Jump to content
Hundesonen.no

Engstelig og redd


Tarchia

Recommended Posts

Hei. Vi har en 8 mnd gammel chinese drested powder puff.Fikk henne i oktober av oppdretter i Sverige, Vi har fra første stund merket at hun er en del engstelig for forskjellig. Hun er veldig redd andre hunder. Hun prøver å hilse på de men både skriker og hopper unna så fort den andre hunden blir brå. Har gått på valpe kurs men klarte ikke å nærme seg de heller. Hun viser også tendenser når det kommer besøk til oss. Tar det veldig forsiktig om hun tør hilse på dem eller ikke. Går mye bedre dette en med hunder. Er jo usikker på om hun kan ha opplevd noe der hun kom fra eller om det er rasen...Hun er også veldig aggresiv når det gjelder maten hennes også. eller andre ting sånn som når hun får et nytt bein ol. Vi har 3 barn så vi kan ikke tollerere aggresjon. Det skal sies at vi prøver å ha for som hovedmat men hun er helt vill etter vår mat så hun får litt vår mat også. Fikk råd av en dyrlege å ta henne i nakke skinnet å vise at dette aksepterer vi ikke og så la henne spise videre for at hun skal skjønne at vi ikke er ute etter å ta maten hennes. Er heller ikke husrein men går fremover. Vi kan ha gått lang tur men har lett for å gå opp i 2 etg der som hun kan gjemme seg. Hvis vi ikke kommer fort nok så driver hun også å spiser i seg avf. Vi syns det er en del ting som har forundret oss. Er interresert. i høre om gode råd og kanskje spes fra noen som kjenner litt til denne rasen. Vi er utrolig glad i henne for hun gir oss masse glede og hun er utrolig glad oss.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns det virker som at hunden deres kanskje ikke er helt trygg på dere enda jeg. Bruk tid på å gjøre hunden trygg sammen med dere, og respekter den. Aldri gå bort til den når den sover/spiser/eller går vekk fra dere. Spesielt gjelder dette barna deres. La den har et sted som er dens egent, f.eks pleier kinesere (og andre små hunder) og være glad i huler, tette bur, eller små tøy-igloer, der de kan krølle seg sammen og slappe av. Viktig at ingen i familien forstyrrer hunden når den er der.

En hund som er usikker skal heller aldri straffes, da blir den bare enda mer usikker. Prøv å unngå situasjonene der hun viser aggresjon.

Når dere allerede vet at den er aggressiv i forbindelse med mat ol, så hva med å gi den mat et sted der ingen kan forstyrre den? Kanskje den har et bur, en liten krok eller noe som er dens, der ingen, hverken voksne eller barn forstyrrer den. Den føler antagelig at den må beskytte maten fra dere. Etterhvert når hunden er tryggere på at den får ha maten sin ifred, så kan dere begynne å leke "byttelek". Hver gang hunden gir fra seg noe til dere, så får den noe enda bedre tilbake.

Ellers så høres hun ganske skeptisk ut til ganske mye, ble dere ikke informert om det av oppdretter? Høres ut som at hun er svært dårlig sosialisert! Kineserne jeg har møtt har vært superglade hunder, uten noe tegn til aggressjon eller skeptisk. Eneste CCen jeg har møtt som var litt reservert var en liten valp på 5 mnd, men den turde å hilse når jeg satte meg ned på huk.

Begynn å sosialiser henne forsiktig. Det kan kanskje bare være nok å gå de vanlige turene der det ikke er så masse folk eller hunder. Om hun er redd hunder, hva med å ikke hilse på alle hunder dere treffer? Kjenner du noen med en voksen rolig og snill hund? I såfall så kan dere avtales å treffes innimellom, så får hunden din vendt seg til denne hunden. Etterhvert kan du treffe flere, etterhvert som hunden din blir trygg. Men husk at hunden din absolutt ikke trenger å hilse på alle hunder dere møter :) Kanskje blir hun usikker fordi hun vet at "ånei, nå må jeg hilse på den hunder der!", mens om dere bare hadde gått forbi rolig, så etterhvert slutter hun å bry seg så spesielt fordi spenningen og nervøsiteten hun har fordi hun vet hun må hilse ikke er der lengre..

Når dere har besøk av folk, utstyr folkene med godbiter, men ikke la de lokke på hunden, men når hunden oppsøker dem av seg selv, da får de gi godbit. Alt skal foregå på hundens intiativ.

Så også at hun spiser sin egen avføring. Har dere tatt markkur på henne? Hunder kan spise sin egen avføring om de ikke får i seg nok næring. Kan være lurt å ta markkur bare for å forsikre dere om at hun ikke har mark. Har dere straffet hun når hun har gjort fra seg inne? Det må dere aldri gjøre. Da blir hunden bare usikker. Kan være at det er derfor hun spiser avføringen, for å sjule sine spor. Om dere tar henne på fersken i å gjøre fra seg inne, så løft henne opp og bær henne rolig ut så hun får gjøre fra seg ferdig ute.. Om dere oppdager en tisseflekk inne og ikke har sett at hun har gjort det, så bare vask opp, og ikke lag noe mer styr enn det.

Ble litt rotete dette, er veldig trøtt.. Men i alle fall noen ideer fra meg, med ting som kanskje kan hjelpe.

Link to comment
Share on other sites

Oj, dere har fått en ordentlig engstelig stakkar ja!

Helles råd er glimrende, vil bare legge til litt om matforsvar hvor dere har virkelig tråkket i spinaten etter et aldeles hårreisende råd! (Men herregud, det er jo ikke lett med ens første hund - hvem skal man høre på liksom!).

I hunde- (og ulve-)verden er det alltid lov å forsvare maten sin. Hunden som forsvarer maten sin gjør ikke noe galt - det er "lov". Men vi mennesker har noen ganger bruk for å kunne ta fra dem ting, kunne være i nærheten selv om de spiser etc - så da må hunden trenes. Og vedr matforsvar så gjør man det med det gode - for en hund har rett og evne til å forsvare mat - og de kan bli rimlige hissige på det også (å spise er jo direkte knyttet til overlevelse, så motivasjonen er høy).

Vedr griseører etc - så ikke gi det hvis den ikke får lov å være 100 % i fred inntil den er ferdig med det.

At den er kjempeglad i menneskemat er bra - da har man et sterkt treningsredskap, dvs belønning som kan brukes til å trene hund - og det er kun det menneskemat skal brukes til! Så ingen foring utenom eller i tillegg til hundematen hvis det ikke er for trenings skyld!

La hunden få hundemat i skålen sin, sett det på gulvet og la hunden begynne å spise. Stå på avstand og kast "menneskemat" (feks pølsebiter, kyllingbiter synes jeg har dårlige aerodynamiske egenskaper slik at de lett ikke treffer der de skal og ender i taket etc.. ) oppi/i nærheten av matskålen. Dette gjør man gjennom noen måltider. Så begynner man å gå nærmere og nærmere inntil man kan gå og legge godbitene oppi skålen. Følg med på om hunden blir urolig eller begynner å spise fortere - da er man for tett innpå og må trekke seg tilbake. Hele tiden skal man vise hunden at man er ingen trussel, at man ikke tar fra den noe men heller kommer med ekstra goder. Du er kommet i mål når hunden synes det er kjempestas at man kommer bort til matskålen for da vanker det jo noe ekstra deilig oppi den kjedelige hundematen! Dere voksne begynner denne treningen, etterhvert og er barna store nok, la også dem kaste godbiter til hunden mens den spiser. Jeg ville dog være forsiktig med å la barna legge maten direkte oppi skålen mens den spiser, matforsvar er heftige greier og faren for å bli bitt er absolutt tilstede.

Ikke på noe tidspunkt eller omstendighet ta på hunden mens den spiser - jeg vet ikke om dere noensinne vil kunne det - det avhenger av hvor stort det iboende matforsvaret er. Slik det er nå, er det imidlertid ingen tvil om at dere har virkelig lært den matforsvar ved å straffe på den måten dere er blitt anbefalt, så dette kan ta lang tid å avlære igjen.

Slipp-kommando er også greit å lære inn. Akela her på sonen har et hypereffektivt oppsett med "godbitregn", og vil kanskje beskrive oppsettet nærmere (blir så mye skriving ellers her, men jeg må si metoden er den mest effektive jeg vet om).

Forøvrig - skaff dere noen gode hundebøker for slik du forteller så høres det ut som dere har havnet i uføre pga total mangel på hundekunnskap - og det er kjipt for både dere og ihvertfall for den stakkars lille bisken deres - den kan jo ikke noe for at den bare er en engstelig liten hund. Den er helt avhengig av dere!

Bøker som kan anbefales: dempende signaler av Turid Rugaas (så kan dere lære litt om hundens kroppspråk, selv om det står mye rør i boken også.. bare for å ha sagt det - men det om signalene til hunden er godt beskrevet og viktig at dere kan se siden dere har en engstelig hund). "Ikke skyt hunden" av Karen Pryor er også veldig bra vedr det å ha en alternativ tankegang istedenfor "jeg er sjefen-tankegangen". "Kontaktkontraktet" av Åsa Ohlbom (tror jeg hun heter) er et ganske omfattende verk, men anbefales også på det varmeste! Og "Kulturkollisjonen" av Jean Donaldson.

Link to comment
Share on other sites

Har skrevet mye i den andre tråden jeg :)

Mener disse tingene henger sammen, både matforsvaret og den generelle utryggheten og redselen for andre hunder. Kanskje hun ikke tør å slappe nok av ute på tur til å få gjort både det ene og det andre? Har en livredd liten hund som nabo i gaten her, og den har et vaktsomt øye konstant - selv når den står og tisser, spaner den rundt seg som en slags radar med hodet... men den tisser iallfall ute da.

Link to comment
Share on other sites

Uff, så synd at hunden deres er så redd og usikker da, det er jo ikke slik en kineser skal være. :shocked:

Jeg har selv en powder puff på 8 mnd, og et mer elskelig vesen skal man lete lenge etter... :lol:

Hun er sååå glad i barn, og danser og hopper mot dem og vil ha klapp og kos. Hun er også utrolig glad i andre hunder og hennes beste venn er en border collie...Den beskrivelsen du gir av cc'en deres er ikke representativ for rasen, - ingen av cc'ene jeg kjenner er slik... ;)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, men prøv å finne snille hunder som ikke er for store og la dem leke sammen i sitt tempo, gjerne bare en hund om gangen. ikke press henne til å være sammen med hunder hun ikke er trygg på, kanskje dere bare skal begynne med å gå tur sammen...

Når det kommer besøkende så be dem overse hunden, og la henne ta kontakt når hun føler seg trygg nok, ikke press henne.

Når det gjelder mataggresjon så la henne spise maten sin i fred, gjerne inne i buret sitt. Prøv forsiktig å legge en ekstra godbit i skålen hennes, slik at hun forstår at det er ingen som vil ta fra henne maten , men her kommer det noe ekstra god i skålen. For all del ikke riste henne i nakkeskinnet,- det vil bare gi henne god grunn til å tro at maten må forsvares,- og problemet blir bare verre. :no: Gi henne bare tyggebein når hun er på plassen/buret sitt og la henne få fred .

Når det gjelder renslighetstrening så ta henne ut med gjevne mellomrom, har dere hage så la det ligge noe avføring igjen fra sist og la henne gå på samme stedet hver gang. gi henne masse ros når hun er flink å gjøre fra seg ute. Ikke gjør noe nummer av det hvis uhellet skulle skje inne, bare ta henne ut med det samme. :angry:

At hunder spiser avføring er for oss ekkelt, men for hunden ganske vanlig. De har en utrolig luktesans og ufordøyde rester av mat ,- selv om den er i forråtnelse, kan være veldig fristende... :no: Min cc gjør akkurat det samme hvis hun får tjangs.

Nå vet jeg ikke hvordan dere er, men ikke la hunden deres bli en "armhund". La hunden få være hund og mest mulig gå på sine ben. Ikke trøst henne når hun er redd og usikker,- det vil bare forsterke hennes redsel. Prøv å opptre som trygg og sikker og vis henne med ditt kroppspåk at du tar ansvar i vanskelige situasjoner.

Til slutt vil jeg si: ikke bruk straff,- hverken fysisk eller verbalt når hunden din er redd. ( ikke ellers heller) Det vil bare gjøre vondt verre . Søk heller proffesjonell hjelp.

En cc er en fantastisk flott familiehund som elsker sin flokk og vil gjøre alt for å få være med og i nærheten av sin familie. Deres hund er tydeligvis redd og å få den trygg krever omtanke.

Om du ikke er klar over det så finnes det et forum for rasen,- ccsnakk.com , der finner du masse innformasjon og mange hyggelige cc eiere og oppdrettere som kan gi flere råd. :P

Jeg ønsker deg all mulig lykke til videre i arbeidet med å få en trygg og lykkelig hund. ;)

Link to comment
Share on other sites

Hei hei. Vi har gått inn på pp siden med bruker navn Tarchia men har enda ikke fått presentert oss men skal prøve etterpå. Blir spennende. Det må nevnes at hunden vår er bare sååå glad i alle her i fam Nesten skriker av fryd når vi står opp eller har vært borte en tur. Hun hopper og spretter og spiser oss nesten opp. Nå om dagen har vi prøvd ut flere av rådene vi har fått og ser at hun trenger å ligge for seg selv uten å forstyrre henne. Veldig lett for barna våre å klappe henne når hun ligger i ro for hun er så lita og søt der hun ligger. Det skal vi ta på oss skylden for ,men mat aggresj og redd for mye det var hun når vi fikk henne. Jobber oss fremover med det også. Hva mener dere om under bitt? skulle vi fått avsl på hunden? Noen sier at da er det liten vits å stille henne ut?

Link to comment
Share on other sites

Så fint å høre at det går fremover. Det virker som dere har vilje til å forsøke alt for den lille puffen deres. :|

Ja de er søte når de ligger der i kurven sin med sine bedårende øyne,- og en får lyst til å bare klemme og klemme...men det er viktig at barna dine lar hunden være i fred når hun ligger i kurven sin, liggeplassen skal være et fristed for hunden.

Min cc er også slik som du beskriver når vi bare har vert borte et lite øyeblikk...hysterisk glad for å se oss igjen. :P

Du burde fått prisavslag når hunden er underbitt, den kan ikke brukes i utstilling eller avl,- og det vet oppdretter. lurer på hvem du har kjøpt henne hos?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...