Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadelig med sele?


Recommended Posts

Da Phoebe fikk sin første løpetid for 4 mnd siden begynte hun med å vrenge set ut av halsbåndet på tur, vi gikk da over til sele, noe som jeg var veldig fornøyd med. Phoebe kom seg ikke ut av det og det virket jo mye mer behagelig.

For en uke siden kom oppdretteren på besøk, og hun ble nesten sint da jeg fortalte at vi brukte sele på henne. I følge oppdretteren var dette "forbudt", fordi det kunne gi hunden bein/ryggskader :icon_redface: (hun mente da spesielt sheltie..)

Hun mente at hun kunne se på hele hunden at det var ubehagelig, og at vi måtte gå tilbake til halsbåndet.

Jeg stoler selvfølgelig på det hun sier, hun har jo flere års erfaring, så jeg har nå begynt å bruke halsbånd igjen.

Er det noen andre som har hørt dette? Jeg har jo møtt mange sheltie eiere, men andri fått beskjed om dette før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig merkelig ut :icon_redface: . De fleste som driver med hundefysioterapi og dyrleger anbefaler sele fremfor vanlig halsbånd fordi halsbåndet gir veldig ensidig og feil belastning på hals og nakke. I verste fall kan hunder som drar mye få skader i halsen. En sele fordeler belastningen bedre og brystkassen tåler mer enn hals og nakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er en slik oppdretter som også mener at utstillingshunder ikke bør lære sitt, fordi det vil ødelegge for dem i utstillingsringen - siden det "beviselig" er slik at hunder antagelig ikke både kan lære å sitte på kommando når de skal, og stå på kommando når de skal det? :rolleyes:

Det er mye tull som "erfarne" oppdrettere klarer å få sagt, og som de i blant kommer unna med bare fordi de har avlet et par tre generasjoner med hunder som skal se slik eller slik ut. Jeg har vært oppdretter selv, og kjenner mange oppdrettere som er anerkjent for måten hundene deres SER ut på.... men jeg ville neppe spurt et flertall av dem om mer inngående råd i noe som hadde med atferd eller helse å gjøre, utover det "normale" hundeeiere kan vite. Tenker vel særlig på mer typiske "utstillingsraser", for å si det slik.

Sele er bra, det er forlengst konstatert - forutsatt at den passer, naturligvis. Med halsbånd kan man komme til ufrivillig å gi hunden en whiplash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

synes ikke dde høre mere på henne jeg.

Det er vell din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Hvorfor må du høre på henne? Hun er kanskje flink til oppdrett, men det gjør henne ikke nødvendigvis til ekspert på hundens fysikk eller læring. Du bestemmer over hunden din, og om du vil bruke sele eller du vil lære hunden øvelser, så må det være opp til deg. Det er lov å tenke selv også :icon_redface:

EDIT: Så nå at du er fôrvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall... <_<

En oppdretter som setter ut en valp på fôr bør ta sin vurdering på forhånd, om dette er en egnet hvalpekjøper eller ikke - og siden la være å legge seg oppi små detaljer som dette, etter min mening - særlig når oppdretters synspunkter baserer seg på overtro og tull.

Hundens dagligliv "tilhører" fôrverten, og kanskje kan det være lurt å trekke opp noen grenser litt tidlig - så ikke oppdretter får "dårlige vaner"? Enten har man hunden selv og bestemmer over den etter eget hode, eller så får man noen til å ha den så man selv kan ha mer hunder i sitt eie enn man har egen kapasitet til - og da får oppdretteren kanskje fire litt på "kravene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, det må vel være noe av det dummeste jeg har hørt :lol:en sele sørger for den riktige belastningen på hunden, og ikke en gang hals bånd vil skade hunden om den har lært å gå i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall...

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Det eneste skadelige med en sele er vel at den kan "skade" pelsen slik at den blir slitt ? Det var ikke det din oppdretter mente da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke tro at sele kan gjøre skade på hundens kropp/fysikk, men at en dårlig polstret sele kan slite pels, ja det kan jeg tro på. Ville tatt en prat med henne om det og hørt hva hun egentlig mente med det. Det er jo ikke hun som lever med hunden til daglig, så det å f.eks. ikke få lære hunden lydighetsøvelser blir helt feil for meg. Utstillingsresultater er og blir en bonus, det er ikke det man lever med til daglig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for en eksteriøroppdretter med fullstendig utstillingsfokus er vel pels viktigere enn hva som er best for rygg og nakke ja, særlig for kennelens nye stjerne og avlstispe kanskje? <_<

Istedenfor ærlig å si rett ut hva som er prioriteringen, kommer vedkommende med noe svada om "dårlig for helsen"...

Det er en forskjell på å bry seg - og på å bry seg om. Setter man ut hunder på fôr fordi man ikke har kapasitet til å ha alle sammen selv, får man jenke på kravene og på innsynsrett og bestemmelsesrett i dagliglivet. Det å prøve å slå i dere en plate om at det er "skadelig" er på en måte å bløffe en ung hundeeier på, som virker litt spesiell - kunne h*n ikke bare sagt det om pelsslitasje? Du ville jo forstått det, siden du sikkert er stolt av hunden "din" sine resultater, den er jo veldig flott og lovende allerede :)

Fint du er fornøyd, men husk altså på at dere kan ha nokså ulike prioriteringer av hva som er "bra" for en hund - og hvem har da retten?

Halsbånd går sikkert bra siden du sier hunden går lite i bånd, men det er altså kjent (Anders Hallgrens studie) at mange hunder har hals- eller nakkeproblemer forårsaket av brå rykk, som like godt kan skje ved et uhell - at hunden skvetter, kaster seg unna - som ved bevisst, hardthendt bruk av kobbelet.

(Tenkte på en ting, ser at du her og på en annen nettside nevner at hunden er redd fremmede mennesker? Skulle jeg tippe, kan du risikere litt der - rett og slett fordi du er ærlig. Slike ting "gjemmes" gjerne godt unna, når hundene er så vakre som din later til å være... Det tok meg fire minutter med et enkelt søk å finne ut kennel og hund, og jeg husker jo en tråd her tidligere hvor det var en som ble fratatt fôrhunden sin på grunn av ting som ble skrevet på nettet som oppdretter var sterkt imot. Kanskje du for din egen skyld bør trå litt mer forsiktig, tenkte jeg på?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nå i alle fall sele på min Sheltie og kan ikke se at dette skulle skade henne. Pelsen kanskje, men det har jeg aldri hatt trøbbel med. Vil tro at et halsbånd kan gjøre større skade enn en sele i grunnen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har da ikke en veldig spesiell kropp, så jeg har ingen tro på at sele er mer skadelig for en sheltie enn en hvilken som helst annen rase.

En godt tilpasset sele, som er ordentlig polstret er nok ikke skadelig for hunden, tvert imot. Sålenge den er bra nok er den ikke skadelig for kropp eller pels(Pels er jo viktig på utstillingshunder). Et dårlig halsbånd vil ha like dårlig effekt som en dårlig sele vil nå jeg si. En stor hårløs ring i den flotte manken på en sheltie er ikke heldig akkurat.

Jeg har jo selv sheltier, som jeg bruker sele på til tider, og jeg har ikke merket noe som helst, annet enn at de syns det er mer behagelig med sele(Får ikke noe rykk, trykk osv på halsen).

Aldri har jeg heller hørt at sele er skadelig for sheltier, så her ville jeg nok ikke hørt på oppdretter.

Oppdretteren er kanskje dyktig sånn ellers, men de fleste av dem har sine rare innfall på visse ting, og det er ikke alltid disse innfallene er så riktige.

Så jeg ville fortsatt å bruke sele jeg, om jeg faktisk ville det, greit at dere er forverter, og oppdretter burde få ha et ord med i saker og ting, men h*n burde ikke få bestemme alt mulig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg kan tenke meg er at dette er en myte som har oppstått på grunn av hunder som har gått med seler som ikke har vært passelige. Hvis selen er for stor eller for liten vil jo trykket komme på feil steder -og kan sikkert være skadelig for skjelettet. Særlig på en hund som er i vekst, om den samtidig har den (u)vanen at den drar i båndet.. I så tilfelle -altså med for stor el liten sele og en hund som drar, ville jeg foretrukket halsbånd. Dersom hunden har en sele som passer er det ikke noe problem. Er jo en grunn til at det heter trekksele og ikke trekkhalsbånd.

men pelsen finnes det ikke noe botemiddel for, den blir nok slitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg denne oppdretteren svært godt og jeg vet at hun er meget dyktig og oppdatert rundt hundens fysikk og helse, så her tror jeg kanskje det kan ha oppstått en missforståelse? Jeg kjenner ikke igjen oppdretteren på det du forklarer hvertfall.

Jeg buker ikke seler på mine hunder, men det er ene og alene fordi jeg ikke liker å bruke sele, og at de alle går någenlunde bra i bånd :) Fysiologisk skal det ikke være noe i veien for å gå med en sheltie i sele, ikke værre for den rasen enn andre raser i det minste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere også! Er glad du svarte, Silje, for jeg vet du kjenner oppdretteren godt og tenkte kanskje du hadde hørt noe om dette. Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Jeg får snakke litt mer med h*n, men jeg tror jeg bruker halsbånd foreløbig. Det skader nok ikke Phoebe, i og med at hun ikke drar, og at jeg går lite med henne i bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Kan det ikke være en bitte liten misforståelse da?

Om hunden "krøker seg sammen" over lengre tid kan jo kanskje det bli en vane for hunden og gå sånn, og da kan det jo kanskje føre til skadet på ryggen men også et heller lite "lekkert" syn i utstillingsringen?

Mamma har en tibbe som ikke liker sele og krøker seg litt sammen. Dette førte til at han fikk vondt i ryggen og fikk en "knekk" på en måte en liten periode frem til mamma hadde fått massert den anspente muskulaturen bra igjen.

Det kan ikke ha vært dette oppdretteren mente litt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...