Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av katter


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

1) Er dette noe man bør gjøre på lik linje med miljøtrening/sosialisering?

2) Hvordan gjør man dette hvis den eneste katta man kjenner er en "hunde"vond katt som går til angrep på hvert et hundefjes den ser?

Sitter og "planlegger" valpeoppveksten, og er usikker på hvordan dette funker. Samtidig er jo Labradoren så glad i alle at det kanskje ikke blir noe problem? Eller er det hundegenene som slår inn uansett hvis de ikke har møtt katter i løpet av oppveksten?

Heldigvis blir den godt sosialisert med KANINER, så de skal vi IKKE bekymre oss for å møte her ute på tundraen :) :)

Skrevet

Jeg dro på besøk til folk som tilfeldigvis hadde katter. Foreldrene mine har to og flere av kompisene til samboeren min har også katt. Så sånn ble Emma kjent med kattepuser! Nå er hun veldig nysgjerrig på dem, men jager dem desverre utendørs. Hvis du vil motvirke en kattejagende hund må du nok la valpen møte mange katter utendørs og bli utrolig vant til dem, men jeg tror også det kan være bortkastet. En katt er ikke det samme som en annen katt, iallefall ikke for min hund! Selv om man har katt hjemme og hunden ikke jager DEN katta (for eksempel) så vil den nok mest sannsynlig jage andre katter utendørs hvis den får sjangsen og innehar et lite snev av nyskjerrighet og/eller jaktlyst :)

De fleste normale katter med god mentalitet er greie å la hunder møte på. De tar opp labben og sier ifra når hunden kommer for nært og hunder har en naturlig respekt for katter ganske ofte syns jeg det virker som. Katter stirrer jo noe sinnsykt(!) og det er jo et veldig truende signal for de fleste hunder og de får automatisk respekt for kattene. Får de dessuten erfare at katter har labber med klør en gang eller to så er det "værste" vanligvis over - da vet hunden hva katten "står for" og respekten vokser.

Skrevet

Vi har en nå 9 uker gammel valp, og har begynt å sosialisere ham med katter, eller en katt spesielt, noe som har gått utrolig bra. Katta var litt skeptisk de første 5 minuttene, da hadde jeg valpen i bånd og sørget for at han ikke overfalt katta helt. (katta viste tydelige tegn på at hun var skeptisk, og det virket ikke som om valpen reagerte på det i det hele tatt. Han ble veldig ivrig og inviterte konstant til lek). Når de begge roet seg litt slapp jeg valpen løs, og de begynte å leke og herje sammen. Vi har besøkt dem et par ganger, og det virker som om de bare kommer bedre overens for hver gang. I går forsøkte valpen å ri på katta, men det fikk han ikke lov til. Han ble vel litt overivrig etter at han hadde fått katta på rygg et par ganger. :rolleyes: Når katta blir lei hopper hun galant unna vei, for å komme tilbake et minutt eller to senere.

Nå skal det være sagt at jeg har en dvergpuddelvalp som er ca halvparten så stor som katta, og katta tilhører familien og er generelt sett snill og grei. Jeg ville vært veldig skeptiskt til å introdusere ham til en hundevond katt. Om det er det eneste alternativet, ville jeg heller latt være. I vårt tilfelle har det vært naturlig å la valpen og katta treffes da katta tilhører nær familie som vi besøker ofte. Vil jo derfor gjerne at de skal komme overens.

Skrevet

Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Skrevet
Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Løsningen heter bånd. :) Katter er overalt ja, her også! Emma er jo en pitteliten hund og er ofte mindre enn de fleste katter og vi blir titt og ofte forfulgt av nyskjerrige/skumle katter :D Emma er bare utrolig nysgjerrig og vil leke med dem men de fleste katter skjønner jo ikke det. Heldigvis har de kattene hun har jaget vært livredde og løpt alt de har maktet og opp i et tre eller en lyktestolpe, men skrekken er jo å møte på en "psycho katt" som snur seg og hopper på Emma! For det finnes slike også :P

Men ærlig talt, for at en hund ikke skal jakte på en katt så må den ha blitt "habituert" med katter. Blitt vant til dem mens de er små, osv. og valpen må se på katter som "en naturlig del av verden og omgangskretsen sin" på en måte. Men de fleste hunder spiser jo ikke katter selv om de jager dem... Men noen hunder har jo en tendens til det også. (mynder og div. jakthunder f.eks)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er jo selvfølgelig lurt å sosialisere hunden på alt av husdyr som den senere vil ha med å gjøre, men å sosialisere hunden på katt betyr ikke at den ikke vil jage katter som voksne. Mange hunder går fint over ens med familiens katt og/eller katter innendørs, men med en gang katten begynner å løpe (utendørs) er det stor sansynlighet for at den samme hunden som lå inne å sov i samme kurv som familiens katt blir omgjort til kattejager på får sekunder. På den andre siden ble ikke hunden min sosialisert på katter (men mye annet rart) og når vi så fikk katt hjemme var det ikke noe problem. Hun jager ikke katter ute heller. Så om/hvor mye en hund vil jage katter går nok mer på instinkter (og muligheter). Noen hunder har mer jaktinstigt enn andre. Og så får du trene på å ha kontroll på din hund uansett hvilke forutsetninger den har. Ellers er bånd et naturlig valg. Men de aller fleste hunder går greit over ens med katter innendørs og gjerne familiens katter ute også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...