Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av katter


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

1) Er dette noe man bør gjøre på lik linje med miljøtrening/sosialisering?

2) Hvordan gjør man dette hvis den eneste katta man kjenner er en "hunde"vond katt som går til angrep på hvert et hundefjes den ser?

Sitter og "planlegger" valpeoppveksten, og er usikker på hvordan dette funker. Samtidig er jo Labradoren så glad i alle at det kanskje ikke blir noe problem? Eller er det hundegenene som slår inn uansett hvis de ikke har møtt katter i løpet av oppveksten?

Heldigvis blir den godt sosialisert med KANINER, så de skal vi IKKE bekymre oss for å møte her ute på tundraen :) :)

Skrevet

Jeg dro på besøk til folk som tilfeldigvis hadde katter. Foreldrene mine har to og flere av kompisene til samboeren min har også katt. Så sånn ble Emma kjent med kattepuser! Nå er hun veldig nysgjerrig på dem, men jager dem desverre utendørs. Hvis du vil motvirke en kattejagende hund må du nok la valpen møte mange katter utendørs og bli utrolig vant til dem, men jeg tror også det kan være bortkastet. En katt er ikke det samme som en annen katt, iallefall ikke for min hund! Selv om man har katt hjemme og hunden ikke jager DEN katta (for eksempel) så vil den nok mest sannsynlig jage andre katter utendørs hvis den får sjangsen og innehar et lite snev av nyskjerrighet og/eller jaktlyst :)

De fleste normale katter med god mentalitet er greie å la hunder møte på. De tar opp labben og sier ifra når hunden kommer for nært og hunder har en naturlig respekt for katter ganske ofte syns jeg det virker som. Katter stirrer jo noe sinnsykt(!) og det er jo et veldig truende signal for de fleste hunder og de får automatisk respekt for kattene. Får de dessuten erfare at katter har labber med klør en gang eller to så er det "værste" vanligvis over - da vet hunden hva katten "står for" og respekten vokser.

Skrevet

Vi har en nå 9 uker gammel valp, og har begynt å sosialisere ham med katter, eller en katt spesielt, noe som har gått utrolig bra. Katta var litt skeptisk de første 5 minuttene, da hadde jeg valpen i bånd og sørget for at han ikke overfalt katta helt. (katta viste tydelige tegn på at hun var skeptisk, og det virket ikke som om valpen reagerte på det i det hele tatt. Han ble veldig ivrig og inviterte konstant til lek). Når de begge roet seg litt slapp jeg valpen løs, og de begynte å leke og herje sammen. Vi har besøkt dem et par ganger, og det virker som om de bare kommer bedre overens for hver gang. I går forsøkte valpen å ri på katta, men det fikk han ikke lov til. Han ble vel litt overivrig etter at han hadde fått katta på rygg et par ganger. :rolleyes: Når katta blir lei hopper hun galant unna vei, for å komme tilbake et minutt eller to senere.

Nå skal det være sagt at jeg har en dvergpuddelvalp som er ca halvparten så stor som katta, og katta tilhører familien og er generelt sett snill og grei. Jeg ville vært veldig skeptiskt til å introdusere ham til en hundevond katt. Om det er det eneste alternativet, ville jeg heller latt være. I vårt tilfelle har det vært naturlig å la valpen og katta treffes da katta tilhører nær familie som vi besøker ofte. Vil jo derfor gjerne at de skal komme overens.

Skrevet

Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Skrevet
Jeg skjønner jeg skjønner.

Det er kanskje som dere sier, viktigst hvis det er nær familie med katt.

Tingen er at annet hvert hus i gata har katt, så vi kommer 99% sikkert til å møte dem hver gang vi er ute å går tur. De går rundt her som villkatteflokker :)

Må finne en løsning på det der.

Løsningen heter bånd. :) Katter er overalt ja, her også! Emma er jo en pitteliten hund og er ofte mindre enn de fleste katter og vi blir titt og ofte forfulgt av nyskjerrige/skumle katter :D Emma er bare utrolig nysgjerrig og vil leke med dem men de fleste katter skjønner jo ikke det. Heldigvis har de kattene hun har jaget vært livredde og løpt alt de har maktet og opp i et tre eller en lyktestolpe, men skrekken er jo å møte på en "psycho katt" som snur seg og hopper på Emma! For det finnes slike også :P

Men ærlig talt, for at en hund ikke skal jakte på en katt så må den ha blitt "habituert" med katter. Blitt vant til dem mens de er små, osv. og valpen må se på katter som "en naturlig del av verden og omgangskretsen sin" på en måte. Men de fleste hunder spiser jo ikke katter selv om de jager dem... Men noen hunder har jo en tendens til det også. (mynder og div. jakthunder f.eks)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er jo selvfølgelig lurt å sosialisere hunden på alt av husdyr som den senere vil ha med å gjøre, men å sosialisere hunden på katt betyr ikke at den ikke vil jage katter som voksne. Mange hunder går fint over ens med familiens katt og/eller katter innendørs, men med en gang katten begynner å løpe (utendørs) er det stor sansynlighet for at den samme hunden som lå inne å sov i samme kurv som familiens katt blir omgjort til kattejager på får sekunder. På den andre siden ble ikke hunden min sosialisert på katter (men mye annet rart) og når vi så fikk katt hjemme var det ikke noe problem. Hun jager ikke katter ute heller. Så om/hvor mye en hund vil jage katter går nok mer på instinkter (og muligheter). Noen hunder har mer jaktinstigt enn andre. Og så får du trene på å ha kontroll på din hund uansett hvilke forutsetninger den har. Ellers er bånd et naturlig valg. Men de aller fleste hunder går greit over ens med katter innendørs og gjerne familiens katter ute også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
×
×
  • Opprett ny...