Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer alt i alle str?


Lollipopp

Recommended Posts

Når jeg ser dette begynner jeg å lure på om alt kommer til å komme i alle str tilslutt..

Spesielt i mindre str. Søt Var den jo, men et merkelig syn når den satt på fanget til hun jenten.

Får liksom ikke helt Aussie asiasjon.

Ser for meg en kjempe stor JRT eller en mini Rhodesian ridgeback f.eks!

http://hometown.aol.com/oldstudent6/new.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er en blue merle mini australian shepherd.

Jepp :P Også litt lenger navn nå :icon_confused: hehe

Huh? Finnes det? Den så jo ut som en Berger :P

Var på en måte derfor jeg lagde tråden da :P

Fordi det ser ut so o man snart kan få alt i alle str her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man finner "mini aussier" som ser ut som det meste har jeg sett på nett... Virker som de blander inn alt fra sheltie til face race hos de værste. Noen ser faktisk ut som pittesmå aussier og er faktisk kjempe søte å se på, men uansett klarer jeg bare ikke de der amerikanerne som bare MÅ lage noe smått av alt. De har faktisk tea-cup aussier også..

EDIT: Den importerte blue merle bi mini-aussien dere linket til har egen hjemmeside btw. Han bor i Sverige en plass. Ser at hjemmesiden ikke er oppe nå men det har den vært tidligere så den er sikkert tilbake igjen om ikke så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man finner "mini aussier" som ser ut som det meste har jeg sett på nett... Virker som de blander inn alt fra sheltie til face race hos de værste. Noen ser faktisk ut som pittesmå aussier og er faktisk kjempe søte å se på, men uansett klarer jeg bare ikke de der amerikanerne som bare MÅ lage noe smått av alt. De har faktisk tea-cup aussier også..

EDIT: Den importerte blue merle bi mini-aussien dere linket til har egen hjemmeside btw. Han bor i Sverige en plass. Ser at hjemmesiden ikke er oppe nå men det har den vært tidligere så den er sikkert tilbake igjen om ikke så lenge.

Face rase er det vel ikke blandet inn.. Men uansett

er en som går agility, virker som de er raske.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes mange så kalte "Toy" Aussie i Usa i hvertfall. Her er linken til en side som hundene ser ut til å være renraset aussie , men det er vel ikke mulig når de er så små? :icon_confused: De små aussiene har til å med fått sine egne små "sauer" ,så ikke sauene skal bli for store for de små aussiene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes mange så kalte "Toy" Aussie i Usa i hvertfall. Her er linken til en side som hundene ser ut til å være renraset aussie , men det er vel ikke mulig når de er så små? :icon_confused: De små aussiene har til å med fått sine egne små "sauer" ,så ikke sauene skal bli for store for de små aussiene :P

De der ligner jo ikke på renrasa aussier i det hele tatt. Se på pelsen, den lange smale nesa.. Ligner mer på feilfarga sheltier spør du meg!

Og minisauer..?! :P *spy*

EDIT: huff, etter utseende å bedømme ser det jo nesten ut som noen av hundene på den siden har blitt blandet med phalene for å få små hunder men uten å miste "søt hund" utseendet. Det er noe med de ørene og de smale, små nesene...

Deprimerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Og minisauer..?! :icon_confused: *spy*

Deprimerende.

Vel jeg syns "minisauer" var riktig så søte jeg da, særlig de med masse ull i trynet.. Det er jo i grunnen perfekt å ha en liten flokk med minisauer, da er det ingen unnskyldning lenger at bc'en ikke får gjetet fordi man bor i byen. Kan jo bare ha tre stk på verandaen og ta de fram ved bruk.. Genialt!

Helt seriøst så så de ut som normale norske sau, så jeg tror det er litt utslag av amerikaneres stormannsgalskap (eller stortingsgalskap..)at de har kembo-bole sau som "normalstandard" og da blir jo alt annet miniatyr, ikke sant..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikanerne er gale... det er bare å slå fast :icon_confused:

De VIL ha alt i alle farger og størrelser - jeg tror ikke minst fordi det er "sjeldent" eller annerledes.... det er en "syke" vi ser litt her på berget også.

Siden en av de store, såkalt shiloh schäfer, er blitt diskutert her inne før, så sjekket jeg litt rundt "rasen" - og det var innavl og avl på alt, bare det var større enn normalen, og enkeltmennesker som ville lage "sin personlige rase", og masse krangel. Deprimerende greier, særlig i en tid hvor man vet at for å bevare en hunderase sunn så må den være stor i antall, og det må være en rekke ulike blodslinjer fra start. Vanlig er det vel at man vel for å etablere et slags ensartet utseende raskt, benytter inn- eller linjeavl. Har man uflaks og det ligger sykdomsgener bak "starthundene", så kan det gå riktig galt.

For meg blir det litt "hensikten helliger middelet". Ja, det var slik mange raser i sin tid ble grunnlagt - men det er jo AKKURAT det man sliter med idag da! At sykdom har fulgt dem, fordi det var sykdom blant rasens tidlige avlsdyr dengang man ikke visste så mye om arv og heller ikke hadde midler til å oppdage ulike plager. Idag er kravene annerledes.

Den såkalte labradoodlen viser jo også problemet med å skape noe nytt: Den skulle bli en mer allergivennlig rase, med sin miks gjennom labrador og puddel. Men i førstegenerasjonskrysninger får man stor variasjon, med alt fra allergiuvennlig pels til den man er på jakt etter, så man måtte videre. Da viser det seg problematisk å skape en "riktig" pels slik man så det for seg, slik at man fremdeles må krysse inn grunnlagsrasene med jevne mellomrom - og da får man igjen uforutsigbarhet...

Etter at jeg skrev dette, googlet jeg litt, og her står det om "rasens historie":

"During the 1960s, a California woman acquired a few small working (rodeo) Australian Shepherds. Pleased with their size and encouraged by her dogs' veterinarian, she began a breeding program based heavily on inbreeding and selecting for size."

(Hurra, tung innavl er fine greier det. Nå må man stadig krysse inn "normale" aussier for å bevare genbredde, så da blir det igjen uforutsigbart. Hehe, hvor mange er det ikke som har kjøpt "minigriser" som de etterhvert måtte ha riktig så god plass til for å huse?)

Men kanskje det er håp:

"Responsible mini Aussie breeders continue to selectively cross to ASCA, AKC and NSDR registered Australian Shepherds and the dogs which are the product of such crosses breed true to breed type and temperament. If Aussies and mini Aussies were truly separate breeds, this level of consistency would not be immediately achievable. In my opinion, the genetic pools of these two types are not differentiated enough to earn the status of separate breeds and in fact, it would greatly benefit the mini Aussie if no distinction is made." står det videre å lese.

(Men det kreves nok litt, særlig hvis det er snakk om at det er showaussielinjer som er blitt brukt, skal man tro den amerikanske klubben for miniaussier i USA, som skriver her: http://www.mascaonline.net/popularity.htm)

"When a male exhibits a number of positive traits and then proves his ability to produce those traits he may become a popular sire, one that is used by almost everyone breeding during his lifetime, and maybe beyond, thanks to frozen semen.

Since the offspring and grand-offspring and so on are good, breeders start breeding them to each other. If the results continue to be good, additional back-crosses may be made for generations. Sometimes a sire will be so heavily used that, decades hence, breeders may not even be aware of how closely bred their animals are because the dog no longer appears on their pedigrees.

This is the case in Australian Shepherds. Most show-line Aussies trace back, repeatedly, to one or both of two full brothers: Wildhagen's Dutchman of Flintridge and Fieldmaster of Flintridge. These, products of a program of inbreeding, were quality individuals and top-producing sires. They are largely responsible for the over-all quality and uniformity we see in the breed ring today--a uniformity that did not exist before their birth nearly three decades ago."

Uten å ha peiling på den nye "å så søte motehunden", nemlig disse "pyrrene" (minner litt om den voldsomme interessen for toller i sin tid...), så står det også på miniaussieklubben i USA sin hjemmeside:

"Certain early ancestors of today’s Australian Shepherd may have migrated with Basque shepherds from continental Europe directly to North America. The blue merle color phase is still present in the modern Berger des Pyréneés. The breed may have acquired its name via Australia where the Basques are known to have accumulated larger flocks of sheep. By whatever path, Aussies had arrived in the United States by the late 19th century where the dogs’ qualities became recognized by local ranchers, who used the dogs to work cattle, sheep and other livestock."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje andre raser kan gå? Både irsk terrier og Glen of Imaal-terrier sies det ofte skal være en slags "mini-ulvehund" av utseende, ifølge ymse hjemmesider.

Ellers finnes det jo en nokså profilert feilfarget - mørkgrå - soft coated wheaten terrier som kan minne mye om en mørk bouvier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...