Jump to content
Hundesonen.no

Oppdrett, fôrvert, rett og riktig?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Hei dere!

Linda og kjæresten hennes, Guri, driver et aldri så lite oppdrett. Som oppdretter, når man får kull, så vil man gjerne beholde en valp, men det er ikke alltid man kan gjøre dette, derfor setter man valpen ut hos en fôrvert. Linda, som har hovedansvaret for oppdrettet, fant en person, Helga, som virket som en utmerket fôrvert til lille Fido. Alle var lykkelige da Fido ble levert, Linda og Guri fordi Fido fikk et bra hjem, og Helga, fordi ho fikk en bra valp.

Så skjer det, da. Linda finner ut at Helga kanskje ikke er den drømmefôrverten hun så for seg. Fido, som nå er 15 uker, har allerede vært "på besøk" hos oppdretter fire ganger fordi fôrvert "trengte tid for seg selv, og hund nummer en". Det tok faktisk kun en uke før valpen måtte "besøke" oppdrettere første gangen. Fido er tydelig for tynn, og fôrvert Helga vil fôre på et mer billig fôr, i stedet for det som skal være ultimat for en liten valp i voksefasen. Allerede som 15 uker, har Fido begynt å vise tendenser til å være litt matagressiv, og hjemme hos Linda og Guri har Fido kastet seg over maten sin som om den aldri har sett mat i sitt korte liv. Fôrvert Helga gjør det også tydelig at hun setter "hund nr 1" høyere enn Fido, i måten hun omtaler hundene på.

Så, som dere kanskje skjønner, så begynner Linda og Guri å bli litt fortvilet. De vil selvsagt at valpen skal ha et best mulig hjem, og de tviler sterkt på at den er der nå. Så kommer spørsmålet(/ene), da; De har brukt standardkontrakt fra NKK. Hvem er det som har hvilke rettigheter? Kan de gå inn og fjerne valpen fra sitt nåværende hjem med loven på sin side?

Linda og Guri har ikke tilgang til internett og all kommunikasjon til de vil foregå gjennom meg. Hvis dere har noen fler spørsmål, altså. Ellers lurer de bare på hva som er rett (og lov) å gjøre i dette tilfellet.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Så lenge Linda og Guri står som eiere av hunden og Helga er kun forvert og ikke deleier, kan de når som helst hente hjem lille Fido og finne et nytt hjem til hunden.

Link to comment
Share on other sites

Så lenge Linda og Guri står som eiere av hunden og Helga er kun forvert og ikke deleier, kan de når som helst hente hjem lille Fido og finne et nytt hjem til hunden.

hvis Helga skulle finne på å gå til advokat osv, så har hun ikke noen sak? For ja, hun er bare fôrvert, Linda og Guri er eiere.

Takk for raskt svar, forresten. :angry:

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
hvis Helga skulle finne på å gå til advokat osv, så har hun ikke noen sak? For ja, hun er bare fôrvert, Linda og Guri er eiere.

Takk for raskt svar, forresten. :angry:

Helga eier ingenting og har derfor heller ingen råderett over en gjenstand hun ikke eier, så om Helga går til advokat kaster hun 1000 kr timen rett ut av vinduet.

Link to comment
Share on other sites

I en standar forvertsavtale vil vel en av punktene være (fritt etter hukommelsen): Eier av hund har ikke rett til å hente hunden uten bevis på vannkjøtsel eller dyremisshandling.... Er det dyremisshandling å gi billig for? eller like bedre den første hunden?

Link to comment
Share on other sites

I en standar forvertsavtale vil vel en av punktene være (fritt etter hukommelsen): Eier av hund har ikke rett til å hente hunden uten bevis på vannkjøtsel eller dyremisshandling.... Er det dyremisshandling å gi billig for? eller like bedre den første hunden?

Det er nettopp derfor jeg startet tråden, fordi det ikke er noen direkte bevis, bortsett fra at Fido er tynn.

Link to comment
Share on other sites

Det er nettopp derfor jeg startet tråden, fordi det ikke er noen direkte bevis, bortsett fra at Fido er tynn.

Desverre har jeg ikke nok pondus i slike saker til å komme med noen konkrete råd eller anbefalinger.

Men utifra det du beskriver så virker det jo egentlig bare som om Linda og Guri har vært litt slakke med å finne rett forvert og nå angrer bittert.

Link to comment
Share on other sites

Det er nettopp derfor jeg startet tråden, fordi det ikke er noen direkte bevis, bortsett fra at Fido er tynn.

Da bør det sikkert dokumenteres så raskt som mulig, ved attest fra dyrlege. Man har jo mistet sine bevis hvis man har hatt valpen hjemme hos oppdretter noen dager/en uke, og feitet den opp igjen..

Link to comment
Share on other sites

Desverre har jeg ikke nok pondus i slike saker til å komme med noen konkrete råd eller anbefalinger.

Men utifra det du beskriver så virker det jo egentlig bare som om Linda og Guri har vært litt slakke med å finne rett forvert og nå angrer bittert.

Linda og Guri, som alle oss andre, er mennesker og de gjør menneskelige feil, de som alle andre. Nå vet ikke jeg så mye om Helga sånn personlig, men hvem som helst kan vel juge på seg det ene og det andre, selv for oppdrettere.

Da bør det sikkert dokumenteres så raskt som mulig, ved attest fra dyrlege. Man har jo mistet sine bevis hvis man har hatt valpen hjemme hos oppdretter noen dager/en uke, og feitet den opp igjen..

Det har du rett i, jeg skal bringe dette videre.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Så lenge forvert ikke er DEL-eier på hunden er ikke hunden hennes eiendom og eier kan uten noe som helst om og men hente sin lovmessige eiendom. Det trengs ingen andre årsaker enn at de vil ha den tilbake. Mulig Helga da blir sur, men da får de heller tilby henne kompensasjon for den tiden hun har hatt lille Fido og de beviselige utgiftene hun har hatt på den i perioden. Enkelt og greit.

Link to comment
Share on other sites

Linda og Guri, som alle oss andre, er mennesker og de gjør menneskelige feil, de som alle andre. Nå vet ikke jeg så mye om Helga sånn personlig, men hvem som helst kan vel juge på seg det ene og det andre, selv for oppdrettere.

jada det er lov å feile og å være mennesklig. Men helt ærlig, om en forvert leverer hunden etter bare en uke, ja da burde det være mer enn nok hint og lesbare egenskaper hos forverten som oppdretterene absolutt burde ha plukket opp. Og ja, jeg mener da at det har vært slett arbeid!

Link to comment
Share on other sites

Så vidt jeg husker, får en som forvert hunden til odel og eie, mens oppdretter beholder avlsrettighetene. I standard avtalen til NKK er dette punktet nærmere beskrevet, slik at det skal være mulig å få dette helt på det rene. Det betyr i klartekst at det skal sterke dyrevernshensyn til for å kunne kreve hunden tilbake, det holder ikke at hunden er litt tynn.

I tillegg er det slik at grunnlaget forå kunne hente hunden tilbake som oppdretter, også står nærmere beskrevet - og fremgangsmåten skal også være med. Feks skal oppdretter ved misstanke om dyremisshandling bringe hunden til vetrinær for undersøkelse, og kan først etter å ha fått en bekreftelse fra Vetrinær, ta hunden tilbake. Hvis forvert motsetter seg dette, må en eventuelt anmelde forvert - og ta den lange veien gjennom rettsapparatet.

Jeg har stor tro på kommunikasjon som metode og virkemiddel. De aller, aller fleste mennesker forstår alvoret i en situasjon hvis en fremlegger dette på en grei "ikke anklagende" måte.

Link to comment
Share on other sites

Hvis dette hadde vært meg så hadde jeg hvis fôrvert kom tilbake med valpen for avlastning av hund nr1 veldig ofte spurt om h*n virkelig var innteresert i å ha valp i huset.

For det er jo ikke meningen at oppdretter skal være et avlastningshjem for fôrverten. Fôrverten skulle jo ha valpen på fulltid bortsett fra når oppdretter skal stille hunden og ha valper på den når den tid kommer, det var ikke fôrverten som skulle ha vært et avlastningshjem for oppdretter for så å levere hunden tilbake når det passet h*n.

Når oppdretter også legger merke til at valpen blir tynnere og blir mataggressiv begynner jo en også å lure på om denne valpen i det hele tatt får nok mat eller om den kanskje burde fått en ormekur eller to(kanskje hund nr1 har smittet den med orm?). Kan det være mulig at hund nr 1 stjeler valpen sin mat, eller viser seg å være mataggresiv hvis valpen tilfeldighvis skulle komme bort når den spiser?

Neste gang oppdretter får valpen i hus så bør h*n ta valpen med til en vetrinær og få en helsesjekk på den og får dyregod til å skrive ut en attest på hva en finner. og så ta gjerne en tur til advokat og be om hjelp om ikke fôrvert er villig til frivillig å gi hunden fra seg hvis ting ikke bedrer seg.

hvis hunden det er snakk om bare står i oppdretters navn så burde det ikke være så vannskelig å få til noe hvis en absolutt må på død og liv få hunden i retur men da må en regne med at hvis ikke fôrvert er enig så blir det gjerne sure miner og slikt i ettertid.

Står hunden i oppdretter og forverts navn der i mot så kan det bli litt vannskeligere for da eier de hunden sammen.

Link to comment
Share on other sites

"Inngått avtale kan ikke ensidig oppheves av oppdretter med mindre det er svikt på vesentlige punkter eller

hunden beviselig har blitt mangelfullt skjøttet."

Dette står det nederst på forvert avtalen som NKK har utarbeidet..

Om jeg var oppdretter i dette tilfellet så ville jeg først har tatt en alvorsprat med forvert, spurt om de egentlig var så veldig interessert i valpen. I og med at h*n til stadighet ikke kan ha valpen.

Dersom valpen ikke blir holdt i forsvarlig stand, så er det jo brudd på kontrakten. Og da kan man jo bare beholde valpen og si takk for nå til forverten.

Link to comment
Share on other sites

For alt vi vet, kan oppdretter og forvert ha skrevet en spesifikk avtale... ?

Men, jeg syns heller de skal snakke med forverten, og si hvordan ting ligger ann de imellom..

Jeg er selv förvært, men jeg har mye kontakt med oppdretter, og vi lager avtaler oss i mellom.. slik at begge har noe å forholde oss til!

Lykke til.. uansett hvordan det måtte ende.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Her bør Linda og Guri ta en prat med Helga synes jeg. Det er jo ingen grunn til å bli uvenner.

At en valp på 15 uker har vært tilbake hos oppdretter i korte perioder fire ganger allerede kan jo tyde på at fôrvert egentlig ikke har tid til en valp og heller vil prioritere sin andre hund.

Neste gang Helga ringer og vil ha pass til valpen så synes jeg at både Linda og Guri skal være tilstede når valpen leveres. Kok kaffe, og sett frem noen kjeks, invitere Helga inn og si at de gjerne vil ha en prat.

For å unngå sure oppstøt og teite konflikter så er det lurt å være smart.

De kan spørre om Helga virkelig har tid til en valp på nåværende tidspunkt, at de kanskje synes hun trenger litt vel mye avlastning til valpen, og at de overhodet ikke blir sure eller leie om hun egentlig angrer seg å vil levere valpen tilbake fordi det ikke ble som hun hadde tenkt med tid osv. Med andre ord gi Helga en sjanse til å si ting som det er.

Dersom Helga insisterer på at hun har tid, vil ha valpen osv. - så bør det presiseres fra Linda og Guri at valpen skal fores på kvalitetsfor, den MÅ få mer mat osv. - og at de vil se valpen igjen 14 dager senere for å se at den har lagt på seg slik den skal.

Det er bare tull å sitte å furte med venner og gnu på ting. Av sine venner vil man alltid få støtte og en bagatell blir ofte til en hel hønsegård på null komma svisj.

Istedet for å sitte på tua og kokkelere om hvor ****** valpen har det så er det mye mer realt å snakke direkte med fôrverten og få ting på bordet. Har man en fôrvert så må man kunne kommunisere med folk, og det er aldri feil å være direkte. Si sin mening og ikke bare skumpe unna. Det værste som kan skje er at de får tilbake bikkja liksom........

Link to comment
Share on other sites

Jeg er oppdretter - i liten skala - og har foreløpig ingen hunder på for noe sted.

Om en valp fra oss ikke hadde blitt bra behandlet og det ikke var mulig å løse dette med kommunikasjon med forvert hadde jeg hentet hunden og tatt det som måtte komme i ettertid.

En hund som er satt ut på en helforavtale er OPPDRETTERS eiendom, og er i de aller fleste tilfeller registrert på oppdretter frem til oppdretter har fått de kull som er avtalt, da overføres eiendomsretten til forvert.

Jeg har som sagt ingen hunder ute på for, og er kjempeskeptisk til det, rett og slett fordi at det virker som det veldig ofte blir bråk av det.

Har selv to hunder her hjemme på deleie, hvor medeier verken bryr seg om hundene eller betaler sin del.

Uansett tror jeg det viktigste er at man skriver klare skriftlige avtaler og at begge respekterer dem.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er oppdretter - i liten skala - og har foreløpig ingen hunder på for noe sted.

Om en valp fra oss ikke hadde blitt bra behandlet og det ikke var mulig å løse dette med kommunikasjon med forvert hadde jeg hentet hunden og tatt det som måtte komme i ettertid.

En hund som er satt ut på en helforavtale er OPPDRETTERS eiendom, og er i de aller fleste tilfeller registrert på oppdretter frem til oppdretter har fått de kull som er avtalt, da overføres eiendomsretten til forvert.

Jeg har som sagt ingen hunder ute på for, og er kjempeskeptisk til det, rett og slett fordi at det virker som det veldig ofte blir bråk av det.

Har selv to hunder her hjemme på deleie, hvor medeier verken bryr seg om hundene eller betaler sin del.

Uansett tror jeg det viktigste er at man skriver klare skriftlige avtaler og at begge respekterer dem.

Dette er jo en selvmotsigelse.... Viktig med klare skriftlige avtaler der begge respekterer, men om du finner det for godt så kommer du å henter hunden og driter i avtalen...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

Dette er jo en selvmotsigelse.... Viktig med klare skriftlige avtaler der begge respekterer, men om du finner det for godt så kommer du å henter hunden og driter i avtalen...

Nå er ikke jeg her så ofte, men denne vil jeg svare på.

Dette er slettes ikke noen selvmotsigelse, en helt klar FORUTSETNING for at noen skal få valp fra oss, kjøpe eller ha på for, så er det et ABSOLUTT KRAV at hunden skal behandles bra, og det står SKREVET med utheva skrift i alle avtaler vi har, og om ikke hunden behandles bra så har forvert /kjøper BRUTT avtalen.

Og det er jo heller ikke snakk om å hente hunden "om/når man finner det for godt" men ved vanskjøtsel/mishandling, noe jeg mener er helt uakseptabelt!

Link to comment
Share on other sites

Dette er slettes ikke noen selvmotsigelse, en helt klar FORUTSETNING for at noen skal få valp fra oss, kjøpe eller ha på for, så er det et ABSOLUTT KRAV at hunden skal behandles bra, og det står SKREVET med utheva skrift i alle avtaler vi har, og om ikke hunden behandles bra så har forvert /kjøper BRUTT avtalen.

Og det er jo heller ikke snakk om å hente hunden "om/når man finner det for godt" men ved vanskjøtsel/mishandling, noe jeg mener er helt uakseptabelt!

...og her ligger vel problemet. Hva er kriteriene for å "ikke behandles bra". Som de fleste andre saker, har de gjerne to sider, og begge parter har sjelden samme syn på hva som ikke er "bra nok".

Ellers sier jeg som Belgerpia, slike situasjoner er veldig vanskelige men det beste er hvis man kan unngå konflikt. Hvis fôrvert opplever oppdretter som urimelig og "setter seg på bakbeina" kan det bli vanskelig å få igjen hunden, da fôrvert slik andre har påpekt har ganske sterke rettigheter i henhold til NKK kontrakten (hvis de har brukt den). Men hvis fôrvert allerede bruker oppdretter som avlastningshjem jevnlig, så kanskje det går ann å få de på gli på at de kanskje ikke egentlig har tid til den, og tilby og kjøpe den ut for samme sum.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...