Gå til innhold
Hundesonen.no

Har jeg ødelagt alt?


lise og bajas

Recommended Posts

I dag var B ajas hjemme alene i to timer og han hadde tydeligvis hunget i stuevinduet og bjeffet (stått oppe i sofaen og bjeffa)

Har kunnet dratt fra ham ei stund før uten at det ble bjeffing og han har aldri stått i sofan tidligere. Ser ut som han blir mer og mer stressa for hver gang han er alene nå.Jeg er fortvilet for jeg føler meg bundet på hender og føtter.Kan jo ikke lure meg ut en tur til venner eller noe slik som det er nå.

Vi har trent med ham i fire mnd og startet med 3 sekunder utefor døra og økt tiden etter hvert. Nå går det feil vei...Jeg er mega frustrert faktisk...

Noen tips,trøst,andre erfaringer ???

;):):P:):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer i det minste litt trøst fra meg :rolleyes: Jeg vet hvordan du har det.

Burre kunne overhode ikke være alene, raserte huset, prøvde bur, da kom vi hjem til en hund som "fråden" sto rundt munnen, skikkelig stressa.Og vi var bare borte i korte perioder.

En gang sto jeg vinduet og observerten han , vi hadde vært borte max ti min, han gikk rundt på stuegulvet og vaiet fra side til side, så ut som han var i transe.Vi Prøvde absolutt alt.

Vi begynte på bunnen i gjen: to min, ti min, et kvarter o.s.v. Jeg gikk ofte bare ut på verandaen og tok en røyk.Passet på at han var sliten(akkuratt gått tur med, )Han fikk en godbit(griseøre,dentastik o.l)Satt på radioen, så det ikke skulle være så stille i huset.

Vet ikke hva som gjorde utslaget men plutselig var det som han skjønte at : Hu kommer igjen. :rolleyes:Og når hu kommer så får jeg masse kos og ut på plen å spille fotball.

Nå kan han uten problem være hjemme en hel arbeidsdag, og han som ikke greide ti min for 3-4mnd siden.

Så det er håp. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer i det minste litt trøst fra meg :rolleyes: Jeg vet hvordan du har det.

Burre kunne overhode ikke være alene, raserte huset, prøvde bur, da kom vi hjem til en hund som "fråden" sto rundt munnen, skikkelig stressa.Og vi var bare borte i korte perioder.

En gang sto jeg vinduet og observerten han , vi hadde vært borte max ti min, han gikk rundt på stuegulvet og vaiet fra side til side, så ut som han var i transe.Vi Prøvde absolutt alt.

Vi begynte på bunnen i gjen: to min, ti min, et kvarter o.s.v. Jeg gikk ofte bare ut på verandaen og tok en røyk.Passet på at han var sliten(akkuratt gått tur med, )Han fikk en godbit(griseøre,dentastik o.l)Satt på radioen, så det ikke skulle være så stille i huset.

Vet ikke hva som gjorde utslaget men plutselig var det som han skjønte at : Hu kommer igjen. :rolleyes:Og når hu kommer så får jeg masse kos og ut på plen å spille fotball.

Nå kan han uten problem være hjemme en hel arbeidsdag, og han som ikke greide ti min for 3-4mnd siden.

Så det er håp. :rolleyes:

godt å høre at det finnes håp...hvor gammel var Burre da han endelig falt til ro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt å høre at det finnes håp...hvor gammel var Burre da han endelig falt til ro?

Da han var liten, 3-4 mnd gikk det helt fint. Plutselig fant han ut at dette er skikkelig skummelt, da var han vel rundt en 5-6 mnd, det holdt på å "klikke i hue" på meg.Vi prøvde absolutt alt. Vi er en aktiv familie og må ha en hund som kan være alene litt en gang i blant.Nå er han 18 mnd, så han var vel ca13-14 mnd, når ting falt til ro og han skjønte at dette er helt greit. Så vi holdt på over et halvt år.Nå legger han seg, rører ingen ting. Og er glad gutt når vi kommer hjem. :rolleyes:

Så det er håp, tålmodighet mi venn, tålmodighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da han var liten, 3-4 mnd gikk det helt fint. Plutselig fant han ut at dette er skikkelig skummelt, da var han vel rundt en 5-6 mnd, det holdt på å "klikke i hue" på meg.Vi prøvde absolutt alt. Vi er en aktiv familie og må ha en hund som kan være alene litt en gang i blant.Nå er han 18 mnd, så han var vel ca13-14 mnd, når ting falt til ro og han skjønte at dette er helt greit. Så vi holdt på over et halvt år.Nå legger han seg, rører ingen ting. Og er glad gutt når vi kommer hjem. :rolleyes:

Så det er håp, tålmodighet mi venn, tålmodighet. :)

Bajas er 6 mnd nå...sukk.... Vi er aktive vi også med barn osv...får bare ha litt is i magen å være usosial ei stund til da kanskje.

Han ligger rolig å ser på når jeg går ut på verandaen,når jeg vasker klær (må i vaskekjelleren), når jeg dusjer osv.

Han takler også fint å sove alene hele natten uten noe syt,sover hele natten.

Det er vell når vi blir lengre enn en halvtime han starter å bjeffe tror jeg.

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han nå er 6mnd, så er han jo midt i den "første" puberteten,og da kan de jo få masse rare innfall(ting som var bare gøy, er plutselig "drit " farlig, og vi som eiere står på sidelinjen og skjønner ingen ting).Det var jo i den tiden han her begynte å tulle også. Da skal du se at alt ordner seg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi var også flink til å være alene da hun var rundt 4 måneder. Plutselig ville ikke hun heller være alene mer. Bjeffa konstant! Da var det å begynne på nytt, og det gikk ikke lang tid før det var helt greit igjen. Alderen han er i, er jo ikke den letteste heller:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maia var sånn "jaja. pappa går ut en tur han så jeg følge rhan til døra og går og legger meg i senga mi" til hun var 4-5mnd. Nå er hun 6mnd og nå står hun oppi vinduskarmen og bjeffer på alt og alle, og skal passe skikkelig på. Sist gang hun var alene hjemme (inklusiv en katt som vi hadde glemt og slippe ut) så kom vi hjem til 2 avbitte internett kabler og ett skap som nesten var velta. skal si dem hadde lekt seg. Så håper det roer seg igjen snart. Men som oftest er hun med meg overalt da så...¨Så aldri mer katt og hund alene hjemme fest for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6mndr er jo det som kalles spøkelsealderen hvis ikke jeg husker helt feil og det er da dem finner ut at OI dette var jo kjempefarlig dette forde om det kan være snakk om det er ting de er vandt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo trøst deg litt jeg også da, for akkurat sånnn var min hund også..

Nå er hun 13 mnd, og går for det meste bare å legger seg når hun er alene, Men skal si jeg lurte på hva i himmelens navn jeg skulle gjøre når hun var på det værste, var jo helt bundet! Men Det vi hadde mest lykke med var at vi i en periode (intens treningsperiode på alene hjemme) ikke lot henne få så mye oppmerksomhet.. Hun fikk ikke klenge i sofaen, ikke konstant oppmerksomhet, slutta å leke inne osvovs.. Det var helt grusomt egentlig (værst for meg tror jeg da) Men det funka, og sakte men sikkert overlevde hun også alene uten meg!

Så det er nok bare å begynne på nytt, og ha masse tolmodghet, så du skal da se at det ordner seg=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo trøst deg litt jeg også da, for akkurat sånnn var min hund også..

Nå er hun 13 mnd, og går for det meste bare å legger seg når hun er alene, Men skal si jeg lurte på hva i himmelens navn jeg skulle gjøre når hun var på det værste, var jo helt bundet! Men Det vi hadde mest lykke med var at vi i en periode (intens treningsperiode på alene hjemme) ikke lot henne få så mye oppmerksomhet.. Hun fikk ikke klenge i sofaen, ikke konstant oppmerksomhet, slutta å leke inne osvovs.. Det var helt grusomt egentlig (værst for meg tror jeg da) Men det funka, og sakte men sikkert overlevde hun også alene uten meg!

Så det er nok bare å begynne på nytt, og ha masse tolmodghet, så du skal da se at det ordner seg=)

Det er nok slik som du sier at de trenger å bli mere selvstendig. jeg har nå startet med å bare gå ut og inn av døren,kaster rasket i flere omganger,vasker oftere klær,rydder i kjelleren(bor i blokk) kjører på butikken uten hund(tar 20 min).Han må jo snart bli vandt med at jeg drar hvertfall. nå har jeg også bestilt d.a.p halsbånd som jeg håper kan roe ham litt mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han ikke er stressa fordi han er alene, men fordi han ser ting på gata? Ofte har hunder som liker å observere, vanskelig for å slå seg til ro fordi de tillates å sitte å "passe på". Vokteroppdraget blir for krevende, og det skjer alt for mye utenfor vinduet som han ikke kan kontrollere eller varsle noen om. Hva med å skyve sofaen et stykke fra vinduet slik at han ikke har mulighet til å stå og glo? Eller enda bedre; finn et annet rom i leiligheten/huset og pass på at han ikke kommer til vinduet der. La han vøre på dette rommet alene selv om dere er i huset, slik at han blir komfortabel med det. Så kan dere la han være helt alene hjemme - da blir overgangen mindre.

Her løste alt seg da jeg begynte å bruke soverommet som "hjemme alene rom". Der er det mye lukt og trygghet. I tillegg hjalp det veldig å gi hundene (bare valpen hadde problemer) en brødskive med leverpostei (for å være sikker på at de spiste opp uten å krangle om restene) like før vi lukket døra og gikk. Da er de opptatt og sysselsatt, og merker ikke så godt at vi forlater huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte i det små jeg også med min valp. Jeg fikk hun da hun var 4 mnd. Hun hadde da bare stått ute i valpegård med mor og søsken. Den første dagen måtte jeg på skolen, kjæresten min var sykemeldt og var hjemme med hun. Sånn sett var jeg heldig. De neste dagene var jeg også heldig, en kompis av meg var sykemeldt i 2 uker, så han hentet henne år han sto opp og hadde hun med ut osv. På denne tiden bodde jeg i egen leilighet. De skulle selges så jeg måtte flytte hjem til mor og far igjen. De har 2 hunder fra før av og pappa er hjemme på dagtid å spiser lunsj. Har ikke hatt noen problemer, men det er kanskje fordi det er to andre hunder her hele tiden.

For noen uker siden fikk pappa ny jobb, han må bo på hytta og være der noen uker. Han tok med seg de to andre hundene. Nå er Electra hjemme på dagtid fra kl 10.00 til 15.00. Hun klarer seg kjempe fint. Har spurt alle naboer i nærheten (de som er hjemme på dagtid) om de har hørt noe, ingen! Wow! Er veldig fornøyd. Hun rører heller ikke noe annet her i huset og er alltd trøtt i trynet når jeg kommer fra skolen.

Jeg vet ikke hvorfor hun er så snill, men jeg er i hvert fall fornøyd.

Håper det fikser seg med Bajas =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet med å fjerne muligheten til å vokte.

Det høres jo ut som det er snakk om vokting.. Hunden ser noe utenfor vinduet, og bjeffer for å få bort objektet..

Det verste er at hunden belønnes hver gang, for folk er jo faktisk ute og går av en grunn, nemlig at de skal et sted..

Så når hunden sitter der blir den belønnet hver eneste gang den bjeffer, og hunden lærer derfor av sine erfaringer at det er lurt å bjeffe, da skremmer vi bort det skumle..

En annen måte å takle problemet på er å få noen dere kjenner til å gå foran vinduet, og i det hunden bjeffer stopper vedkommende opp.

Med en gang hunden har vært stille littegrann går vedkommende igjen, men stopper ved det første bjeff..

Det må gjentas MANGE ganger for å ha ønsket effekt, men kan i mange tilfeller fungere.

Altså, saken er rett og slett å fjerne belønningen..

Hunden føler at den ikke har noen oppgave i hjemmet, og har derfor funnet seg en.. Denne oppgaven opplever så hunden at den belønnes for å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...