Gå til innhold
Hundesonen.no

Dame søker hund


Margrete

Recommended Posts

Jeg ble oppsøkt av helsesøster på skolen og hun spurte om jeg kunne hjelpe henne å finne en omplasseringshund (hyggelig med slik tillit). Så om du vet om noen som kjenner noen som skal omplassere sin hund så send meg en pm. Helsesøster hadde noen ønsker: Mellomstor hund uten atferdsproblemer (hvem ønsker seg vel det), rundt året, friks og rask.

Det er i all hovedsak datter på 18 som skal ha ansvaret for hunden, men hele familien er innstilt på å stille opp. Datteren er svært aktiv innen ski og løping, så hunden bør ha slik fysikk at den kan holde ut med henne :), men de har også en sønn på 12 som også vil gå turer med den, så hunden bør ikke ha for sterke drifter hit eller dit. Jeg tenkte nemlig på en schäfer fra brukslinjer som skal omplasseres, men slå den tanken bort når jeg fikk vite om sønnen.

Helsesøster er oppvokst på gård med sau og BC så hun har erfaring med hund. Jeg har hatt mye kontakt med henne ang mine barn og jeg har stor tillit til henne som person og hundeier.

Så om du vet om noen som har en års gammel, mellom stor hund, som er frisk og fin så ta kontakt. Det kan godt være blanding.

Moderator; om denne ligger feil så flytt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg damen, ville jeg ønsket meg en hund som var litt eldre. Ettåringer kan være et realt "detmotsatteavhimmelen", og vil man virkelig ha det inn i hus, uten å kjenne til hele hundens forhistorie, uten å ha vært med på sosialisering og dermed kunne vite hva atferden kommer av? Og da tenker jeg ikke på problematferd, men forsinket tenåringsfakter, grensetesting og uvaner. Ting som kommer med mange ettåringer.

Dessuten kan man da sørge for at en eldre hund er røntget, og dermed være sikker på at den passer til et aktivt liv.

Og med eldre mener jeg da ikke en veteran, men en som er nærmere to enn ett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet om en sheltie tispe på ett år som skal selges (ikke gies bort), det er en liten, nydelig, super snill og grei hund, men som ikke passer inn der hun bor nå. Det er ingen problem hund i det hele tatt. Men det blir kanskje for liten hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en sheltie tispe på ett år som skal selges (ikke gies bort), det er en liten, nydelig, super snill og grei hund, men som ikke passer inn der hun bor nå. Det er ingen problem hund i det hele tatt. Men det blir kanskje for liten hund?

Det er jo en mellomliten hund :s Men jeg synes den hørtes flott ut. Hvorfor passer den ikke inn der den er nå?

Jeg tråkker sikkert på hauger av tær og vandrer ut i salaten til opp over legga, men skitt. Jeg er litt redd for finn.no hunder, jeg vet ikke hva som kommer og så ender damen opp med ett problem og det er 'mitt ansvar', derfor er jeg skeptisk til det. Så når det kommer fra en jeg ikke bare kjenner men også har en fot godt plantet i miljøet så velger jeg å prøve meg der.

Ang det Emma sier, så er det jeg som har anbefalt dem det. I og med at de har tenkt lenge på det, datter er 18 og ønsker å drive med hunden mye, og mor er oppvokst på gård med border collier som arbeidshunder, og er det noe så er jeg på skolen de dagene hun jobber og hun kan få hjelp hos meg. Det er litt derfor jeg også ønsker hund fra noen jeg 'kjenner'.

Hundene fra damen med belgere, ønsker jeg ikke... da jeg ikke vet hva jeg får, samt at jeg har blitt advart på det sterkeste fra miljøet rundt, når det ble tanken forhørte jeg meg litt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en blandings hann på rundt 1 år som ser etter et nytt hjem.

Han er blanding av Portogisisk vannhund og hollansk gjeter hund. Eier kan ikke lenger ha han pågrunn av allergi.

Han trenger litt dressur og stimulangse. Men er en super hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en blandings hann på rundt 1 år som ser etter et nytt hjem.

Han er blanding av Portogisisk vannhund og hollansk gjeter hund. Eier kan ikke lenger ha han pågrunn av allergi.

Han trenger litt dressur og stimulangse. Men er en super hund.

Ja, det er rart det der. Folk har en tendens til å bli allergiske når hunden er mellom 6 måneder og 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er rart det der. Folk har en tendens til å bli allergiske når hunden er mellom 6 måneder og 2 år.

Hun reagerte på hunden med en gang hun fikk den i hus. Men hun ville prøve for barna sine sin del sm virkelig ønsket seg hund. Og hun selv ønsket seg hun veldig mye. Så hun sliter litt med tanken på å gi den fra seg. Men hun har jo innsett at det ikke går..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...