Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bichon Havanais?


LeneG

Recommended Posts

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

En Havanais er en ekstremt sosial rase!

Den er så glad i selskap, at det ofte anbefales og ikke skaffe seg en Havanais hvis den må være mye hjemme alene.

Det er jo en liten hund, så det betyr at barn må være forsiktige. Du kan ikke dra den i ørene og heise deg opp etter pelsen liksom (jeg vet ikke hvor små barn du har). Det at den er en miniatyrhund betyr også at den krever litt ekstra sosialisering, men generelt er de veldig utadvendte og glade i alle.

Pelsen kan holdes kort, men da kan du ikke stille ut.

Klippet pels fører til diskvalifisering.

Kort pels betyr at du slipper at hunden ikke drar med seg like mye skitt i pelsen, det er mindre og børste, og det går raskere og vaske og tørke hunden.

Det betyr ikke at det ikke er mye pelsstell. Den får ganske ullen pels når den vokser ut igjen, og det kan være ganske mye arbeid å holde pelsen flokefri. Og den må jo fremdeles vaskes med jevne mellomrom.

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Du har helt rett!

Havanaisen er veldig førerorientert, og elsker å lære nye ting.

Min er ekstremt lett og motivere, og er kjempeivrig.

Som nevnt så er de jo små, men de er mye mer robuste enn de ser ut til.

Det er litt hva du gjør det til egentlig.

Min blir tatt med på lange turer både titt og ofte, men det er fordi han er vant til det.

Han elsker å gå tur, og blir aldri sliten!

Selv har jeg gått kurs i lydighet med min, og også sporkurs. Begge deler gikk supert.

Jeg vet om noen som trener agility med sin Havanais, og det passer de også bra til.

Muligheter for det meste med andre ord!

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Det er ikke så mye negativt å påpeke egentlig.

Foreløpig er rasen veldig frisk, og med unntak av noen få er oppdretterne i Norge veldig seriøse.

Det eneste du må være nøye på, og som jeg allerede har nevnt, er at barna tar hensyn til størrelsen og at du sosialiserer godt.

Bare spør hvis det er noe mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Tror ikke den vil reagere på bråk. Det blir jo som med andre hunder det, at så lenge den har ett sted å trekke seg tilbake så er det greit. Det er det min gjør i f.eks familieselskaper o.l. Når barna blir for innpåslitne så går han bare å legger seg under ett bord. :P

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men jeg kan jo nevne at flere Havanaiser har gått MH og scoret veldig bra på skuddprøve.

Jeg sender deg en PM litt senere idag med anbefalinger om oppdrettere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel Knøttene sagt det meste, men jeg kan jo hive meg på og bekrefte det hun sier. Jeg har også veldig god erfaring med havanaisen som familiehund. Jeg har ikke barn selv, men havanaisene mine har vært mye sammen med venners barn tantebarna mine. Det er som Knøttene sier, at hvis de syns det blir for mye ståk, så trekker de seg unna. Og som det faktisk står i rasestandarden: "Elsker barn og kan leke med dem i timesvis". En rasetypisk havanais skal altså like barn :lol:

Jeg pleier å si at havanaisen er livlig som en terrier (men med mindre lyd), vennlig som en cavalier, sosial som en labrador og intelligent som en puddel :blink:

Ellers kan jeg anbefale deg å melde deg inn i havanaisforumet (hvis du ikke har gjort det allerede):

http://http://www.bichonhavanais.no/forum/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe galt i det, men var så innmarri STORT hopp, hva skjedde på veien liksom !?

Hehe... man kan jo lure :angry:

Er ikke garantert at jeg vil ha en Havanais da. Bare spør og graver litt :lol:

Vil helst ha en stor kjempe igjen jeg men fornuften og plassen tilsier at en mindre hund er mer praktisk.

Dessuten har jeg møtt en Havanais. En trimmet utgave, og gud hvor nydelig den var.

Resten jeg har funnet ut om denne rasen står over i tråden og virker jo veldig passende for vår familie.

Tenkte å opprette en "hjelp meg å finne rase" tråd snart. Kanskje jeg får litt hjelp på veien :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...