Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode, og ikke fullt Så gode grunner...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet
Hvis en ikke leser og tolker alt bokstavelig, så kanskje enn kan oppfatte det som en humoristisk måte å skrive noe på, og at dette KUN dreier seg om å spare hunden som har smerter i ryggen. At de deler matskåler er vell bare en annen måte å fortelle at de bor sammen på.

Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

Skrevet
Hehe, joda er hyggelig jeg, men ble litt lettere oppgitt av at folk var SÅ bokstavlig :ahappy:

Nuvel, det er internett det her, vi sitter bak hver vår skjerm de fleste av oss, og misforståelser oppstår lett. Jeg tok annonsen dønn alvorlig jeg, og jeg innrømmer at det var dumt av meg, men jeg mangler ikke vanlig folkevett av den grunn.

Skrevet

Klønete formuleringer må være lov da, både her og i annonser. Jeg er hvertfall ekspert på kløneformuleringer. :ahappy:

Skrevet

Hehe, ja det er mange rare grunner til at hunder skal omplasseres gitt. Men er enig med 2ne (hei forresten, long time, no see:) Skal hele livshistorien legges ut?

Jeg syns det er viktigere å beskrive hunden og den gemytt, samt rase, alder osv, enn grunnen til at hunden må bort. Drar man for å hente en slik hund, så må man nesten bedømme hunden der og så ta valget. Man adopterer hunden, ikke tidligere eiers problem/utfordringer.

Skrevet

Det er jo litt ulike ting som spiller inn. Det er triste greier når folk hiver ut trofaste, snille, eldre hunder av huset fordi det ikke "passer lenger". Jeg har hatt hund hele livet, slik familien min også har, og det var aldri noe valg å finne et sted å bo hvor hunden ikke var velkommen - forutsatt at man hadde et normalt hundehold antalls- og oppdragelsesmessig. Ved studier har familiemedlemmer tatt hånd om hunder, og hundekjøpene har vært gjennomtenkt, så de ikke krasjet med faser i livet hvor ting passet dårlig.

Men mine tanker rundt dette er vel:

Punkt én er jo at det kan være det beste for HUNDEN å bli omplassert til noen som faktisk gidder å ta hånd om den på vettugt vis, heller enn å bli gående hos en som ikke gidder. Altså til beste for individet.

Punkt to er jo at hvis man senker grensen for omplassering, altså nærmest gir grønt lys og sier "alt er greit", så vil man gjøre hundesaken en bjørnetjeneste - da blir det "easy come, easy go", frykter jeg. Synes man ser tendenser allerede. I Storbritannia melder jo omplasseringstjenestene at det nå er renrasede hunder som strømmer inn, der det tidligere har pleid å være blandinger eller "billigere" hunder - nå ser man de som er gått lei av "motehunder" og "hundetrender", som kvitter seg med tilbehøret sitt.

Punkt tre er at det iallfall vitner om en smule dårlig samvittighet at folk prøver å koke opp en "god nok grunn" til å omplassere hunden, kanskje fordi det eksisterer et snev av dårlig samvittighet eller skamfølelse over å kaste ut et dyr som har vist dem total hengivenhet og kjærlighet i en årrekke... men det er fort glemt, tydeligvis.

Punkt fire er rett og slett at det burde vært stilt større krav til hvem som skal være oppdrettere (en eller annen form for registrering/godkjennelse), at oppdretterne må bli strengere med hvalpekjøperne (ikke alle bør få kjøpt noe som helst form for levende vesen), og at hvalpekjøperne er like nøye når de kjøper valp som når de skaffer seg bil eller vaskemaskin - og faktisk bruker hodet, ikke bare en optimistisk fantasi. Da vi drev oppdrett, "forhørte" vi hvalpekjøperne grundig om tidligere hunder de hadde hatt - og hva som hadde skjedd med dem. Det skulle ikke mye til før det ble "nei, du passer nok ikke til vår valp", for å si det slik.

Men som sagt... for den enkelte HUND som individ kan jo omplassering være greit. Men det later til å strømme inn stadig nye hunder som trenger gode hjem, så kanskje har tersklene for både det ene og det andre blitt for lave? Står de gode hjemmene i kø, også slike hjem som faktisk kan takle en hund som omplasseres fordi den er blitt "problematisk"? (sånn apropos de velmenende tullingene hos Cesar Millan igår...)

Skrevet
Noen ganger er det lov å bruke "common sense" :rolleyes:

Jeg hadde ikke noe problem med å lese/forstå denne annonsen på en humoristisk måte, its just a way of speak...

At du klarer det betyr langt i fra at alle klarer det, og det var vell også mitt poeng... :rolleyes:

Skrevet

Det er nettopp det.. JEG så mer mellom linjene, tenkte at hannhunden burde være alene, fordi tispa ikke ga den fred liksom...

Men gubben (og de andre på jobbe hans) hadde ikke sett denne muligheten. Han tenkte bare "for en ufattelig dårlig grunn til å omplassere en hund!". Og i fare for å virke "skrytete" (:)), gubben ER virkelig ikke av de aller dummeste der ute... (iallefall ikke sånn sett ;))

Skrevet

Jeg ser liten humor i det at noen klarer å pådra seg to hunder, og deretter ikke klarer å håndtere hundeholdet på en normalt vettug måte når det skjer noe med en av hundene - noe som heller ikke kan regnes som unormalt i et normalt hundeliv.

Da kvitter man seg kanskje med den som ikke helt passet inn, eller som man ikke får til, eller som man liker mindre enn hannhunden kanskje? Med andre ord: Kanskje man skulle latt være å kjøpe den i første omgang, jfr. innlegget jeg skrev.

Hund skal være til glede og hygge, og mange bruker lite av den common sensen som flere er inne på når de tror at stadig flere hunder i hus vil bety tilsvarende mer av glede og hygge, mens det i virkeligheten kan endre på mange ting. Derfor kjenner jeg at jeg blir nokså småsur når jeg leser sånne tråder a la "å jeg er så glad i hunder og vil ha så mange, mange, mange jeg bare kan når jeg kan" (takk Siri, for et av de få vettuge innleggene i den tråden).

Uff, tenk å bli vraket og kastet ut - fordi man "plager yndlingen" i huset, der det antagelig verken finnes dører eller noe annet...

  • 3 weeks later...
Skrevet

jag må ju bara säga.

jag letade efter en ny hund för en månad sen och bestämde mej för en vuxen hund då jag inte har tid till en ny valp i huset.

jag tittade på finn.no daglig och letade efter en hund...

hittade massa annonser där det stog; Barnvänlig, lydig, kan vara alene hjemme.. jaa allt bra.. MEN; bjeffer for mye fex

min tanke vart då att alla hundar som omplasseras har nått litet problem, men oftast ett problem man kan jobba med..

om en hund bjeffer for mye så går det som regel att träna bort..

och sen vet man ju inte heller om det är någon mer grund till att den omplasseras, den kan vara aggresiv eller vad som helst. för dom oseriösa människorna på finn som ger bort sin hund bara för dom ikke gidder mer kan ju skriva att det är den bästa hunden man kan ha, så tar man den hem på pröve och det är nytt ställe så den är rolig.. sen när man skrivit kontraktet och efter några veckor så kommer den riktigt sidan fram..

nee jag vet inte, det är bara tankar jag har..

vart så osäker efter alla oseriösa människor på finn som skulle ge bort sin hund

så jag kontaktade en kennel och tog en hund uppväxt hos oppdretter :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...