Gå til innhold
Hundesonen.no

Emma lurer valpen


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld satt vi i stua og så en film. Emma lå i sofaen mens My styrte rundt på gulvet og lekte for seg selv med 50% av alle lekene vi har i huset. Etter en stund ble hun trøtt og fant seg et bein for å tygge litt på mens hun lå på en hundeseng i fred og ro. Emma studerte My på avstand og hoppet plutselig ned av sofaen og gikk ut på gulvet og plukket opp en kosebamse som hun bærte rundt på i stua mens hun logret med halen og "hadde det såååå moro" :rolleyes: My ble liggende å se på Emma en stund før hun reiste seg opp og løp bort til Emma. Emma hadde garantert planalgt dette, for hun hadde enda synet festet på beinet som lå igjen borte på hundemadrassen. Når My kom helt bort til Emma så slapp Emma bamsen og løp for harde livet bort til hundesenga og hentet beinet og løp tilbake til oss og hoppet opp i sofaen, -superfornøyd med planen sin som virket som smurt!

Det er ikke første gangen jeg har sett henne gjøre slike ting med andre hunder, men det var første gang for samboeren min og han går nå rundt og tror at Emma er et geni av en hund :icon_redface:

Det var helt sprøtt å se, og vi lo en god stund etterpå :rolleyes:

Er det flere hunder som gjør ting som dette? Utrolig fascinerende må jeg si.

Emma driver også og oppdrar My ved å vokte beina sine. Hun heter seg bein og legger seg foran My for å "godte seg" skikkelig. Hun kan ligge der å råkose seg som om ingenting er "rart" men hvis My stikker nesa bort til beinet hennes så knurrer hun for dyp hals og snur seg kanskje rundt sånn at hun har nesa til My i rumpa istedenfor :) Jeg tror Emma har merket at My respekterer andre hunders mat så derfor bruker hun det til å "være litt over" My på en måte.

Hun kan også starte sånne merkelige leker ved å hente leker eller bein også går hun bort til en hund mens hun stiller seg logrende foran og "ber om reaksjoner" :rolleyes: "Mmmmm, seee på beinet mitt da, er det ikke fint? Du skulle likt å smake på det ja? Hæ?" - men hvis noen stikker nesa bort så hopper hun unna og begynner enten å beskytte beinet (knurr) eller å løpe rundt og leke mens hun beskytter beinet hvis valpen prøver å ta det ifra henne.

Er dette noe jeg burde la Emma fortsette med eller?

Skrevet

Jepp, det har jeg sett mange ganger! :) Har også en historie om Casper og kompisen hans. De var i en stor inngjerding for hunder, og hadde funnet en pinne. Så var det liksom om å gjort å få tak i den pinnen, da. De løp etter hverandre, og når noen mistet den, tok den andre pinnen. Men etterhvert som de ble flinkere til å holde på pinnen, måtte de blit desto mer utspekulerte. Jeg tror det var Casper som hadde pinnen, og kompisen som løp etter, da plutselig kompisen bjeffet så høyt at Casper skvatt og mistet pinnen. Kompisen hadde tydeligvis pønsket ut dette, så han tok selvsagt pinnen og løp sin vei. Da var det Casper sin tur å være lur; han løp etter og plutselig bråstoppet han og snudde, og løp med full fart mot gjerde og bjeffet på "noe" på utsiden. Kompisen skjønte at her måtte det jo være inntrengere på gang, men Casper visste at det bare var tull, så da kompisen nådde gjerdet, løp Casper og tok pinnen..! :icon_redface:

Ser det hos Tulla også, hvis en annen hund har noe hun vil ha; så først er hun valpete og piper og bærer seg, deretter går hun og finner på noe tull; henter noe annet som liksom er gøyere, eller snuser på en veldig interessant flekk. En hund jeg møtte en gang løp bort til eieren av den andre hunden og latet som om han fikk noe å spise! Dermed ble jo hunden sjalu og ville også ha godis av mamman sin, slapp det han hadde i munnen og gikk og tigde godis; da løp jo den andre hunden bort og tok pinnen, eller hva det nå var den ville ha. Hunder kan bli veldig utspekulerte noen ganger, og det er veldig morsomt å observere to som driver på sånn!

Skrevet

Her er det Emma som blir lurt her, og Dina som later som hun vil leke. Det er ikke ofte Dina hiver seg ned i lekestilling, det er stort sett Emma som tar initiativet til lek, så de få gangene Dina inviterer Emma på lek, så går Emma på hver gang. Lurer på om hun kommer til å lære noen gang?

Nå om dagen inviterer Dina Stitch (en av valpene fra siste kullet) til lek når han prøver å få melk av henne. Hun prøver først med et knurr, men han er litt enspora når det gjelder akkurat det der, så da begynner hun å leke med han istedet.

Ser ikke helt at man skal bryte de av når de gjør sånt, så lenge det ikke blir konflikt, og hundene går inn for å slippe konflikt, så er det greit, syns jeg.

Skrevet

Alle mine driver med dette også - men jeg tror nå det ligger litt mer under, enn "bare" det at de vil ha akkurat DEN gjenstanden eller DET beinet... det er en liten maktdemonstrasjon.

For jeg morer meg da med å bytte gjenstand noen ganger, når jeg ser den eldste stirre litt målbevisst på det som den yngre hunden driver med - og plukke den vekk fra den yngre, som får noe annet i stedet, og så legge den ettertraktede gjenstanden foran den eldste hunden. Som da bare ser uinteressert ut, og ender med å "erobre" det den yngre hunden har uansett - det er DET som tydeligvis betyr noe.

Jeg brøt ikke noe av før, men nå som de er eldre, så ser jeg at det i blant kan være nødvendig å være litt dommer og avblåse det hele - ved å avlede eller lignende. For ting er blitt trappet opp med økende alder, men nå er de to her nokså intense også da, for å si det slik.

Det er mange ulike manøvre som foregår her i heimen og ute, inklusive finting og luring og skuespill. Men prisen tok en hund jeg hadde før, som var så oppsatt på å erobre pinnen til en hannhund som hun egentlig var litt redd for (med rette, han var ikke trivelig)... igjen fordi jeg tror det var viktig for å få vist seg litt (hun var ingen pinnoman, tvert om). Hun holdt på lenge med å prøve å få tak i den, før hun til slutt satte seg ned og tisset en skvett, så på hannhunden, og deretter la seg ned i gresset litt bortenfor og lå og rullet seg på ryggen. Dumme mannfolket ble avledet han, og dermed spratt frøkenen opp som et olja lyn og fikk tak i pinnen som hun deretter måtte jobbe hardt for å finte ham unna...

En hund i parken begynner å ri på tisper som har en ball eller pinne han vil ha, og når de snur seg for å kjefte... så snapper han til seg objektet.

Skrevet

Ja, Kodalille her gjør også slike ting.

f.eks hvis King har et tyggebein som koda bare måå ha, så stiller han seg opp og bjeffer, som om han må på do, når jeg da begynner å gå mot trappa for å gå ut med han spretter King opp og følger etter, og følgelig slipper han beinet han hadde, Koda venter til King er akkurat langt nok unna også stjeler han beinet.

Og her om dagen drev muttern å lekte med de, så tok King tauleken Koda ville ha. Koda tar da en god munnfull med internettkabelen min i kjeften som om han har tenkt til å tygge på den, King som tror han er politimester vet jo at dette er fyfy, så han slipper leken og springer bort for å gi koda en sjennepreken, hvorpå koda spurter bort, tar leken og springer triumferende rundt.

Koda er en liten luring han, King bruker bare rå makt for å få det han vil, noe jeg har måtte trene bort for han mener det er hans rett å ta det han vil ha uansett, mens Koda vet at det er umulig å ta ting rett uttav kjeften på King så han finner på andre ting så han får det som han vil, og King, dum som han er står etterpå som et spørsmålstegn og skjønner nok ikke helt hva i huleste som nettopp skjedde :icon_redface:

Skrevet
Alle mine driver med dette også - men jeg tror nå det ligger litt mer under, enn "bare" det at de vil ha akkurat DEN gjenstanden eller DET beinet... det er en liten maktdemonstrasjon.

For jeg morer meg da med å bytte gjenstand noen ganger, når jeg ser den eldste stirre litt målbevisst på det som den yngre hunden driver med - og plukke den vekk fra den yngre, som får noe annet i stedet, og så legge den ettertraktede gjenstanden foran den eldste hunden. Som da bare ser uinteressert ut, og ender med å "erobre" det den yngre hunden har uansett - det er DET som tydeligvis betyr noe.

Jeg har ikke flere hunder men jeg har tre barn.

Det er jo akkurat som barn tenker og gjør. Da spesielt søsken.

Det kan godt ligge en leke på bordet i flere timer uten at noen vil leke med den men

hvis en av dem tar den skal på død og liv de andre ha den også.

Skrevet

Kjøpte en leke til Zorba i påska, men han visste 0 intresse for leken, for jeg leke med leken med noen andre hunder som elsket leken. Like etterpå kom hann med leken i munnen og ville leke :rolleyes: Lille raringen min:p

Han satte nemlig inni hytta mens de andre holdt på med leken, fordi han bare skulle "jokke" på de .. <_<

Skrevet
En hund i parken begynner å ri på tisper som har en ball eller pinne han vil ha, og når de snur seg for å kjefte... så snapper han til seg objektet.

Nåh! Jeg har ei slu ei her hjemme som bruker samme taktikken på meg når det er en bestemt plass i sofaen hun vil ha. Bitch! :icon_redface:

:P:P:)

Skrevet

Hahaha, så moro å lese om alle de utspekulerte hundene her. :icon_redface: Jeg syns det er ganske utrolig jeg da, at de faktisk resonerer seg fram til "såppass mye" .. Det er jo en slags kjede. "Jeg gjør ditt, så gjør Tøflus datt og jeg kan gjøre ditt!" :rolleyes: Også får de jo jammen en real belønning på slutten også!

Det jeg skrev om Emma og vokting/erting med bein overfor valpen er nok garantert en slags maktdemonstrasjon. Hun har merket at det er noe som "funker" og bruker det for å demonstrere. Valpen lærer jo den også enn så lenge så jeg tror bare jeg fortsetter å studere dem jeg og legge merke til hvordan de holder på så får jeg heller begynne å være dommer jeg også etterhvert som My vokser til og ikke bare er en dum liten valp lengre. Hun prøver seg jo av og til men enn så lenge så respekterer hun Emma 98% i disse settingene. Men man er jo aussievalp osv osv... "den som ikke prøver er en fis"

Skrevet

Utspekulerte? Kan man ikke heller bare si at de bruker sitt eget rikholdige språk? For jeg tror det er enda mer der som vi ikke altid legger merke til, det er så mye nyanser.

Tenkte på det med størrelsesforskjell. Du skal nok se at den lille, voksne hunden er klar over at dette blir en stor hund etterhvert, allerede nå som hvalpen er større enn henne - og da kan det være at det blir ekstra viktig å prøve å få markert seg litt. Jeg ser det veldig tydelig på den lille, voksne hunden her - at det er litt "nå eller aldri", det gjelder å gjøre mentalt inntrykk på "de søte små" så lenge de er små og søte; når de blir fysisk store og sterke og mentalt tøffere så er det ikke like lett...

Bare de små ikke oppfører seg "kjipt", urettferdig og sånn. Tenker litt på det som Boerboellover skrev om forholdet mellom sine.

Skrevet

Emma er veldig sjeldent urettferdig ovenfor My nå om dagen, det eneste er om vi er ute på tur og My har hoppet på henne litt for mye - da kan hun bli litt vel forbanna å "kjeppjage" valpen vekk med alt hun føler som må til. For 2-3 uker siden ble hun drittlei og sa høyt og tydelig ifra og ga My et bitt over nesa for My pep og stoppet med det hun gjorde men bortsett fra den gangen har jeg aldri sett My få vondt av irettesettelsene til Emma. (les: det ble ikke merker eller hull på valpen.) De preller heller av som vann på gåsa, og det er kanskje derfor Emma har begynt å se seg om etter nye planer - som vokting av ting og jukking på valpen tror jeg kanskje? Emmas svakhet er jo at hun er så lita og rask i bevegelsene og det meste hun gjør blir sett på som lek eller en invitasjon til enda mer bøllete lek. Slik virker det på meg iallefall, for My bryr seg jo sjeldent og prøver igjen et halvt sekund etter å ha fått beskjed om å trekke seg tilbake. Men vi har vært veldig aktive selv vi menneskene og styrt dem mye i det siste, stoppet jukking og rost for all rolig og behersket lek. De får trene "sammen" av og til og utføre enkle kunster samtidig og får godbiter samtidig. Før var det My som var "umulig" men nå føler jeg at hun begynner å skjønne seg på hva som er lov og ikke lov - mens Emma prøver desperat å holde sin status og jeg finner henne stadig jukkende på My mens My tygger på et bein eller ligger helt rolig og slapper av :icon_redface:

Hmm, en annen ting jeg lurer på:

My stjeler ting ut av munnen på Emma rett som det er bare det ikke er bein o.l. Har Emma en ball utendørs eller innendørs så kommer My bort for å ta den ut av munnen hennes med en gang. Noen ganger er det jo Emma som ber om dette selv mens andre ganger så er det høyst ufrivillig. Hun kan rope og glefse når My prøver å stjele men My virker ikke som om hun legger merke til "noenting" og tar ballen og løper vekk :rolleyes: Emma stakkars blir bare stående med et forvirra uttrykk før hun tusler vekk og finner seg noe nytt som valpen mest sannsynlig kommer og stjeler eller så gir hun opp og legger seg til å sove. Jeg har avledet valpen når jeg har sett henne gjøre dette ved å kalle henne inn og gi henne noe annet å tenke på/gjøre men det er ikke alltid jeg rekker frem først.

IMG_7211.jpg

Søte luremusene mine...

Skrevet

Hehe så herlige de er. :P Rikke pleide å lure Aro bort fra spennende bein ved å late som hun hørte noe ved døra og løpe full fart ut dit. Han var ikke hankjønn for ingenting og glemte alt han holdt på med og travet etter, hvorpå Rikke bråsnudde og stjal beinet hans. :icon_redface:

Husker engang Rikke hadde et bein, så drev hun å tråkka på meg og jeg sier "AU!", hun spytter ut beinet og skal opp i ansiktet på meg for å finne ut hva som skjer, da stjal Aro beinet, men det skulle ikke lille snuppa ha noe av. Med en gang hun fant ut at jeg klarte meg fint, så gikk hun målbevisst ned av sofaen, rundt bordet, bort til aro, snappa beinet rett ut av munnen på han og kom fornøyd tilbake til sofaen med det. Aro så ut som han hadde ramlet ned fra månen og ble bare liggende der og glane på Rikke. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...