Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadelig med sele?


Recommended Posts

Da Phoebe fikk sin første løpetid for 4 mnd siden begynte hun med å vrenge set ut av halsbåndet på tur, vi gikk da over til sele, noe som jeg var veldig fornøyd med. Phoebe kom seg ikke ut av det og det virket jo mye mer behagelig.

For en uke siden kom oppdretteren på besøk, og hun ble nesten sint da jeg fortalte at vi brukte sele på henne. I følge oppdretteren var dette "forbudt", fordi det kunne gi hunden bein/ryggskader :icon_redface: (hun mente da spesielt sheltie..)

Hun mente at hun kunne se på hele hunden at det var ubehagelig, og at vi måtte gå tilbake til halsbåndet.

Jeg stoler selvfølgelig på det hun sier, hun har jo flere års erfaring, så jeg har nå begynt å bruke halsbånd igjen.

Er det noen andre som har hørt dette? Jeg har jo møtt mange sheltie eiere, men andri fått beskjed om dette før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig merkelig ut :icon_redface: . De fleste som driver med hundefysioterapi og dyrleger anbefaler sele fremfor vanlig halsbånd fordi halsbåndet gir veldig ensidig og feil belastning på hals og nakke. I verste fall kan hunder som drar mye få skader i halsen. En sele fordeler belastningen bedre og brystkassen tåler mer enn hals og nakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er en slik oppdretter som også mener at utstillingshunder ikke bør lære sitt, fordi det vil ødelegge for dem i utstillingsringen - siden det "beviselig" er slik at hunder antagelig ikke både kan lære å sitte på kommando når de skal, og stå på kommando når de skal det? :rolleyes:

Det er mye tull som "erfarne" oppdrettere klarer å få sagt, og som de i blant kommer unna med bare fordi de har avlet et par tre generasjoner med hunder som skal se slik eller slik ut. Jeg har vært oppdretter selv, og kjenner mange oppdrettere som er anerkjent for måten hundene deres SER ut på.... men jeg ville neppe spurt et flertall av dem om mer inngående råd i noe som hadde med atferd eller helse å gjøre, utover det "normale" hundeeiere kan vite. Tenker vel særlig på mer typiske "utstillingsraser", for å si det slik.

Sele er bra, det er forlengst konstatert - forutsatt at den passer, naturligvis. Med halsbånd kan man komme til ufrivillig å gi hunden en whiplash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja hun har nevnt det ja :) Eller, jeg kunne lære henne sitt- men da uten godbit!

jeg er jo enig med dere, når det gjelder sele. Har også alltid fått anbefalt det av andre :icon_redface:

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

synes ikke dde høre mere på henne jeg.

Det er vell din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må nok høre på henne..

Hun er ekstremt flink, det er det ingen tvil om, men enkelte ting synes jeg er litt merkelig..

Hvorfor må du høre på henne? Hun er kanskje flink til oppdrett, men det gjør henne ikke nødvendigvis til ekspert på hundens fysikk eller læring. Du bestemmer over hunden din, og om du vil bruke sele eller du vil lære hunden øvelser, så må det være opp til deg. Det er lov å tenke selv også :icon_redface:

EDIT: Så nå at du er fôrvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall... <_<

En oppdretter som setter ut en valp på fôr bør ta sin vurdering på forhånd, om dette er en egnet hvalpekjøper eller ikke - og siden la være å legge seg oppi små detaljer som dette, etter min mening - særlig når oppdretters synspunkter baserer seg på overtro og tull.

Hundens dagligliv "tilhører" fôrverten, og kanskje kan det være lurt å trekke opp noen grenser litt tidlig - så ikke oppdretter får "dårlige vaner"? Enten har man hunden selv og bestemmer over den etter eget hode, eller så får man noen til å ha den så man selv kan ha mer hunder i sitt eie enn man har egen kapasitet til - og da får oppdretteren kanskje fire litt på "kravene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, det må vel være noe av det dummeste jeg har hørt :lol:en sele sørger for den riktige belastningen på hunden, og ikke en gang hals bånd vil skade hunden om den har lært å gå i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdrettere skal bestemme hver minste detalj i fôrhundens liv, som hva slags utstyr den kan bruke og hva fôrverten "skal få lov til" å lære den, så høres det ut som oppdretteren fra om ikke *******, så muligens forgården i hvert fall...

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt grovt å kalle oppdretteren vår for "oppdretteren fra helvette/forgården", for det er så langt fra sannheten det kommer. Hun bestemmer ingenting, men kan komme med synspunkter. Det er en veldig flink og dyktig dame som bryr seg om hundene :D Det er klart at dersom hun mener at sele kan ødelegge hunden, så må hun få si det!

Men ja, jeg synes også dette virker helt merkelig, blir litt forvirra av dette :ahappy:

Nå har jeg Phoebe generelt utrolig lite i bånd, så jeg tror hverken sele eller halsbånd kommer til å gjøre noen skade på henne. Får høre meg litt mer rundt, kanskje det er noe spesielt med sheltier?

Det eneste skadelige med en sele er vel at den kan "skade" pelsen slik at den blir slitt ? Det var ikke det din oppdretter mente da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke tro at sele kan gjøre skade på hundens kropp/fysikk, men at en dårlig polstret sele kan slite pels, ja det kan jeg tro på. Ville tatt en prat med henne om det og hørt hva hun egentlig mente med det. Det er jo ikke hun som lever med hunden til daglig, så det å f.eks. ikke få lære hunden lydighetsøvelser blir helt feil for meg. Utstillingsresultater er og blir en bonus, det er ikke det man lever med til daglig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for en eksteriøroppdretter med fullstendig utstillingsfokus er vel pels viktigere enn hva som er best for rygg og nakke ja, særlig for kennelens nye stjerne og avlstispe kanskje? <_<

Istedenfor ærlig å si rett ut hva som er prioriteringen, kommer vedkommende med noe svada om "dårlig for helsen"...

Det er en forskjell på å bry seg - og på å bry seg om. Setter man ut hunder på fôr fordi man ikke har kapasitet til å ha alle sammen selv, får man jenke på kravene og på innsynsrett og bestemmelsesrett i dagliglivet. Det å prøve å slå i dere en plate om at det er "skadelig" er på en måte å bløffe en ung hundeeier på, som virker litt spesiell - kunne h*n ikke bare sagt det om pelsslitasje? Du ville jo forstått det, siden du sikkert er stolt av hunden "din" sine resultater, den er jo veldig flott og lovende allerede :)

Fint du er fornøyd, men husk altså på at dere kan ha nokså ulike prioriteringer av hva som er "bra" for en hund - og hvem har da retten?

Halsbånd går sikkert bra siden du sier hunden går lite i bånd, men det er altså kjent (Anders Hallgrens studie) at mange hunder har hals- eller nakkeproblemer forårsaket av brå rykk, som like godt kan skje ved et uhell - at hunden skvetter, kaster seg unna - som ved bevisst, hardthendt bruk av kobbelet.

(Tenkte på en ting, ser at du her og på en annen nettside nevner at hunden er redd fremmede mennesker? Skulle jeg tippe, kan du risikere litt der - rett og slett fordi du er ærlig. Slike ting "gjemmes" gjerne godt unna, når hundene er så vakre som din later til å være... Det tok meg fire minutter med et enkelt søk å finne ut kennel og hund, og jeg husker jo en tråd her tidligere hvor det var en som ble fratatt fôrhunden sin på grunn av ting som ble skrevet på nettet som oppdretter var sterkt imot. Kanskje du for din egen skyld bør trå litt mer forsiktig, tenkte jeg på?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nå i alle fall sele på min Sheltie og kan ikke se at dette skulle skade henne. Pelsen kanskje, men det har jeg aldri hatt trøbbel med. Vil tro at et halsbånd kan gjøre større skade enn en sele i grunnen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltien har da ikke en veldig spesiell kropp, så jeg har ingen tro på at sele er mer skadelig for en sheltie enn en hvilken som helst annen rase.

En godt tilpasset sele, som er ordentlig polstret er nok ikke skadelig for hunden, tvert imot. Sålenge den er bra nok er den ikke skadelig for kropp eller pels(Pels er jo viktig på utstillingshunder). Et dårlig halsbånd vil ha like dårlig effekt som en dårlig sele vil nå jeg si. En stor hårløs ring i den flotte manken på en sheltie er ikke heldig akkurat.

Jeg har jo selv sheltier, som jeg bruker sele på til tider, og jeg har ikke merket noe som helst, annet enn at de syns det er mer behagelig med sele(Får ikke noe rykk, trykk osv på halsen).

Aldri har jeg heller hørt at sele er skadelig for sheltier, så her ville jeg nok ikke hørt på oppdretter.

Oppdretteren er kanskje dyktig sånn ellers, men de fleste av dem har sine rare innfall på visse ting, og det er ikke alltid disse innfallene er så riktige.

Så jeg ville fortsatt å bruke sele jeg, om jeg faktisk ville det, greit at dere er forverter, og oppdretter burde få ha et ord med i saker og ting, men h*n burde ikke få bestemme alt mulig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg kan tenke meg er at dette er en myte som har oppstått på grunn av hunder som har gått med seler som ikke har vært passelige. Hvis selen er for stor eller for liten vil jo trykket komme på feil steder -og kan sikkert være skadelig for skjelettet. Særlig på en hund som er i vekst, om den samtidig har den (u)vanen at den drar i båndet.. I så tilfelle -altså med for stor el liten sele og en hund som drar, ville jeg foretrukket halsbånd. Dersom hunden har en sele som passer er det ikke noe problem. Er jo en grunn til at det heter trekksele og ikke trekkhalsbånd.

men pelsen finnes det ikke noe botemiddel for, den blir nok slitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg denne oppdretteren svært godt og jeg vet at hun er meget dyktig og oppdatert rundt hundens fysikk og helse, så her tror jeg kanskje det kan ha oppstått en missforståelse? Jeg kjenner ikke igjen oppdretteren på det du forklarer hvertfall.

Jeg buker ikke seler på mine hunder, men det er ene og alene fordi jeg ikke liker å bruke sele, og at de alle går någenlunde bra i bånd :) Fysiologisk skal det ikke være noe i veien for å gå med en sheltie i sele, ikke værre for den rasen enn andre raser i det minste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere også! Er glad du svarte, Silje, for jeg vet du kjenner oppdretteren godt og tenkte kanskje du hadde hørt noe om dette. Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Jeg får snakke litt mer med h*n, men jeg tror jeg bruker halsbånd foreløbig. Det skader nok ikke Phoebe, i og med at hun ikke drar, og at jeg går lite med henne i bånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren ER fantastisk flink med hunder, uten tvil, men akkurat på dette punktet tror jeg desverre ikke at jeg har misforstått. Jeg ble klart og tydelig beskrevet hvordan h*n kunne se at hundene gikk og "krøket seg sammen" med sele på, og at dette over tid ga hunden skader.

Kan det ikke være en bitte liten misforståelse da?

Om hunden "krøker seg sammen" over lengre tid kan jo kanskje det bli en vane for hunden og gå sånn, og da kan det jo kanskje føre til skadet på ryggen men også et heller lite "lekkert" syn i utstillingsringen?

Mamma har en tibbe som ikke liker sele og krøker seg litt sammen. Dette førte til at han fikk vondt i ryggen og fikk en "knekk" på en måte en liten periode frem til mamma hadde fått massert den anspente muskulaturen bra igjen.

Det kan ikke ha vært dette oppdretteren mente litt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...