Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen:)

Jeg har funnet ut at jeg sannsynligvis skal kjøpe meg en hund til sommeren.

Her er da de rasene jeg kunne ha tenkt meg:

-Pomeranian

-Japansk spisshund

-Papillon

-Phalene

-Tibetansk spaniel

-Shetland sheepdog

Og det hadde vært kjempe kjekkt om dere ville fortelle litt om deres erfaringer med disse rasene, og hvorfor jeg bør velge den:)

MVH

GossipGirl

Skrevet

Hadde vært fint om du skrev noen av kriteriene dine til en fremtidig hund :ahappy: Skal det være bare familie hund? Vil du stille den på utstilling eller kanskje trene/konkurrere i agility/lydighet/bruks? Lettere for folk å skrive sin mening om rasen da :D

Skrevet

Husk at det er vanskelig å finne en god oppdretter på så kort tid. Mange har lange valpelister osv. Litt kort tid å planlegge på, bare for å advare. Jeg har planlagt hund til sommeren siden i fjor, men så langt har det ikke gått veien for meg, i det hele tatt.

Skrevet
Jeg er ikke interessert i å gå på utstilling, men mer som en familiehund/bestevenn:)

Det tenkte jeg også da jeg kjøpte hund første gang. Etterpå ble jeg bitt av utstillingsbasillen. Det kan være lurt å kjøpe en hund som du kan bruke til mest mulig, interesser forandrer seg ...

Skrevet

Har hatt hund før:) Hunden trenger heller ikke å være så ung, men helst ikke over 4 år heller. Og ja det er kanskje litt for dyrt med en pomeranian, men jeg har ønsket meg en slik siden jeg var liten:)

Skrevet

Da kan jo jeg skrive litt om Tibetansk Spaniel, (dette bir min erfaring med min lille tibbe)

De er en herlig rase! og en veldig søt en .. :D

Mens de er valp kan de ikke gå så lange turer, men med en gang de er trent opp til litt lengre turer er det bare din kondisjon som setter stopper for hvor langt de kan gå. :ahappy:

Noen tibber er veldig lekne, men min lille søte er ikke spesielt leken. Alle lekene jeg har kjøpt har så å si vært bortkastet.. :P Men hun leker seg noen ganger med maten, eller tygge-godsaker.

De kan brukes til nesten alt, og har en bra luktesans osv. Pga en sykdom som Maja fikk (som er vanlig på små hunder som tibber - Calve leg perthes, der de opererer bort hoftekula) kunne jeg ikke bruke henne til agility og sånne litt mer krevende treninger. Kan heller ikke gå så lange turer pga sykdommen.. (meeen, det er min hund.. :D)

Som familiehund er de flotte, men de bjeffer endel på folk som kommer å ringer/banker på døra. De kan være litt sta, men det går greit å trene de til å kunne triks osv. De elsker å sitte å se ut gjennom vinduet, på folk som går forbi osv.

Blir veldig glad når familiemedlemmer kommer hjem.

Alt i alt er de en herlig rase! :D

Skrevet

Jeg har kun erfaring med sheltie av disse rasene, men jeg kan skrive litt om den :ahappy:

Selv har jeg en sheltand sheepdog tispe som min første hund, og jeg har aldri angret på rasevalget. Det er en rase som kan brukes til det aller mest. De er veldig lettlærte og kjekke å jobbe med. Jeg trenger ikke mange repitisjoner før Phoebe lærer noe, hun er utrlolig lærevillig. Hun lærte f.eks "på plass" på 10 minutter!

Det er en rase som tåler lange turer og som liker godt å være i aktivitet, mens de allikevel tåler fint en rolig dag inne (eller, kommer vel litt ann på hva de vennes til. Phoebe blir f.eks stresset hvis hund ikke får minst 1 times tur pr dag.)

De er ekstremt lojale mot eierne sine, og vil gjerne ha hele familien rundt seg hele tiden. Phoebe går rundt beina mine 24/7 :D Og gleden hun utrstråler hver gang et familiemedlem kommer hjem, enten de har vært borte i 5 minutter eller 5 dager er ikke til å beskrive.

Sheltien stikker derfor sjelden av og det er ikke noe problem å slippe de løs på tur, fordi de liker å være rundt eieren.

Det er som sakt en rase som brukes til det meste. Det er en populær rase, så det er mange å konkurrere mot på utstilling, de er spretne og passer perfekt til agility, og de lærer fort og liker å trene så lydighet og freestyle er de også flinke i! Sikkert mange andre hundesporter også, men de har ikke jeg erfaring med.

Noe annet jeg ser på som et stoort pluss er at de ikke har et veldig utpreget jaktinnstinkt, som gjør at de uten problemer kan vennes til å være sammen med andre dyr.

Så er det en ganske grei str på de, og jeg synes det er en utrolig nydelig rase!

Det eneste minuset med rasen er at de kan være skeptiske til fremmede mennesker, og det kan være mye lyd i de (men alle de rasene du nevner kan vel være litt bråkete?)..så det kreves godt sosialisering.

Som jeg har forstått det, er det heller ikke mye sykdommer hos rasen, og det er en rase som er lett å få tak i!

Ble rotete dette her..men jeg håper du forstår!

Men hvis du skulle bestemme deg for sheltie, vil du ikke angre :D

Skrevet

Hva vil du egentlig vite om rasene da?

Det meste står vel i bøker som tar for seg de forskjelige rasene.

Selv driver jeg med Japansk Spisshund og det har jeg holdt på med siden -97, da vi ved en tilfeldighet kom over en japaner som trengte nytt hjem. Etter det så har det bare ballet på seg med hunder av denne rasen her i huset og nå har vi 3 tisper(3 generasjoner) og 1 hannhund i hus.

Mangen tror at det er veldig mye pels stell med rasen men som jeg sier det avtar når hundene går i fra valpepels til voksen pels for da får de litt stivere pels som ikke så vannskelig å holde flokefri i forrhold til den myke valpepelsen.

Mangen spør også om hvordan vi klarer å holde dem så rene, og svaret på dette ligger jo også i pelsen da den er skitavstøtende. Etter en tur i skog og mark så er det bare til å la hunden tørke av seg selv også hvis det da er noe skit igjen i pelsen så børster vi dem og da er de ren og pen etter på.

Gemyttet på hundene skal være godt, de skal være sosiale og gå godt sammen med andre hunder uansett kjønn, hunder som er aggresive er ikke noe som ikke er ønsket, ei heller nervøse hunder.

De skal i følge en eller annen stadard være resrvert overfor fremmede, men hittil så har jeg ikke opplevd at min hunder er det og ikke hunder jeg står som oppdretter for heller(de jeg har hilst på i ettertid altså). Har til og med fått komentert fra dommer på utstilling at han trodde denne rasen skulle være reservert når jeg stod med en hun på bordet til han som rundsleiket dommeren i ansiktet. Men han fikk fort en ny oppfatning av rasen når alle hundene som stod på borde av denne rasen den dagen var likke vennlige mot han.

Dette er en miniatyr rase med tanke på størrelsen men de er robuste og tåler godt lange turer, men samtidig så kan de også fint tilpasse seg korte turer og de godtar fint dager med korte turer uten å lage for mye leven ut av det i løpet av dagen.

Standarden for rasen er 30 - 38cm for hannhunder og tisper noe mindre. Min opplevelse på utstilling er at en hannhun på 40cm kan godt få cert den mens an hannhund på 35cm fint kan gå ut med blått for dommeren synes han er for liten, så med tanke på utstiling så ser det jo ut til at store hannhunder er like mye akseptert som små hannhunder.

Den normale vekten på hundene går ut i fra hvor store dem er, en hannhund på 38cm kan fint veie 10 - 11kg uten å være feit, men innen for normalen så ligger en japaner på alt i fra 6-9kg normalt sett.

Er det noe mere du lurer på så kan du gå inn på hjemmesiden vår og lese litt der.

Skrevet

Pom, papillon og phalene er det vel så høye priser og lite tilgang på at det er bortkastet både venting og penger.

Så da sitter vi igjen med tibbe, japaner og sheltie...

Begynner med tibbe - den jeg aldri ville hatt selv. De jeg kjenner/har kjent har en fellesnevner (og nå tråkker jeg sikkert veldig ut i salaten, dette er litt farget av hvilke egenskaper jeg selv ser etter i en hund -bare så det er sagt :) ) - de er rett og slett usympatiske. De er sære og stae, og 70 % av de jeg kjenner til er rett og slett usosiale og "stokk dumme". Du vil her få en hund som driver i sin egen lille verden og som bare står og ser dumt på deg når du ber den om noe, om den ikke har veldig lyst til å utføre det akkurat da. Den vokter en del og legger seg gjerne i høyden for å følge med og varsle. Går i grunn greit med andre hunder og dyr. Vil ikke si at kjønnsforskjellen er så stor.

Japansk spisshund - den har jeg selv, men det blir neppe flere, det er mest pga den lille størrelsen. Kjenner/har kjent flere individer, og de er rimelig like i oppførsel alle sammen. De er livlige, glade, arbeidsvillige, lettlærte, bra førerorienterte, lette og holde rene - men røyter noe forferdelig mye hvit pels i perioder. Glade i så og si alle mennesker. Den gneldringen alle sier japaneren har, den har ikke jeg merket så mye til. Her tror jeg eier kan innvirke mye. Kjønnsforskjellen er stor. Tisper er særs deilige sjeler, forsiktige og kjærlige. Hanner er en god del mer kvasse og aktive, og har en god del mer attitude, men sosiale og glade go`inger. Er nok av disse tre raser den som er minst grei sammen med andre hunder og dyr.

Sheltie - skal jeg ha en mindre hund, blir det sheltie, uten tvil. Er nok ofte reservert (uinteressert) i fremmede, veldig førerorientert. Den elsker å ha gjøremål, ber om å få jobbe, glad og livlig, alltid klar for action, utholdende, lettstelt. Syns ikke kjønnsforskjell er stor.

Min favoritt, men jeg er over middels aktiv med mine hunder.

Så egentlig bunner det ut i hva DU egentlig vil ha i en rase, og hvor aktiv/om du ønsker å være aktiv. Det er tre vidt forskjellige type hunder.

Skrevet
Begynner med tibbe - den jeg aldri ville hatt selv. De jeg kjenner/har kjent har en fellesnevner (og nå tråkker jeg sikkert veldig ut i salaten, dette er litt farget av hvilke egenskaper jeg selv ser etter i en hund -bare så det er sagt :) ) - de er rett og slett usympatiske. De er sære og stae, og 70 % av de jeg kjenner til er rett og slett usosiale og "stokk dumme". Du vil her få en hund som driver i sin egen lille verden og som bare står og ser dumt på deg når du ber den om noe, om den ikke har veldig lyst til å utføre det akkurat da. Den vokter en del og legger seg gjerne i høyden for å følge med og varsle. Går i grunn greit med andre hunder og dyr. Vil ikke si at kjønnsforskjellen er så stor.

Skjønner at det er dine erfaringer med rasen, men det er virkelig ikke slik mine, og de jeg kjenner sine meninger.

Tibben er en sosial hund, som liker oppmerksomhet og kos. Hvis det blir for mye for de, trekker de seg bare unna. De er stae, men de er IKKE stokk dumme! (i allefall ikke tibben min). De lærer fort triks, trenger bare en som kan litt om trening, er du nybegynner kan det ta litt lengre tid...

Skrevet
Pom, papillon og phalene er det vel så høye priser og lite tilgang på at det er bortkastet både venting og penger.

Eh, hvis du mener at 9 - 10 tusen er mye så :rolleyes: Og nei, det er mange papilloner rundt om til salgs! Papillon/phalene er ingen "motehund"!

Skrevet
Skjønner at det er dine erfaringer med rasen, men det er virkelig ikke slik mine, og de jeg kjenner sine meninger.

Tibben er en sosial hund, som liker oppmerksomhet og kos. Hvis det blir for mye for de, trekker de seg bare unna. De er stae, men de er IKKE stokk dumme! (i allefall ikke tibben min). De lærer fort triks, trenger bare en som kan litt om trening, er du nybegynner kan det ta litt lengre tid...

Nei, det kan jo være at eierne av disse jeg kjenner til ikke er spesielt erfarne eller gode innen hundetrening.. *S*

Jeg svarte trådstarter når hun ville høre våre erfaringer. Vi trenger ingen diskusjon oss i mellom i denne tråden..

Eh, hvis du mener at 9 - 10 tusen er mye så :rolleyes: Og nei, det er mange papilloner rundt om til salgs! Papillon/phalene er ingen "motehund"!

Min feil, trodde papillon lå i en høyere prisklasse. Dog er jo kiloprisen enorm :)

Faktisk sjelden jeg ser papillon, og har liten erfaring med dem. Men de er ikke en uinteressant rase, hvis de får lov til å være hund, vel og merke. Så om jeg skal ha en enda mindre hund enn sheltie, er papillon høyest på lista.

Skrevet
Nei, det kan jo være at eierne av disse jeg kjenner til ikke er spesielt erfarne eller gode innen hundetrening.. *S*

Jeg svarte trådstarter når hun ville høre våre erfaringer. Vi trenger ingen diskusjon oss i mellom i denne tråden..

Selvfølgelig ikke.. :) Det var ikke det jeg mente med det heller...

Skrevet
Pom, papillon og phalene er det vel så høye priser og lite tilgang på at det er bortkastet både venting og penger.

Hva mener du med dette? Synes jeg ser annonser stadig for disse rasene jeg.

Skrevet

Papillon ligger på 9-10 tusen og er ganske lett å "få tak" i valper ;)

Har papillon selv, om makan til lærevillig, utholdene, kvikk og førerorientert rase har jeg aldri sett maken til :)

Han har ingen problemer med å gå i fjellet i 8 timer en dag, men han klarer seg også med en "slapp-av" dag hjemme. Vi trener både LP, agility, spor, rundering og feltsøk og han trives virkelig når han får brukt seg skikkelig. Han er som hannhunder flest, veldig opptatt av lukter og tisper, men dette håper jeg roer seg med tiden. Det eneste "negative" med rasen er at de ofte tror de er blitt "ansatt" som vakthund. Min hund varsler med bjeffing når det kommer folk bort å prater med meg eller når det ringer på døren. Men det er jo forskjellig fra individ til individ. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte denne rasen, men neste gang blir det nok en større hund. Så om papillon hadde funnes i stor format hadde jeg absolutt hatt en sånn i hus også. Papillon er en rase som alltid kommer til å være i mitt hus vertfall :)

Edit; Nei, papillon er ingen motehund. Man kan si at det er en stor hund i lite format som trenger å bli brukt. Går ikke ann å ha dem som pynt. :rolleyes:

Skrevet

Skal absolutt ikke ha noen motehund:O Hehe. Jeg elsker å gå tur og bare leke med dyrene ute, så å gå rundt å bære på hunden i en veske kommer ikke på tale :rolleyes:

Tror jeg har funnet ut at jeg nå står mellom, Sheltie, japansk spisshund og papillon.

Har veldig lyst på en hund som jeg kan lære triks, og gå i skog og mark med. Jeg bor jo på bondelandet også, så kanskje det ikke svarer seg å ha en liten hund som pom og papillon?

Skrevet
Hva mener du med dette? Synes jeg ser annonser stadig for disse rasene jeg.

At tilgangen på valp er stor, er det jo tydeligvis ingen tvil om - men når du så har silt ut de minst seriøse, så er nok utvalget ikke lenger like stort. For man vil jo ha en hund etter friske linjer, og fra oppdretter som ønsker det beste for rasen?

Skrevet
At tilgangen på valp er stor, er det jo tydeligvis ingen tvil om - men når du så har silt ut de minst seriøse, så er nok utvalget ikke lenger like stort. For man vil jo ha en hund etter friske linjer, og fra oppdretter som ønsker det beste for rasen?

Selvsagt. Men useriøse oppdrettere finnes det for andre raser også,ikke bare småe. Og om man har bestemt seg for en rase så sparer man og finner en bra oppdretter. Men trådstarter er jo ikke sikker på rase enda så :)

Edit: Jeampi og nenya her på forumet har pommer, de kan sikkert svare på en del spørsmål om den rasen. Det kan forsåvidt jeg også, har hatt pom.

Skrevet
Japansk spisshund - Er nok av disse tre raser den som er minst grei sammen med andre hunder og dyr.

Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Skrevet
Skal absolutt ikke ha noen motehund:O Hehe. Jeg elsker å gå tur og bare leke med dyrene ute, så å gå rundt å bære på hunden i en veske kommer ikke på tale :rolleyes:

Tror jeg har funnet ut at jeg nå står mellom, Sheltie, japansk spisshund og papillon.

Har veldig lyst på en hund som jeg kan lære triks, og gå i skog og mark med. Jeg bor jo på bondelandet også, så kanskje det ikke svarer seg å ha en liten hund som pom og papillon?

Jeg bor på svarteste bondelandet/skauen og det går helt supert med liten hund der! :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...