Bøllete unghund i møte med større hunder

[Naos]

Jeg sliter en del for tiden med Isc, min bøllete unghund av en irsk setter.

Han demper seg fint i møte med noen hunder, mens andre går helt på tverke. Jeg syns det er vanskelig å forutse utfallet på forhånd, men det er stort sett med like store og større hunder han braker sammen i ordentlig slosskamp. Men langt fra alltid, det er ikke noe som skjer daglig eller ukentlig, men en gang i mellom.

Jeg møtte en dame på tur som sa at hun har hatt mange stri tørner med sin flat, men endelig har han begynt å oppføre seg, etter det hun kalte "mange omganger med juling fra større bikkjer". Den var hakket over unghund og har braket sammen med stort og smått en periode og hennes taktikk har vært å dra dem fra hverandre men å fortsette å la den møte hunder og ta støyten. Den gikk fint sammen med Isc.

I går braket Isc sammen med noe som lignet en mastiff av et slag og resultatet var en tur på veterinærhøgskolen med knuseskader etter tenner i skuldermuskulaturen. Heldigvis kun gåen muskulatur og blødning i musklene. Jeg tror den andre hundeeieren var mer redd min irske setter enn jeg var hans hund etterpå, Isc var helt vill ville ikke gi seg for noe i verden, noe han nok ikke er vant til. Når de så var dratt fra hverandre sto de bare 3 meter fra hverandre og skalv begge to, og enset ikke hverandre. Det så ut som de begge fikk seg en støkk og var lettet for at vi løste det opp med kraft for dem. Isc klarte knapt å gå etterpå så det bar rett ned på undersøkelse.

Jeg er ikke så stolt over dette. Jeg er førstegangseier og litt rådvill og fortvilet. Det er så mange som mener og synser og de mener og synser helt forskjellige og motstridende ting! Så i min forvirrede sinnstilstand ber jeg så om flere råd!

Jeg tenker at jeg ikke ønsker å skjerme Isc for møte med andre hunder for all fremtid, og er redd han ikke skal lære å dempe seg om han ikke får sjansen til å sosialiseres. Samtidig ønsker jeg ikke å framprovosere og utvikle en aggressiv adferd.

Jeg føler meg ikke redd når han møter andre hunder, jeg kan dra dem fra hverandre og håndtere det, men er redd for å gjøre noe helt galt adferdsmessig. Den mastiff-aktige hunden blir kanskje litt voldsomt, vil nok forsøke å unngå så kraftige hunder for en periode så lenge han er så yppete. Mindre hunder fungerer helt topp (med unntak av kjent cavalierhann - har skrevet om det andre steder).

Dere som har/har hatt yppete handhunder, HVA GJØR DERE?

Og hva gjør dere når disse hundene våre braker sammen? Kjefter dere og "straffer" etter å ha skilt dem?

Går dette noen gang helt eller delvis over, denne yppingen og direkte framtreden i møtet med andre hunder?

[xxx12345]

Hadde jeg vært deg hadde jeg søkt hjelp av noen som kunne hjelpe deg å trene bikkja som samtidig har greie på adferd. Fram til da hadde jeg latt som andre hunder ikke hadde eksistert.

[Naos]

Men dette er ikke så uvanlig, er det vel? Eller er det det?

[SoppenCamilla]

Har du han løs på tur og lar han løpe bort til andre hunder når du vet det er en mulighet for at han kan "klikke"?

[Naos]

Jeg har han løs når vi går i skogen sammen alene uten at jeg syns det er problematisk. Nå som båndtvangen er over oss er det jo lite av det, men likevel...

Om jeg møter noen på tur der det kan være folk (turveier, stier, o.l.) og vi blir enige om å la dem hilse tar jeg av båndet, men jeg sier at han er unghund og ikke er så god på dette med signaler alltid og at det kan ende med et brak. Det er sjeldent at det gjør det, men med noen hunder gjør det det.

De fleste har ingen betenkeligheter i det hele tatt, og mange snakker om at de i perioder har hatt samme problem. Det virker ikke som det er en "big deal" for de jeg møter... De fleste syns jeg har tilsynelatende stabile og "vanlige" hunder.

Men som sagt, jeg ønsker jo å få bukt med dette problemet.

[SoppenCamilla]

Jeg må si som LinKr jeg, da. Ikke la han hilse på andre hunder frem til du får noen som kan dette til å hjelpe deg å trene med han i rolige, kontrollerte omgivelser med stabile hunder med godt språk. I værste fall kan det jo hende han får dårlig erfaring med andre hunder, og at du aldri blir kvitt det.

[tm100004]

min har vært sånn lenge og er det fortsatt desverre. det vi har gjort er å la han møte mamma og storebror. og da blir han tatt ordentlig et par ganger. men det vi sliter med er å finne hunder på hans størrelse som kan sette han på plass ellers. for han er fryktelig mobbete mot andre svakere hunder(gjerne underdanige og) så nå får han desverre ikke hilse på hunder som ikke tåler det.

han får kun hilse på hunder som er språksikkre og som kan å sette en pubertal hannhund på plass

om det virker får vi vente å se.

[carmella]

Jeg forstår det slik at du har en hannhund og at det er andre hanner han ryker sammen med.

Det kan være hunden din er usikker...møter han andre hanner og ingen av dem viker med blikket ,- ja da kan det bli bråk.

Jeg ville vert forsiktig med å la hunden din gå løs med andre , tren heller møtesituasjoner med hunden i bånd,- og hold avstand til hunden takler det .

Ikke straff hunden din,- er den redd vil straff bare gjøre vondt verre. Er du usikker på hvilke signaler hunden sender ut i møte med andre, så ville jeg heller søkt hjelp av en adferdsspesialist. Det er vanskelig å gi råd uten å ha observert hunden, det kan være mange grunner til at den reagerer som den gjør.

[akela]

Det er vel egentlig ganske normalt at unge hannhunder får litt hang til å prøve seg frem, og har man uflaks, og de er av en type som er litt konfronterende... så kan det bli slåssing av det ja. Det som er litt synd, er at du allerede har "gitt ham" endel erfaringer med at slåssing er "løsningen", kan man si.

Du ser det i parker og slikt hele tiden; noen hannhunder som traver litt karslig opp mot hverandre, så stivner de litt, det er litt høye haler, det kan bli litt buring. Hva som gjør at bare noen tar det videre til slåssing, har vel med alt fra de tidlige erfaringene å gjøre, om hunden er litt usikker i møtet, om den er litt konfronterende og intens av natur, om den er veldig fokusert på å møte andre hunder og girer seg for mye opp, om den er "modig nok" til faktisk å bakke unna eller gi seg - noen hunder "tør" liksom ikke helt gi seg, det kan være så mangt. Og så kommer det jo også an på hvem som treffer hvem.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er på irsk setter? Har møtt endel litt intense, konfronterende gordonsettere. Men uansett "skal" jo settere egentlig være såpass omgjengelige at de kan settes i par med andre ukjente hunder på for eksempel jaktprøver - er det ikke så?

For meg er det usikkerhet - usikkerhet i forhold til "hva gjør jeg nå". Kanskje hunden din ønsker å prøve seg litt, kanskje han ikke vet hva annet han skal gjøre når den andre hunden ikke bakker unna, kanskje han er litt "udannet" i formen og provoserer eldre hannhunder.

Men ved å LA ham slåss, så er jeg redd du gjør det jeg gjorde med en hund jeg engang hadde - "lærer" ham at slåssing er beste løsning i kjipe situasjoner. Og da slåss de for evig og alltid. Har du en hund av rette kaliber, som blir så intens som du beskriver, så vil det å "få bank" kanskje gjøre ham verre. Så det er for meg et veldig dårlig råd og fremgangsmåte.

Det positive er at hunden din er trivelig mot MINDRE hunder - det bør du virkelig ta vare på! Det kan jo også tyde på at han er usikker og føler seg utrygg på de store hundene som vil dominere ham, eller som mener han er den som burde gi seg. Jeg hadde kanskje fulgt det gode, gamle Belgerpia-rådet - å ikke la ham møte unge, jevnaldrende eller bare litt eldre hannhunder i noen måneder fremover. Nå må du "reparere" også, så kanskje det å ta noen timer med en atferdskonsulent som kan gi deg litt tips i så måte også kan være en idé.

La ham treffe stødige, eldre hannhunder eventuelt - som du VET ikke vil la seg dra igang, med mindre din ikke går på helt uten varsel, det klarer jeg ikke helt å lese. Slåssituasjoner ER gjerne et samspill hvis det er et visst "forspill" på det... det er en gjensidig greie.

En interessant bok å lese er Jean Donaldsons "Fight" som fås på Canis-forlaget. Hun beskriver ulike typer slåssende hunder, fra dem som er litt "tarzan" i kroppspråket, mens andre er de som ikke klarer å roe leken så det til slutt smeller, du har de som slåss - uansett, og du har de som er litt "redd for nærhet". Jeg kjenner en hund som dårlig liker at andre hannhunder kommer stirrende mot ham, mens dersom man tar det mer med ro, går litt tur sammen, kommer forbi den første konfrontasjonen når hundene gjerne kommer fra hver sin retning og rett på... da går det veldig greit.

Å jobbe med generell lydighet; at du kan få kalt inn hunden UT av kinkige situasjoner er også gull verdt.

Og ja - for all del IKKE kjeft på ham i disse situasjonene, det er nytteløst å lære dem når adrenalinet er til topps og det kanskje også er elementer av frykt i det.

Frykt er skumle greier i slåssituasjoner, og slik du beskriver reaksjonen hos ham etterpå... så minner det meg om en hannhund jeg kjente, der det var frykt og usikkerhet som gjorde at han virket som en tøff bråkmaker. Pesing, dirring, de blir ikke ferdige, de er rett og slett ikke helt "her".

[Naos]

Tusen takk for gode svar!

Jeg skal absolutt holde han unna hunder jeg ikke er trygg på framover. Kanskje et halvt år, kanskje lengre. Adferdsterapeut skal jeg også ta kontakt med, men det må vente litt av økonomiske grunner. Om en måneds tid har jeg mulighet til det, fram til da skal vi jobbe videre med grunnleggende lydighet og ta hvert møte med andre hunder individuelt.

Jeg har flere ganger vært påmeldt kurs også, men de har en tendens til å bli avlyst på grunn av for få deltagere. Jeg har litt problemer med å løse det - jeg kan ikke bli flere! :-)

Nå har jeg meldt meg inn i hundeklubben her jeg har flyttet, så skal vi se om ikke vi kan komme oss på kurs her og inn i et miljø. Det har jeg savnet!

Han går forresten aldri rett i fleisen på noen, det er et forløp først. Hilser, usikker, litt virrete fram og tilbake, stivner, og om den andre hunden da knurrer starter min og så smeller det etter en stund med knurring - kanskje. Men ikke alltid. Det er langt fra hver gang han møter andre hunder at dette skjer, heller mindretallet, men likevel - det skjer.

[akela]

Har du mulighet, så kan det være litt aha-opplevelse å lese boken til Donaldson også. Vet ikke om det finnes noen som kjører det opplegget hun skisserer, og som vel egentlig er litt vanskelig å få til (treningsopplegg). Men jeg opplever det at det å FORSTÅ mekanismene som gjør at unge hunder "velger" dette, er ganske ålreit å forstå - man har lett for å tenke "den er aggressiv", og så reagerer man litt med det i underbevisstheten eller bevisstheten, og det kan rett og slett være ganske feilslått.

Tenkte på en ting, og det er dette med at HVIS det er så at han er usikker på hva han skal gjøre videre - når han først har "måttet" bort og hilse, så kan det å ha en god og hyggelig innkalling (altså noe hunden lyder når du har lys stemme og hyggelig tone, hvis du skjønner) gi hunden din et godt ALTERNATIV til å "måtte starte bråk"... noe endel usikre unge hannhunder kanskje tror de "må" (ja, de er teite, dumme gutta).

Så det å trene på "alt det andre" gir deg gode verktøy. Også det å trene på å kunne se andre hunder når den er i bånd, og både klare å gå pent, ta kontakt med deg, og kanskje også reagere på dem som noe positivt (shaping), kan gi litt gode "bivirkninger" forhåpentligvis.

Lykke til!

[potetrykk]

Det er ganske vanlig med eplekjekke smågutter, men selv om de vanligvis blir trygge på seg selv og får mer mellom øra etterhvert, så trenger man ikke utgå fra det

Vi har tre hannhunder nå hvorav én var veldig yppete i ungdomstida.

Det eneste som har fungert for oss var å holde han mest mulig unna jevnaldrende hannhunder i den verste perioden, og veldig konsekvent belønne for hver eneste gang han viser gode signaler i møte med andre hannhunder. Det er tross alt ikke alle hunder som utvikler et godt språk, så her må man dytte de i rett retning.

Det er viktig å følge nøye med på hundens atferd for at dette skal fungere. Han bør ikke bli gitt mulighteten til å f eks stille seg forran andre hannhunder (dominerende/for å sperre veien), stille seg med hodet over ryggen til møtende hund, brumme osv. Ikke lag noe scene ut av det, bare avled og bedre lykke neste gang. Prøv å ha litt troen på at du skal få dette til med hunden din. Stapp lommene fulle med pølsebiter og gjør deg klar til å belønne for "snill" atferd