får tisset skikkelig. Det kan også føre til at han lekker.. Har det blitt tatt noen bilder?

*krysser fingrene for at det ikke er noe*

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg lurte på det samme. Er det noe som heter blærestein? Han har ikke vondt når han tisser, om det spiller noen rolle.

Det er ikke tatt noen bilder. Kun urinprøve.

Jeg tror jeg får produsere noen monopolpenger og komme oss til vetten i morgen.

Link to comment
Share on other sites

Det er noe som heter nyrestein, og det henger jo sammen, nyre og blære. Urinen renner jo ned fra nyra til blæra. Men det er bare noen steder, hvis steinen setter seg fast at det gjør vondt, men de kan gi blod i urinen. Har han det?

Har han steiner så bør det sees på ultralyd. Men hvis han ikke viser noen tegn til smerter, så ville jeg vel tippe at det er noe annet... Det er ihvertfall sånn det er på mennesker :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Ikke blod i urinen, men bittelitt proteiner. Ikke noe bekymringsverdig.

Nyrestein hadde vel uansett ikke gjort at strålen ble pinglete skulle man tro.

Det er helt sikkert ikke smertefullt for ham. Når Charlie har vondt så merker man det! Han er El Pingle. :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Det kommer an på hvor steinen setter seg det.

True that. :lol:

:whistle: Store tøffe kamphunden sin det :P

Jepp! Han hyler om han tråkker på en litt for skarp grus. :whistle: Seriøst, det er bare komisk.

Link to comment
Share on other sites

:whistle: Søteste! Amstaffen til en venninne av meg er på samme måte, og øynene hans renner når han har skikkelig vondt! Helt sprøtt å se på!

Hehe! Det er stygt å si det, men Charlie er en sånn hund som man bare må le av om han får vondt eller kjeft. Det er så dramatisk greier for ham det, at det går ikke an å holde latteren inne. :whistle: Heldigvis er han ferdig med ting på 2 sekunder, og bra er det. Ellers hadde han lidd av post traumatisk stress syndrom bare på grunn av livet generelt. Søte fine gamle gubben. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Dakkar gutten...

Tenkte bare nevne at Bastian sin "tisseoppførsel" eller "tissestil" eller hva man skal kalle det endra seg den gangen jeg ga han litt for mye kortison. Han tissa jo da inne som du vet, og det var litt sånn som du beskriver, det bare sildra ut som en bekk. Men det var mye. Ikke sånn ordentlig tissing hvis du skjønner, sånn stråle og litt press bak, men mer bare evinnelig sildring som pluteslig kom.

Beskrivelser av tiss og tissing from me :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Vet du hva? Akkurat det der skjedde med Orry og (det jeg har uthevet i innlegget ditt)! :whistle: Han kunne stå og tisse i evigheter, og det var såvidt det kom noe ut... Bare sildring som du selv skriver. Jeg håper dere kan finne ut av det i hvert fall, selv om vi ikke gjorde det! Vi sjekket jo alt som sjekkes kan, uten resultat.

Forresten er jeg veldig overrasket over å høre om en hund som er like rar som min *flir*

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Link to comment
Share on other sites

Bastianlille: Han får bare ti mg kortison om dagen, så jeg kan ikke helt forstå det. Pluss at hele tisseproblematikken startet før han begynte på kortison. Han har bare blitt litt verre etter det. Dakar lille... Du vet jo hvordan han er. :whistle:

Anette: Skikkelig rare greier! Håper det går over her i huset også.

Og jepp, han er en skikkelig raring. :whistle:

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Jeg har googlet litt kjapt på urinstein, dette forekommer i tillegg til mennesker på svært mange gnagere i tillegg til sau, katt og hund. Varierer litt på hva som er smerte oppfattelse men en generell betraktning er at kosthold er vesentlig og at det kan gi "tissesymptomer" som du beskriver. Noen bruker diett, noen homeopati og andre sverger til tradisjonell medisin, så her er det noe for enhver smak.. Kan du ikke ta en tlf til vet og forhøre deg først? Billigere det i første omgang..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...