Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ha hund ! Gode Argumenter ?


_emiliie

Recommended Posts

Mamma sier nei ;)

Hei , jeg er en jente på 13 som VIL HA hund!

Mamma sier nei, når jeg sier hvorfor sier hun bare : "Du e allergisk mot mange ting, det me andre og! så me bler rett å slett allergisk" Så sier jeg: Vi kan jo kjøpe en allergivennlig hund ? mamma: "Nei, det hjelp sje! Me har isje hatt hund før så då ska me isje ha nå heller " Hva skal jeg gjøre ? Jeg har sååå lyst på en ! Noen gode argumenter [aa] ?

Klem Emilie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha hund? Hvorfor vil ikke mammaen din ha hund?

Siden du er 13 år, så synes jeg at hele familien burde ha lyst på hund. Det er veldig fint for en 13-åring å ha foreldrene sine i ryggen i hundeholdet.

Tenker du å ha hunden helt selv eller sammen med familien din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres nesten ut som om du må vente med hund til du blir voksen gitt.

Når mødre sier NEI så mener de som regel nei.

Har hatt ett evig ønske om egen hest i hele mitt tenkende liv jeg også men mamma sa NEI. Nå er jeg voksen og bestemmer selv og innser at jeg hverken har tid eller råd til hest...hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha hund? Hvorfor vil ikke mammaen din ha hund?

Siden du er 13 år, så synes jeg at hele familien burde ha lyst på hund. Det er veldig fint for en 13-åring å ha foreldrene sine i ryggen i hundeholdet.

Tenker du å ha hunden helt selv eller sammen med familien din?

Er ikke du 13 da?;)

Vet ikke helt om du har din egen hund, eller deler med familien din.

Kan ikke du fortelle henne litt da? Liksom hvordan det er å være 13 å ha hund?:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Emilie!

Jeg ble fryktelig nysgjerrig på hvor du kommer fra, jeg da. Spesiell dialekt... Vel, du kan jo begynne å spare. Hvis du plusser på med konfirmasjonspengene dine, nærmer du deg snart en hund. I mellomtiden kan du jo lese alt du finner av hundestoff, bli med venner med hund på kurs og trening. Sett deg så mye inn i hva det vil si å ha hund som du bare kan. Så må du finne ut om du har råd til mat, utstyr, veterinærutgifter, kurs og alt annet en hund vil koste deg, eller om du må prøve å overbevise mamman din om at hun også ønsker seg hund mer enn noe... :rolleyes: Ta henne med på besøk til noen som har valpekull. (Fireukersalderen er perfekt.) Ikke mas, for det blir mødre bare sure og vrange av. Bruk list og tid (for du er jo egentlig for ung til å ha ansvaret for en hund alene, så du har god tid.)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke du 13 da? :P

Vet ikke helt om du har din egen hund, eller deler med familien din.

Kan ikke du fortelle henne litt da? Liksom hvordan det er å være 13 å ha hund? ;)

Jeg er 13 ja, men så er hunden et familie"prosjekt" og slettes ikke bare min hund, selv om jeg står for mesteparten av treningen.

Mine erfaringer er at det er kjempegøy å ha hund! Men i starten, mens valpen fortsatt ikke kan være alene hjemme, så har du ofte et lite sosialt liv. Du må rett hjem til valpen etter skolen osv..

Etterhvert blir det bedre. Det er endel jobb med børsting og klipping av allergivennlige raser med mye pels.

Man trenger også litt selvdisiplin (noe jeg ikke har), for hunden trenger mye stell, flere turer om dagen og pelsstell, trening, sosialisering som valp.

Jeg får mye hjelp av foreldrene mine. Det er vår hund, ikke min, liksom.

Mamma var skeptisk om forslget mitt om hund i starten. Pappa var mer på gli. Nå er mamma nesten den som er mest begeistret, og kan ikke tenke seg et liv uten :P

Men for ordens skyld, vi fikk ikke hund fordi jeg maste om det.

Synes du skal snakke litt med mammaen din om det. Men snakking, ikke masing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder skal ikke kjøpes til familien, ungene osv. Hunder skal kjøpes til seg selv. Personlig syntes jeg det er for ungt med 13åring som skal ha egen hund. Det er greit om det er en hund i husstanden, men den skal tilhøre noen som kan ta ansvar for den. En hund er ikke felleseie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk selv egen hund som 13 åring, men fikk og får god hjelp av mine foreldre. Jeg hadde nok hatt store problemer med både penger og tid om de ikke hadde vært til hjelp. Det største problemet har for meg vært skole kombinert med hund. Det er når våren kommer med eksamener at tiden blir knapp, og da er det veldig greit med hund. Jeg var heldigvis ferdig med valpestadiet når skolen ble ett mas, og det var en stor fordel! Om du skal ut med venner, eller dra på ferie er det også viktig å ha foreldrene på lag. Men for all del, en 13 åring kan klare å ha hund! Det vet jeg godt siden jeg selv har klart det (men som sagt, foreldre er en fordel). Jeg ville ha satt meg skikkelig inn i det å ha hund, sett på raser som passet for det du vil drive med, sett på oppdrettere, blitt kjent med rasen(e) og lært alt jeg kunne. Les så mye du kommer over, for det å ha hund er vikelig en stor jobb, og et veldig stort ansvar. Husk at du kommer til å ha hunden i mange år. Hva skjer når du skal studere? Blir hunden med deg eller hjemme? Hva med ferier der hunden ikke kan være med? osv.. Disse spørsmålene må dere alle i familien finne svar på sammen.

Om dere finner orden på alt dette, skal dere se at det er kjempe hyggelig med hund!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder skal ikke kjøpes til familien, ungene osv. Hunder skal kjøpes til seg selv. Personlig syntes jeg det er for ungt med 13åring som skal ha egen hund. Det er greit om det er en hund i husstanden, men den skal tilhøre noen som kan ta ansvar for den. En hund er ikke felleseie.

Fordi?

Vi har to hunder i familien, og alle bidrar.

Jeg har hovedansvaret, men alle går turer, trener forer osv.

Hvorfor er ikke hund et felleseie?

Kan virkelig ikke se noen grunn til dette, da hunden er et flokk dyr, og man fint kan dele den forutsatt at man har like regler og grenser.

Når det er sagt så skjønner jeg moren til debattstarter.

Mor ønsker seg ikke hund, da er det lurt å ikke kjøpe hund til datteren på 13 år.

Man forandrer seg mye fra tenåring til voksen, og interessene svinger.

Om noen år skal du videre i livet med videregående osv.

Kanskje passer det ikke med hund i den perioden, og vips, så har mor som ikke ønsker seg hund, blitt eier av en.

Vår 16-årige datter har både hund og ponni.

Men kun fordi jeg synes det er greit å ha hovedansvar for begge 2, og selv trives godt med mange dyr rundt meg.

Hadde ikke jeg villet hatt hund, hadde ikke hun heller fått en.

Enkelt og greit.

Selv fikk jeg faktisk hund som 15-åring.

Gjorde alt selv, men pappa mosjonerte den i tillegg til turene jeg gikk.

Da jeg flyttet hjemmefra, var hunden med på flyttelasset.

Det vil ikke min datters hund gjøre den dagen hun flytter.

Den blir nok her, hun har da heller ikke den brennende interessen for hund som jeg hadde som 16-åring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeheidi, ifølge profilen din er du 17 år. Det vil si at du bare har hatt hunden i fire år. Du har mao en god stund igjen. Det kan godt være at du klarer det, men det vet du strengt tatt ikke ennå.

Som 13-åring vet man veldig lite om hva de neste 15 åra av livet byr på. Svært mange er fysisk og mentalt modne nok til å ha ansvaret for ett levende dyr, men livs- og bosituasjonen er ustabil. Har man foreldre(eller andre ressurspersoner) som en trygg grunn å falle tilbake på så er det en enorm hjelp, men det fordrer jo at foreldrene faktisk har litt lyst på hund selv. Uten foreldre er sjansen stor for at hunden vil begrense ungdomstida sterkt og/eller at hunden blir omplassert.

Men jeg er litt spent emiliie, hvorfor vil du ha hund?

Lockheed: At en hund ikke kan kjøpes inn til familien må jeg si meg svært uenig i. Nesten samtlige hunder hos meg, broderens og mine barns familier har vært "ett medlem i familien" og ikke en bestemt persons eiendom/ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt fra http://www.red-tollers-kennel.com

Noe å tenke på før anskaffelse av hund:

Hvorfor vil jeg ha hund?

Har jeg tid og overskudd til å oppdra valpen? -

Er alle i familien enige i at dere skal ha hund?

Har du tenkt over at du binder deg for 10- 12 år framover?

---

Fikk Dina når jeg var 12, men Dina er en familiehund. (selv om jeg trener henne og går på kurs)

Foreldrene mine betaler alt. Jeg betaler kun for klikkere, bøker, leker etc.

Kjenner ei som fikk hund. Hun var skikkelig gira først, men etter noen uker var det ikke like gøy å gå tur med hunden etter en lang dag på skolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du ha hund akkurat nå? Kan du ikke vente?

Jeg fikk Aysha da jeg var 11. Det var veldig tidlig for meg. Men jeg hadde pappa som hjalp meg mye det første året. Men den lille sorte pelsballen vekket mer hundeinteresse i meg enn jeg noen gang hadde hatt. Så nå tar jeg fullt trenings, tur, foring, utstyrs ansvar ++ Pappa betaler veterinærutgifter og for. Jeg hadde aldri greid å ha Aysha hvis jeg ikke hadde hatt familie i ryggen.

Så hvis moren din står fast på at hun ikke vil ha hund. Så vil hun rett og slett ikke. Bruk tiden til å lære om raser og hundehold, så blir du sikkert en lykkelig hundeeier en dag ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg maste noe vannvittig.. Til slutt ga foreldrene mine etter for maset :P . Pleier å funke. Oppsøk mange hundeting slik at foreldrene dine ser at du er interresrt. Jeg og en vennine klarte det til slutt å få hund begge to. Men det krever en del jobb..

Hvordan bor du og, hva slags hund har du tenkt deg? Har du nok tid? har du foreldre som er villige til å hjelpe.

Jeg har en familie som hjelper til. I tilegg så krever hunden min veldig lite. Da han var mindre syklet jeg laaange turer med han, dro han med overalt, småtrente han, far min tok han med på hesten osv, på badeturer er han alltid med.. Men jeg synes ikke han krever noe særlig ellers.. han bryr seg liksom ikke hvist han går en dag uten tur. Men jeg tar han med minimum på en tur hver dag uansett... :P .

nå ligger han langflat på gulvet ;) .

Vi drar sjeldent på noe ferie.. Far min driver med hest, så han bruker mye tid på dem...

I tilegg så har jeg en morfar og en mormor som er villig til å passe han dersom det skulle klusse seg til her hjemme.. Altså visst vi skal på ferie eller noe..

Hund krever en del, og det er det jeg liker ved hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Emilie!

Jeg ble fryktelig nysgjerrig på hvor du kommer fra, jeg da. Spesiell dialekt...

Lykke til

Høres ut som det er Sør-Rogaland, Stavanger/Jæren/Egersund eller noe rundt der?

Beklager, veldig OT:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hva med å spørre naboer/bekjente med hund om du kan gå turer med deres hunder, slik at du lærer litt mer, og ser om dette virkelig er noe for deg? Jeg kjenner deg ikke, og vet ikke hvorfor du vil ha hund, om du har erfaring med hund fra før(f.eks turer med naboenes hunder), så vanskelig å svare, men jeg er så absolutt enig i at hele familien bør ha lyst på hund før den kommer i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeheidi, ifølge profilen din er du 17 år. Det vil si at du bare har hatt hunden i fire år. Du har mao en god stund igjen. Det kan godt være at du klarer det, men det vet du strengt tatt ikke ennå.

Joda, sant nok. Jeg kan jo plutselig en dag bli lei av det.. Det er jo ingen som vet, men helt ærlig så tviler jeg ettersom det er det jeg har levd for de siste 8 åra (ja, før min egen hund kom). Planen er nok å fortsette mitt aktive hundeliv utover også, men du er jo inne på noe vesentlig da. Ting kan skje, selv om man ikke ser det nå. Men det gjelder da alle? Selv om min alder er en sårbar tid i livet med tanke på studier osv.. Det med videre studier er en nøtt jeg jobber med å knekke nå, men det må jo gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er vel mange her som har "bevist" at det funker å få hund i ung alder for endel. Men de det ikke funker så bra for er vel neppe her. Men det er vel få her som med hånden på hjerte kan si at de fikk hund så tidlig og fikk det til å funke uten noe støtte av foreldre. Om ikke annet, så må man ha støtte for å i det heletatt få hunden i hus.

Jeg fikk selv hund da jeg ble 12 år, og selv om jeg stod for alt av trening, kurs og turer de første åra, så var mamma fryktelig grei å ha. Spesielt da jeg ble litt eldre og skolen tok mer tid, jeg ville et år bort på folkehøgskole og trengte rett og slett litt avlastning innimellom på hele hundeholdet. For å ikke snakke om det økonomiske. Nå er jeg 24 og er på min 4. hund, og jaggu, det tar ikke mindre tid med åra, og blir heller ikke billigere. Spesielt om man er litt uheldig med sykdom og sånt på hundene. Gamlemor ble boende igjen hjemme da jeg flytta hjemmefra, siden hun var godt opp i åra og godt inngrodd i rutiner da jeg flytta.

Ta tiden til hjelp, lær deg masse om hund, gå turer med andres, spør om du kan passe andres hunder hjemme. Du skriver også at det er allergi inni bildet, og det er et legitimt motargument mot hund, det er fryktelig trist å få en sårt etterlengtet hund som man så må kvitte seg med igjen etter en tid fordi du, eller noen andre i familien, ikke tåler den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund da jeg var 9år.

Jeg hadde vært med nabo damen med deres hunder fra jeg omtrent krøp rundt i bleien. Da jeg fikk hunden kunne jeg mye om hund, men jeg hadde aldri klart det hvis ikke det var for at jeg hadde min mor i bakhold.

Jeg syns du skal vente, du har hele livet forann deg.

Vet ikke hvor du bor osv.. men oppsøk folk som driver med hund, spør om du kan vær med og hjelpe, så kanskje foreldrene dine vil se at dette virkelig er noe du går inn for!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...