Jump to content
Hundesonen.no

Tilvenning av katter


Guest

Recommended Posts

1) Er dette noe man bør gjøre på lik linje med miljøtrening/sosialisering?

2) Hvordan gjør man dette hvis den eneste katta man kjenner er en "hunde"vond katt som går til angrep på hvert et hundefjes den ser?

Sitter og "planlegger" valpeoppveksten, og er usikker på hvordan dette funker. Samtidig er jo Labradoren så glad i alle at det kanskje ikke blir noe problem? Eller er det hundegenene som slår inn uansett hvis de ikke har møtt katter i løpet av oppveksten?

Heldigvis blir den godt sosialisert med KANINER, så de skal vi IKKE bekymre oss for å møte her ute på tundraen :) :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg dro på besøk til folk som tilfeldigvis hadde katter. Foreldrene mine har to og flere av kompisene til samboeren min har også katt. Så sånn ble Emma kjent med kattepuser! Nå er hun veldig nysgjerrig på dem, men jager dem desverre utendørs. Hvis du vil motvirke en kattejagende hund må du nok la valpen møte mange katter utendørs og bli utrolig vant til dem, men jeg tror også det kan være bortkastet. En katt er ikke det samme som en annen katt, iallefall ikke for min hund! Selv om man har katt hjemme og hunden ikke jager DEN katta (for eksempel) så vil den nok mest sannsynlig jage andre katter utendørs hvis den får sjangsen og innehar et lite snev av nyskjerrighet og/eller jaktlyst :)

De fleste normale katter med god mentalitet er greie å la hunder møte på. De tar opp labben og sier ifra når hunden kommer for nært og hunder har en naturlig respekt for katter ganske ofte syns jeg det virker som. Katter stirrer jo noe sinnsykt(!) og det er jo et veldig truende signal for de fleste hunder og de får automatisk respekt for kattene. Får de dessuten erfare at katter har labber med klør en gang eller to så er det "værste" vanligvis over - da vet hunden hva katten "står for" og respekten vokser.

Link to comment
Share on other sites

Vi har en nå 9 uker gammel valp, og har begynt å sosialisere ham med katter, eller en katt spesielt, noe som har gått utrolig bra. Katta var litt skeptisk de første 5 minuttene, da hadde jeg valpen i bånd og sørget for at han ikke overfalt katta helt. (katta viste tydelige tegn på at hun var skeptisk, og det virket ikke som om valpen reagerte på det i det hele tatt. Han ble veldig ivrig og inviterte konstant til lek). Når de begge roet seg litt slapp jeg valpen løs, og de begynte å leke og herje sammen. Vi har besøkt dem et par ganger, og det virker som om de bare kommer bedre overens for hver gang. I går forsøkte valpen å ri på katta, men det fikk han ikke lov til. Han ble vel litt overivrig etter at han hadde fått katta på rygg et par ganger. :rolleyes: Når katta blir lei hopper hun galant unna vei, for å komme tilbake et minutt eller to senere.

Nå skal det være sagt at jeg har en dvergpuddelvalp som er ca halvparten så stor som katta, og katta tilhører familien og er generelt sett snill og grei. Jeg ville vært veldig skeptiskt til å introdusere ham til en hundevond katt. Om det er det eneste alternativet, ville jeg heller latt være. I vårt tilfelle har det vært naturlig å la valpen og katta treffes da katta tilhører nær familie som vi besøker ofte. Vil jo derfor gjerne at de skal komme overens.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Løsningen heter bånd. :) Katter er overalt ja, her også! Emma er jo en pitteliten hund og er ofte mindre enn de fleste katter og vi blir titt og ofte forfulgt av nyskjerrige/skumle katter :D Emma er bare utrolig nysgjerrig og vil leke med dem men de fleste katter skjønner jo ikke det. Heldigvis har de kattene hun har jaget vært livredde og løpt alt de har maktet og opp i et tre eller en lyktestolpe, men skrekken er jo å møte på en "psycho katt" som snur seg og hopper på Emma! For det finnes slike også :P

Men ærlig talt, for at en hund ikke skal jakte på en katt så må den ha blitt "habituert" med katter. Blitt vant til dem mens de er små, osv. og valpen må se på katter som "en naturlig del av verden og omgangskretsen sin" på en måte. Men de fleste hunder spiser jo ikke katter selv om de jager dem... Men noen hunder har jo en tendens til det også. (mynder og div. jakthunder f.eks)

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Det er jo selvfølgelig lurt å sosialisere hunden på alt av husdyr som den senere vil ha med å gjøre, men å sosialisere hunden på katt betyr ikke at den ikke vil jage katter som voksne. Mange hunder går fint over ens med familiens katt og/eller katter innendørs, men med en gang katten begynner å løpe (utendørs) er det stor sansynlighet for at den samme hunden som lå inne å sov i samme kurv som familiens katt blir omgjort til kattejager på får sekunder. På den andre siden ble ikke hunden min sosialisert på katter (men mye annet rart) og når vi så fikk katt hjemme var det ikke noe problem. Hun jager ikke katter ute heller. Så om/hvor mye en hund vil jage katter går nok mer på instinkter (og muligheter). Noen hunder har mer jaktinstigt enn andre. Og så får du trene på å ha kontroll på din hund uansett hvilke forutsetninger den har. Ellers er bånd et naturlig valg. Men de aller fleste hunder går greit over ens med katter innendørs og gjerne familiens katter ute også.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...