Gå til innhold
Hundesonen.no

Erre mulig?


Mari

Recommended Posts

Jeg sier som Michael Corleone, "Just when I thought I was out... they pull me back in."

For er det ikke det ene så er det jammen meg det andre. Nå er det tottilutten som krangler.

Töddelfnuttegutt har måttet holdes i ro siden tauballen ble tatt med keisersnitt, men i går fikk vi tillatelse til å la ham få litt utløp for sin endeløse energi igjen.

Töddel er en gutt som har mye trøkk i kroppen, og det trenger han å få ut. Så i går fikk han en solid dose med drakamp den heldiggrisen. Smart Mari, smart... :rolleyes:

For jeg er jo beviset for Murphys law, og nå er det selvsagt mulig at Idioten har knekt tåa si. Isåfall er det en mulighet for at den er knekt i selve leddet. Det er nemlig når man bøyer der at han sier ifra om at han har aue.

Veterinæren sier at om det er et brudd utenfor leddet er det ingen krise, det behandles ikke engang. Men er det i leddet, så er prognosene visstnok "verre". Jeg vet ikke helt hva det betyr. Er det snakk om en amputasjon? Hvilke konsekvenser har det for en svært aktiv hund som er helt avhengig av å få kjørt seg hardt fysisk?

Hvilken rekonvalens kan man regne med på et slikt inngrep?

For prognosene for en ødelagt tå kan vel ikke være verre enn en amputasjon, ikke sant? Det er den innerste Töddel-tåa på høyre frambein som er djevelen selv, og både hevelse og smerte sitter langt oppe.

Ironisk nok klarte han også å enten knekke eller briste ankelen til sambo også, og det i samme drakamp. (Dette er den første kamphunden min som har vært en risiko for folk forresten.) Thump! overende og med tilhørende smertehyl. Og Töddel? Han beinet avgårde med leke i munnen, yr av glede og fullstendig blottet for medfølelse.

Seriøst, det er bra at bikkja er pen. :)

Så da er mitt spørsmål til dere. Skal man le, eller skal man grine? Neida. :D

Jeg satser egentlig på det første, men det er ikke like helhjertet som det tidligere har vært. Krisemaksimeringen er som dere ser allerede i full gang.

Töddel er en hardaus, og han synes ikke smerte gjør noe vondt. Han halter voldsomt, men er glad og fornøyd og vil bare leke leke leke. Han er litt urolig, men det og haltingen er det eneste jeg ser av symptomer.

Han skal holdes i ro til over helgen (gud, gi meg styrke!). Jeg håper håper håper på en brist, men jeg er realistisk nok til å ta med i beregningen at det er Mari vi prater om, så sannsynligheten er ganske liten.

Han har blitt verre siden i morges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akuratt si at du har mye hell når det gjelder hunden om dagen..

Det er kjedelig når man føler at virkelig ting kan komme på gli igjen.. også skjer det enda en ting.

Når får du skjekket om hvor eventuelt bruddet er da?

Må skrive så fort du vet.

Håper det går bra med samboer sitt bein å. Skal ikke være enkelt.. hehe

Lykke til. Håper på gode nyheter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vettu hva Mari, den bikkja er ikke verdt mer enn ei kule! (som en kollega av gubben ville sagt) ;):) Nei beklager, men kan jo ikke annet enn å le da... Samme hvor ufattelig uheldig Töddel er og ikke minst du. Men at han skadet samboern din samtidig?? :D *humre*

Nei, spøk til revolver... Er det virkelig MULIG liksom??

Krysse labber og tær for at det "bare" er forstuing da... Men vi begynner jo å kjenne deg og Töddel nå, så vi blir vel ikke overrasket om dyret kommer tilbake med en tå mindre om noen uker :P

Men som du sier, det er godt han er pen. De fleste "sånne" overlever på sjarmen. Bare venter på at Bridie skal få bruk for sin enda mer også...

Lykke til! Og beklager at jeg lo litt her, men i visse tilfeller blir bare ting så tragisk at man ikke kan gjøre annet. Klem på dere :)

Og BTW... Nå MÅ snart hele hundenorge, Via Hundesport, Canis, Hund og Fritid eller what ever få høre om historen til Töddel! Og alle mulige ukeblad osv.

Kontakt alle mulige og finn ut hvem som betaler best :)

*Dobbelpost, bruk redigerinsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stod et sted at slike "weekendkrigere" er mest utsatt for ortopediske skader, altså hunder som er i mye og sterk aktivitet litt mer sporadisk. Jeg tenker at med hans lange beinskaderekonvalesens og så dette med magen/operasjonen, så bør du kanskje være veldig forsiktig og nøye med type mosjon, og hvor laaaaaang tid det kan ta å bygge ham opp etter så lang tid med mindre mosjon enn normalen (tenker forrige runde)?

Hva med å kjøpe ditt eget hundesvømmebasseng for eksempel? :)

Men spøk til alvor, kanskje du skal tenke litt på hva dere gjør og hvor - den drakampen høres veldig heftig ut, og en gyllen regel er jo at hunder som har lett for å "ta av" og som kanskje også er litt fysisk uforsiktige, må beskyttes fra seg selv fordi de ikke tar "normale" hensyn når de har det gøy... og blir mer skadeutsatt.

Er den brukket, så blir det jo å se hvordan den vokser sammen igjen - og om den blir i veien, eller ikke får ordentlig funksjon. Blir den stående feil, vil den komme i veien og bli skadeutsatt, og da snakker man om amputasjon rundt om på veterinære nettsider. Men det burde da være noe dyrlegen kan gjøre - bandasje, om ikke annet så for å få ham til å belaste den mindre?

Søker du på broken to og dog eller dogs, finner du jo litt ymse erfaringer rundt om:

http://www.thehuntinglife.com/forums/index...?showtopic=6230

http://www.justlabradors.com/forum/index.p...topic=10810.new

http://calamityjenni.blogspot.com/2008/02/...en-toe-975.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh my god! Er det virkelig mulig? Tror vi snart skal ta hintet jeg, Mari, og begynne oppdrett av hybelkaniner og legge hele hundehobbyen på hylla.

Klem til begge to, eh tre! God bedring til sambo også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er lov til å le. Han er dust, og duster må man jo bare l av. :)

Og BTW... Nå MÅ snart hele hundenorge, Via Hundesport, Canis, Hund og Fritid eller what ever få høre om historen til Töddel! Og alle mulige ukeblad osv.

Ja, jeg må vel det. For om ikke det materialiseres noen ordentlige penger så ser det mørkt ut om nå uhellet er ute.

Det stod et sted at slike "weekendkrigere" er mest utsatt for ortopediske skader, altså hunder som er i mye og sterk aktivitet litt mer sporadisk. Jeg tenker at med hans lange beinskaderekonvalesens og så dette med magen/operasjonen, så bør du kanskje være veldig forsiktig og nøye med type mosjon, og hvor laaaaaang tid det kan ta å bygge ham opp etter så lang tid med mindre mosjon enn normalen (tenker forrige runde)?

Vi har vært veldig forsiktige i opptreningen av Töddel. Han har hviledager (hvor han bare får båndtur) tre eller fire dager i uka slik at han hele tiden får restituert seg. Og vi har økt belastningen ikke med mer enn 10-15 prosent hver uke.

Han får alltid god oppvarming før han blir trent, og jeg går ham alltid ned etter avsluttet økt. Han får også et bredt utvalg av aktiviteter, slik at kroppen ikke belastes enformig. Så noen weekendkriger er han ikke. Han trenes jevnt og trutt, og med omtanke om jeg skal si det selv.

Jeg måtte bare forklare, slik at det ikke virker som jeg gjør ting helt på trynet. :D

Jeg trener ikke en hund hardt uten å gjøre det ordentlig. Iallefall ikke en hund som Töddel, som ikke eier grenser i det hele tatt.

Hva med å kjøpe ditt eget hundesvømmebasseng for eksempel? :P

Haha! ;) Kanskje Alternativet skal selge sitt gamle nå som de er konkers? Inn i uthuset med det! :)

Men spøk til alvor, kanskje du skal tenke litt på hva dere gjør og hvor - den drakampen høres veldig heftig ut, og en gyllen regel er jo at hunder som har lett for å "ta av" og som kanskje også er litt fysisk uforsiktige, må beskyttes fra seg selv fordi de ikke tar "normale" hensyn når de har det gøy... og blir mer skadeutsatt.

Jepp, du har helt rett. Og jeg forsøker i den grad det går å gjøre ting riktig. Vi har satt opp et treningsopplegg til ham, ting skjer ikke på slump om du skjønner. Vi justerer også hele veien etter hvordan treniingen tar.

Men ja, drakampen var heftig. Det er liksom litt av poenget. Han må få kjørt seg, ikke bare mosjonert. Han kan fint trekke meg på sykkel i en time uten å bli sliten for å si det sånn. Etter å ha løpt et par mil løs er han alltid klar for mer.

Jeg er klar over at sjansen for skader er større når han er såpass aktiv som han er. Men jeg har liksom bestemt meg for at han heller får leve kort men godt isåfall. Også prøver jeg å bruke vett i tillegg. Töddel er ikke en hund som man hele tiden må begrense, da går det plutselig på velferden løs. Du kjenner helt sikkert typen. :)

Er den brukket, så blir det jo å se hvordan den vokser sammen igjen - og om den blir i veien, eller ikke får ordentlig funksjon. Blir den stående feil, vil den komme i veien og bli skadeutsatt, og da snakker man om amputasjon rundt om på veterinære nettsider. Men det burde da være noe dyrlegen kan gjøre - bandasje, om ikke annet så for å få ham til å belaste den mindre?

Det gjør ikke noe med rene brudd i beinet sa vetten. De gror av seg selv når de får ro. Problemet er at det virker som bruddet går i leddet, for det er der han har vondt. Når man bøyer på selve leddet liksom. "Da er prognosen verre" sa herr Veterinær. Også er det høyt oppe på tåa. Altså inni poten, der bein blir til tær. Pokker så vanskelig det var å skulle forklare da... Jeg skal ta et bilde, så får dere se.

Knall! Jeg skal ta en titt. Googlet på norsk jeg, og da var det jo ingenting som dukket opp. Takk! :P

Oh my god! Er det virkelig mulig? Tror vi snart skal ta hintet jeg, Mari, og begynne oppdrett av hybelkaniner og legge hele hundehobbyen på hylla.

Ja, kødder'u eller? ;) Det er vel latter som er medisinen sant?

God bedring til lille Køttet også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg stavet feil... broken TOE + dog eller dogs...

Neida, tviler ikke på at du er nøye - men noen ganger så BLIR man jo bare fristet når livsgleden lyser ut av hele bikkja og den bare vil fly, fly, fly.

Men hvorfor "må" han få "kjørt seg" egentlig - en hund kan du jo ofte ikke slite ut fysisk, og du venner dem jo bare til å bli mosjonmonstre? "Må" han ta seg ut helt, når du likevel mosjonerer så jevnt og mye som du gjør? Yngste hunden her kunne nok godt tenkt seg å drive med fjellklatring og kombinert høyde- og lengdehopp, men jeg prøver å kanalisere det over i noe litt mer "normalt" - pluss store mengder hodebry. Er du heeeeelt sikker på at du ikke går litt i en "rasemytefelle" om hvor spesielt mosjonsbehov rasen din har...? Måtte bare spørre, for det er alltid noen hunder som skal være litt mer spesielle enn andre ifølge raseekspertene.... :)

Se på sterke brukshunder av "normalrasene", de kan rundere og spore og holde på i timesvis og bli syklet med - men de MÅ ikke ha knallharde IPO-økter med arm og flyging gjennom luften (en annen kjekk måte å skade hunden på, dessverre) for å bli "lykkelige" eller "fysisk tilfredsstilt" (jaja, ikke SÅNN da...).

PS. Et godt tips... vi pleide i gamle dager, når ting gikk gærnt, at vi skulle begynne med oppdrett av vandrende pinner. Litt mer eksotisk og spesielt enn hybelkaniner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS. Et godt tips... vi pleide i gamle dager, når ting gikk gærnt, at vi skulle begynne med oppdrett av vandrende pinner. Litt mer eksotisk og spesielt enn hybelkaniner!

:) Vandrende pinner er vist enkle å drive oppdrett på også, verre å få dem til å stoppe. OT. I know, men litt galgenhumor må være lov i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor "må" han få "kjørt seg" egentlig - en hund kan du jo ofte ikke slite ut fysisk, og du venner dem jo bare til å bli mosjonmonstre? "Må" han ta seg ut helt, når du likevel mosjonerer så jevnt og mye som du gjør? Yngste hunden her kunne nok godt tenkt seg å drive med fjellklatring og kombinert høyde- og lengdehopp, men jeg prøver å kanalisere det over i noe litt mer "normalt" - pluss store mengder hodebry. Er du heeeeelt sikker på at du ikke går litt i en "rasemytefelle" om hvor spesielt mosjonsbehov rasen din har...? Måtte bare spørre, for det er alltid noen hunder som skal være litt mer spesielle enn andre ifølge raseekspertene.... :)

Akkurat det samme slo meg med det samme jeg leste innlegget til Mari. Det er greit å få ut litt steam for hundene, men man bør jo i høyeste grad gå inn og styre dette ganske kraftig når hunden selv ikke skjønner sitt eget beste. Du bør kanskje lære ham å leke mer kontrollert, og som Akela sier - energien kan hundene få utløp for på andre måter enn slik lek som tydeligvis blir for voldsom i forhold til hans fysikk. Man ser jo også veldig mange bordercollier som ødelegger seg selv fordi de herjer og leker noe mer enn det kroppens konstruksjon strengt tatt tåler - og skadefrekvensen blir jo høy på slike hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor "må" han få "kjørt seg" egentlig - en hund kan du jo ofte ikke slite ut fysisk, og du venner dem jo bare til å bli mosjonmonstre? "Må" han ta seg ut helt, når du likevel mosjonerer så jevnt og mye som du gjør? Yngste hunden her kunne nok godt tenkt seg å drive med fjellklatring og kombinert høyde- og lengdehopp, men jeg prøver å kanalisere det over i noe litt mer "normalt" - pluss store mengder hodebry. Er du heeeeelt sikker på at du ikke går litt i en "rasemytefelle" om hvor spesielt mosjonsbehov rasen din har...? Måtte bare spørre, for det er alltid noen hunder som skal være litt mer spesielle enn andre ifølge raseekspertene.... :)

Det er ikke en rasegreie, det er en individgreie. :P Moshi var ikke slik i det hele tatt sånn til sammenligning, og jeg vet bare én annen bulldog som minner om Töddel. Han har noen av de samme hundene bak seg også.

Det er mulig det høres teit ut, og at jeg forsøker å skryte ham opp eller whatever. Men det er ikke sånn altså. Töddel er bare en hund som lever i store bokstaver.

Om Töddel blir trent eller ikke vises som natt og dag på den hunden. Får han kjørt seg er han rolig og fornøyd og "enkel" (relativt begrep :D) å ha med å gjøre. Blir han ikke trent, så blir han litt urolig og han trigges lettere. Ikke på en stressa måte, men det prikker liksom i ham. Han legger seg jo ned og slapper av, men han ligger liksom på vent og ved bare det minste tegn på action så er'n klar. Han blir også veldig ufokusert og vanskelig å nå igjennom til på båndtur. Han finner ikke helt konsentrasjonen til å gjøre hodebry heller da. Han er rett og slett en mer fornøyd fyr når han trenes jevnlig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre.

Det er litt sånn med typen også. Han er treningsnarkoman, og om han ikke får tatt seg helt ut så blir han etterhvert ganske utilpass. Jeg merker det godt på ham også jeg. ;)

Hodebry er greit nok det, og han får selvsagt det også, men han blir ikke i nærheten av like sliten av det. Jeg vet at de lærde sier at hunder blir så mye mer slitne av hodetrim, men Töddel er analfabet stakkar og har ikke fått det med seg.

Vi har jevnlig treningsgruppe, og selv når vi har trent i to timer, så blir han ikke sliten.

Og før noen introduserer stress-aspektet, så er ikke dette en stressa hund. Han er bare Töddel. En glad og fornøyd kar som digger livet, og som trenger en god del for at ting skal være helt optimalt. Og det fortjener han jo. :)

Se på sterke brukshunder av "normalrasene", de kan rundere og spore og holde på i timesvis og bli syklet med - men de MÅ ikke ha knallharde IPO-økter med arm og flyging gjennom luften (en annen kjekk måte å skade hunden på, dessverre) for å bli "lykkelige" eller "fysisk tilfredsstilt" (jaja, ikke SÅNN da...).

Heldige andres hunder! Neida. :P

PS. Et godt tips... vi pleide i gamle dager, når ting gikk gærnt, at vi skulle begynne med oppdrett av vandrende pinner. Litt mer eksotisk og spesielt enn hybelkaniner!

Oooh! Penger å tjene?? :)

Her er forresten bildene:

2384629491_bd5feefcd9_o.jpg

2384629397_b578e01c18_o.jpg

Som dere ser er hevelsen langt oppe sånn i rota til tåa, og stakkars Töddel er blitt støvete på beina. ;)

Han har blitt mye mer hoven siden i formiddag, men vetten har jo tøyd og bøyd endel så forhåpentligvis er det bare det.

PS: Legens dignose på sambo ble avrevet korsbånd. Heldigvis ikke knekt, men læll. Teite kamphunden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann heisann! Jeg melder meg inn i klubben sammen med dere jeg! Har selv en whippet på 13 mnd (bare!) og i fjor var vi hyppig innom sykestua!

Vi kan jo nevne noe:

*strukket muskel i skulderen 4mnd gammel

*kuttet opp hele bakbenet, 12 sting, 6mnd gammel

*ny uforklarlig halthet, muligens ny strekk, 8mnd gammel

*ørten ganger knukket/avrevet/løsnet klo, fra hun var 4mnd til 12mnd

*uforklarlig diare, mst sansynlig en reaksjon mot RC

*og utallig små kutt og sår på alle mulige steder!

Og dette er bare på ett år.. heldigvis har vi vært så "heldige" at vi har sluppet brudd..

Var på årssjekken hos vet'n forrige uke, og komentaren smalt som ventet: jaja, det er vel ikke så lenge til vi sees igjen da.. du har jo blitt en god kunde du!

Jeg har også en sånn kamikazehund, som hopper først, og sjkker hva hun landet i etterpå.. hehe..

Håper det går lettere for dere snart da, og at det ikke er no brudd på Tôddel;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte jeg... :) Töddel minner meg litt på Severin Suveren gitt *flir*

Uansett, god bedring til alle sammen! Synes synd på både hunden og samboeren jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffa luffa. Töddelramp.

De pilene på bildene SÅ ikke lovende ut... Men vetten sa "dårligere prognose"...som vil si HVA??? altså hvis en amputasjon er verstefells-scenariet, hva betyr egentlig en amputasjon av en tå?? Litt dårligere balanse, men de har jo fire bein å fordele på, kan det skape større problemer? Andre skader som følge av unormal belastning eller noe sånt? Jeg synes også det var litt underlig at vetten ikke slang på noe elastisk bånd eller noe for å holde tåa i ro, sånn når dyret ikke har smerteterskel...men det er sånt som leger ikke alltid forstår..., og så er ikke jeg vet :) og kanskje sånt ikke er no' for hunder. (Har forresten en vennine som spilte tre rugbykamper med brukket tå, jeg, hun teipa den fast og snørte skoa så hardt hun kunne og gjett om hun fikk kjeft av legen etterpå, da :) Måtte gå med tresko i flere måneder, haha...)

Be sambo dra til en god fysioterapeut (en som driver med idrettsfolk, ikke en som masserer gamle damer) for å trene opp ankelen slik at bånd og sener gror som de skal uten at han blir stiv (Jeg er full av skrapmetall i ankelen etter et rugbyuhell, og sliter med stivhet og det er endel øvelser som er knallbrabra) Fint å trene på balansepute også. En time for å vite hvordan han skal trene er en god investering!

Masse lykke til og venter på GODE nyheter. Kanskje bare stygt forstuet? Hvis det er brudd kan opphovningen fortsette 2-3 dager, før det roer seg litt, så ingenting kan gjøres uansett før etter helgen. Sett deg ned og skriv, og ikke la bikkja gjøre NOE annet en å inspirere deg :rolleyes: Ikke spise, ikke hoppe, ikke dra...Stakkars Töddel!

(AKKURAT NÅ. Ellers er jeg enig med deg når deg gjelder det med å la hunden få leve SITT liv. Det er jo noen mennesker som ikke er lykkelige hvis de ikke kan drive med basehopping og ekstremski også, selv om ikke alle forstår det helt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...