Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjangler og mistet reflekser på øyet


Recommended Posts

Skrevet

"Plutselig er trappen blitt farlig. En trapp du har forsert opp og ned i flere år" Hva skjer ??

Står og lurer og løper noen runder, tilbake til trappen, men våger ikke. Meget opptatt av å undersøke kjente områder som om den var kommet til et nytt hus. Fant ut at refleksen på ene øyet var borte. Ingen blunking når jeg beveget hånden rask foran... Det andre øyet normalt.

Hadde en ørebetennelse, men etter siste besøk sa vetrinæren at den borte. Og bare noen dager etter begynte disse symptomene. Hunden virker mer usikker og reagerer annerledes på lyder og ting som observerses ute.. Noe nærvøs liksom. Hodet legges også ofte på skakke, mye mer enn før og i helt andre situasjoner. I tillegg er det også som om hunden sjener bortover gulvet...

Hva kan det være. Er det et virus, eller noe mer alvorlig. Har hørt at manglende refleks ved øyet kan tyde på svulst ??? Vetrinæren ville ikke si noe sikkert. Ny kontroll senere. Håper noen kan gi meg noen trøstens ord om at dette går over... Noen som har opplevd noe liknende og er det andre ting vi bør observere...

Tusen takk for innspill

Trond

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Med disse symptomene tror jeg jeg ville tatt med meg hunden til en annen veterinær jeg, hvis første ikke kunne si noe. Tok vet noen undersøkelser eller bare bad deg vente og se ann? Det første jeg tenker på er slag e.l. Hunden er blitt usikker, utrygg på tappa som krever litt balanse, slangler, hodet på skake, og øyet... Er det samme øye som hun ikke har refleks i som hun legger hodet på skakke til? Men det kan jo være mye forskjellig. Får håpe dere får greie på det og at det går bra!

Skrevet

Er også litt inne på teorien om slag. Ja, den skakker hode slik at det friske øyet er øverst, noe som tyder på dårlig syn på øyet uten reflekser. Pupillen derimot reagerer på lys.

Hunden har god matlyst. Glad for å gå tur. Men bruker luktesansen om mulig ennå mer enn før. Og ting tyder på sterkt redusert syn. Feilberegner når den skal hoppe opp i stoler eller gjøre ting som var lett tidligere....

Hvis det nå skulle være slag, er det slikt at det hans gjenværede sanser, balanse..etc skal trenes slik at den lærer seg å mestre de nye begrensninger best mulig?? Har noen råd om en slik opptrening. ?? Hunden er ikke mer enn 5,5 år...

Skrevet

På en dansk side finner jeg endel grunner til skjev hodestilling :

Betændelse i det indre øre

Svulster i hjernen

Medfødte misdannelser i det indre øre

Nervebetændelse

Autoimmune lidelser

Kemiske påvirkninger (visse øremidler, der er brugt, mens hunden har haft hul i trommehinden)

Slag mod hovedet

Dette har oppstått plutselig, og øret var problemet i starten, sammen med kraftige ristinger. Så fikk den øremedisin og da begynner jeg å stusse på årsaksforhold som kommer av kjemiske påvirkninger.. Men tør jeg nevne det for dyrlegen ??

Skrevet
På en dansk side finner jeg endel grunner til skjev hodestilling :

Betændelse i det indre øre

Svulster i hjernen

Medfødte misdannelser i det indre øre

Nervebetændelse

Autoimmune lidelser

Kemiske påvirkninger (visse øremidler, der er brugt, mens hunden har haft hul i trommehinden)

Slag mod hovedet

Dette har oppstått plutselig, og øret var problemet i starten, sammen med kraftige ristinger. Så fikk den øremedisin og da begynner jeg å stusse på årsaksforhold som kommer av kjemiske påvirkninger.. Men tør jeg nevne det for dyrlegen ??

Ja, helt klart. Du kan jo gjerne gi vet'en en mulighet til å nevne det selv. Men hvis vedkommende ikke nevner det, så ville jeg sagt i en uskyldig tone at du gjerne vil ha sjekket om det hele kan være pga kjemisk påvirkning grunnet øremiddelet. Enkelt og greit. Man holder ingen spørsmål for seg selv når man har med syke dyr (eller mennesker) å gjøre. Vet'er er mennesker, og mennesker kan faktisk gjøre feil (og glemme ting).

  • 1 month later...
Skrevet

Fant du ut noe mer om dette? Ørebetennelser kan spre seg innover slik at hunden får noe som kalles vestibulær syndrom. Balanseorganet sitter innerst i øret, og enkelte ganger kan det bli påvirket av feks en infeksjon som egentlig startet ytterst. Det kan også skyldes andre ting, og noen ganger finner man bare ikke ut hva det er. Symptomene er flere, blant annet sjanglende gange, at hunden faller om, hodet på skakke, øynene kan skjele, oppkast. Er ikke noe å gjøre med det, annet enn å la det gå over av seg selv. Er ikke så uvanlig på gamle hunder. Plagene kan se fryktelige ut, og tanken på hjernesvulst er nok ikke langt unna. Selvsagt kan det ikke umulig, men det kan like gjerne være noe ganske 'uskyldig' som har forårsaket det.

Satt og leste om det siden jeg har en hund som sjangler innimellom og som stadig plages med et øre. Men jeg vet jo ikke ennå om sjanglingen skyldes dette eller kanskje hjertet. http://www.marvistavet.com/html/body_vestibular_disease.html

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...