Gå til innhold
Hundesonen.no

Lot 50 hunder stå innelåst uten mat og drikke


Margrete

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Kort og kort frist - oppdretteren var vel forlengst pålagt å kvitte seg med atskillige hunder lenge før nå sist? Men uten at det hjalp? Jeg gidder ikke gjenta det jeg selv skrev, i innlegg 31 og 37 var det vel, om hvordan opplegget er her i Norge når det gjelder dyrene man ikke lenger får lov til å ha, kontra for eksempel USA.

Men sånn er reglene NÅ, og da får man følge dem - og så ikke bare forlenge og forlenge frister. Når folk først er ute og kjøre på denne måten, så nytter vel neppe noe annet enn "korporlig inngripen og tvang" - jeg tror øret som hører på "gode råd og velmente forslag" forlengst er lukket når det kommer til et slikt hundehold.

Ting kan skje, og det er ikke like lett å nå frem med bekymringsmeldinger og andre ting i forhold til dyrevernsnemnder kanskje - og kanskje folk kvier seg i tidligere faser, fordi det kan være tungt i forhold til folk som har drevet ordentlig på med hund før. Å skulle "melde noen" er ikke den letteste veien, de vil jo ha både fullt navn og adresse og ditt navn før de reagerer vel... og så må det "bevises".

Det viktige nå er vel at hundene kommer til gode hjem, og jeg håper også at dyrevernet krever å få lister over kjøperne, så de kan gjøre i det minste en sjekk på at dette er ok.

Hvor "utrolig krevende" er EGENTLIG slike hunder? Hvalpene derfra er vel solgt til "normale" belgerhjem, slik Maria er inne på om hvem som er normale :rolleyes: ... og det er vel hunder som i det minste tåler å være på utstillinger og lignende arrangementer, så noen superekspertoppgave behøver det nødvendigvis ikke være - det er vel ikke snakk om totalt usosialiserte, "ville" hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare bull at "de som har tre lapper får hunden" bare fordi de ligger ute på "et kjent nettsted". Mange som selger via Finn - for eksempel... - velger ut kjøpere og er nøye som bare det.

Det ser jo ut til at saken løser seg greit for hundene sin del - selv om tiden løper ut og noen må ned i pris - og det må være på grunn av denne oppdretterens kred i miljøet, og fordi folk rundtom vet hva personen er god for på sitt beste og forstår at sånt faktisk "kan skje" - om ikke hvem som helst så ihvert fall enkelte av oss. Ja, oss.

Håper virkelig det ordner seg for oppdretter og de tre hundene hun beholder (selv om jeg personlig mener hun ikke burde ha hund på en stund). Du sier liksom ikke til en alkoholiker "bare 1 øl"... Tror det hadde vært lettere å bli frisk hvis hundene var i Fosterhjem eller noe, og eier kanskje kunne trene med dem evnt konkurrere men absolutt ikke drive avl og heller ikke ha den daglige omsorgen for andre enn seg selv. Men men. :Krysser fingre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at denne dama kommer til å drive avl, ihvertfall ikke på en stund (skal aldri si aldri). Ved kommende har selv signalisert at hun ikke ønsker å drive med avl og hun er fjernet fra oppdretteroversikten til belgerklubben. Om belgerklubben har fjernet vedkommende på eget initiativ, eller om vedkommende har henvendt seg til klubben, det vet jeg ikke. Uansett, det er vel vanskelig å starte opp igjen når ens gode navn og rykte er borte?

Jeg tror ikke at det så problematisk å finne nye hjem til de fleste av disse hundene, fordi belgeren er ikke så vanskelig å ha med å gjøre som det ser ut til at enkelte her inne på sonen tror. Jeg har ikke noe inngående kjennskap til damens oppdrett, men hun har holdt på så lenge at har alt hun har oppdrettet vært søppel (dårlig mentalitet), så hadde hun neppe klart å holde på så lenge. Jeg tipper at de fleste hundene som er til omplassering er relativt unge hunder fordi antall hunder ble fordoblet på relativt kort tid. Hvis hundene er sånn noenlunde grei mentalt så vil de nok takle overgangen fra kennelhund til familiehund ganske greit. Men det er klart, det er ikke ideelt å begynne å sosialisere/miljøtrene hunder når de er unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg tror ikke at denne dama kommer til å drive avl, ihvertfall ikke på en stund (skal aldri si aldri). Ved kommende har selv signalisert at hun ikke ønsker å drive med avl og hun er fjernet fra oppdretteroversikten til belgerklubben. Om belgerklubben har fjernet vedkommende på eget initiativ, eller om vedkommende har henvendt seg til klubben, det vet jeg ikke. Uansett, det er vel vanskelig å starte opp igjen når ens gode navn og rykte er borte?

Ehh........ signalene om at vedkommede skulle slutte med oppdrett kom den søndagen dyrevernet var der, og tre dager før var det lagt ut planer om to eller tre nye kull på samme hjemmeside?

Men det er egentlig uvesentlig. Imidlertid så har ikke denne oppdretteren stått på klubbens oppdretteroversikt på nesten to år det er altså ingenting som har blitt fjernet nå i det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor "utrolig krevende" er EGENTLIG slike hunder? Hvalpene derfra er vel solgt til "normale" belgerhjem, slik Maria er inne på om hvem som er normale :rolleyes: ... og det er vel hunder som i det minste tåler å være på utstillinger og lignende arrangementer, så noen superekspertoppgave behøver det nødvendigvis ikke være - det er vel ikke snakk om totalt usosialiserte, "ville" hunder?

Ut i fra den ene gangen jeg har sett denne dama med en gjeng av sine hunder på utstilling, deriblant en veldig ung tispe som ble stilt mot Cane i valperingen, lå samtlige av hennes hunder nærmest å krøp på gulvet bortsett fra èn og det var en hund med et annet kennelnavn. Jeg har aldri sett makan, dommeren fikk ikke nærme seg og halen lå oppunder magen på dem hele tiden mens de krøp og stresset seg rundt i ringen. En treningskamerat av meg kjøpte en ettåring fra samme kennel som hun fortsatt sliter med i en del situasjoner et par år senere. Oppdretteren skulle stille på mentaltest her men droppet det fordi hun mente dommeren ikke likte belgere og derfor dømte dem nedenom og hjem, jeg vet godt hvem denne dommeren er og vet at det iallefall ikke er tilfelle. Så jeg håper virkelig hundene kommer til noen som har tålmodighet til å faktisk jobbe litt for å få dem trygge og stødige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Ut i fra den ene gangen jeg har sett denne dama med en gjeng av sine hunder på utstilling, deriblant en veldig ung tispe som ble stilt mot Cane i valperingen, lå samtlige av hennes hunder nærmest å krøp på gulvet bortsett fra èn og det var en hund med et annet kennelnavn. Jeg har aldri sett makan, dommeren fikk ikke nærme seg og halen lå oppunder magen på dem hele tiden mens de krøp og stresset seg rundt i ringen. En treningskamerat av meg kjøpte en ettåring fra samme kennel som hun fortsatt sliter med i en del situasjoner et par år senere. Oppdretteren skulle stille på mentaltest her men droppet det fordi hun mente dommeren ikke likte belgere og derfor dømte dem nedenom og hjem, jeg vet godt hvem denne dommeren er og vet at det iallefall ikke er tilfelle. Så jeg håper virkelig hundene kommer til noen som har tålmodighet til å faktisk jobbe litt for å få dem trygge og stødige.

Jeg har truffet denne damen på flere utstillinger, men jeg kan ikke si jeg sitter igjen med samme syn som deg når det gjelder hundene.

Jeg har hilst på flere av hundene, og damen tok inn og ut hunder, men jeg så aldri at hundene krøp :D

Jeg syns synd på damen jeg.. JA, hun har driti seg ut når det gjelder avl osv.. men det er jo tydelig at damen ikke har det godt, og det kan ikke være mye kjekkt å få det slengt i tryne på denne måten.

Det er jo ingen som egentli vet om det ligger noe mer bak en det som blir sagt og skrevet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet denne damen på flere utstillinger, men jeg kan ikke si jeg sitter igjen med samme syn som deg når det gjelder hundene.

Jeg har hilst på flere av hundene, og damen tok inn og ut hunder, men jeg så aldri at hundene krøp :D

Jeg syns synd på damen jeg.. JA, hun har driti seg ut når det gjelder avl osv.. men det er jo tydelig at damen ikke har det godt, og det kan ikke være mye kjekkt å få det slengt i tryne på denne måten. Det er jo ingen som egentli vet om det ligger noe mer bak en det som blir sagt og skrevet..

Som regel bryr vi oss mer om hundene enn om menneskene i dette forumet og det er vel noe av grunnen til at enkelte av oss gidder å være her. Dessuten har denne tråden ligget nede siden april, så nå var det vel faktisk du som dro den og dermed oppmerksomheten på denne dama og hennes hundehold opp igjen.

EDIT: Er det noen som vet hvordan det går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...