Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo canario som førstegangs hund?


sugah_

Recommended Posts

Skrevet

Du kan vel ha den som førstegangshund hvis du har erfaring og kunskap nok :no: Men de som vet mer om rasen får svare..

Skrevet

Tror du vil ha problemer med å få kjøpe denne rasen hos seriøse kennler hvis du ikke har NOE hundeerfaring fra før av. Selvfølgelig kan du ha rasen som førstegangshund, men da må man virkelig sette seg inn i alt med rasen, vite hvordan man skal forme en hund fra dag 1 og ta en masse kurs. Det er ikke helt ideelt å gjøre en liten feil i oppveksten, forskjell på dogo canario og en labrador der, for å si det sånn :no:

Som allerede sagt, hvis du virkelig vil, så kan du.

Skrevet

Min erfaring mes rasen er ikke særlig solid, da jeg ikke eier en og kun har møtt en 5-6 stk. Men jeg kjenner en som sitter i styret i Presa Canario klubben, og vi har hatt våre lange samtaler om rasene våre. :no:

Jeg synes ikke DC eller PC automatisk er et godt valg som førstegangshund med mindre man er spesielt interessert i hund generelt. Det kan fort bli litt for mye hund, og det er trist om man ender opp med vann over hodet.

Mitt inntrykk av rasen, hvor min begrensede erfaring må taes i betraktning.

De er store og sterke hunder. De er ikke de mest aktive, men samtidig kan de fint være med på times lange turer uten problem. De virker ganske lærevillige og greie å jobbe med. Men noen brukshundpotensiale er de nok ikke om man vil komme langt i en hundesport.

Mentalt sett virker de som sterke hunder, de som er rasetypiske. De kan mene ting. Og kanskje legge litt styrke bak også. Da kan det være greit å ha hund litt i fingrene om du skjønner? For det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal håndtere en 50 kilos hund som ikke er enig med deg i hva som skal gjøres. :D

Slik jeg forstår rasen så skal de ha relativt mye forsvarslyst. De er vakthunder fra opprinnelsen av, så man må regne med at de forsvarer sitt territorie (og eier) fra det de oppfatter som en trussel. Miljøtrening er nok viktig, og også å gi hunden klare signaler i forhold til hva som er dens oppgaver og ikke. Også må man ikke forveksle varsling med vakting som mange gjør.

Forsvarslysten kan også vise seg i form av annen atferd, jeg tror ressursforsvar er rimelig utbredt, gjerne i form av matforsvar også ovenfor eier.

Jeg tror heller ikke man kan forvente at rasen kan slippes med alt av andre hunder, særlig de av samme kjønn kanskje. Tror gutta er hakket verre enn tispene, sånn har det iallefall virket på de jeg har møtt. God sosialisering er et must tror jeg. Får man utageringsproblematikk kan det jo være vanskelig å holde de igjen. Men om de er som bullehundene, så handler det mer om at de tåler lite provokasjon, ikke at de vil kverke alt på fire bein.

Det virker som frykt er et av rasens problemer, kanskje ofte misforstått med reservasjon (som er noe helt annet). Jeg har sett et par redde hunder der ute, men selvsagt også de mer nervesterke. Helseproblem er vel først og fremst ledd; HD og AA tror jeg.

Jeg tror de er flotte hunder i riktige hender, men jeg tror de kan være to håndfuller i en uerfaren en. Spesielt en som kanskje også er litt vinglete. Utseendemessig er de ikke de som appellerer meg mest, men som med mine hunder får du "farlig hund"-oppfatningen fra allmennheten. Av og til er det rimelig slitsomt, og uansett hvordan man snur og vender på det så stilles det større krav til korthårete muskelhunder.

Riktig førstegangseier kan få til mye av det meste, så lenge ydmykheten og lærevilligheten er der. Ikke minst er det viktig å undersøke så mye som overhode mulig i forkant. Da er man så mye mer forberedt.

Samtidig kan konsekvensene være større om en førstegangseier ikke håndterer en CD enn en Labrador. De vises rett og slett mer, og de er sterkere. Hadde jeg kunne valgt mellom en problem-DC og en problem-Labrador rekende løs i nabolaget hadde jeg helt klart valgt det siste. Jeg kan se for meg at det rett og slett ligger mer tyngde bak en DC.

Sånn! Da er det bare for raseentusiastene å sette meg på plass! :P

Skrevet

Jeg har drevet nærme med denne rasen siden 2005 og har da drevet med en tispe og en hannhund, jeg vil si at tispene har en god del mer guts og er "hardere" enn hannhundene. Nå tror jeg også dette har mye med linjene og gjøre men det er min erfaring. Hvis du velger denne rasen vil jeg anbefale å være pirkete på linjene og jeg kan godt si noen linjer jeg ville ha unngått da jeg vet disse har endel tøffe hunder i seg, disse linjene var den tispen fra og de måtte til slutt gi hun fra seg da hun nektet å være lavt på rangstigen. Vekten dems er også en ting å tenke på, de er tunge, er ikke bare å bare å få en 50 kg overlykkelig hannhund hoppende oppå deg av lykke når du kommer inn døren :no: Jeg skal prøve å få filmet en gang jeg kommer inn til Anton så skal du få se hva jeg mener :P Jeg er også enig i Mari når det kommer til rasens problemer. Anton er for eksempel en av de veldig myke, som ligger på grensen til å bli redd mens Olga var en av de tøffe som ikke var redd for noen ting og hun var også veldig vanskelig å få til å skjønne når ting var feil og hun trodde alt her i verden var lov sålenge hun fikk lov. Dette ble jobbet mye med men hun gav seg rett og slett ikke. Hun tålte heller ikke andre hunder og hun var godt sosialisert helt fra hun var liten, venninden min veier ikke mer enn litt over 50 kg og du kan si at hun sleit rimelig mye med å holde hun igjen når hun bestemte seg for å ta en annen hund. Ut mot slutten måtte hun binde henne fast hver gang de så en annen hund eller gå laangt unna noe som var utrolig slitsomt. Anton har heldigvis ikke dette problemet og han er faktisk mindre sosialisert enn det Olga var, så jeg synes det er en veldig individuell rase, fordi om noen har vært heldige med sine behøver det ikke bety at du blir det så derfor som jeg har sagt før, sett deg ned og studer linjer, hva har avlshundene blitt brukt til bakover i årene og lignende, da får du i tilegg en oversikt over hd og aa :P

Men er du innstilt på det og er klar for å jobbe for å få frem den hunden du ønsker er det en utroolig herlig rase! Men jeg ville utifra mine erfaringer valg hannhund :D

DSC_0092.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...