Gå til innhold
Hundesonen.no

Dogo canario som førstegangs hund?


sugah_

Recommended Posts

Tror du vil ha problemer med å få kjøpe denne rasen hos seriøse kennler hvis du ikke har NOE hundeerfaring fra før av. Selvfølgelig kan du ha rasen som førstegangshund, men da må man virkelig sette seg inn i alt med rasen, vite hvordan man skal forme en hund fra dag 1 og ta en masse kurs. Det er ikke helt ideelt å gjøre en liten feil i oppveksten, forskjell på dogo canario og en labrador der, for å si det sånn :no:

Som allerede sagt, hvis du virkelig vil, så kan du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring mes rasen er ikke særlig solid, da jeg ikke eier en og kun har møtt en 5-6 stk. Men jeg kjenner en som sitter i styret i Presa Canario klubben, og vi har hatt våre lange samtaler om rasene våre. :no:

Jeg synes ikke DC eller PC automatisk er et godt valg som førstegangshund med mindre man er spesielt interessert i hund generelt. Det kan fort bli litt for mye hund, og det er trist om man ender opp med vann over hodet.

Mitt inntrykk av rasen, hvor min begrensede erfaring må taes i betraktning.

De er store og sterke hunder. De er ikke de mest aktive, men samtidig kan de fint være med på times lange turer uten problem. De virker ganske lærevillige og greie å jobbe med. Men noen brukshundpotensiale er de nok ikke om man vil komme langt i en hundesport.

Mentalt sett virker de som sterke hunder, de som er rasetypiske. De kan mene ting. Og kanskje legge litt styrke bak også. Da kan det være greit å ha hund litt i fingrene om du skjønner? For det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal håndtere en 50 kilos hund som ikke er enig med deg i hva som skal gjøres. :D

Slik jeg forstår rasen så skal de ha relativt mye forsvarslyst. De er vakthunder fra opprinnelsen av, så man må regne med at de forsvarer sitt territorie (og eier) fra det de oppfatter som en trussel. Miljøtrening er nok viktig, og også å gi hunden klare signaler i forhold til hva som er dens oppgaver og ikke. Også må man ikke forveksle varsling med vakting som mange gjør.

Forsvarslysten kan også vise seg i form av annen atferd, jeg tror ressursforsvar er rimelig utbredt, gjerne i form av matforsvar også ovenfor eier.

Jeg tror heller ikke man kan forvente at rasen kan slippes med alt av andre hunder, særlig de av samme kjønn kanskje. Tror gutta er hakket verre enn tispene, sånn har det iallefall virket på de jeg har møtt. God sosialisering er et must tror jeg. Får man utageringsproblematikk kan det jo være vanskelig å holde de igjen. Men om de er som bullehundene, så handler det mer om at de tåler lite provokasjon, ikke at de vil kverke alt på fire bein.

Det virker som frykt er et av rasens problemer, kanskje ofte misforstått med reservasjon (som er noe helt annet). Jeg har sett et par redde hunder der ute, men selvsagt også de mer nervesterke. Helseproblem er vel først og fremst ledd; HD og AA tror jeg.

Jeg tror de er flotte hunder i riktige hender, men jeg tror de kan være to håndfuller i en uerfaren en. Spesielt en som kanskje også er litt vinglete. Utseendemessig er de ikke de som appellerer meg mest, men som med mine hunder får du "farlig hund"-oppfatningen fra allmennheten. Av og til er det rimelig slitsomt, og uansett hvordan man snur og vender på det så stilles det større krav til korthårete muskelhunder.

Riktig førstegangseier kan få til mye av det meste, så lenge ydmykheten og lærevilligheten er der. Ikke minst er det viktig å undersøke så mye som overhode mulig i forkant. Da er man så mye mer forberedt.

Samtidig kan konsekvensene være større om en førstegangseier ikke håndterer en CD enn en Labrador. De vises rett og slett mer, og de er sterkere. Hadde jeg kunne valgt mellom en problem-DC og en problem-Labrador rekende løs i nabolaget hadde jeg helt klart valgt det siste. Jeg kan se for meg at det rett og slett ligger mer tyngde bak en DC.

Sånn! Da er det bare for raseentusiastene å sette meg på plass! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har drevet nærme med denne rasen siden 2005 og har da drevet med en tispe og en hannhund, jeg vil si at tispene har en god del mer guts og er "hardere" enn hannhundene. Nå tror jeg også dette har mye med linjene og gjøre men det er min erfaring. Hvis du velger denne rasen vil jeg anbefale å være pirkete på linjene og jeg kan godt si noen linjer jeg ville ha unngått da jeg vet disse har endel tøffe hunder i seg, disse linjene var den tispen fra og de måtte til slutt gi hun fra seg da hun nektet å være lavt på rangstigen. Vekten dems er også en ting å tenke på, de er tunge, er ikke bare å bare å få en 50 kg overlykkelig hannhund hoppende oppå deg av lykke når du kommer inn døren :no: Jeg skal prøve å få filmet en gang jeg kommer inn til Anton så skal du få se hva jeg mener :P Jeg er også enig i Mari når det kommer til rasens problemer. Anton er for eksempel en av de veldig myke, som ligger på grensen til å bli redd mens Olga var en av de tøffe som ikke var redd for noen ting og hun var også veldig vanskelig å få til å skjønne når ting var feil og hun trodde alt her i verden var lov sålenge hun fikk lov. Dette ble jobbet mye med men hun gav seg rett og slett ikke. Hun tålte heller ikke andre hunder og hun var godt sosialisert helt fra hun var liten, venninden min veier ikke mer enn litt over 50 kg og du kan si at hun sleit rimelig mye med å holde hun igjen når hun bestemte seg for å ta en annen hund. Ut mot slutten måtte hun binde henne fast hver gang de så en annen hund eller gå laangt unna noe som var utrolig slitsomt. Anton har heldigvis ikke dette problemet og han er faktisk mindre sosialisert enn det Olga var, så jeg synes det er en veldig individuell rase, fordi om noen har vært heldige med sine behøver det ikke bety at du blir det så derfor som jeg har sagt før, sett deg ned og studer linjer, hva har avlshundene blitt brukt til bakover i årene og lignende, da får du i tilegg en oversikt over hd og aa :P

Men er du innstilt på det og er klar for å jobbe for å få frem den hunden du ønsker er det en utroolig herlig rase! Men jeg ville utifra mine erfaringer valg hannhund :D

DSC_0092.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...