Jump to content
Hundesonen.no

Dogo canario som førstegangs hund?


sugah_

Recommended Posts

Tror du vil ha problemer med å få kjøpe denne rasen hos seriøse kennler hvis du ikke har NOE hundeerfaring fra før av. Selvfølgelig kan du ha rasen som førstegangshund, men da må man virkelig sette seg inn i alt med rasen, vite hvordan man skal forme en hund fra dag 1 og ta en masse kurs. Det er ikke helt ideelt å gjøre en liten feil i oppveksten, forskjell på dogo canario og en labrador der, for å si det sånn :no:

Som allerede sagt, hvis du virkelig vil, så kan du.

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring mes rasen er ikke særlig solid, da jeg ikke eier en og kun har møtt en 5-6 stk. Men jeg kjenner en som sitter i styret i Presa Canario klubben, og vi har hatt våre lange samtaler om rasene våre. :no:

Jeg synes ikke DC eller PC automatisk er et godt valg som førstegangshund med mindre man er spesielt interessert i hund generelt. Det kan fort bli litt for mye hund, og det er trist om man ender opp med vann over hodet.

Mitt inntrykk av rasen, hvor min begrensede erfaring må taes i betraktning.

De er store og sterke hunder. De er ikke de mest aktive, men samtidig kan de fint være med på times lange turer uten problem. De virker ganske lærevillige og greie å jobbe med. Men noen brukshundpotensiale er de nok ikke om man vil komme langt i en hundesport.

Mentalt sett virker de som sterke hunder, de som er rasetypiske. De kan mene ting. Og kanskje legge litt styrke bak også. Da kan det være greit å ha hund litt i fingrene om du skjønner? For det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man skal håndtere en 50 kilos hund som ikke er enig med deg i hva som skal gjøres. :D

Slik jeg forstår rasen så skal de ha relativt mye forsvarslyst. De er vakthunder fra opprinnelsen av, så man må regne med at de forsvarer sitt territorie (og eier) fra det de oppfatter som en trussel. Miljøtrening er nok viktig, og også å gi hunden klare signaler i forhold til hva som er dens oppgaver og ikke. Også må man ikke forveksle varsling med vakting som mange gjør.

Forsvarslysten kan også vise seg i form av annen atferd, jeg tror ressursforsvar er rimelig utbredt, gjerne i form av matforsvar også ovenfor eier.

Jeg tror heller ikke man kan forvente at rasen kan slippes med alt av andre hunder, særlig de av samme kjønn kanskje. Tror gutta er hakket verre enn tispene, sånn har det iallefall virket på de jeg har møtt. God sosialisering er et must tror jeg. Får man utageringsproblematikk kan det jo være vanskelig å holde de igjen. Men om de er som bullehundene, så handler det mer om at de tåler lite provokasjon, ikke at de vil kverke alt på fire bein.

Det virker som frykt er et av rasens problemer, kanskje ofte misforstått med reservasjon (som er noe helt annet). Jeg har sett et par redde hunder der ute, men selvsagt også de mer nervesterke. Helseproblem er vel først og fremst ledd; HD og AA tror jeg.

Jeg tror de er flotte hunder i riktige hender, men jeg tror de kan være to håndfuller i en uerfaren en. Spesielt en som kanskje også er litt vinglete. Utseendemessig er de ikke de som appellerer meg mest, men som med mine hunder får du "farlig hund"-oppfatningen fra allmennheten. Av og til er det rimelig slitsomt, og uansett hvordan man snur og vender på det så stilles det større krav til korthårete muskelhunder.

Riktig førstegangseier kan få til mye av det meste, så lenge ydmykheten og lærevilligheten er der. Ikke minst er det viktig å undersøke så mye som overhode mulig i forkant. Da er man så mye mer forberedt.

Samtidig kan konsekvensene være større om en førstegangseier ikke håndterer en CD enn en Labrador. De vises rett og slett mer, og de er sterkere. Hadde jeg kunne valgt mellom en problem-DC og en problem-Labrador rekende løs i nabolaget hadde jeg helt klart valgt det siste. Jeg kan se for meg at det rett og slett ligger mer tyngde bak en DC.

Sånn! Da er det bare for raseentusiastene å sette meg på plass! :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg har drevet nærme med denne rasen siden 2005 og har da drevet med en tispe og en hannhund, jeg vil si at tispene har en god del mer guts og er "hardere" enn hannhundene. Nå tror jeg også dette har mye med linjene og gjøre men det er min erfaring. Hvis du velger denne rasen vil jeg anbefale å være pirkete på linjene og jeg kan godt si noen linjer jeg ville ha unngått da jeg vet disse har endel tøffe hunder i seg, disse linjene var den tispen fra og de måtte til slutt gi hun fra seg da hun nektet å være lavt på rangstigen. Vekten dems er også en ting å tenke på, de er tunge, er ikke bare å bare å få en 50 kg overlykkelig hannhund hoppende oppå deg av lykke når du kommer inn døren :no: Jeg skal prøve å få filmet en gang jeg kommer inn til Anton så skal du få se hva jeg mener :P Jeg er også enig i Mari når det kommer til rasens problemer. Anton er for eksempel en av de veldig myke, som ligger på grensen til å bli redd mens Olga var en av de tøffe som ikke var redd for noen ting og hun var også veldig vanskelig å få til å skjønne når ting var feil og hun trodde alt her i verden var lov sålenge hun fikk lov. Dette ble jobbet mye med men hun gav seg rett og slett ikke. Hun tålte heller ikke andre hunder og hun var godt sosialisert helt fra hun var liten, venninden min veier ikke mer enn litt over 50 kg og du kan si at hun sleit rimelig mye med å holde hun igjen når hun bestemte seg for å ta en annen hund. Ut mot slutten måtte hun binde henne fast hver gang de så en annen hund eller gå laangt unna noe som var utrolig slitsomt. Anton har heldigvis ikke dette problemet og han er faktisk mindre sosialisert enn det Olga var, så jeg synes det er en veldig individuell rase, fordi om noen har vært heldige med sine behøver det ikke bety at du blir det så derfor som jeg har sagt før, sett deg ned og studer linjer, hva har avlshundene blitt brukt til bakover i årene og lignende, da får du i tilegg en oversikt over hd og aa :P

Men er du innstilt på det og er klar for å jobbe for å få frem den hunden du ønsker er det en utroolig herlig rase! Men jeg ville utifra mine erfaringer valg hannhund :D

DSC_0092.jpg

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...