Jump to content
Hundesonen.no

Skadelig med sele?


Recommended Posts

Da Phoebe fikk sin første løpetid for 4 mnd siden begynte hun med å vrenge set ut av halsbåndet på tur, vi gikk da over til sele, noe som jeg var veldig fornøyd med. Phoebe kom seg ikke ut av det og det virket jo mye mer behagelig.

For en uke siden kom oppdretteren på besøk, og hun ble nesten sint da jeg fortalte at vi brukte sele på henne. I følge oppdretteren var dette "forbudt", fordi det kunne gi hunden bein/ryggskader :icon_redface: (hun mente da spesielt sheltie..)

Hun mente at hun kunne se på hele hunden at det var ubehagelig, og at vi måtte gå tilbake til halsbåndet.

Jeg stoler selvfølgelig på det hun sier, hun har jo flere års erfaring, så jeg har nå begynt å bruke halsbånd igjen.

Er det noen andre som har hørt dette? Jeg har jo møtt mange sheltie eiere, men andri fått beskjed om dette før..

Link to comment
Share on other sites

Det høres veldig merkelig ut :icon_redface: . De fleste som driver med hundefysioterapi og dyrleger anbefaler sele fremfor vanlig halsbånd fordi halsbåndet gir veldig ensidig og feil belastning på hals og nakke. I verste fall kan hunder som drar mye få skader i halsen. En sele fordeler belastningen bedre og brystkassen tåler mer enn hals og nakke.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje det er en slik oppdretter som også mener at utstillingshunder ikke bør lære sitt, fordi det vil ødelegge for dem i utstillingsringen - siden det "beviselig" er slik at hunder antagelig ikke både kan lære å sitte på kommando når de skal, og stå på kommando når de skal det? :rolleyes:

Det er mye tull som "erfarne" oppdrettere klarer å få sagt, og som de i blant kommer unna med bare fordi de har avlet et par tre generasjoner med hunder som skal se slik eller slik ut. Jeg har vært oppdretter selv, og kjenner mange oppdrettere som er anerkjent for måten hundene deres SER ut på.... men jeg ville neppe spurt et flertall av dem om mer inngående råd i noe som hadde med atferd eller helse å gjøre, utover det "normale" hundeeiere kan vite. Tenker vel særlig på mer typiske "utstillingsraser", for å si det slik.

Sele er bra, det er forlengst konstatert - forutsatt at den passer, naturligvis. Med halsbånd kan man komme til ufrivillig å gi hunden en whiplash.

Link to comment
Share on other sites

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Link to comment
Share on other sites

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

synes ikke dde høre mere på henne jeg.

Det er vell din hund?

Link to comment
Share on other sites

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Hvorfor må du høre på henne? Hun er kanskje flink til oppdrett, men det gjør henne ikke nødvendigvis til ekspert på hundens fysikk eller læring. Du bestemmer over hunden din, og om du vil bruke sele eller du vil lære hunden øvelser, så må det være opp til deg. Det er lov å tenke selv også :icon_redface:

EDIT: Så nå at du er fôrvert.

Link to comment
Share on other sites

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall... <_<

En oppdretter som setter ut en valp på fôr bør ta sin vurdering på forhånd, om dette er en egnet hvalpekjøper eller ikke - og siden la være å legge seg oppi små detaljer som dette, etter min mening - særlig når oppdretters synspunkter baserer seg på overtro og tull.

Hundens dagligliv "tilhører" fôrverten, og kanskje kan det være lurt å trekke opp noen grenser litt tidlig - så ikke oppdretter får "dårlige vaner"? Enten har man hunden selv og bestemmer over den etter eget hode, eller så får man noen til å ha den så man selv kan ha mer hunder i sitt eie enn man har egen kapasitet til - og da får oppdretteren kanskje fire litt på "kravene".

Link to comment
Share on other sites

he he, det må vel være noe av det dummeste jeg har hørt :lol:en sele sørger for den riktige belastningen på hunden, og ikke en gang hals bånd vil skade hunden om den har lært å gå i bånd.

Link to comment
Share on other sites

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall...

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Link to comment
Share on other sites

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Det eneste skadelige med en sele er vel at den kan "skade" pelsen slik at den blir slitt ? Det var ikke det din oppdretter mente da ?

Link to comment
Share on other sites

Vil ikke tro at sele kan gjøre skade på hundens kropp/fysikk, men at en dårlig polstret sele kan slite pels, ja det kan jeg tro på. Ville tatt en prat med henne om det og hørt hva hun egentlig mente med det. Det er jo ikke hun som lever med hunden til daglig, så det å f.eks. ikke få lære hunden lydighetsøvelser blir helt feil for meg. Utstillingsresultater er og blir en bonus, det er ikke det man lever med til daglig :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Ja, for en eksteriøroppdretter med fullstendig utstillingsfokus er vel pels viktigere enn hva som er best for rygg og nakke ja, særlig for kennelens nye stjerne og avlstispe kanskje? <_<

Istedenfor ærlig å si rett ut hva som er prioriteringen, kommer vedkommende med noe svada om "dårlig for helsen"...

Det er en forskjell på å bry seg - og på å bry seg om. Setter man ut hunder på fôr fordi man ikke har kapasitet til å ha alle sammen selv, får man jenke på kravene og på innsynsrett og bestemmelsesrett i dagliglivet. Det å prøve å slå i dere en plate om at det er "skadelig" er på en måte å bløffe en ung hundeeier på, som virker litt spesiell - kunne h*n ikke bare sagt det om pelsslitasje? Du ville jo forstått det, siden du sikkert er stolt av hunden "din" sine resultater, den er jo veldig flott og lovende allerede :)

Fint du er fornøyd, men husk altså på at dere kan ha nokså ulike prioriteringer av hva som er "bra" for en hund - og hvem har da retten?

Halsbånd går sikkert bra siden du sier hunden går lite i bånd, men det er altså kjent (Anders Hallgrens studie) at mange hunder har hals- eller nakkeproblemer forårsaket av brå rykk, som like godt kan skje ved et uhell - at hunden skvetter, kaster seg unna - som ved bevisst, hardthendt bruk av kobbelet.

(Tenkte på en ting, ser at du her og på en annen nettside nevner at hunden er redd fremmede mennesker? Skulle jeg tippe, kan du risikere litt der - rett og slett fordi du er ærlig. Slike ting "gjemmes" gjerne godt unna, når hundene er så vakre som din later til å være... Det tok meg fire minutter med et enkelt søk å finne ut kennel og hund, og jeg husker jo en tråd her tidligere hvor det var en som ble fratatt fôrhunden sin på grunn av ting som ble skrevet på nettet som oppdretter var sterkt imot. Kanskje du for din egen skyld bør trå litt mer forsiktig, tenkte jeg på?)

Link to comment
Share on other sites

Jeg bruker nå i alle fall sele på min Sheltie og kan ikke se at dette skulle skade henne. Pelsen kanskje, men det har jeg aldri hatt trøbbel med. Vil tro at et halsbånd kan gjøre større skade enn en sele i grunnen..

Link to comment
Share on other sites

Sheltien har da ikke en veldig spesiell kropp, så jeg har ingen tro på at sele er mer skadelig for en sheltie enn en hvilken som helst annen rase.

En godt tilpasset sele, som er ordentlig polstret er nok ikke skadelig for hunden, tvert imot. Sålenge den er bra nok er den ikke skadelig for kropp eller pels(Pels er jo viktig på utstillingshunder). Et dårlig halsbånd vil ha like dårlig effekt som en dårlig sele vil nå jeg si. En stor hårløs ring i den flotte manken på en sheltie er ikke heldig akkurat.

Jeg har jo selv sheltier, som jeg bruker sele på til tider, og jeg har ikke merket noe som helst, annet enn at de syns det er mer behagelig med sele(Får ikke noe rykk, trykk osv på halsen).

Aldri har jeg heller hørt at sele er skadelig for sheltier, så her ville jeg nok ikke hørt på oppdretter.

Oppdretteren er kanskje dyktig sånn ellers, men de fleste av dem har sine rare innfall på visse ting, og det er ikke alltid disse innfallene er så riktige.

Så jeg ville fortsatt å bruke sele jeg, om jeg faktisk ville det, greit at dere er forverter, og oppdretter burde få ha et ord med i saker og ting, men h*n burde ikke få bestemme alt mulig heller.

Link to comment
Share on other sites

Det jeg kan tenke meg er at dette er en myte som har oppstått på grunn av hunder som har gått med seler som ikke har vært passelige. Hvis selen er for stor eller for liten vil jo trykket komme på feil steder -og kan sikkert være skadelig for skjelettet. Særlig på en hund som er i vekst, om den samtidig har den (u)vanen at den drar i båndet.. I så tilfelle -altså med for stor el liten sele og en hund som drar, ville jeg foretrukket halsbånd. Dersom hunden har en sele som passer er det ikke noe problem. Er jo en grunn til at det heter trekksele og ikke trekkhalsbånd.

men pelsen finnes det ikke noe botemiddel for, den blir nok slitt.

Link to comment
Share on other sites

Nå kjenner jeg denne oppdretteren svært godt og jeg vet at hun er meget dyktig og oppdatert rundt hundens fysikk og helse, så her tror jeg kanskje det kan ha oppstått en missforståelse? Jeg kjenner ikke igjen oppdretteren på det du forklarer hvertfall.

Jeg buker ikke seler på mine hunder, men det er ene og alene fordi jeg ikke liker å bruke sele, og at de alle går någenlunde bra i bånd :) Fysiologisk skal det ikke være noe i veien for å gå med en sheltie i sele, ikke værre for den rasen enn andre raser i det minste ;)

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar dere også! Er glad du svarte, Silje, for jeg vet du kjenner oppdretteren godt og tenkte kanskje du hadde hørt noe om dette. Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Jeg får snakke litt mer med h*n, men jeg tror jeg bruker halsbånd foreløbig. Det skader nok ikke Phoebe, i og med at hun ikke drar, og at jeg går lite med henne i bånd!

Link to comment
Share on other sites

Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Kan det ikke være en bitte liten misforståelse da?

Om hunden "krøker seg sammen" over lengre tid kan jo kanskje det bli en vane for hunden og gå sånn, og da kan det jo kanskje føre til skadet på ryggen men også et heller lite "lekkert" syn i utstillingsringen?

Mamma har en tibbe som ikke liker sele og krøker seg litt sammen. Dette førte til at han fikk vondt i ryggen og fikk en "knekk" på en måte en liten periode frem til mamma hadde fått massert den anspente muskulaturen bra igjen.

Det kan ikke ha vært dette oppdretteren mente litt da?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...