Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer alt i alle str?


Lollipopp

Recommended Posts

Når jeg ser dette begynner jeg å lure på om alt kommer til å komme i alle str tilslutt..

Spesielt i mindre str. Søt Var den jo, men et merkelig syn når den satt på fanget til hun jenten.

Får liksom ikke helt Aussie asiasjon.

Ser for meg en kjempe stor JRT eller en mini Rhodesian ridgeback f.eks!

http://hometown.aol.com/oldstudent6/new.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er en blue merle mini australian shepherd.

Jepp :P Også litt lenger navn nå :icon_confused: hehe

Huh? Finnes det? Den så jo ut som en Berger :P

Var på en måte derfor jeg lagde tråden da :P

Fordi det ser ut so o man snart kan få alt i alle str her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man finner "mini aussier" som ser ut som det meste har jeg sett på nett... Virker som de blander inn alt fra sheltie til face race hos de værste. Noen ser faktisk ut som pittesmå aussier og er faktisk kjempe søte å se på, men uansett klarer jeg bare ikke de der amerikanerne som bare MÅ lage noe smått av alt. De har faktisk tea-cup aussier også..

EDIT: Den importerte blue merle bi mini-aussien dere linket til har egen hjemmeside btw. Han bor i Sverige en plass. Ser at hjemmesiden ikke er oppe nå men det har den vært tidligere så den er sikkert tilbake igjen om ikke så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man finner "mini aussier" som ser ut som det meste har jeg sett på nett... Virker som de blander inn alt fra sheltie til face race hos de værste. Noen ser faktisk ut som pittesmå aussier og er faktisk kjempe søte å se på, men uansett klarer jeg bare ikke de der amerikanerne som bare MÅ lage noe smått av alt. De har faktisk tea-cup aussier også..

EDIT: Den importerte blue merle bi mini-aussien dere linket til har egen hjemmeside btw. Han bor i Sverige en plass. Ser at hjemmesiden ikke er oppe nå men det har den vært tidligere så den er sikkert tilbake igjen om ikke så lenge.

Face rase er det vel ikke blandet inn.. Men uansett

er en som går agility, virker som de er raske.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes mange så kalte "Toy" Aussie i Usa i hvertfall. Her er linken til en side som hundene ser ut til å være renraset aussie , men det er vel ikke mulig når de er så små? :icon_confused: De små aussiene har til å med fått sine egne små "sauer" ,så ikke sauene skal bli for store for de små aussiene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes mange så kalte "Toy" Aussie i Usa i hvertfall. Her er linken til en side som hundene ser ut til å være renraset aussie , men det er vel ikke mulig når de er så små? :icon_confused: De små aussiene har til å med fått sine egne små "sauer" ,så ikke sauene skal bli for store for de små aussiene :P

De der ligner jo ikke på renrasa aussier i det hele tatt. Se på pelsen, den lange smale nesa.. Ligner mer på feilfarga sheltier spør du meg!

Og minisauer..?! :P *spy*

EDIT: huff, etter utseende å bedømme ser det jo nesten ut som noen av hundene på den siden har blitt blandet med phalene for å få små hunder men uten å miste "søt hund" utseendet. Det er noe med de ørene og de smale, små nesene...

Deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Og minisauer..?! :icon_confused: *spy*

Deprimerende.

Vel jeg syns "minisauer" var riktig så søte jeg da, særlig de med masse ull i trynet.. Det er jo i grunnen perfekt å ha en liten flokk med minisauer, da er det ingen unnskyldning lenger at bc'en ikke får gjetet fordi man bor i byen. Kan jo bare ha tre stk på verandaen og ta de fram ved bruk.. Genialt!

Helt seriøst så så de ut som normale norske sau, så jeg tror det er litt utslag av amerikaneres stormannsgalskap (eller stortingsgalskap..)at de har kembo-bole sau som "normalstandard" og da blir jo alt annet miniatyr, ikke sant..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikanerne er gale... det er bare å slå fast :icon_confused:

De VIL ha alt i alle farger og størrelser - jeg tror ikke minst fordi det er "sjeldent" eller annerledes.... det er en "syke" vi ser litt her på berget også.

Siden en av de store, såkalt shiloh schäfer, er blitt diskutert her inne før, så sjekket jeg litt rundt "rasen" - og det var innavl og avl på alt, bare det var større enn normalen, og enkeltmennesker som ville lage "sin personlige rase", og masse krangel. Deprimerende greier, særlig i en tid hvor man vet at for å bevare en hunderase sunn så må den være stor i antall, og det må være en rekke ulike blodslinjer fra start. Vanlig er det vel at man vel for å etablere et slags ensartet utseende raskt, benytter inn- eller linjeavl. Har man uflaks og det ligger sykdomsgener bak "starthundene", så kan det gå riktig galt.

For meg blir det litt "hensikten helliger middelet". Ja, det var slik mange raser i sin tid ble grunnlagt - men det er jo AKKURAT det man sliter med idag da! At sykdom har fulgt dem, fordi det var sykdom blant rasens tidlige avlsdyr dengang man ikke visste så mye om arv og heller ikke hadde midler til å oppdage ulike plager. Idag er kravene annerledes.

Den såkalte labradoodlen viser jo også problemet med å skape noe nytt: Den skulle bli en mer allergivennlig rase, med sin miks gjennom labrador og puddel. Men i førstegenerasjonskrysninger får man stor variasjon, med alt fra allergiuvennlig pels til den man er på jakt etter, så man måtte videre. Da viser det seg problematisk å skape en "riktig" pels slik man så det for seg, slik at man fremdeles må krysse inn grunnlagsrasene med jevne mellomrom - og da får man igjen uforutsigbarhet...

Etter at jeg skrev dette, googlet jeg litt, og her står det om "rasens historie":

"During the 1960s, a California woman acquired a few small working (rodeo) Australian Shepherds. Pleased with their size and encouraged by her dogs' veterinarian, she began a breeding program based heavily on inbreeding and selecting for size."

(Hurra, tung innavl er fine greier det. Nå må man stadig krysse inn "normale" aussier for å bevare genbredde, så da blir det igjen uforutsigbart. Hehe, hvor mange er det ikke som har kjøpt "minigriser" som de etterhvert måtte ha riktig så god plass til for å huse?)

Men kanskje det er håp:

"Responsible mini Aussie breeders continue to selectively cross to ASCA, AKC and NSDR registered Australian Shepherds and the dogs which are the product of such crosses breed true to breed type and temperament. If Aussies and mini Aussies were truly separate breeds, this level of consistency would not be immediately achievable. In my opinion, the genetic pools of these two types are not differentiated enough to earn the status of separate breeds and in fact, it would greatly benefit the mini Aussie if no distinction is made." står det videre å lese.

(Men det kreves nok litt, særlig hvis det er snakk om at det er showaussielinjer som er blitt brukt, skal man tro den amerikanske klubben for miniaussier i USA, som skriver her: http://www.mascaonline.net/popularity.htm)

"When a male exhibits a number of positive traits and then proves his ability to produce those traits he may become a popular sire, one that is used by almost everyone breeding during his lifetime, and maybe beyond, thanks to frozen semen.

Since the offspring and grand-offspring and so on are good, breeders start breeding them to each other. If the results continue to be good, additional back-crosses may be made for generations. Sometimes a sire will be so heavily used that, decades hence, breeders may not even be aware of how closely bred their animals are because the dog no longer appears on their pedigrees.

This is the case in Australian Shepherds. Most show-line Aussies trace back, repeatedly, to one or both of two full brothers: Wildhagen's Dutchman of Flintridge and Fieldmaster of Flintridge. These, products of a program of inbreeding, were quality individuals and top-producing sires. They are largely responsible for the over-all quality and uniformity we see in the breed ring today--a uniformity that did not exist before their birth nearly three decades ago."

Uten å ha peiling på den nye "å så søte motehunden", nemlig disse "pyrrene" (minner litt om den voldsomme interessen for toller i sin tid...), så står det også på miniaussieklubben i USA sin hjemmeside:

"Certain early ancestors of today’s Australian Shepherd may have migrated with Basque shepherds from continental Europe directly to North America. The blue merle color phase is still present in the modern Berger des Pyréneés. The breed may have acquired its name via Australia where the Basques are known to have accumulated larger flocks of sheep. By whatever path, Aussies had arrived in the United States by the late 19th century where the dogs’ qualities became recognized by local ranchers, who used the dogs to work cattle, sheep and other livestock."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje andre raser kan gå? Både irsk terrier og Glen of Imaal-terrier sies det ofte skal være en slags "mini-ulvehund" av utseende, ifølge ymse hjemmesider.

Ellers finnes det jo en nokså profilert feilfarget - mørkgrå - soft coated wheaten terrier som kan minne mye om en mørk bouvier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...