Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bichon Havanais?


LeneG

Recommended Posts

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg eventuelt skal ha hund igjen er jeg på utkikk etter en kvikk liten hund.

Den må tåle en familie med 3 barn og 4 katter.

Den bør også klare å følge med på lange skogturer og være lærevillig.

Lurte på om en Havanais vil passe denne beskrivelsen?

Er den glad i mennesker, utadvent?

Kan pelsen holdes kort og krever den mye pelsstell hvis den er kort?

En Havanais er en ekstremt sosial rase!

Den er så glad i selskap, at det ofte anbefales og ikke skaffe seg en Havanais hvis den må være mye hjemme alene.

Det er jo en liten hund, så det betyr at barn må være forsiktige. Du kan ikke dra den i ørene og heise deg opp etter pelsen liksom (jeg vet ikke hvor små barn du har). Det at den er en miniatyrhund betyr også at den krever litt ekstra sosialisering, men generelt er de veldig utadvendte og glade i alle.

Pelsen kan holdes kort, men da kan du ikke stille ut.

Klippet pels fører til diskvalifisering.

Kort pels betyr at du slipper at hunden ikke drar med seg like mye skitt i pelsen, det er mindre og børste, og det går raskere og vaske og tørke hunden.

Det betyr ikke at det ikke er mye pelsstell. Den får ganske ullen pels når den vokser ut igjen, og det kan være ganske mye arbeid å holde pelsen flokefri. Og den må jo fremdeles vaskes med jevne mellomrom.

Har egentlig oppfattet rasen som en fin selskapshund men etter å ha lest mer om den ser jeg jo

at det kan være en super familiehund som tåler litt. Har jeg rett?

Du har helt rett!

Havanaisen er veldig førerorientert, og elsker å lære nye ting.

Min er ekstremt lett og motivere, og er kjempeivrig.

Som nevnt så er de jo små, men de er mye mer robuste enn de ser ut til.

Det er litt hva du gjør det til egentlig.

Min blir tatt med på lange turer både titt og ofte, men det er fordi han er vant til det.

Han elsker å gå tur, og blir aldri sliten!

Selv har jeg gått kurs i lydighet med min, og også sporkurs. Begge deler gikk supert.

Jeg vet om noen som trener agility med sin Havanais, og det passer de også bra til.

Muligheter for det meste med andre ord!

Det er så mye bedre å høre om rasen fra noen som har erfaring med den selv enn å lese seg til alt.

Man får aldri med seg hele sannheten da føler jeg.

Det er ikke så mye negativt å påpeke egentlig.

Foreløpig er rasen veldig frisk, og med unntak av noen få er oppdretterne i Norge veldig seriøse.

Det eneste du må være nøye på, og som jeg allerede har nevnt, er at barna tar hensyn til størrelsen og at du sosialiserer godt.

Bare spør hvis det er noe mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar :lol:

Barna våre er 5, 7 og 9 år og de er blitt godt prentet inn i å ikke plage kattene. Jeg er veldig nøye på det.

Får vi en hund så blir det jo babyen min og da får ingen plage den :blink:

Vi har jo hatt Bessie i noen år også men det er en stor Leonberger og kan på ingen måte sammenlignes.

Men barn er jo barn og det kan gå i full fart innimellom og da er det viktig å ha en hund med gemytt som tåler det.

Tenkte mest på om den ville bli redd for mye lyd og rørelse.

Har du noen oppdrettere å anbefale?

Tror ikke den vil reagere på bråk. Det blir jo som med andre hunder det, at så lenge den har ett sted å trekke seg tilbake så er det greit. Det er det min gjør i f.eks familieselskaper o.l. Når barna blir for innpåslitne så går han bare å legger seg under ett bord. :P

Nå blir jo ikke dette helt det samme, men jeg kan jo nevne at flere Havanaiser har gått MH og scoret veldig bra på skuddprøve.

Jeg sender deg en PM litt senere idag med anbefalinger om oppdrettere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vel Knøttene sagt det meste, men jeg kan jo hive meg på og bekrefte det hun sier. Jeg har også veldig god erfaring med havanaisen som familiehund. Jeg har ikke barn selv, men havanaisene mine har vært mye sammen med venners barn tantebarna mine. Det er som Knøttene sier, at hvis de syns det blir for mye ståk, så trekker de seg unna. Og som det faktisk står i rasestandarden: "Elsker barn og kan leke med dem i timesvis". En rasetypisk havanais skal altså like barn :lol:

Jeg pleier å si at havanaisen er livlig som en terrier (men med mindre lyd), vennlig som en cavalier, sosial som en labrador og intelligent som en puddel :blink:

Ellers kan jeg anbefale deg å melde deg inn i havanaisforumet (hvis du ikke har gjort det allerede):

http://http://www.bichonhavanais.no/forum/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe galt i det, men var så innmarri STORT hopp, hva skjedde på veien liksom !?

Hehe... man kan jo lure :angry:

Er ikke garantert at jeg vil ha en Havanais da. Bare spør og graver litt :lol:

Vil helst ha en stor kjempe igjen jeg men fornuften og plassen tilsier at en mindre hund er mer praktisk.

Dessuten har jeg møtt en Havanais. En trimmet utgave, og gud hvor nydelig den var.

Resten jeg har funnet ut om denne rasen står over i tråden og virker jo veldig passende for vår familie.

Tenkte å opprette en "hjelp meg å finne rase" tråd snart. Kanskje jeg får litt hjelp på veien :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...