Gå til innhold
Hundesonen.no

Stakkar lille sila


Mari

Recommended Posts

Vel, da har Charlie begynt å skvette inne. Og det er både dammer og "avrenn", men ingen markering. Det har skjedd flere ganger på natta at vi har stått opp til en stor dam i gangen. En gang tisset han (ganske mye) på stua når vi satt der til og med. Etter han har ligget på senga si en stund kan vi også finne noen dråper etter ham. Han har driti inne tre ganger også, og det har jeg ikke sett før med mindre han har vært skikkelig dårlig i magan. Både tissing og bæsjing inne er veldig utypisk Charliebass.

Urinprøve viser ingen infeksjon. Han er kastrert, så prostata er vel utelukket? Den var jo grunnen til at han ble kastrert liksom. Ikke minst er han bare 6 år gammel (i morgen!).

Så hva er det som skjer?

Han går på antibiotika og Prednisolon for en hudinfeksjon, samt allergi. Men tissingen startet allerede før han begynte på medisiner, så vi kan ikke skylde på kortisonen heller. Kan det være ubehag som følge av infeksjonen? Det har liksom ikke skjedd før det heller, og han har vært mye dårligere i huden tidligere.

Er han rett og slett blitt gammel? :ahappy:

(Si nei, si nei, si neineinei!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffa, stakkar charlie. :ahappy:

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Har ikke noen tips annet enn tranebær som jeg fikk som tips da knøttis lakk litt.

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Han er en snodig fyr som gjør mye rart. Men å knipe er da vittelig noe han har god og lang erfaring med...

Tenkte sånt bare var for urinveisinfeksjonstingedingser?

Jo tranebære er primært for infeksjon. Så spørs om det har noe effekt. Eneste er at lekking ofte fører til infeksjon/katarr selv om det ikke er det som er hovedårsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble sånn da han gikk på rimadyl. Han tisset inne et par ganger rett foran nesa på meg liksom... Snakket med vet og han byttet til metacam, og etter det har han ikke hatt noen uhell inne. Men som du sier, begynte jo tissingen før han startet med medisinene... Kan det være noe annet med nyrene da?

Det var da fælt så mye syk den bikkja er da, stakkars. Har han noen gang vært frisk liksom? Ikke for å være frekk altså:ahappy:

Nei, det er kanskje Tøddel som har vært mye syk? Surrer fælt jeg...'

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Raksha.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er Töddel som er übersyklingen. Charlie klarer ikke helt å henge med, selv om han prøver. :ahappy:

Han får ikke Rimadyl, så det er nok ikke det. Dessuten begynte lekkingen før han ble medisinert.

Og nei, Töddel har ikke vært frisk i mer enn to uker siden jeg fikk ham. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry hadde omtrent det samme problemet for en tid tilbake. Han tisset på seg mens han sov, og det kunne renne litt av han når han stod oppreist også. Det ble en del dammer her for å si det slik...

Han var inne til ultralyd, røntgen, CT osv, og de fant absolutt ingenting galt. Dette varte en måned eller to, og plutselig gikk det over. Utrolig irriterende at de aldri fant ut hva det var...

Orry er forresten på omtrent samme alder som Charlie, han blir 6 år om en måneds tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært stas om dette var det samme på tross av at årsaken ikke ble funnet, for jeg liker virkelig ikke sånne plutselige forandringer...

Men Orry bæsjet ikke inne?

Nei, han gjorde ikke det, men jeg mener å huske at han bæsjet mer enn vanlig den perioden. Med unntak av innendørsbæsj høres situasjonen veldig lik ut. Det er litt irriterende at vi aldri fant ut hvorfor det skjedde, men så lenge det gikk over er det jo greit...

Håper det ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :lol:

I dag dryppet det av han når han bare stod rett opp og ned. Riktignok har vannmengden økt betraktelig siden han går på kortison, men så er vi desto mer ute med ham også.

Liker ikke detta jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :lol: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå holder det vel med sykdom hos dere snart eller? :whistle:

Men det første jeg tenker er at det er noe som sperrer for urinrøret hans sånn at han ikke får tisset skikkelig. Det kan også føre til at han lekker.. Har det blitt tatt noen bilder?

*krysser fingrene for at det ikke er noe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg lurte på det samme. Er det noe som heter blærestein? Han har ikke vondt når han tisser, om det spiller noen rolle.

Det er ikke tatt noen bilder. Kun urinprøve.

Jeg tror jeg får produsere noen monopolpenger og komme oss til vetten i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe som heter nyrestein, og det henger jo sammen, nyre og blære. Urinen renner jo ned fra nyra til blæra. Men det er bare noen steder, hvis steinen setter seg fast at det gjør vondt, men de kan gi blod i urinen. Har han det?

Har han steiner så bør det sees på ultralyd. Men hvis han ikke viser noen tegn til smerter, så ville jeg vel tippe at det er noe annet... Det er ihvertfall sånn det er på mennesker :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke blod i urinen, men bittelitt proteiner. Ikke noe bekymringsverdig.

Nyrestein hadde vel uansett ikke gjort at strålen ble pinglete skulle man tro.

Det er helt sikkert ikke smertefullt for ham. Når Charlie har vondt så merker man det! Han er El Pingle. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor steinen setter seg det.

True that. :lol:

:whistle: Store tøffe kamphunden sin det :P

Jepp! Han hyler om han tråkker på en litt for skarp grus. :whistle: Seriøst, det er bare komisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Søteste! Amstaffen til en venninne av meg er på samme måte, og øynene hans renner når han har skikkelig vondt! Helt sprøtt å se på!

Hehe! Det er stygt å si det, men Charlie er en sånn hund som man bare må le av om han får vondt eller kjeft. Det er så dramatisk greier for ham det, at det går ikke an å holde latteren inne. :whistle: Heldigvis er han ferdig med ting på 2 sekunder, og bra er det. Ellers hadde han lidd av post traumatisk stress syndrom bare på grunn av livet generelt. Søte fine gamle gubben. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Dakkar gutten...

Tenkte bare nevne at Bastian sin "tisseoppførsel" eller "tissestil" eller hva man skal kalle det endra seg den gangen jeg ga han litt for mye kortison. Han tissa jo da inne som du vet, og det var litt sånn som du beskriver, det bare sildra ut som en bekk. Men det var mye. Ikke sånn ordentlig tissing hvis du skjønner, sånn stråle og litt press bak, men mer bare evinnelig sildring som pluteslig kom.

Beskrivelser av tiss og tissing from me :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg dobbeltposter! :whistle: Men bær med meg, for jeg vil bumpe. Etter altfor kort tid selvsagt, det er slett ikke akseptabelt, men jeg føler meg vill og gæærn. Åsså er jeg litt bekymret for kampdyret.

Når han tisser så er det liksom ikke noe futt i trykket der inne? Det er ingen heidundranes testostråle lengre, men mer en sildrende liten bekk som i intervaller av urineringsstunden reduseres til stusselige dråper.

Det er ikke rare greiene som kommer ut rett og slett. Til gjengjeld står han jo i flere minutter da. La likom skylda på kortisonen og økt vanninntak jeg, men nå begynner jeg å lure.

Så del deres bunnløse kunnskap, og fortell meg at dette ikke kan være noe av alvor. K?

Vet du hva? Akkurat det der skjedde med Orry og (det jeg har uthevet i innlegget ditt)! :whistle: Han kunne stå og tisse i evigheter, og det var såvidt det kom noe ut... Bare sildring som du selv skriver. Jeg håper dere kan finne ut av det i hvert fall, selv om vi ikke gjorde det! Vi sjekket jo alt som sjekkes kan, uten resultat.

Forresten er jeg veldig overrasket over å høre om en hund som er like rar som min *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bastianlille: Han får bare ti mg kortison om dagen, så jeg kan ikke helt forstå det. Pluss at hele tisseproblematikken startet før han begynte på kortison. Han har bare blitt litt verre etter det. Dakar lille... Du vet jo hvordan han er. :whistle:

Anette: Skikkelig rare greier! Håper det går over her i huset også.

Og jepp, han er en skikkelig raring. :whistle:

Dette høres litt typisk urinstein ut og den kan jo i noens tilfeller(orry's feks) tisses ut av urinrøret og da finner man ingen årsak, men at problemet opphører av seg selv..

Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jøsses. Er sånt vondt? Og kan en sånn stein føre til at bikkja drypper og innimellom tisser inne mon tro?

Jeg har googlet litt kjapt på urinstein, dette forekommer i tillegg til mennesker på svært mange gnagere i tillegg til sau, katt og hund. Varierer litt på hva som er smerte oppfattelse men en generell betraktning er at kosthold er vesentlig og at det kan gi "tissesymptomer" som du beskriver. Noen bruker diett, noen homeopati og andre sverger til tradisjonell medisin, så her er det noe for enhver smak.. Kan du ikke ta en tlf til vet og forhøre deg først? Billigere det i første omgang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...