Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase vil du foreslå?


Guest lijenta

Recommended Posts

Guest lijenta

Sønnen min ønsker seg hund og er i grunnen gammel nok til å skaffe seg en så det som står igjen er hvilken rase og eksakt når. Han har sett litt på hva han ønsker av hunden. Det er pelstell fra det du må gjøre på en flat couted retriever og lettere. Middels til mye mosjon. Kan brukes til kløv og Agillity. Han er vokst opp med flat men han må jo se seg om på nytt og vet hva det krevs av en som har flat. Håper dere kan komme med noen forslag som han kan se videre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ceff anefaler jeg min egen rase: Cairn terrier.

Den er liten, den røyter nesten ike, strihåret som gjør at du ikke må vaske den vær gang etter og ha vært ute og rullet seg i skit og 0-5 timer med tur dagelig :lol: Litt fakta her:

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cairn terrieren ble opprinnelig brukt til jakt på bl.a rev, oter og rotter. Denne jaktformen var ikke helt ufarlig for cairn terrieren, men takket være dens temperament, som kjennetegnes av selvtillit, mot, årvåkenhet og aktivitet, i tillegg til livlighet uten nervøse tendenser, greide den seg bra. Den tykke, doble pelsen ga den også en god beskyttelse.

Cairn terrieren har i dag fortsatt sitt temperament i behold, og den liker å være med på det som skjer. Den har sterk egenvilje. Dette er en fordel i bl.a lydighetsdressur, dersom den mestres riktig.

Cairn terrieren har mange attraktive egenskaper; sjarmerende karakter, hendig størrelse for dem som ønsker en liten hund og den er lettstelt, robust og utholdene. Til tross for at de liker lange turer i skog og mark, har den ikke behov for mye mosjon. Cairn terrieren er øm og kjærlig, med et intens ønske om å tilfredsstille sin eier og dennes familie, og er alltid villig til å gi mye mer enn den blir gitt. Den er hjemme familiens beskytter på en måte som er nesten unik for en så liten hund. De varsler om farer, fanger skadedyr og står gjerne i mellom deg og en sint okse. Den liker ikke å slåss og vil derfor ikke utfordre til slåsskamp, men den holder på sin rett og kan på ingen måte kalles feig. Den bjeffer ikke så mye, men vil advare mot inntrengere.

Den er intelligent, har lett for å lære, men er også i besittelse av en stor porsjon egenvilje. Dette fører igjen til at den til tider kan utfordre sin eier til reneste stahetsdueller før den til slutt lar seg overtale. Den er meget glad i mennesker og tilpasser seg lett forskjellige omgivelser.

Rasestandard:

Cairn terrieren er kvikk og våken, energisk, modig og hardfør. Den er uredd, glad og selvsikker, men aldri aggressiv.

Hodet er lite, men i proporsjon til kroppens størrelse. Godt behåret. Skallen er bred, tydelig midtfure mellom øynene. Stoppen er tydelig. Kraftig snuteparti, og kjeve. Kjevene er ikke lange eller tunge. Perfekt, regelmessig saksebitt. Komplett tannsett. Store tenner som sitter rett i kjeven.

Øynene er plassert langt fra hverandre, middels store, mørk hasselnøttfargede. En aning dyptliggende med buskete øyenbryn. Ørene skal være små, spisse, bæres stående. Ikke for tett ansatte eller kraftig behåret. Godt ansatt hals som ikke er kort.

Forlemmene er middels lange med god, men ikke for grov benstamme. Dekket med stri pels. Frampotene er større enn bakpotene, kan være svakt utoverdreide. Tykke og kraftige tredeputer.

Ryggen skal være rett og middels lang. Lenden er sterk og smidig. Godt hvelvet bryst med dype ribben. Halen skal være kort i harmoni med kroppen, godt behåret men uten fane. Hverken høyt eller lavt ansatt. Bæres glad, men ikke bøyet over ryggen

Lårene er meget sterke og muskuløse. Knærne velvinklete, men ikke overdrevent så. Hasene skal være lavt ansatt, sett bakfra hverken inn- eller utoverdreide. Potene skal ha tykke og kraftige tredeputer

Meget frie og flytende bevegelser. Forbena skal nå langt fram og ha godt fraspark. Hasene føres hverken for tett eller for bredt.

Pelsen er meget viktig. Skal være værbestandig. Dobbel, rikelig og stri, men ikke grov dekkpels. Kort, bløt og tett underull. Lett bølget pels tillatt.

Farger som er tillatt: krem; hvetefarget; rød, grå eller nesten sort. Brindle i alle farger tillatt. Mørkere farger på ører og snuteparti meget typisk.

Mankehøyde: Ca 28-31 cm, men i proporsjon til vekten som ideelt er 6-7,5 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale Pinscher jeg :)

Ingen pelsstell

Aktivitetsbehov middels - stort

Mankehøyde: 45-50 cm

Vekt: 14-20 kg

Dette er en lettlært, vennlig rase, som egner seg godt til kløv og agility.. Det er en hund som kan brukes til det meste, og det er vel Pinschere innenfor de fleste hundesport grener, alt fra agility til lavine og ruin hund. :icon_redface: Gi meg beskjed om du vil vite mer om rasen, så sender jeg deg en pm!

Dette står på raseklubbens side om Pinscheren:

Pinscher

Pinscheren (i en periode kalt mellompinscher) er en gammel tysk rase, som tidligere fantes i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten fikk sitt eget navn schnauzer på slutten av 1800-tallet, og den glatthårete er den som fremdeles heter Pinscher.

Det er mye som taler for Pinscheren. Det er begrenset med pelsstell, den har en hendig størrelse, den er mentalt robust, den er veldig glad i mennesker og andre dyr og den er svært lærenem. Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund. Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse. Den kan imidlertid styre sin begeistring for regn, akkurat som oss mennesker. Pinscheren ble opprinnelig brukt som stallvakt, og har fremdeles en del vaktinstinkter uten å være verken gneldrete eller aggressiv. Som alle andre hunder bør den ha klare grenser for hva som er lov og ikke lov, og lærer du den det får du en meget trofast følgesvenn. Pinscheren tilpasser seg et liv så vel byen som på landet. Pinscheren egner seg godt som familiehund og blir nært knyttet til ’flokken sin’.

Rasestandarden sier om temperamentet: Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund. Pinscheren trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg.

Pinscheren i et nøtteskall:

* En middels stor hund

* Korthåret

* Glad, aktiv og livlig

* Allsidig hund til mange formål

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Takk skal dere ha for tips. Nå han ser lista med hunder han ønsker seg ut omtrent som så: Lapsk vallhund, Engelsk springer spaniel og Flat couted retriever. Så nå får han lese videre og se hva han lander på. Det var i hvertfall spennende forslag dere kom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan han kanskje tenke på om han vil ha en hund som har lett for å bjeffe eller ikke eller hvor vesentlig det er for ham. Vil han f.eks ikke ha en hund som har lett for å bjeffe, utgår lapsk vallhund. Den har vel kanskje også litt mer pelsstell enn en flat og det har vel i grunn også springeren? Tenker på lange ører som må nappes etc. (eller må de det?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er noe av grunnen til at han venter litt med hund. For får han lærlingeplass den ene plassen så er det ikke noe problem med hunder og at dem gir lyd fra seg men får han den andre plassen så er det værre med bjeffing. Så han ser på hunderaser og tenker så det knaker. Men hva han kan drive på med med hunden vil også variere sterkt i forhold til hvor han havner. Så foreløpig er det på tenke og eliminasjons stadiget. Det blir nok ikke hund før til neste år så han kan tenke en god stund og fått sett hva han kan drive med av det han ønsker.

Hos flaten må ører,alle faner, poter og bryst klippes. og ellers er det vanlig børsting og bading.

Regner med at det er noe mere børsting på Springer spaniel og at dem får mere av kram snø i pelsen (snøballer)

Lapsk vallhund ser jo ikke så langhåret ut men er nok verre i røyte tiden hvor underulla abngår

Men det viktigste er at all informasjon er ikke hentet inn enda angående alle rasene han er interessert i

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

hei

jag ahr tagit över en omplasseringshund från en kennel som driver med hundespann. Jag vet inte hur dom andra hundarna är men den hunden jag tog är världens underbarste..

Hon är lagom stor, lättlärd, lyssnar på sitt namn så det är inga problem att ha henne lös..

Dom behöver motion, men man kan ju använda hjärnaktiviteter oxå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...