Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode, og ikke fullt Så gode grunner...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet
Hvis en ikke leser og tolker alt bokstavelig, så kanskje enn kan oppfatte det som en humoristisk måte å skrive noe på, og at dette KUN dreier seg om å spare hunden som har smerter i ryggen. At de deler matskåler er vell bare en annen måte å fortelle at de bor sammen på.

Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

Skrevet
Hehe, joda er hyggelig jeg, men ble litt lettere oppgitt av at folk var SÅ bokstavlig :ahappy:

Nuvel, det er internett det her, vi sitter bak hver vår skjerm de fleste av oss, og misforståelser oppstår lett. Jeg tok annonsen dønn alvorlig jeg, og jeg innrømmer at det var dumt av meg, men jeg mangler ikke vanlig folkevett av den grunn.

Skrevet

Klønete formuleringer må være lov da, både her og i annonser. Jeg er hvertfall ekspert på kløneformuleringer. :ahappy:

Skrevet

Hehe, ja det er mange rare grunner til at hunder skal omplasseres gitt. Men er enig med 2ne (hei forresten, long time, no see:) Skal hele livshistorien legges ut?

Jeg syns det er viktigere å beskrive hunden og den gemytt, samt rase, alder osv, enn grunnen til at hunden må bort. Drar man for å hente en slik hund, så må man nesten bedømme hunden der og så ta valget. Man adopterer hunden, ikke tidligere eiers problem/utfordringer.

Skrevet

Det er jo litt ulike ting som spiller inn. Det er triste greier når folk hiver ut trofaste, snille, eldre hunder av huset fordi det ikke "passer lenger". Jeg har hatt hund hele livet, slik familien min også har, og det var aldri noe valg å finne et sted å bo hvor hunden ikke var velkommen - forutsatt at man hadde et normalt hundehold antalls- og oppdragelsesmessig. Ved studier har familiemedlemmer tatt hånd om hunder, og hundekjøpene har vært gjennomtenkt, så de ikke krasjet med faser i livet hvor ting passet dårlig.

Men mine tanker rundt dette er vel:

Punkt én er jo at det kan være det beste for HUNDEN å bli omplassert til noen som faktisk gidder å ta hånd om den på vettugt vis, heller enn å bli gående hos en som ikke gidder. Altså til beste for individet.

Punkt to er jo at hvis man senker grensen for omplassering, altså nærmest gir grønt lys og sier "alt er greit", så vil man gjøre hundesaken en bjørnetjeneste - da blir det "easy come, easy go", frykter jeg. Synes man ser tendenser allerede. I Storbritannia melder jo omplasseringstjenestene at det nå er renrasede hunder som strømmer inn, der det tidligere har pleid å være blandinger eller "billigere" hunder - nå ser man de som er gått lei av "motehunder" og "hundetrender", som kvitter seg med tilbehøret sitt.

Punkt tre er at det iallfall vitner om en smule dårlig samvittighet at folk prøver å koke opp en "god nok grunn" til å omplassere hunden, kanskje fordi det eksisterer et snev av dårlig samvittighet eller skamfølelse over å kaste ut et dyr som har vist dem total hengivenhet og kjærlighet i en årrekke... men det er fort glemt, tydeligvis.

Punkt fire er rett og slett at det burde vært stilt større krav til hvem som skal være oppdrettere (en eller annen form for registrering/godkjennelse), at oppdretterne må bli strengere med hvalpekjøperne (ikke alle bør få kjøpt noe som helst form for levende vesen), og at hvalpekjøperne er like nøye når de kjøper valp som når de skaffer seg bil eller vaskemaskin - og faktisk bruker hodet, ikke bare en optimistisk fantasi. Da vi drev oppdrett, "forhørte" vi hvalpekjøperne grundig om tidligere hunder de hadde hatt - og hva som hadde skjedd med dem. Det skulle ikke mye til før det ble "nei, du passer nok ikke til vår valp", for å si det slik.

Men som sagt... for den enkelte HUND som individ kan jo omplassering være greit. Men det later til å strømme inn stadig nye hunder som trenger gode hjem, så kanskje har tersklene for både det ene og det andre blitt for lave? Står de gode hjemmene i kø, også slike hjem som faktisk kan takle en hund som omplasseres fordi den er blitt "problematisk"? (sånn apropos de velmenende tullingene hos Cesar Millan igår...)

Skrevet
Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

At du klarer det betyr langt i fra at alle klarer det, og det var vell også mitt poeng... :rolleyes:

Skrevet

Det er nettopp det.. JEG så mer mellom linjene, tenkte at hannhunden burde være alene, fordi tispa ikke ga den fred liksom...

Men gubben (og de andre på jobbe hans) hadde ikke sett denne muligheten. Han tenkte bare "for en ufattelig dårlig grunn til å omplassere en hund!". Og i fare for å virke "skrytete" (:)), gubben ER virkelig ikke av de aller dummeste der ute... (iallefall ikke sånn sett ;))

Skrevet

Jeg ser liten humor i det at noen klarer å pådra seg to hunder, og deretter ikke klarer å håndtere hundeholdet på en normalt vettug måte når det skjer noe med en av hundene - noe som heller ikke kan regnes som unormalt i et normalt hundeliv.

Da kvitter man seg kanskje med den som ikke helt passet inn, eller som man ikke får til, eller som man liker mindre enn hannhunden kanskje? Med andre ord: Kanskje man skulle latt være å kjøpe den i første omgang, jfr. innlegget jeg skrev.

Hund skal være til glede og hygge, og mange bruker lite av den common sensen som flere er inne på når de tror at stadig flere hunder i hus vil bety tilsvarende mer av glede og hygge, mens det i virkeligheten kan endre på mange ting. Derfor kjenner jeg at jeg blir nokså småsur når jeg leser sånne tråder a la "å jeg er så glad i hunder og vil ha så mange, mange, mange jeg bare kan når jeg kan" (takk Siri, for et av de få vettuge innleggene i den tråden).

Uff, tenk å bli vraket og kastet ut - fordi man "plager yndlingen" i huset, der det antagelig verken finnes dører eller noe annet...

  • 3 weeks later...
Skrevet

jag må ju bara säga.

jag letade efter en ny hund för en månad sen och bestämde mej för en vuxen hund då jag inte har tid till en ny valp i huset.

jag tittade på finn.no daglig och letade efter en hund...

hittade massa annonser där det stog; Barnvänlig, lydig, kan vara alene hjemme.. jaa allt bra.. MEN; bjeffer for mye fex

min tanke vart då att alla hundar som omplasseras har nått litet problem, men oftast ett problem man kan jobba med..

om en hund bjeffer for mye så går det som regel att träna bort..

och sen vet man ju inte heller om det är någon mer grund till att den omplasseras, den kan vara aggresiv eller vad som helst. för dom oseriösa människorna på finn som ger bort sin hund bara för dom ikke gidder mer kan ju skriva att det är den bästa hunden man kan ha, så tar man den hem på pröve och det är nytt ställe så den är rolig.. sen när man skrivit kontraktet och efter några veckor så kommer den riktigt sidan fram..

nee jag vet inte, det är bara tankar jag har..

vart så osäker efter alla oseriösa människor på finn som skulle ge bort sin hund

så jag kontaktade en kennel och tog en hund uppväxt hos oppdretter :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...