Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres erfaringer med disse rasene


GossipGirl

Recommended Posts

Hei alle sammen:)

Jeg har funnet ut at jeg sannsynligvis skal kjøpe meg en hund til sommeren.

Her er da de rasene jeg kunne ha tenkt meg:

-Pomeranian

-Japansk spisshund

-Papillon

-Phalene

-Tibetansk spaniel

-Shetland sheepdog

Og det hadde vært kjempe kjekkt om dere ville fortelle litt om deres erfaringer med disse rasene, og hvorfor jeg bør velge den:)

MVH

GossipGirl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært fint om du skrev noen av kriteriene dine til en fremtidig hund :ahappy: Skal det være bare familie hund? Vil du stille den på utstilling eller kanskje trene/konkurrere i agility/lydighet/bruks? Lettere for folk å skrive sin mening om rasen da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det er vanskelig å finne en god oppdretter på så kort tid. Mange har lange valpelister osv. Litt kort tid å planlegge på, bare for å advare. Jeg har planlagt hund til sommeren siden i fjor, men så langt har det ikke gått veien for meg, i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke interessert i å gå på utstilling, men mer som en familiehund/bestevenn:)

Det tenkte jeg også da jeg kjøpte hund første gang. Etterpå ble jeg bitt av utstillingsbasillen. Det kan være lurt å kjøpe en hund som du kan bruke til mest mulig, interesser forandrer seg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jo jeg skrive litt om Tibetansk Spaniel, (dette bir min erfaring med min lille tibbe)

De er en herlig rase! og en veldig søt en .. :D

Mens de er valp kan de ikke gå så lange turer, men med en gang de er trent opp til litt lengre turer er det bare din kondisjon som setter stopper for hvor langt de kan gå. :ahappy:

Noen tibber er veldig lekne, men min lille søte er ikke spesielt leken. Alle lekene jeg har kjøpt har så å si vært bortkastet.. :P Men hun leker seg noen ganger med maten, eller tygge-godsaker.

De kan brukes til nesten alt, og har en bra luktesans osv. Pga en sykdom som Maja fikk (som er vanlig på små hunder som tibber - Calve leg perthes, der de opererer bort hoftekula) kunne jeg ikke bruke henne til agility og sånne litt mer krevende treninger. Kan heller ikke gå så lange turer pga sykdommen.. (meeen, det er min hund.. :D)

Som familiehund er de flotte, men de bjeffer endel på folk som kommer å ringer/banker på døra. De kan være litt sta, men det går greit å trene de til å kunne triks osv. De elsker å sitte å se ut gjennom vinduet, på folk som går forbi osv.

Blir veldig glad når familiemedlemmer kommer hjem.

Alt i alt er de en herlig rase! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun erfaring med sheltie av disse rasene, men jeg kan skrive litt om den :ahappy:

Selv har jeg en sheltand sheepdog tispe som min første hund, og jeg har aldri angret på rasevalget. Det er en rase som kan brukes til det aller mest. De er veldig lettlærte og kjekke å jobbe med. Jeg trenger ikke mange repitisjoner før Phoebe lærer noe, hun er utrlolig lærevillig. Hun lærte f.eks "på plass" på 10 minutter!

Det er en rase som tåler lange turer og som liker godt å være i aktivitet, mens de allikevel tåler fint en rolig dag inne (eller, kommer vel litt ann på hva de vennes til. Phoebe blir f.eks stresset hvis hund ikke får minst 1 times tur pr dag.)

De er ekstremt lojale mot eierne sine, og vil gjerne ha hele familien rundt seg hele tiden. Phoebe går rundt beina mine 24/7 :D Og gleden hun utrstråler hver gang et familiemedlem kommer hjem, enten de har vært borte i 5 minutter eller 5 dager er ikke til å beskrive.

Sheltien stikker derfor sjelden av og det er ikke noe problem å slippe de løs på tur, fordi de liker å være rundt eieren.

Det er som sakt en rase som brukes til det meste. Det er en populær rase, så det er mange å konkurrere mot på utstilling, de er spretne og passer perfekt til agility, og de lærer fort og liker å trene så lydighet og freestyle er de også flinke i! Sikkert mange andre hundesporter også, men de har ikke jeg erfaring med.

Noe annet jeg ser på som et stoort pluss er at de ikke har et veldig utpreget jaktinnstinkt, som gjør at de uten problemer kan vennes til å være sammen med andre dyr.

Så er det en ganske grei str på de, og jeg synes det er en utrolig nydelig rase!

Det eneste minuset med rasen er at de kan være skeptiske til fremmede mennesker, og det kan være mye lyd i de (men alle de rasene du nevner kan vel være litt bråkete?)..så det kreves godt sosialisering.

Som jeg har forstått det, er det heller ikke mye sykdommer hos rasen, og det er en rase som er lett å få tak i!

Ble rotete dette her..men jeg håper du forstår!

Men hvis du skulle bestemme deg for sheltie, vil du ikke angre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil du egentlig vite om rasene da?

Det meste står vel i bøker som tar for seg de forskjelige rasene.

Selv driver jeg med Japansk Spisshund og det har jeg holdt på med siden -97, da vi ved en tilfeldighet kom over en japaner som trengte nytt hjem. Etter det så har det bare ballet på seg med hunder av denne rasen her i huset og nå har vi 3 tisper(3 generasjoner) og 1 hannhund i hus.

Mangen tror at det er veldig mye pels stell med rasen men som jeg sier det avtar når hundene går i fra valpepels til voksen pels for da får de litt stivere pels som ikke så vannskelig å holde flokefri i forrhold til den myke valpepelsen.

Mangen spør også om hvordan vi klarer å holde dem så rene, og svaret på dette ligger jo også i pelsen da den er skitavstøtende. Etter en tur i skog og mark så er det bare til å la hunden tørke av seg selv også hvis det da er noe skit igjen i pelsen så børster vi dem og da er de ren og pen etter på.

Gemyttet på hundene skal være godt, de skal være sosiale og gå godt sammen med andre hunder uansett kjønn, hunder som er aggresive er ikke noe som ikke er ønsket, ei heller nervøse hunder.

De skal i følge en eller annen stadard være resrvert overfor fremmede, men hittil så har jeg ikke opplevd at min hunder er det og ikke hunder jeg står som oppdretter for heller(de jeg har hilst på i ettertid altså). Har til og med fått komentert fra dommer på utstilling at han trodde denne rasen skulle være reservert når jeg stod med en hun på bordet til han som rundsleiket dommeren i ansiktet. Men han fikk fort en ny oppfatning av rasen når alle hundene som stod på borde av denne rasen den dagen var likke vennlige mot han.

Dette er en miniatyr rase med tanke på størrelsen men de er robuste og tåler godt lange turer, men samtidig så kan de også fint tilpasse seg korte turer og de godtar fint dager med korte turer uten å lage for mye leven ut av det i løpet av dagen.

Standarden for rasen er 30 - 38cm for hannhunder og tisper noe mindre. Min opplevelse på utstilling er at en hannhun på 40cm kan godt få cert den mens an hannhund på 35cm fint kan gå ut med blått for dommeren synes han er for liten, så med tanke på utstiling så ser det jo ut til at store hannhunder er like mye akseptert som små hannhunder.

Den normale vekten på hundene går ut i fra hvor store dem er, en hannhund på 38cm kan fint veie 10 - 11kg uten å være feit, men innen for normalen så ligger en japaner på alt i fra 6-9kg normalt sett.

Er det noe mere du lurer på så kan du gå inn på hjemmesiden vår og lese litt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pom, papillon og phalene er det vel så høye priser og lite tilgang på at det er bortkastet både venting og penger.

Så da sitter vi igjen med tibbe, japaner og sheltie...

Begynner med tibbe - den jeg aldri ville hatt selv. De jeg kjenner/har kjent har en fellesnevner (og nå tråkker jeg sikkert veldig ut i salaten, dette er litt farget av hvilke egenskaper jeg selv ser etter i en hund -bare så det er sagt :) ) - de er rett og slett usympatiske. De er sære og stae, og 70 % av de jeg kjenner til er rett og slett usosiale og "stokk dumme". Du vil her få en hund som driver i sin egen lille verden og som bare står og ser dumt på deg når du ber den om noe, om den ikke har veldig lyst til å utføre det akkurat da. Den vokter en del og legger seg gjerne i høyden for å følge med og varsle. Går i grunn greit med andre hunder og dyr. Vil ikke si at kjønnsforskjellen er så stor.

Japansk spisshund - den har jeg selv, men det blir neppe flere, det er mest pga den lille størrelsen. Kjenner/har kjent flere individer, og de er rimelig like i oppførsel alle sammen. De er livlige, glade, arbeidsvillige, lettlærte, bra førerorienterte, lette og holde rene - men røyter noe forferdelig mye hvit pels i perioder. Glade i så og si alle mennesker. Den gneldringen alle sier japaneren har, den har ikke jeg merket så mye til. Her tror jeg eier kan innvirke mye. Kjønnsforskjellen er stor. Tisper er særs deilige sjeler, forsiktige og kjærlige. Hanner er en god del mer kvasse og aktive, og har en god del mer attitude, men sosiale og glade go`inger. Er nok av disse tre raser den som er minst grei sammen med andre hunder og dyr.

Sheltie - skal jeg ha en mindre hund, blir det sheltie, uten tvil. Er nok ofte reservert (uinteressert) i fremmede, veldig førerorientert. Den elsker å ha gjøremål, ber om å få jobbe, glad og livlig, alltid klar for action, utholdende, lettstelt. Syns ikke kjønnsforskjell er stor.

Min favoritt, men jeg er over middels aktiv med mine hunder.

Så egentlig bunner det ut i hva DU egentlig vil ha i en rase, og hvor aktiv/om du ønsker å være aktiv. Det er tre vidt forskjellige type hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner med tibbe - den jeg aldri ville hatt selv. De jeg kjenner/har kjent har en fellesnevner (og nå tråkker jeg sikkert veldig ut i salaten, dette er litt farget av hvilke egenskaper jeg selv ser etter i en hund -bare så det er sagt :) ) - de er rett og slett usympatiske. De er sære og stae, og 70 % av de jeg kjenner til er rett og slett usosiale og "stokk dumme". Du vil her få en hund som driver i sin egen lille verden og som bare står og ser dumt på deg når du ber den om noe, om den ikke har veldig lyst til å utføre det akkurat da. Den vokter en del og legger seg gjerne i høyden for å følge med og varsle. Går i grunn greit med andre hunder og dyr. Vil ikke si at kjønnsforskjellen er så stor.

Skjønner at det er dine erfaringer med rasen, men det er virkelig ikke slik mine, og de jeg kjenner sine meninger.

Tibben er en sosial hund, som liker oppmerksomhet og kos. Hvis det blir for mye for de, trekker de seg bare unna. De er stae, men de er IKKE stokk dumme! (i allefall ikke tibben min). De lærer fort triks, trenger bare en som kan litt om trening, er du nybegynner kan det ta litt lengre tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pom, papillon og phalene er det vel så høye priser og lite tilgang på at det er bortkastet både venting og penger.

Eh, hvis du mener at 9 - 10 tusen er mye så :rolleyes: Og nei, det er mange papilloner rundt om til salgs! Papillon/phalene er ingen "motehund"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er dine erfaringer med rasen, men det er virkelig ikke slik mine, og de jeg kjenner sine meninger.

Tibben er en sosial hund, som liker oppmerksomhet og kos. Hvis det blir for mye for de, trekker de seg bare unna. De er stae, men de er IKKE stokk dumme! (i allefall ikke tibben min). De lærer fort triks, trenger bare en som kan litt om trening, er du nybegynner kan det ta litt lengre tid...

Nei, det kan jo være at eierne av disse jeg kjenner til ikke er spesielt erfarne eller gode innen hundetrening.. *S*

Jeg svarte trådstarter når hun ville høre våre erfaringer. Vi trenger ingen diskusjon oss i mellom i denne tråden..

Eh, hvis du mener at 9 - 10 tusen er mye så :rolleyes: Og nei, det er mange papilloner rundt om til salgs! Papillon/phalene er ingen "motehund"!

Min feil, trodde papillon lå i en høyere prisklasse. Dog er jo kiloprisen enorm :)

Faktisk sjelden jeg ser papillon, og har liten erfaring med dem. Men de er ikke en uinteressant rase, hvis de får lov til å være hund, vel og merke. Så om jeg skal ha en enda mindre hund enn sheltie, er papillon høyest på lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kan jo være at eierne av disse jeg kjenner til ikke er spesielt erfarne eller gode innen hundetrening.. *S*

Jeg svarte trådstarter når hun ville høre våre erfaringer. Vi trenger ingen diskusjon oss i mellom i denne tråden..

Selvfølgelig ikke.. :) Det var ikke det jeg mente med det heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon ligger på 9-10 tusen og er ganske lett å "få tak" i valper ;)

Har papillon selv, om makan til lærevillig, utholdene, kvikk og førerorientert rase har jeg aldri sett maken til :)

Han har ingen problemer med å gå i fjellet i 8 timer en dag, men han klarer seg også med en "slapp-av" dag hjemme. Vi trener både LP, agility, spor, rundering og feltsøk og han trives virkelig når han får brukt seg skikkelig. Han er som hannhunder flest, veldig opptatt av lukter og tisper, men dette håper jeg roer seg med tiden. Det eneste "negative" med rasen er at de ofte tror de er blitt "ansatt" som vakthund. Min hund varsler med bjeffing når det kommer folk bort å prater med meg eller når det ringer på døren. Men det er jo forskjellig fra individ til individ. Jeg er utrolig glad for at jeg valgte denne rasen, men neste gang blir det nok en større hund. Så om papillon hadde funnes i stor format hadde jeg absolutt hatt en sånn i hus også. Papillon er en rase som alltid kommer til å være i mitt hus vertfall :)

Edit; Nei, papillon er ingen motehund. Man kan si at det er en stor hund i lite format som trenger å bli brukt. Går ikke ann å ha dem som pynt. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal absolutt ikke ha noen motehund:O Hehe. Jeg elsker å gå tur og bare leke med dyrene ute, så å gå rundt å bære på hunden i en veske kommer ikke på tale :rolleyes:

Tror jeg har funnet ut at jeg nå står mellom, Sheltie, japansk spisshund og papillon.

Har veldig lyst på en hund som jeg kan lære triks, og gå i skog og mark med. Jeg bor jo på bondelandet også, så kanskje det ikke svarer seg å ha en liten hund som pom og papillon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med dette? Synes jeg ser annonser stadig for disse rasene jeg.

At tilgangen på valp er stor, er det jo tydeligvis ingen tvil om - men når du så har silt ut de minst seriøse, så er nok utvalget ikke lenger like stort. For man vil jo ha en hund etter friske linjer, og fra oppdretter som ønsker det beste for rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At tilgangen på valp er stor, er det jo tydeligvis ingen tvil om - men når du så har silt ut de minst seriøse, så er nok utvalget ikke lenger like stort. For man vil jo ha en hund etter friske linjer, og fra oppdretter som ønsker det beste for rasen?

Selvsagt. Men useriøse oppdrettere finnes det for andre raser også,ikke bare småe. Og om man har bestemt seg for en rase så sparer man og finner en bra oppdretter. Men trådstarter er jo ikke sikker på rase enda så :)

Edit: Jeampi og nenya her på forumet har pommer, de kan sikkert svare på en del spørsmål om den rasen. Det kan forsåvidt jeg også, har hatt pom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japansk spisshund - Er nok av disse tre raser den som er minst grei sammen med andre hunder og dyr.

Dette sier jeg meg ikke helt enig i. Jeg har hatt 2 JP og begge mine har gått kjempefint sammen med både katter,kaniner og andre hunder. Rasen er kjendt for å gå fint sammen med andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal absolutt ikke ha noen motehund:O Hehe. Jeg elsker å gå tur og bare leke med dyrene ute, så å gå rundt å bære på hunden i en veske kommer ikke på tale :rolleyes:

Tror jeg har funnet ut at jeg nå står mellom, Sheltie, japansk spisshund og papillon.

Har veldig lyst på en hund som jeg kan lære triks, og gå i skog og mark med. Jeg bor jo på bondelandet også, så kanskje det ikke svarer seg å ha en liten hund som pom og papillon?

Jeg bor på svarteste bondelandet/skauen og det går helt supert med liten hund der! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...