Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av katter


Gjest

Recommended Posts

1) Er dette noe man bør gjøre på lik linje med miljøtrening/sosialisering?

2) Hvordan gjør man dette hvis den eneste katta man kjenner er en "hunde"vond katt som går til angrep på hvert et hundefjes den ser?

Sitter og "planlegger" valpeoppveksten, og er usikker på hvordan dette funker. Samtidig er jo Labradoren så glad i alle at det kanskje ikke blir noe problem? Eller er det hundegenene som slår inn uansett hvis de ikke har møtt katter i løpet av oppveksten?

Heldigvis blir den godt sosialisert med KANINER, så de skal vi IKKE bekymre oss for å møte her ute på tundraen :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro på besøk til folk som tilfeldigvis hadde katter. Foreldrene mine har to og flere av kompisene til samboeren min har også katt. Så sånn ble Emma kjent med kattepuser! Nå er hun veldig nysgjerrig på dem, men jager dem desverre utendørs. Hvis du vil motvirke en kattejagende hund må du nok la valpen møte mange katter utendørs og bli utrolig vant til dem, men jeg tror også det kan være bortkastet. En katt er ikke det samme som en annen katt, iallefall ikke for min hund! Selv om man har katt hjemme og hunden ikke jager DEN katta (for eksempel) så vil den nok mest sannsynlig jage andre katter utendørs hvis den får sjangsen og innehar et lite snev av nyskjerrighet og/eller jaktlyst :)

De fleste normale katter med god mentalitet er greie å la hunder møte på. De tar opp labben og sier ifra når hunden kommer for nært og hunder har en naturlig respekt for katter ganske ofte syns jeg det virker som. Katter stirrer jo noe sinnsykt(!) og det er jo et veldig truende signal for de fleste hunder og de får automatisk respekt for kattene. Får de dessuten erfare at katter har labber med klør en gang eller to så er det "værste" vanligvis over - da vet hunden hva katten "står for" og respekten vokser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nå 9 uker gammel valp, og har begynt å sosialisere ham med katter, eller en katt spesielt, noe som har gått utrolig bra. Katta var litt skeptisk de første 5 minuttene, da hadde jeg valpen i bånd og sørget for at han ikke overfalt katta helt. (katta viste tydelige tegn på at hun var skeptisk, og det virket ikke som om valpen reagerte på det i det hele tatt. Han ble veldig ivrig og inviterte konstant til lek). Når de begge roet seg litt slapp jeg valpen løs, og de begynte å leke og herje sammen. Vi har besøkt dem et par ganger, og det virker som om de bare kommer bedre overens for hver gang. I går forsøkte valpen å ri på katta, men det fikk han ikke lov til. Han ble vel litt overivrig etter at han hadde fått katta på rygg et par ganger. :rolleyes: Når katta blir lei hopper hun galant unna vei, for å komme tilbake et minutt eller to senere.

Nå skal det være sagt at jeg har en dvergpuddelvalp som er ca halvparten så stor som katta, og katta tilhører familien og er generelt sett snill og grei. Jeg ville vært veldig skeptiskt til å introdusere ham til en hundevond katt. Om det er det eneste alternativet, ville jeg heller latt være. I vårt tilfelle har det vært naturlig å la valpen og katta treffes da katta tilhører nær familie som vi besøker ofte. Vil jo derfor gjerne at de skal komme overens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Løsningen heter bånd. :) Katter er overalt ja, her også! Emma er jo en pitteliten hund og er ofte mindre enn de fleste katter og vi blir titt og ofte forfulgt av nyskjerrige/skumle katter :D Emma er bare utrolig nysgjerrig og vil leke med dem men de fleste katter skjønner jo ikke det. Heldigvis har de kattene hun har jaget vært livredde og løpt alt de har maktet og opp i et tre eller en lyktestolpe, men skrekken er jo å møte på en "psycho katt" som snur seg og hopper på Emma! For det finnes slike også :P

Men ærlig talt, for at en hund ikke skal jakte på en katt så må den ha blitt "habituert" med katter. Blitt vant til dem mens de er små, osv. og valpen må se på katter som "en naturlig del av verden og omgangskretsen sin" på en måte. Men de fleste hunder spiser jo ikke katter selv om de jager dem... Men noen hunder har jo en tendens til det også. (mynder og div. jakthunder f.eks)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er jo selvfølgelig lurt å sosialisere hunden på alt av husdyr som den senere vil ha med å gjøre, men å sosialisere hunden på katt betyr ikke at den ikke vil jage katter som voksne. Mange hunder går fint over ens med familiens katt og/eller katter innendørs, men med en gang katten begynner å løpe (utendørs) er det stor sansynlighet for at den samme hunden som lå inne å sov i samme kurv som familiens katt blir omgjort til kattejager på får sekunder. På den andre siden ble ikke hunden min sosialisert på katter (men mye annet rart) og når vi så fikk katt hjemme var det ikke noe problem. Hun jager ikke katter ute heller. Så om/hvor mye en hund vil jage katter går nok mer på instinkter (og muligheter). Noen hunder har mer jaktinstigt enn andre. Og så får du trene på å ha kontroll på din hund uansett hvilke forutsetninger den har. Ellers er bånd et naturlig valg. Men de aller fleste hunder går greit over ens med katter innendørs og gjerne familiens katter ute også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...