Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrett, fôrvert, rett og riktig?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Hei dere!

Linda og kjæresten hennes, Guri, driver et aldri så lite oppdrett. Som oppdretter, når man får kull, så vil man gjerne beholde en valp, men det er ikke alltid man kan gjøre dette, derfor setter man valpen ut hos en fôrvert. Linda, som har hovedansvaret for oppdrettet, fant en person, Helga, som virket som en utmerket fôrvert til lille Fido. Alle var lykkelige da Fido ble levert, Linda og Guri fordi Fido fikk et bra hjem, og Helga, fordi ho fikk en bra valp.

Så skjer det, da. Linda finner ut at Helga kanskje ikke er den drømmefôrverten hun så for seg. Fido, som nå er 15 uker, har allerede vært "på besøk" hos oppdretter fire ganger fordi fôrvert "trengte tid for seg selv, og hund nummer en". Det tok faktisk kun en uke før valpen måtte "besøke" oppdrettere første gangen. Fido er tydelig for tynn, og fôrvert Helga vil fôre på et mer billig fôr, i stedet for det som skal være ultimat for en liten valp i voksefasen. Allerede som 15 uker, har Fido begynt å vise tendenser til å være litt matagressiv, og hjemme hos Linda og Guri har Fido kastet seg over maten sin som om den aldri har sett mat i sitt korte liv. Fôrvert Helga gjør det også tydelig at hun setter "hund nr 1" høyere enn Fido, i måten hun omtaler hundene på.

Så, som dere kanskje skjønner, så begynner Linda og Guri å bli litt fortvilet. De vil selvsagt at valpen skal ha et best mulig hjem, og de tviler sterkt på at den er der nå. Så kommer spørsmålet(/ene), da; De har brukt standardkontrakt fra NKK. Hvem er det som har hvilke rettigheter? Kan de gå inn og fjerne valpen fra sitt nåværende hjem med loven på sin side?

Linda og Guri har ikke tilgang til internett og all kommunikasjon til de vil foregå gjennom meg. Hvis dere har noen fler spørsmål, altså. Ellers lurer de bare på hva som er rett (og lov) å gjøre i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så lenge Linda og Guri står som eiere av hunden og Helga er kun forvert og ikke deleier, kan de når som helst hente hjem lille Fido og finne et nytt hjem til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge Linda og Guri står som eiere av hunden og Helga er kun forvert og ikke deleier, kan de når som helst hente hjem lille Fido og finne et nytt hjem til hunden.

hvis Helga skulle finne på å gå til advokat osv, så har hun ikke noen sak? For ja, hun er bare fôrvert, Linda og Guri er eiere.

Takk for raskt svar, forresten. :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
hvis Helga skulle finne på å gå til advokat osv, så har hun ikke noen sak? For ja, hun er bare fôrvert, Linda og Guri er eiere.

Takk for raskt svar, forresten. :angry:

Helga eier ingenting og har derfor heller ingen råderett over en gjenstand hun ikke eier, så om Helga går til advokat kaster hun 1000 kr timen rett ut av vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en standar forvertsavtale vil vel en av punktene være (fritt etter hukommelsen): Eier av hund har ikke rett til å hente hunden uten bevis på vannkjøtsel eller dyremisshandling.... Er det dyremisshandling å gi billig for? eller like bedre den første hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en standar forvertsavtale vil vel en av punktene være (fritt etter hukommelsen): Eier av hund har ikke rett til å hente hunden uten bevis på vannkjøtsel eller dyremisshandling.... Er det dyremisshandling å gi billig for? eller like bedre den første hunden?

Det er nettopp derfor jeg startet tråden, fordi det ikke er noen direkte bevis, bortsett fra at Fido er tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp derfor jeg startet tråden, fordi det ikke er noen direkte bevis, bortsett fra at Fido er tynn.

Desverre har jeg ikke nok pondus i slike saker til å komme med noen konkrete råd eller anbefalinger.

Men utifra det du beskriver så virker det jo egentlig bare som om Linda og Guri har vært litt slakke med å finne rett forvert og nå angrer bittert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp derfor jeg startet tråden, fordi det ikke er noen direkte bevis, bortsett fra at Fido er tynn.

Da bør det sikkert dokumenteres så raskt som mulig, ved attest fra dyrlege. Man har jo mistet sine bevis hvis man har hatt valpen hjemme hos oppdretter noen dager/en uke, og feitet den opp igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre har jeg ikke nok pondus i slike saker til å komme med noen konkrete råd eller anbefalinger.

Men utifra det du beskriver så virker det jo egentlig bare som om Linda og Guri har vært litt slakke med å finne rett forvert og nå angrer bittert.

Linda og Guri, som alle oss andre, er mennesker og de gjør menneskelige feil, de som alle andre. Nå vet ikke jeg så mye om Helga sånn personlig, men hvem som helst kan vel juge på seg det ene og det andre, selv for oppdrettere.

Da bør det sikkert dokumenteres så raskt som mulig, ved attest fra dyrlege. Man har jo mistet sine bevis hvis man har hatt valpen hjemme hos oppdretter noen dager/en uke, og feitet den opp igjen..

Det har du rett i, jeg skal bringe dette videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så lenge forvert ikke er DEL-eier på hunden er ikke hunden hennes eiendom og eier kan uten noe som helst om og men hente sin lovmessige eiendom. Det trengs ingen andre årsaker enn at de vil ha den tilbake. Mulig Helga da blir sur, men da får de heller tilby henne kompensasjon for den tiden hun har hatt lille Fido og de beviselige utgiftene hun har hatt på den i perioden. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linda og Guri, som alle oss andre, er mennesker og de gjør menneskelige feil, de som alle andre. Nå vet ikke jeg så mye om Helga sånn personlig, men hvem som helst kan vel juge på seg det ene og det andre, selv for oppdrettere.

jada det er lov å feile og å være mennesklig. Men helt ærlig, om en forvert leverer hunden etter bare en uke, ja da burde det være mer enn nok hint og lesbare egenskaper hos forverten som oppdretterene absolutt burde ha plukket opp. Og ja, jeg mener da at det har vært slett arbeid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg husker, får en som forvert hunden til odel og eie, mens oppdretter beholder avlsrettighetene. I standard avtalen til NKK er dette punktet nærmere beskrevet, slik at det skal være mulig å få dette helt på det rene. Det betyr i klartekst at det skal sterke dyrevernshensyn til for å kunne kreve hunden tilbake, det holder ikke at hunden er litt tynn.

I tillegg er det slik at grunnlaget forå kunne hente hunden tilbake som oppdretter, også står nærmere beskrevet - og fremgangsmåten skal også være med. Feks skal oppdretter ved misstanke om dyremisshandling bringe hunden til vetrinær for undersøkelse, og kan først etter å ha fått en bekreftelse fra Vetrinær, ta hunden tilbake. Hvis forvert motsetter seg dette, må en eventuelt anmelde forvert - og ta den lange veien gjennom rettsapparatet.

Jeg har stor tro på kommunikasjon som metode og virkemiddel. De aller, aller fleste mennesker forstår alvoret i en situasjon hvis en fremlegger dette på en grei "ikke anklagende" måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette hadde vært meg så hadde jeg hvis fôrvert kom tilbake med valpen for avlastning av hund nr1 veldig ofte spurt om h*n virkelig var innteresert i å ha valp i huset.

For det er jo ikke meningen at oppdretter skal være et avlastningshjem for fôrverten. Fôrverten skulle jo ha valpen på fulltid bortsett fra når oppdretter skal stille hunden og ha valper på den når den tid kommer, det var ikke fôrverten som skulle ha vært et avlastningshjem for oppdretter for så å levere hunden tilbake når det passet h*n.

Når oppdretter også legger merke til at valpen blir tynnere og blir mataggressiv begynner jo en også å lure på om denne valpen i det hele tatt får nok mat eller om den kanskje burde fått en ormekur eller to(kanskje hund nr1 har smittet den med orm?). Kan det være mulig at hund nr 1 stjeler valpen sin mat, eller viser seg å være mataggresiv hvis valpen tilfeldighvis skulle komme bort når den spiser?

Neste gang oppdretter får valpen i hus så bør h*n ta valpen med til en vetrinær og få en helsesjekk på den og får dyregod til å skrive ut en attest på hva en finner. og så ta gjerne en tur til advokat og be om hjelp om ikke fôrvert er villig til frivillig å gi hunden fra seg hvis ting ikke bedrer seg.

hvis hunden det er snakk om bare står i oppdretters navn så burde det ikke være så vannskelig å få til noe hvis en absolutt må på død og liv få hunden i retur men da må en regne med at hvis ikke fôrvert er enig så blir det gjerne sure miner og slikt i ettertid.

Står hunden i oppdretter og forverts navn der i mot så kan det bli litt vannskeligere for da eier de hunden sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Inngått avtale kan ikke ensidig oppheves av oppdretter med mindre det er svikt på vesentlige punkter eller

hunden beviselig har blitt mangelfullt skjøttet."

Dette står det nederst på forvert avtalen som NKK har utarbeidet..

Om jeg var oppdretter i dette tilfellet så ville jeg først har tatt en alvorsprat med forvert, spurt om de egentlig var så veldig interessert i valpen. I og med at h*n til stadighet ikke kan ha valpen.

Dersom valpen ikke blir holdt i forsvarlig stand, så er det jo brudd på kontrakten. Og da kan man jo bare beholde valpen og si takk for nå til forverten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For alt vi vet, kan oppdretter og forvert ha skrevet en spesifikk avtale... ?

Men, jeg syns heller de skal snakke med forverten, og si hvordan ting ligger ann de imellom..

Jeg er selv förvært, men jeg har mye kontakt med oppdretter, og vi lager avtaler oss i mellom.. slik at begge har noe å forholde oss til!

Lykke til.. uansett hvordan det måtte ende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Her bør Linda og Guri ta en prat med Helga synes jeg. Det er jo ingen grunn til å bli uvenner.

At en valp på 15 uker har vært tilbake hos oppdretter i korte perioder fire ganger allerede kan jo tyde på at fôrvert egentlig ikke har tid til en valp og heller vil prioritere sin andre hund.

Neste gang Helga ringer og vil ha pass til valpen så synes jeg at både Linda og Guri skal være tilstede når valpen leveres. Kok kaffe, og sett frem noen kjeks, invitere Helga inn og si at de gjerne vil ha en prat.

For å unngå sure oppstøt og teite konflikter så er det lurt å være smart.

De kan spørre om Helga virkelig har tid til en valp på nåværende tidspunkt, at de kanskje synes hun trenger litt vel mye avlastning til valpen, og at de overhodet ikke blir sure eller leie om hun egentlig angrer seg å vil levere valpen tilbake fordi det ikke ble som hun hadde tenkt med tid osv. Med andre ord gi Helga en sjanse til å si ting som det er.

Dersom Helga insisterer på at hun har tid, vil ha valpen osv. - så bør det presiseres fra Linda og Guri at valpen skal fores på kvalitetsfor, den MÅ få mer mat osv. - og at de vil se valpen igjen 14 dager senere for å se at den har lagt på seg slik den skal.

Det er bare tull å sitte å furte med venner og gnu på ting. Av sine venner vil man alltid få støtte og en bagatell blir ofte til en hel hønsegård på null komma svisj.

Istedet for å sitte på tua og kokkelere om hvor ****** valpen har det så er det mye mer realt å snakke direkte med fôrverten og få ting på bordet. Har man en fôrvert så må man kunne kommunisere med folk, og det er aldri feil å være direkte. Si sin mening og ikke bare skumpe unna. Det værste som kan skje er at de får tilbake bikkja liksom........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppdretter - i liten skala - og har foreløpig ingen hunder på for noe sted.

Om en valp fra oss ikke hadde blitt bra behandlet og det ikke var mulig å løse dette med kommunikasjon med forvert hadde jeg hentet hunden og tatt det som måtte komme i ettertid.

En hund som er satt ut på en helforavtale er OPPDRETTERS eiendom, og er i de aller fleste tilfeller registrert på oppdretter frem til oppdretter har fått de kull som er avtalt, da overføres eiendomsretten til forvert.

Jeg har som sagt ingen hunder ute på for, og er kjempeskeptisk til det, rett og slett fordi at det virker som det veldig ofte blir bråk av det.

Har selv to hunder her hjemme på deleie, hvor medeier verken bryr seg om hundene eller betaler sin del.

Uansett tror jeg det viktigste er at man skriver klare skriftlige avtaler og at begge respekterer dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppdretter - i liten skala - og har foreløpig ingen hunder på for noe sted.

Om en valp fra oss ikke hadde blitt bra behandlet og det ikke var mulig å løse dette med kommunikasjon med forvert hadde jeg hentet hunden og tatt det som måtte komme i ettertid.

En hund som er satt ut på en helforavtale er OPPDRETTERS eiendom, og er i de aller fleste tilfeller registrert på oppdretter frem til oppdretter har fått de kull som er avtalt, da overføres eiendomsretten til forvert.

Jeg har som sagt ingen hunder ute på for, og er kjempeskeptisk til det, rett og slett fordi at det virker som det veldig ofte blir bråk av det.

Har selv to hunder her hjemme på deleie, hvor medeier verken bryr seg om hundene eller betaler sin del.

Uansett tror jeg det viktigste er at man skriver klare skriftlige avtaler og at begge respekterer dem.

Dette er jo en selvmotsigelse.... Viktig med klare skriftlige avtaler der begge respekterer, men om du finner det for godt så kommer du å henter hunden og driter i avtalen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Dette er jo en selvmotsigelse.... Viktig med klare skriftlige avtaler der begge respekterer, men om du finner det for godt så kommer du å henter hunden og driter i avtalen...

Nå er ikke jeg her så ofte, men denne vil jeg svare på.

Dette er slettes ikke noen selvmotsigelse, en helt klar FORUTSETNING for at noen skal få valp fra oss, kjøpe eller ha på for, så er det et ABSOLUTT KRAV at hunden skal behandles bra, og det står SKREVET med utheva skrift i alle avtaler vi har, og om ikke hunden behandles bra så har forvert /kjøper BRUTT avtalen.

Og det er jo heller ikke snakk om å hente hunden "om/når man finner det for godt" men ved vanskjøtsel/mishandling, noe jeg mener er helt uakseptabelt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er slettes ikke noen selvmotsigelse, en helt klar FORUTSETNING for at noen skal få valp fra oss, kjøpe eller ha på for, så er det et ABSOLUTT KRAV at hunden skal behandles bra, og det står SKREVET med utheva skrift i alle avtaler vi har, og om ikke hunden behandles bra så har forvert /kjøper BRUTT avtalen.

Og det er jo heller ikke snakk om å hente hunden "om/når man finner det for godt" men ved vanskjøtsel/mishandling, noe jeg mener er helt uakseptabelt!

...og her ligger vel problemet. Hva er kriteriene for å "ikke behandles bra". Som de fleste andre saker, har de gjerne to sider, og begge parter har sjelden samme syn på hva som ikke er "bra nok".

Ellers sier jeg som Belgerpia, slike situasjoner er veldig vanskelige men det beste er hvis man kan unngå konflikt. Hvis fôrvert opplever oppdretter som urimelig og "setter seg på bakbeina" kan det bli vanskelig å få igjen hunden, da fôrvert slik andre har påpekt har ganske sterke rettigheter i henhold til NKK kontrakten (hvis de har brukt den). Men hvis fôrvert allerede bruker oppdretter som avlastningshjem jevnlig, så kanskje det går ann å få de på gli på at de kanskje ikke egentlig har tid til den, og tilby og kjøpe den ut for samme sum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...