Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo canario som førstegangs hund?


sugah_

Recommended Posts

Skrevet

Du kan vel ha den som førstegangshund hvis du har erfaring og kunskap nok :no: Men de som vet mer om rasen får svare..

Skrevet

Tror du vil ha problemer med å få kjøpe denne rasen hos seriøse kennler hvis du ikke har NOE hundeerfaring fra før av. Selvfølgelig kan du ha rasen som førstegangshund, men da må man virkelig sette seg inn i alt med rasen, vite hvordan man skal forme en hund fra dag 1 og ta en masse kurs. Det er ikke helt ideelt å gjøre en liten feil i oppveksten, forskjell på dogo canario og en labrador der, for å si det sånn :no:

Som allerede sagt, hvis du virkelig vil, så kan du.

Skrevet

Min erfaring mes rasen er ikke særlig solid, da jeg ikke eier en og kun har møtt en 5-6 stk. Men jeg kjenner en som sitter i styret i Presa Canario klubben, og vi har hatt våre lange samtaler om rasene våre. :no:

Jeg synes ikke DC eller PC automatisk er et godt valg som førstegangshund med mindre man er spesielt interessert i hund generelt. Det kan fort bli litt for mye hund, og det er trist om man ender opp med vann over hodet.

Mitt inntrykk av rasen, hvor min begrensede erfaring må taes i betraktning.

De er store og sterke hunder. De er ikke de mest aktive, men samtidig kan de fint være med på times lange turer uten problem. De virker ganske lærevillige og greie å jobbe med. Men noen brukshundpotensiale er de nok ikke om man vil komme langt i en hundesport.

Mentalt sett virker de som sterke hunder, de som er rasetypiske. De kan mene ting. Og kanskje legge litt styrke bak også. Da kan det være greit å ha hund litt i fingrene om du skjønner? For det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal håndtere en 50 kilos hund som ikke er enig med deg i hva som skal gjøres. :D

Slik jeg forstår rasen så skal de ha relativt mye forsvarslyst. De er vakthunder fra opprinnelsen av, så man må regne med at de forsvarer sitt territorie (og eier) fra det de oppfatter som en trussel. Miljøtrening er nok viktig, og også å gi hunden klare signaler i forhold til hva som er dens oppgaver og ikke. Også må man ikke forveksle varsling med vakting som mange gjør.

Forsvarslysten kan også vise seg i form av annen atferd, jeg tror ressursforsvar er rimelig utbredt, gjerne i form av matforsvar også ovenfor eier.

Jeg tror heller ikke man kan forvente at rasen kan slippes med alt av andre hunder, særlig de av samme kjønn kanskje. Tror gutta er hakket verre enn tispene, sånn har det iallefall virket på de jeg har møtt. God sosialisering er et must tror jeg. Får man utageringsproblematikk kan det jo være vanskelig å holde de igjen. Men om de er som bullehundene, så handler det mer om at de tåler lite provokasjon, ikke at de vil kverke alt på fire bein.

Det virker som frykt er et av rasens problemer, kanskje ofte misforstått med reservasjon (som er noe helt annet). Jeg har sett et par redde hunder der ute, men selvsagt også de mer nervesterke. Helseproblem er vel først og fremst ledd; HD og AA tror jeg.

Jeg tror de er flotte hunder i riktige hender, men jeg tror de kan være to håndfuller i en uerfaren en. Spesielt en som kanskje også er litt vinglete. Utseendemessig er de ikke de som appellerer meg mest, men som med mine hunder får du "farlig hund"-oppfatningen fra allmennheten. Av og til er det rimelig slitsomt, og uansett hvordan man snur og vender på det så stilles det større krav til korthårete muskelhunder.

Riktig førstegangseier kan få til mye av det meste, så lenge ydmykheten og lærevilligheten er der. Ikke minst er det viktig å undersøke så mye som overhode mulig i forkant. Da er man så mye mer forberedt.

Samtidig kan konsekvensene være større om en førstegangseier ikke håndterer en CD enn en Labrador. De vises rett og slett mer, og de er sterkere. Hadde jeg kunne valgt mellom en problem-DC og en problem-Labrador rekende løs i nabolaget hadde jeg helt klart valgt det siste. Jeg kan se for meg at det rett og slett ligger mer tyngde bak en DC.

Sånn! Da er det bare for raseentusiastene å sette meg på plass! :P

Skrevet

Jeg har drevet nærme med denne rasen siden 2005 og har da drevet med en tispe og en hannhund, jeg vil si at tispene har en god del mer guts og er "hardere" enn hannhundene. Nå tror jeg også dette har mye med linjene og gjøre men det er min erfaring. Hvis du velger denne rasen vil jeg anbefale å være pirkete på linjene og jeg kan godt si noen linjer jeg ville ha unngått da jeg vet disse har endel tøffe hunder i seg, disse linjene var den tispen fra og de måtte til slutt gi hun fra seg da hun nektet å være lavt på rangstigen. Vekten dems er også en ting å tenke på, de er tunge, er ikke bare å bare å få en 50 kg overlykkelig hannhund hoppende oppå deg av lykke når du kommer inn døren :no: Jeg skal prøve å få filmet en gang jeg kommer inn til Anton så skal du få se hva jeg mener :P Jeg er også enig i Mari når det kommer til rasens problemer. Anton er for eksempel en av de veldig myke, som ligger på grensen til å bli redd mens Olga var en av de tøffe som ikke var redd for noen ting og hun var også veldig vanskelig å få til å skjønne når ting var feil og hun trodde alt her i verden var lov sålenge hun fikk lov. Dette ble jobbet mye med men hun gav seg rett og slett ikke. Hun tålte heller ikke andre hunder og hun var godt sosialisert helt fra hun var liten, venninden min veier ikke mer enn litt over 50 kg og du kan si at hun sleit rimelig mye med å holde hun igjen når hun bestemte seg for å ta en annen hund. Ut mot slutten måtte hun binde henne fast hver gang de så en annen hund eller gå laangt unna noe som var utrolig slitsomt. Anton har heldigvis ikke dette problemet og han er faktisk mindre sosialisert enn det Olga var, så jeg synes det er en veldig individuell rase, fordi om noen har vært heldige med sine behøver det ikke bety at du blir det så derfor som jeg har sagt før, sett deg ned og studer linjer, hva har avlshundene blitt brukt til bakover i årene og lignende, da får du i tilegg en oversikt over hd og aa :P

Men er du innstilt på det og er klar for å jobbe for å få frem den hunden du ønsker er det en utroolig herlig rase! Men jeg ville utifra mine erfaringer valg hannhund :D

DSC_0092.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...