Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadelig med sele?


Recommended Posts

Da Phoebe fikk sin første løpetid for 4 mnd siden begynte hun med å vrenge set ut av halsbåndet på tur, vi gikk da over til sele, noe som jeg var veldig fornøyd med. Phoebe kom seg ikke ut av det og det virket jo mye mer behagelig.

For en uke siden kom oppdretteren på besøk, og hun ble nesten sint da jeg fortalte at vi brukte sele på henne. I følge oppdretteren var dette "forbudt", fordi det kunne gi hunden bein/ryggskader :icon_redface: (hun mente da spesielt sheltie..)

Hun mente at hun kunne se på hele hunden at det var ubehagelig, og at vi måtte gå tilbake til halsbåndet.

Jeg stoler selvfølgelig på det hun sier, hun har jo flere års erfaring, så jeg har nå begynt å bruke halsbånd igjen.

Er det noen andre som har hørt dette? Jeg har jo møtt mange sheltie eiere, men andri fått beskjed om dette før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig merkelig ut :icon_redface: . De fleste som driver med hundefysioterapi og dyrleger anbefaler sele fremfor vanlig halsbånd fordi halsbåndet gir veldig ensidig og feil belastning på hals og nakke. I verste fall kan hunder som drar mye få skader i halsen. En sele fordeler belastningen bedre og brystkassen tåler mer enn hals og nakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er en slik oppdretter som også mener at utstillingshunder ikke bør lære sitt, fordi det vil ødelegge for dem i utstillingsringen - siden det "beviselig" er slik at hunder antagelig ikke både kan lære å sitte på kommando når de skal, og stå på kommando når de skal det? :rolleyes:

Det er mye tull som "erfarne" oppdrettere klarer å få sagt, og som de i blant kommer unna med bare fordi de har avlet et par tre generasjoner med hunder som skal se slik eller slik ut. Jeg har vært oppdretter selv, og kjenner mange oppdrettere som er anerkjent for måten hundene deres SER ut på.... men jeg ville neppe spurt et flertall av dem om mer inngående råd i noe som hadde med atferd eller helse å gjøre, utover det "normale" hundeeiere kan vite. Tenker vel særlig på mer typiske "utstillingsraser", for å si det slik.

Sele er bra, det er forlengst konstatert - forutsatt at den passer, naturligvis. Med halsbånd kan man komme til ufrivillig å gi hunden en whiplash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

synes ikke dde høre mere på henne jeg.

Det er vell din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Hvorfor må du høre på henne? Hun er kanskje flink til oppdrett, men det gjør henne ikke nødvendigvis til ekspert på hundens fysikk eller læring. Du bestemmer over hunden din, og om du vil bruke sele eller du vil lære hunden øvelser, så må det være opp til deg. Det er lov å tenke selv også :icon_redface:

EDIT: Så nå at du er fôrvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall... <_<

En oppdretter som setter ut en valp på fôr bør ta sin vurdering på forhånd, om dette er en egnet hvalpekjøper eller ikke - og siden la være å legge seg oppi små detaljer som dette, etter min mening - særlig når oppdretters synspunkter baserer seg på overtro og tull.

Hundens dagligliv "tilhører" fôrverten, og kanskje kan det være lurt å trekke opp noen grenser litt tidlig - så ikke oppdretter får "dårlige vaner"? Enten har man hunden selv og bestemmer over den etter eget hode, eller så får man noen til å ha den så man selv kan ha mer hunder i sitt eie enn man har egen kapasitet til - og da får oppdretteren kanskje fire litt på "kravene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, det må vel være noe av det dummeste jeg har hørt :lol:en sele sørger for den riktige belastningen på hunden, og ikke en gang hals bånd vil skade hunden om den har lært å gå i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall...

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Det eneste skadelige med en sele er vel at den kan "skade" pelsen slik at den blir slitt ? Det var ikke det din oppdretter mente da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke tro at sele kan gjøre skade på hundens kropp/fysikk, men at en dårlig polstret sele kan slite pels, ja det kan jeg tro på. Ville tatt en prat med henne om det og hørt hva hun egentlig mente med det. Det er jo ikke hun som lever med hunden til daglig, så det å f.eks. ikke få lære hunden lydighetsøvelser blir helt feil for meg. Utstillingsresultater er og blir en bonus, det er ikke det man lever med til daglig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for en eksteriøroppdretter med fullstendig utstillingsfokus er vel pels viktigere enn hva som er best for rygg og nakke ja, særlig for kennelens nye stjerne og avlstispe kanskje? <_<

Istedenfor ærlig å si rett ut hva som er prioriteringen, kommer vedkommende med noe svada om "dårlig for helsen"...

Det er en forskjell på å bry seg - og på å bry seg om. Setter man ut hunder på fôr fordi man ikke har kapasitet til å ha alle sammen selv, får man jenke på kravene og på innsynsrett og bestemmelsesrett i dagliglivet. Det å prøve å slå i dere en plate om at det er "skadelig" er på en måte å bløffe en ung hundeeier på, som virker litt spesiell - kunne h*n ikke bare sagt det om pelsslitasje? Du ville jo forstått det, siden du sikkert er stolt av hunden "din" sine resultater, den er jo veldig flott og lovende allerede :)

Fint du er fornøyd, men husk altså på at dere kan ha nokså ulike prioriteringer av hva som er "bra" for en hund - og hvem har da retten?

Halsbånd går sikkert bra siden du sier hunden går lite i bånd, men det er altså kjent (Anders Hallgrens studie) at mange hunder har hals- eller nakkeproblemer forårsaket av brå rykk, som like godt kan skje ved et uhell - at hunden skvetter, kaster seg unna - som ved bevisst, hardthendt bruk av kobbelet.

(Tenkte på en ting, ser at du her og på en annen nettside nevner at hunden er redd fremmede mennesker? Skulle jeg tippe, kan du risikere litt der - rett og slett fordi du er ærlig. Slike ting "gjemmes" gjerne godt unna, når hundene er så vakre som din later til å være... Det tok meg fire minutter med et enkelt søk å finne ut kennel og hund, og jeg husker jo en tråd her tidligere hvor det var en som ble fratatt fôrhunden sin på grunn av ting som ble skrevet på nettet som oppdretter var sterkt imot. Kanskje du for din egen skyld bør trå litt mer forsiktig, tenkte jeg på?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nå i alle fall sele på min Sheltie og kan ikke se at dette skulle skade henne. Pelsen kanskje, men det har jeg aldri hatt trøbbel med. Vil tro at et halsbånd kan gjøre større skade enn en sele i grunnen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har da ikke en veldig spesiell kropp, så jeg har ingen tro på at sele er mer skadelig for en sheltie enn en hvilken som helst annen rase.

En godt tilpasset sele, som er ordentlig polstret er nok ikke skadelig for hunden, tvert imot. Sålenge den er bra nok er den ikke skadelig for kropp eller pels(Pels er jo viktig på utstillingshunder). Et dårlig halsbånd vil ha like dårlig effekt som en dårlig sele vil nå jeg si. En stor hårløs ring i den flotte manken på en sheltie er ikke heldig akkurat.

Jeg har jo selv sheltier, som jeg bruker sele på til tider, og jeg har ikke merket noe som helst, annet enn at de syns det er mer behagelig med sele(Får ikke noe rykk, trykk osv på halsen).

Aldri har jeg heller hørt at sele er skadelig for sheltier, så her ville jeg nok ikke hørt på oppdretter.

Oppdretteren er kanskje dyktig sånn ellers, men de fleste av dem har sine rare innfall på visse ting, og det er ikke alltid disse innfallene er så riktige.

Så jeg ville fortsatt å bruke sele jeg, om jeg faktisk ville det, greit at dere er forverter, og oppdretter burde få ha et ord med i saker og ting, men h*n burde ikke få bestemme alt mulig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg kan tenke meg er at dette er en myte som har oppstått på grunn av hunder som har gått med seler som ikke har vært passelige. Hvis selen er for stor eller for liten vil jo trykket komme på feil steder -og kan sikkert være skadelig for skjelettet. Særlig på en hund som er i vekst, om den samtidig har den (u)vanen at den drar i båndet.. I så tilfelle -altså med for stor el liten sele og en hund som drar, ville jeg foretrukket halsbånd. Dersom hunden har en sele som passer er det ikke noe problem. Er jo en grunn til at det heter trekksele og ikke trekkhalsbånd.

men pelsen finnes det ikke noe botemiddel for, den blir nok slitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg denne oppdretteren svært godt og jeg vet at hun er meget dyktig og oppdatert rundt hundens fysikk og helse, så her tror jeg kanskje det kan ha oppstått en missforståelse? Jeg kjenner ikke igjen oppdretteren på det du forklarer hvertfall.

Jeg buker ikke seler på mine hunder, men det er ene og alene fordi jeg ikke liker å bruke sele, og at de alle går någenlunde bra i bånd :) Fysiologisk skal det ikke være noe i veien for å gå med en sheltie i sele, ikke værre for den rasen enn andre raser i det minste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere også! Er glad du svarte, Silje, for jeg vet du kjenner oppdretteren godt og tenkte kanskje du hadde hørt noe om dette. Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Jeg får snakke litt mer med h*n, men jeg tror jeg bruker halsbånd foreløbig. Det skader nok ikke Phoebe, i og med at hun ikke drar, og at jeg går lite med henne i bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Kan det ikke være en bitte liten misforståelse da?

Om hunden "krøker seg sammen" over lengre tid kan jo kanskje det bli en vane for hunden og gå sånn, og da kan det jo kanskje føre til skadet på ryggen men også et heller lite "lekkert" syn i utstillingsringen?

Mamma har en tibbe som ikke liker sele og krøker seg litt sammen. Dette førte til at han fikk vondt i ryggen og fikk en "knekk" på en måte en liten periode frem til mamma hadde fått massert den anspente muskulaturen bra igjen.

Det kan ikke ha vært dette oppdretteren mente litt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...