Gå til innhold
Hundesonen.no

Engstelig og redd


Tarchia

Recommended Posts

Hei. Vi har en 8 mnd gammel chinese drested powder puff.Fikk henne i oktober av oppdretter i Sverige, Vi har fra første stund merket at hun er en del engstelig for forskjellig. Hun er veldig redd andre hunder. Hun prøver å hilse på de men både skriker og hopper unna så fort den andre hunden blir brå. Har gått på valpe kurs men klarte ikke å nærme seg de heller. Hun viser også tendenser når det kommer besøk til oss. Tar det veldig forsiktig om hun tør hilse på dem eller ikke. Går mye bedre dette en med hunder. Er jo usikker på om hun kan ha opplevd noe der hun kom fra eller om det er rasen...Hun er også veldig aggresiv når det gjelder maten hennes også. eller andre ting sånn som når hun får et nytt bein ol. Vi har 3 barn så vi kan ikke tollerere aggresjon. Det skal sies at vi prøver å ha for som hovedmat men hun er helt vill etter vår mat så hun får litt vår mat også. Fikk råd av en dyrlege å ta henne i nakke skinnet å vise at dette aksepterer vi ikke og så la henne spise videre for at hun skal skjønne at vi ikke er ute etter å ta maten hennes. Er heller ikke husrein men går fremover. Vi kan ha gått lang tur men har lett for å gå opp i 2 etg der som hun kan gjemme seg. Hvis vi ikke kommer fort nok så driver hun også å spiser i seg avf. Vi syns det er en del ting som har forundret oss. Er interresert. i høre om gode råd og kanskje spes fra noen som kjenner litt til denne rasen. Vi er utrolig glad i henne for hun gir oss masse glede og hun er utrolig glad oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som at hunden deres kanskje ikke er helt trygg på dere enda jeg. Bruk tid på å gjøre hunden trygg sammen med dere, og respekter den. Aldri gå bort til den når den sover/spiser/eller går vekk fra dere. Spesielt gjelder dette barna deres. La den har et sted som er dens egent, f.eks pleier kinesere (og andre små hunder) og være glad i huler, tette bur, eller små tøy-igloer, der de kan krølle seg sammen og slappe av. Viktig at ingen i familien forstyrrer hunden når den er der.

En hund som er usikker skal heller aldri straffes, da blir den bare enda mer usikker. Prøv å unngå situasjonene der hun viser aggresjon.

Når dere allerede vet at den er aggressiv i forbindelse med mat ol, så hva med å gi den mat et sted der ingen kan forstyrre den? Kanskje den har et bur, en liten krok eller noe som er dens, der ingen, hverken voksne eller barn forstyrrer den. Den føler antagelig at den må beskytte maten fra dere. Etterhvert når hunden er tryggere på at den får ha maten sin ifred, så kan dere begynne å leke "byttelek". Hver gang hunden gir fra seg noe til dere, så får den noe enda bedre tilbake.

Ellers så høres hun ganske skeptisk ut til ganske mye, ble dere ikke informert om det av oppdretter? Høres ut som at hun er svært dårlig sosialisert! Kineserne jeg har møtt har vært superglade hunder, uten noe tegn til aggressjon eller skeptisk. Eneste CCen jeg har møtt som var litt reservert var en liten valp på 5 mnd, men den turde å hilse når jeg satte meg ned på huk.

Begynn å sosialiser henne forsiktig. Det kan kanskje bare være nok å gå de vanlige turene der det ikke er så masse folk eller hunder. Om hun er redd hunder, hva med å ikke hilse på alle hunder dere treffer? Kjenner du noen med en voksen rolig og snill hund? I såfall så kan dere avtales å treffes innimellom, så får hunden din vendt seg til denne hunden. Etterhvert kan du treffe flere, etterhvert som hunden din blir trygg. Men husk at hunden din absolutt ikke trenger å hilse på alle hunder dere møter :) Kanskje blir hun usikker fordi hun vet at "ånei, nå må jeg hilse på den hunder der!", mens om dere bare hadde gått forbi rolig, så etterhvert slutter hun å bry seg så spesielt fordi spenningen og nervøsiteten hun har fordi hun vet hun må hilse ikke er der lengre..

Når dere har besøk av folk, utstyr folkene med godbiter, men ikke la de lokke på hunden, men når hunden oppsøker dem av seg selv, da får de gi godbit. Alt skal foregå på hundens intiativ.

Så også at hun spiser sin egen avføring. Har dere tatt markkur på henne? Hunder kan spise sin egen avføring om de ikke får i seg nok næring. Kan være lurt å ta markkur bare for å forsikre dere om at hun ikke har mark. Har dere straffet hun når hun har gjort fra seg inne? Det må dere aldri gjøre. Da blir hunden bare usikker. Kan være at det er derfor hun spiser avføringen, for å sjule sine spor. Om dere tar henne på fersken i å gjøre fra seg inne, så løft henne opp og bær henne rolig ut så hun får gjøre fra seg ferdig ute.. Om dere oppdager en tisseflekk inne og ikke har sett at hun har gjort det, så bare vask opp, og ikke lag noe mer styr enn det.

Ble litt rotete dette, er veldig trøtt.. Men i alle fall noen ideer fra meg, med ting som kanskje kan hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, dere har fått en ordentlig engstelig stakkar ja!

Helles råd er glimrende, vil bare legge til litt om matforsvar hvor dere har virkelig tråkket i spinaten etter et aldeles hårreisende råd! (Men herregud, det er jo ikke lett med ens første hund - hvem skal man høre på liksom!).

I hunde- (og ulve-)verden er det alltid lov å forsvare maten sin. Hunden som forsvarer maten sin gjør ikke noe galt - det er "lov". Men vi mennesker har noen ganger bruk for å kunne ta fra dem ting, kunne være i nærheten selv om de spiser etc - så da må hunden trenes. Og vedr matforsvar så gjør man det med det gode - for en hund har rett og evne til å forsvare mat - og de kan bli rimlige hissige på det også (å spise er jo direkte knyttet til overlevelse, så motivasjonen er høy).

Vedr griseører etc - så ikke gi det hvis den ikke får lov å være 100 % i fred inntil den er ferdig med det.

At den er kjempeglad i menneskemat er bra - da har man et sterkt treningsredskap, dvs belønning som kan brukes til å trene hund - og det er kun det menneskemat skal brukes til! Så ingen foring utenom eller i tillegg til hundematen hvis det ikke er for trenings skyld!

La hunden få hundemat i skålen sin, sett det på gulvet og la hunden begynne å spise. Stå på avstand og kast "menneskemat" (feks pølsebiter, kyllingbiter synes jeg har dårlige aerodynamiske egenskaper slik at de lett ikke treffer der de skal og ender i taket etc.. ) oppi/i nærheten av matskålen. Dette gjør man gjennom noen måltider. Så begynner man å gå nærmere og nærmere inntil man kan gå og legge godbitene oppi skålen. Følg med på om hunden blir urolig eller begynner å spise fortere - da er man for tett innpå og må trekke seg tilbake. Hele tiden skal man vise hunden at man er ingen trussel, at man ikke tar fra den noe men heller kommer med ekstra goder. Du er kommet i mål når hunden synes det er kjempestas at man kommer bort til matskålen for da vanker det jo noe ekstra deilig oppi den kjedelige hundematen! Dere voksne begynner denne treningen, etterhvert og er barna store nok, la også dem kaste godbiter til hunden mens den spiser. Jeg ville dog være forsiktig med å la barna legge maten direkte oppi skålen mens den spiser, matforsvar er heftige greier og faren for å bli bitt er absolutt tilstede.

Ikke på noe tidspunkt eller omstendighet ta på hunden mens den spiser - jeg vet ikke om dere noensinne vil kunne det - det avhenger av hvor stort det iboende matforsvaret er. Slik det er nå, er det imidlertid ingen tvil om at dere har virkelig lært den matforsvar ved å straffe på den måten dere er blitt anbefalt, så dette kan ta lang tid å avlære igjen.

Slipp-kommando er også greit å lære inn. Akela her på sonen har et hypereffektivt oppsett med "godbitregn", og vil kanskje beskrive oppsettet nærmere (blir så mye skriving ellers her, men jeg må si metoden er den mest effektive jeg vet om).

Forøvrig - skaff dere noen gode hundebøker for slik du forteller så høres det ut som dere har havnet i uføre pga total mangel på hundekunnskap - og det er kjipt for både dere og ihvertfall for den stakkars lille bisken deres - den kan jo ikke noe for at den bare er en engstelig liten hund. Den er helt avhengig av dere!

Bøker som kan anbefales: dempende signaler av Turid Rugaas (så kan dere lære litt om hundens kroppspråk, selv om det står mye rør i boken også.. bare for å ha sagt det - men det om signalene til hunden er godt beskrevet og viktig at dere kan se siden dere har en engstelig hund). "Ikke skyt hunden" av Karen Pryor er også veldig bra vedr det å ha en alternativ tankegang istedenfor "jeg er sjefen-tankegangen". "Kontaktkontraktet" av Åsa Ohlbom (tror jeg hun heter) er et ganske omfattende verk, men anbefales også på det varmeste! Og "Kulturkollisjonen" av Jean Donaldson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skrevet mye i den andre tråden jeg :)

Mener disse tingene henger sammen, både matforsvaret og den generelle utryggheten og redselen for andre hunder. Kanskje hun ikke tør å slappe nok av ute på tur til å få gjort både det ene og det andre? Har en livredd liten hund som nabo i gaten her, og den har et vaktsomt øye konstant - selv når den står og tisser, spaner den rundt seg som en slags radar med hodet... men den tisser iallfall ute da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så synd at hunden deres er så redd og usikker da, det er jo ikke slik en kineser skal være. :shocked:

Jeg har selv en powder puff på 8 mnd, og et mer elskelig vesen skal man lete lenge etter... :lol:

Hun er sååå glad i barn, og danser og hopper mot dem og vil ha klapp og kos. Hun er også utrolig glad i andre hunder og hennes beste venn er en border collie...Den beskrivelsen du gir av cc'en deres er ikke representativ for rasen, - ingen av cc'ene jeg kjenner er slik... ;)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, men prøv å finne snille hunder som ikke er for store og la dem leke sammen i sitt tempo, gjerne bare en hund om gangen. ikke press henne til å være sammen med hunder hun ikke er trygg på, kanskje dere bare skal begynne med å gå tur sammen...

Når det kommer besøkende så be dem overse hunden, og la henne ta kontakt når hun føler seg trygg nok, ikke press henne.

Når det gjelder mataggresjon så la henne spise maten sin i fred, gjerne inne i buret sitt. Prøv forsiktig å legge en ekstra godbit i skålen hennes, slik at hun forstår at det er ingen som vil ta fra henne maten , men her kommer det noe ekstra god i skålen. For all del ikke riste henne i nakkeskinnet,- det vil bare gi henne god grunn til å tro at maten må forsvares,- og problemet blir bare verre. :no: Gi henne bare tyggebein når hun er på plassen/buret sitt og la henne få fred .

Når det gjelder renslighetstrening så ta henne ut med gjevne mellomrom, har dere hage så la det ligge noe avføring igjen fra sist og la henne gå på samme stedet hver gang. gi henne masse ros når hun er flink å gjøre fra seg ute. Ikke gjør noe nummer av det hvis uhellet skulle skje inne, bare ta henne ut med det samme. :angry:

At hunder spiser avføring er for oss ekkelt, men for hunden ganske vanlig. De har en utrolig luktesans og ufordøyde rester av mat ,- selv om den er i forråtnelse, kan være veldig fristende... :no: Min cc gjør akkurat det samme hvis hun får tjangs.

Nå vet jeg ikke hvordan dere er, men ikke la hunden deres bli en "armhund". La hunden få være hund og mest mulig gå på sine ben. Ikke trøst henne når hun er redd og usikker,- det vil bare forsterke hennes redsel. Prøv å opptre som trygg og sikker og vis henne med ditt kroppspåk at du tar ansvar i vanskelige situasjoner.

Til slutt vil jeg si: ikke bruk straff,- hverken fysisk eller verbalt når hunden din er redd. ( ikke ellers heller) Det vil bare gjøre vondt verre . Søk heller proffesjonell hjelp.

En cc er en fantastisk flott familiehund som elsker sin flokk og vil gjøre alt for å få være med og i nærheten av sin familie. Deres hund er tydeligvis redd og å få den trygg krever omtanke.

Om du ikke er klar over det så finnes det et forum for rasen,- ccsnakk.com , der finner du masse innformasjon og mange hyggelige cc eiere og oppdrettere som kan gi flere råd. :P

Jeg ønsker deg all mulig lykke til videre i arbeidet med å få en trygg og lykkelig hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei. Vi har gått inn på pp siden med bruker navn Tarchia men har enda ikke fått presentert oss men skal prøve etterpå. Blir spennende. Det må nevnes at hunden vår er bare sååå glad i alle her i fam Nesten skriker av fryd når vi står opp eller har vært borte en tur. Hun hopper og spretter og spiser oss nesten opp. Nå om dagen har vi prøvd ut flere av rådene vi har fått og ser at hun trenger å ligge for seg selv uten å forstyrre henne. Veldig lett for barna våre å klappe henne når hun ligger i ro for hun er så lita og søt der hun ligger. Det skal vi ta på oss skylden for ,men mat aggresj og redd for mye det var hun når vi fikk henne. Jobber oss fremover med det også. Hva mener dere om under bitt? skulle vi fått avsl på hunden? Noen sier at da er det liten vits å stille henne ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint å høre at det går fremover. Det virker som dere har vilje til å forsøke alt for den lille puffen deres. :|

Ja de er søte når de ligger der i kurven sin med sine bedårende øyne,- og en får lyst til å bare klemme og klemme...men det er viktig at barna dine lar hunden være i fred når hun ligger i kurven sin, liggeplassen skal være et fristed for hunden.

Min cc er også slik som du beskriver når vi bare har vert borte et lite øyeblikk...hysterisk glad for å se oss igjen. :P

Du burde fått prisavslag når hunden er underbitt, den kan ikke brukes i utstilling eller avl,- og det vet oppdretter. lurer på hvem du har kjøpt henne hos?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...