Gå til innhold
Hundesonen.no

Drittbikkjer


Pocoangelo

Recommended Posts

HVA er det med noen bikkjer??? HVA er så deilig med andre dyrs dritt??

Vi hadde med oss alle de små og Shadow ned i skauen her å lot dem springe villmann. Vi bruker GÅ med hundene i bånd på aktivitetsturer men i dag var det så nydelig vær og vi tenkte dem skulle få friheten i "gave" i dag. Etter å ha sprunget villt i en god stund (vi har god oversikt i området) så pludselig blir det heeelt stille og jeg må over haugen for å kikke på dem. Hva ser jeg? Fire bikkjer, alle med trynet trykket ned i en gresstust.

Jeg fikk en ekkel følelse og begynnte å rope på dem men ingen reaksjon, så da jeg kommer bort ser jeg en stor deilig "kake" med gele lignende dritt! Skikkelig sånn gørre!

Hele haugen stinket av verdens undergang og jeg ville aldeles spy!

Jeg fikk koplet alle sammen på å dro dem med meg avgårde, Chilli er den eneste jeg ikke fikk hektet fast i koppelet med en gang og da presterer jo klart Shadow å pisse over hele henne! Joda så når vi endelig fkom oss hjem var det tid for fullbad for hele gjengen.

Endelig ferdig og alle mann lå rolig og nybadet i sofaen mens vi inntok en god middag, begynner den ene etter den andre å spy ut den samme DRITTEN dem nettopp så lystig og ivrig inntok over hele den hvite sofaen og utover gulvteppet. Det luktet mildt sagt LEKKERT og matlysten forsvant riiimelig kjappt. :lol:

HVA er det som gjør at bikkjer eeeelsker å ete dritt???

Hilsen oppgitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen grunn til at de eter møkk kan også være at de har mangel på noe vitaminer el stoffer i kroppen.

Hmm.. Hørte også dette av en bekjent, og snakket med veterinæren.. Han sa det ikke fantes hold i. Hadde ingenting med det å gjøre sa han.. Men hvem vet..

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa

Fikk høre ananas jeg, og prøvde det.. Hjelp en liten periode også begynnte den igjen... (har bare ei som gjør dette regelmessig, de andre har ikke gjort dette sånn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Hørte også dette av en bekjent, og snakket med veterinæren.. Han sa det ikke fantes hold i. Hadde ingenting med det å gjøre sa han.. Men hvem vet...

ok.. Jeg har vel og bare hørt dette, ikke noe som jeg vet 100% sikkert heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa :lol:

Min hund liker banan :lol: .

Men har aldri opplevd at hunder spiser sin egen dritt, eller andre hunders dritt for dens saks skyld. Kan ha litt med at her har vi utvalg i både hestemøkk og kudritt :D (Og eventuelle andre sorter dritt visst det skulle falle i smak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er litt rart, hvor mye hundene vil ha denne skiten. Hunden min liker hestebæsj godt, og vi som trener i ridehall plages mye pga dette. Hunden konsentrerer seg bare om bæsjen og så snart hun får sjangsen (feks innkalling,) løper hun rett bort til nærmeste skithaug og fråtser dette i deg så fort hun kan. Og hjelper det å straffe? neida. Det bryr hun seg ikke om. Vi prøvde å ta tobasco på alle skithaugene vi fant, men det hjalp ikke så mye det heller :rolleyes: Ble bare ekstra krydder det..

Huff, det er mye ekkelt hunder gjør. Vi gleder oss over at vinteren er straks over og vi får begynne å trene ute igjen! uten bæsj! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten alle hunder spiser sin og andres dritt. Det jeg fikk tips fra oppdretteren vår var

og gi hunden banan en gang dagelig. Del det opp i små biter for det er litt seigt og spise.

Det virker på noen hunder, ikke på alle. Det virket på kaisa :icon_redface:

Men ikke gi hunden en hel banan, bare sann ca. 1 3 del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla spiser egentlig både katte- og heste-bæsj. Nå for tiden går hun på homeopati-piller som bla hadde den virkningen (blant mange) at hunden ikke skulle spise så mye bæsj. Det er ikke derfor hun får de, men det er jo fint at det virker; hun går nå nemlig omveier rundt hestebæsjen hun tidligere kastet seg over! :icon_redface: Kattebæsj møter vi heldigvis sjelden på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla spiser egentlig både katte- og heste-bæsj. Nå for tiden går hun på homeopati-piller som bla hadde den virkningen (blant mange) at hunden ikke skulle spise så mye bæsj. Det er ikke derfor hun får de, men det er jo fint at det virker; hun går nå nemlig omveier rundt hestebæsjen hun tidligere kastet seg over! :icon_redface: Kattebæsj møter vi heldigvis sjelden på..

Mine bryr seg heldigvis lite om hestemøkk, så det er greit nok... Det er menneskemøkk vi har problem med <_< Det er ikke sånt der dere bor eller? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine bryr seg heldigvis lite om hestemøkk, så det er greit nok... Det er menneskemøkk vi har problem med <_< Det er ikke sånt der dere bor eller? *flir*

Yuk! Nei det har jeg heldigvis ikke lagt noe særlig merke til! Har hørt det skal være ille i jaktsesongen, men da er jo skogen litt skummel, så vi holder oss på stier og sånt vi, og unngår de verste "dassene". Men jobber med ei som hadde vært på tur med boxerne sine på den tiden, og da hun skulle kalle de inn da de forsvant over en liten haug, kom de ikke. De hadde nemlig forsynt seg godt av noe "jeger-avfall" og rullet seg deilig inn i det etterpå. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yuk! Nei det har jeg heldigvis ikke lagt noe særlig merke til! Har hørt det skal være ille i jaktsesongen, men da er jo skogen litt skummel, så vi holder oss på stier og sånt vi, og unngår de verste "dassene". Men jobber med ei som hadde vært på tur med boxerne sine på den tiden, og da hun skulle kalle de inn da de forsvant over en liten haug, kom de ikke. De hadde nemlig forsynt seg godt av noe "jeger-avfall" og rullet seg deilig inn i det etterpå. :icon_redface:

Hos oss liker tydeligvis folk å gjøre fra seg i skogen hele året.. Utrolig irriterende, spesielt de gangene det ligger midt i gangveien :whistle: Det eneste positive er at mine stort sett bare spiser det, og det er egentlig bedre enn at de ruller seg i det.. Orry har "badet" i det et par ganger, blant annet en morgen vi gikk morgentur før utstilling. Festlig å bade bikkjedyret 10 minutter før man skal sette seg i bilen *snøft*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og en som spiser godsaker han kommer over... Hundebæsj, sin egen inkludert, holder han seg unna, men det meste annet er veldig smaskens tydeligvis...

Men, jeg sier som Anette, tak og pris for at han spiser det fremfor å rulle seg i det... Jeg passet engang en "ruller", og det var ingen trivelig biltur hjem fra skogen når hun hadde rullet seg i menneskemøkk... (det var ganske så kvalmt å se det i jekslene på Snorre og, men...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg prøver nå å jobbe med "sladretrening" i forhold til hestemøkk også, jeg nå da!

(Lærte en gang for alle, for en to-tre hunder siden, at det å kjefte for at de prøvde å ta godsaker var dumt - da bare prøver de å løpe så raskt og så langt unna for å rekke frem i passe tid før deg, så de får forsynt seg med en munnfull eller to.)

Så nå er vi entusiastiske i møtet med hestemøkk og klikker og ordner - selv om det ser en tanke pussig ut ja! :rolleyes:

PS. For den som synes det er ille å sette hunden i BILEN etter et møte med "joggermøkk"... vel, jeg husker før jeg fikk lappen og hadde en entusiastisk ruller, var langt hjemmefra, og "måtte" ta banen hjem. Selv etter fire "dytte hunden utfor den lengste flytebryggen i vannet og la den svømme til land"-runder så var det en umiskjennelig eim i vognen vi satt i gitt. Hunden gjorde det ikke igjen forøvrig, det var en særs kald opplevelse for oss begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...