Gå til innhold
Hundesonen.no

Stakkar lille sila


Mari

Recommended Posts

Vel, da har Charlie begynt å skvette inne. Og det er både dammer og "avrenn", men ingen markering. Det har skjedd flere ganger på natta at vi har stått opp til en stor dam i gangen. En gang tisset han (ganske mye) på stua når vi satt der til og med. Etter han har ligget på senga si en stund kan vi også finne noen dråper etter ham. Han har driti inne tre ganger også, og det har jeg ikke sett før med mindre han har vært skikkelig dårlig i magan. Både tissing og bæsjing inne er veldig utypisk Charliebass.

Urinprøve viser ingen infeksjon. Han er kastrert, så prostata er vel utelukket? Den var jo grunnen til at han ble kastrert liksom. Ikke minst er han bare 6 år gammel (i morgen!).

Så hva er det som skjer?

Han går på antibiotika og Prednisolon for en hudinfeksjon, samt allergi. Men tissingen startet allerede før han begynte på medisiner, så vi kan ikke skylde på kortisonen heller. Kan det være ubehag som følge av infeksjonen? Det har liksom ikke skjedd før det heller, og han har vært mye dårligere i huden tidligere.

Er han rett og slett blitt gammel? :ahappy:

(Si nei, si nei, si neineinei!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffa, stakkar charlie. :ahappy:

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Har ikke noen tips annet enn tranebær som jeg fikk som tips da knøttis lakk litt.

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Jo tranebære er primært for infeksjon. Så spørs om det har noe effekt. Eneste er at lekking ofte fører til infeksjon/katarr selv om det ikke er det som er hovedårsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble sånn da han gikk på rimadyl. Han tisset inne et par ganger rett foran nesa på meg liksom... Snakket med vet og han byttet til metacam, og etter det har han ikke hatt noen uhell inne. Men som du sier, begynte jo tissingen før han startet med medisinene... Kan det være noe annet med nyrene da?

Det var da fælt så mye syk den bikkja er da, stakkars. Har han noen gang vært frisk liksom? Ikke for å være frekk altså:ahappy:

Nei, det er kanskje Tøddel som har vært mye syk? Surrer fælt jeg...'

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er Töddel som er übersyklingen. Charlie klarer ikke helt å henge med, selv om han prøver. :ahappy:

Han får ikke Rimadyl, så det er nok ikke det. Dessuten begynte lekkingen før han ble medisinert.

Og nei, Töddel har ikke vært frisk i mer enn to uker siden jeg fikk ham. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry hadde omtrent det samme problemet for en tid tilbake. Han tisset på seg mens han sov, og det kunne renne litt av han når han stod oppreist også. Det ble en del dammer her for å si det slik...

Han var inne til ultralyd, røntgen, CT osv, og de fant absolutt ingenting galt. Dette varte en måned eller to, og plutselig gikk det over. Utrolig irriterende at de aldri fant ut hva det var...

Orry er forresten på omtrent samme alder som Charlie, han blir 6 år om en måneds tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært stas om dette var det samme på tross av at årsaken ikke ble funnet, for jeg liker virkelig ikke sånne plutselige forandringer...

Men Orry bæsjet ikke inne?

Nei, han gjorde ikke det, men jeg mener å huske at han bæsjet mer enn vanlig den perioden. Med unntak av innendørsbæsj høres situasjonen veldig lik ut. Det er litt irriterende at vi aldri fant ut hvorfor det skjedde, men så lenge det gikk over er det jo greit...

Håper det ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :lol:

I dag dryppet det av han når han bare stod rett opp og ned. Riktignok har vannmengden økt betraktelig siden han går på kortison, men så er vi desto mer ute med ham også.

Liker ikke detta jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :lol: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå holder det vel med sykdom hos dere snart eller? :whistle:

Men det første jeg tenker er at det er noe som sperrer for urinrøret hans sånn at han ikke får tisset skikkelig. Det kan også føre til at han lekker.. Har det blitt tatt noen bilder?

*krysser fingrene for at det ikke er noe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg lurte på det samme. Er det noe som heter blærestein? Han har ikke vondt når han tisser, om det spiller noen rolle.

Det er ikke tatt noen bilder. Kun urinprøve.

Jeg tror jeg får produsere noen monopolpenger og komme oss til vetten i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som heter nyrestein, og det henger jo sammen, nyre og blære. Urinen renner jo ned fra nyra til blæra. Men det er bare noen steder, hvis steinen setter seg fast at det gjør vondt, men de kan gi blod i urinen. Har han det?

Har han steiner så bør det sees på ultralyd. Men hvis han ikke viser noen tegn til smerter, så ville jeg vel tippe at det er noe annet... Det er ihvertfall sånn det er på mennesker :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke blod i urinen, men bittelitt proteiner. Ikke noe bekymringsverdig.

Nyrestein hadde vel uansett ikke gjort at strålen ble pinglete skulle man tro.

Det er helt sikkert ikke smertefullt for ham. Når Charlie har vondt så merker man det! Han er El Pingle. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor steinen setter seg det.

True that. :lol:

:whistle: Store tøffe kamphunden sin det :P

Jepp! Han hyler om han tråkker på en litt for skarp grus. :whistle: Seriøst, det er bare komisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Søteste! Amstaffen til en venninne av meg er på samme måte, og øynene hans renner når han har skikkelig vondt! Helt sprøtt å se på!

Hehe! Det er stygt å si det, men Charlie er en sånn hund som man bare må le av om han får vondt eller kjeft. Det er så dramatisk greier for ham det, at det går ikke an å holde latteren inne. :whistle: Heldigvis er han ferdig med ting på 2 sekunder, og bra er det. Ellers hadde han lidd av post traumatisk stress syndrom bare på grunn av livet generelt. Søte fine gamle gubben. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Dakkar gutten...

Tenkte bare nevne at Bastian sin "tisseoppførsel" eller "tissestil" eller hva man skal kalle det endra seg den gangen jeg ga han litt for mye kortison. Han tissa jo da inne som du vet, og det var litt sånn som du beskriver, det bare sildra ut som en bekk. Men det var mye. Ikke sånn ordentlig tissing hvis du skjønner, sånn stråle og litt press bak, men mer bare evinnelig sildring som pluteslig kom.

Beskrivelser av tiss og tissing from me :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Vet du hva? Akkurat det der skjedde med Orry og (det jeg har uthevet i innlegget ditt)! :whistle: Han kunne stå og tisse i evigheter, og det var såvidt det kom noe ut... Bare sildring som du selv skriver. Jeg håper dere kan finne ut av det i hvert fall, selv om vi ikke gjorde det! Vi sjekket jo alt som sjekkes kan, uten resultat.

Forresten er jeg veldig overrasket over å høre om en hund som er like rar som min *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastianlille: Han får bare ti mg kortison om dagen, så jeg kan ikke helt forstå det. Pluss at hele tisseproblematikken startet før han begynte på kortison. Han har bare blitt litt verre etter det. Dakar lille... Du vet jo hvordan han er. :whistle:

Anette: Skikkelig rare greier! Håper det går over her i huset også.

Og jepp, han er en skikkelig raring. :whistle:

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Jeg har googlet litt kjapt på urinstein, dette forekommer i tillegg til mennesker på svært mange gnagere i tillegg til sau, katt og hund. Varierer litt på hva som er smerte oppfattelse men en generell betraktning er at kosthold er vesentlig og at det kan gi "tissesymptomer" som du beskriver. Noen bruker diett, noen homeopati og andre sverger til tradisjonell medisin, så her er det noe for enhver smak.. Kan du ikke ta en tlf til vet og forhøre deg først? Billigere det i første omgang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...