Jump to content
Hundesonen.no

Vil ha hund ! Gode Argumenter ?


_emiliie

Recommended Posts

Posted

Mamma sier nei ;)

Hei , jeg er en jente på 13 som VIL HA hund!

Mamma sier nei, når jeg sier hvorfor sier hun bare : "Du e allergisk mot mange ting, det me andre og! så me bler rett å slett allergisk" Så sier jeg: Vi kan jo kjøpe en allergivennlig hund ? mamma: "Nei, det hjelp sje! Me har isje hatt hund før så då ska me isje ha nå heller " Hva skal jeg gjøre ? Jeg har sååå lyst på en ! Noen gode argumenter [aa] ?

Klem Emilie :P

Posted

Hvorfor vil du ha hund? Hvorfor vil ikke mammaen din ha hund?

Siden du er 13 år, så synes jeg at hele familien burde ha lyst på hund. Det er veldig fint for en 13-åring å ha foreldrene sine i ryggen i hundeholdet.

Tenker du å ha hunden helt selv eller sammen med familien din?

Posted

Det høres nesten ut som om du må vente med hund til du blir voksen gitt.

Når mødre sier NEI så mener de som regel nei.

Har hatt ett evig ønske om egen hest i hele mitt tenkende liv jeg også men mamma sa NEI. Nå er jeg voksen og bestemmer selv og innser at jeg hverken har tid eller råd til hest...hehe

Posted
Hvorfor vil du ha hund? Hvorfor vil ikke mammaen din ha hund?

Siden du er 13 år, så synes jeg at hele familien burde ha lyst på hund. Det er veldig fint for en 13-åring å ha foreldrene sine i ryggen i hundeholdet.

Tenker du å ha hunden helt selv eller sammen med familien din?

Er ikke du 13 da?;)

Vet ikke helt om du har din egen hund, eller deler med familien din.

Kan ikke du fortelle henne litt da? Liksom hvordan det er å være 13 å ha hund?:P

Posted

Hei Emilie!

Jeg ble fryktelig nysgjerrig på hvor du kommer fra, jeg da. Spesiell dialekt... Vel, du kan jo begynne å spare. Hvis du plusser på med konfirmasjonspengene dine, nærmer du deg snart en hund. I mellomtiden kan du jo lese alt du finner av hundestoff, bli med venner med hund på kurs og trening. Sett deg så mye inn i hva det vil si å ha hund som du bare kan. Så må du finne ut om du har råd til mat, utstyr, veterinærutgifter, kurs og alt annet en hund vil koste deg, eller om du må prøve å overbevise mamman din om at hun også ønsker seg hund mer enn noe... :rolleyes: Ta henne med på besøk til noen som har valpekull. (Fireukersalderen er perfekt.) Ikke mas, for det blir mødre bare sure og vrange av. Bruk list og tid (for du er jo egentlig for ung til å ha ansvaret for en hund alene, så du har god tid.)

Lykke til

Posted
Er ikke du 13 da? :P

Vet ikke helt om du har din egen hund, eller deler med familien din.

Kan ikke du fortelle henne litt da? Liksom hvordan det er å være 13 å ha hund? ;)

Jeg er 13 ja, men så er hunden et familie"prosjekt" og slettes ikke bare min hund, selv om jeg står for mesteparten av treningen.

Mine erfaringer er at det er kjempegøy å ha hund! Men i starten, mens valpen fortsatt ikke kan være alene hjemme, så har du ofte et lite sosialt liv. Du må rett hjem til valpen etter skolen osv..

Etterhvert blir det bedre. Det er endel jobb med børsting og klipping av allergivennlige raser med mye pels.

Man trenger også litt selvdisiplin (noe jeg ikke har), for hunden trenger mye stell, flere turer om dagen og pelsstell, trening, sosialisering som valp.

Jeg får mye hjelp av foreldrene mine. Det er vår hund, ikke min, liksom.

Mamma var skeptisk om forslget mitt om hund i starten. Pappa var mer på gli. Nå er mamma nesten den som er mest begeistret, og kan ikke tenke seg et liv uten :P

Men for ordens skyld, vi fikk ikke hund fordi jeg maste om det.

Synes du skal snakke litt med mammaen din om det. Men snakking, ikke masing.

Posted

Hunder skal ikke kjøpes til familien, ungene osv. Hunder skal kjøpes til seg selv. Personlig syntes jeg det er for ungt med 13åring som skal ha egen hund. Det er greit om det er en hund i husstanden, men den skal tilhøre noen som kan ta ansvar for den. En hund er ikke felleseie.

Posted

Jeg fikk selv egen hund som 13 åring, men fikk og får god hjelp av mine foreldre. Jeg hadde nok hatt store problemer med både penger og tid om de ikke hadde vært til hjelp. Det største problemet har for meg vært skole kombinert med hund. Det er når våren kommer med eksamener at tiden blir knapp, og da er det veldig greit med hund. Jeg var heldigvis ferdig med valpestadiet når skolen ble ett mas, og det var en stor fordel! Om du skal ut med venner, eller dra på ferie er det også viktig å ha foreldrene på lag. Men for all del, en 13 åring kan klare å ha hund! Det vet jeg godt siden jeg selv har klart det (men som sagt, foreldre er en fordel). Jeg ville ha satt meg skikkelig inn i det å ha hund, sett på raser som passet for det du vil drive med, sett på oppdrettere, blitt kjent med rasen(e) og lært alt jeg kunne. Les så mye du kommer over, for det å ha hund er vikelig en stor jobb, og et veldig stort ansvar. Husk at du kommer til å ha hunden i mange år. Hva skjer når du skal studere? Blir hunden med deg eller hjemme? Hva med ferier der hunden ikke kan være med? osv.. Disse spørsmålene må dere alle i familien finne svar på sammen.

Om dere finner orden på alt dette, skal dere se at det er kjempe hyggelig med hund!

Lykke til!

Posted
Hunder skal ikke kjøpes til familien, ungene osv. Hunder skal kjøpes til seg selv. Personlig syntes jeg det er for ungt med 13åring som skal ha egen hund. Det er greit om det er en hund i husstanden, men den skal tilhøre noen som kan ta ansvar for den. En hund er ikke felleseie.

Fordi?

Vi har to hunder i familien, og alle bidrar.

Jeg har hovedansvaret, men alle går turer, trener forer osv.

Hvorfor er ikke hund et felleseie?

Kan virkelig ikke se noen grunn til dette, da hunden er et flokk dyr, og man fint kan dele den forutsatt at man har like regler og grenser.

Når det er sagt så skjønner jeg moren til debattstarter.

Mor ønsker seg ikke hund, da er det lurt å ikke kjøpe hund til datteren på 13 år.

Man forandrer seg mye fra tenåring til voksen, og interessene svinger.

Om noen år skal du videre i livet med videregående osv.

Kanskje passer det ikke med hund i den perioden, og vips, så har mor som ikke ønsker seg hund, blitt eier av en.

Vår 16-årige datter har både hund og ponni.

Men kun fordi jeg synes det er greit å ha hovedansvar for begge 2, og selv trives godt med mange dyr rundt meg.

Hadde ikke jeg villet hatt hund, hadde ikke hun heller fått en.

Enkelt og greit.

Selv fikk jeg faktisk hund som 15-åring.

Gjorde alt selv, men pappa mosjonerte den i tillegg til turene jeg gikk.

Da jeg flyttet hjemmefra, var hunden med på flyttelasset.

Det vil ikke min datters hund gjøre den dagen hun flytter.

Den blir nok her, hun har da heller ikke den brennende interessen for hund som jeg hadde som 16-åring...

Posted

Hundeheidi, ifølge profilen din er du 17 år. Det vil si at du bare har hatt hunden i fire år. Du har mao en god stund igjen. Det kan godt være at du klarer det, men det vet du strengt tatt ikke ennå.

Som 13-åring vet man veldig lite om hva de neste 15 åra av livet byr på. Svært mange er fysisk og mentalt modne nok til å ha ansvaret for ett levende dyr, men livs- og bosituasjonen er ustabil. Har man foreldre(eller andre ressurspersoner) som en trygg grunn å falle tilbake på så er det en enorm hjelp, men det fordrer jo at foreldrene faktisk har litt lyst på hund selv. Uten foreldre er sjansen stor for at hunden vil begrense ungdomstida sterkt og/eller at hunden blir omplassert.

Men jeg er litt spent emiliie, hvorfor vil du ha hund?

Lockheed: At en hund ikke kan kjøpes inn til familien må jeg si meg svært uenig i. Nesten samtlige hunder hos meg, broderens og mine barns familier har vært "ett medlem i familien" og ikke en bestemt persons eiendom/ansvar.

Posted

Tatt fra http://www.red-tollers-kennel.com

Noe å tenke på før anskaffelse av hund:

Hvorfor vil jeg ha hund?

Har jeg tid og overskudd til å oppdra valpen? -

Er alle i familien enige i at dere skal ha hund?

Har du tenkt over at du binder deg for 10- 12 år framover?

---

Fikk Dina når jeg var 12, men Dina er en familiehund. (selv om jeg trener henne og går på kurs)

Foreldrene mine betaler alt. Jeg betaler kun for klikkere, bøker, leker etc.

Kjenner ei som fikk hund. Hun var skikkelig gira først, men etter noen uker var det ikke like gøy å gå tur med hunden etter en lang dag på skolen.

Posted

Hvorfor må du ha hund akkurat nå? Kan du ikke vente?

Jeg fikk Aysha da jeg var 11. Det var veldig tidlig for meg. Men jeg hadde pappa som hjalp meg mye det første året. Men den lille sorte pelsballen vekket mer hundeinteresse i meg enn jeg noen gang hadde hatt. Så nå tar jeg fullt trenings, tur, foring, utstyrs ansvar ++ Pappa betaler veterinærutgifter og for. Jeg hadde aldri greid å ha Aysha hvis jeg ikke hadde hatt familie i ryggen.

Så hvis moren din står fast på at hun ikke vil ha hund. Så vil hun rett og slett ikke. Bruk tiden til å lære om raser og hundehold, så blir du sikkert en lykkelig hundeeier en dag ;)

Posted

Jeg maste noe vannvittig.. Til slutt ga foreldrene mine etter for maset :P . Pleier å funke. Oppsøk mange hundeting slik at foreldrene dine ser at du er interresrt. Jeg og en vennine klarte det til slutt å få hund begge to. Men det krever en del jobb..

Hvordan bor du og, hva slags hund har du tenkt deg? Har du nok tid? har du foreldre som er villige til å hjelpe.

Jeg har en familie som hjelper til. I tilegg så krever hunden min veldig lite. Da han var mindre syklet jeg laaange turer med han, dro han med overalt, småtrente han, far min tok han med på hesten osv, på badeturer er han alltid med.. Men jeg synes ikke han krever noe særlig ellers.. han bryr seg liksom ikke hvist han går en dag uten tur. Men jeg tar han med minimum på en tur hver dag uansett... :P .

nå ligger han langflat på gulvet ;) .

Vi drar sjeldent på noe ferie.. Far min driver med hest, så han bruker mye tid på dem...

I tilegg så har jeg en morfar og en mormor som er villig til å passe han dersom det skulle klusse seg til her hjemme.. Altså visst vi skal på ferie eller noe..

Hund krever en del, og det er det jeg liker ved hund..

Posted
Hei Emilie!

Jeg ble fryktelig nysgjerrig på hvor du kommer fra, jeg da. Spesiell dialekt...

Lykke til

Høres ut som det er Sør-Rogaland, Stavanger/Jæren/Egersund eller noe rundt der?

Beklager, veldig OT:p

Guest Christine
Posted

Hva med å spørre naboer/bekjente med hund om du kan gå turer med deres hunder, slik at du lærer litt mer, og ser om dette virkelig er noe for deg? Jeg kjenner deg ikke, og vet ikke hvorfor du vil ha hund, om du har erfaring med hund fra før(f.eks turer med naboenes hunder), så vanskelig å svare, men jeg er så absolutt enig i at hele familien bør ha lyst på hund før den kommer i hus.

Posted
Hundeheidi, ifølge profilen din er du 17 år. Det vil si at du bare har hatt hunden i fire år. Du har mao en god stund igjen. Det kan godt være at du klarer det, men det vet du strengt tatt ikke ennå.

Joda, sant nok. Jeg kan jo plutselig en dag bli lei av det.. Det er jo ingen som vet, men helt ærlig så tviler jeg ettersom det er det jeg har levd for de siste 8 åra (ja, før min egen hund kom). Planen er nok å fortsette mitt aktive hundeliv utover også, men du er jo inne på noe vesentlig da. Ting kan skje, selv om man ikke ser det nå. Men det gjelder da alle? Selv om min alder er en sårbar tid i livet med tanke på studier osv.. Det med videre studier er en nøtt jeg jobber med å knekke nå, men det må jo gå.

Posted

Vi er vel mange her som har "bevist" at det funker å få hund i ung alder for endel. Men de det ikke funker så bra for er vel neppe her. Men det er vel få her som med hånden på hjerte kan si at de fikk hund så tidlig og fikk det til å funke uten noe støtte av foreldre. Om ikke annet, så må man ha støtte for å i det heletatt få hunden i hus.

Jeg fikk selv hund da jeg ble 12 år, og selv om jeg stod for alt av trening, kurs og turer de første åra, så var mamma fryktelig grei å ha. Spesielt da jeg ble litt eldre og skolen tok mer tid, jeg ville et år bort på folkehøgskole og trengte rett og slett litt avlastning innimellom på hele hundeholdet. For å ikke snakke om det økonomiske. Nå er jeg 24 og er på min 4. hund, og jaggu, det tar ikke mindre tid med åra, og blir heller ikke billigere. Spesielt om man er litt uheldig med sykdom og sånt på hundene. Gamlemor ble boende igjen hjemme da jeg flytta hjemmefra, siden hun var godt opp i åra og godt inngrodd i rutiner da jeg flytta.

Ta tiden til hjelp, lær deg masse om hund, gå turer med andres, spør om du kan passe andres hunder hjemme. Du skriver også at det er allergi inni bildet, og det er et legitimt motargument mot hund, det er fryktelig trist å få en sårt etterlengtet hund som man så må kvitte seg med igjen etter en tid fordi du, eller noen andre i familien, ikke tåler den.

Posted

Jeg fikk min første hund da jeg var 9år.

Jeg hadde vært med nabo damen med deres hunder fra jeg omtrent krøp rundt i bleien. Da jeg fikk hunden kunne jeg mye om hund, men jeg hadde aldri klart det hvis ikke det var for at jeg hadde min mor i bakhold.

Jeg syns du skal vente, du har hele livet forann deg.

Vet ikke hvor du bor osv.. men oppsøk folk som driver med hund, spør om du kan vær med og hjelpe, så kanskje foreldrene dine vil se at dette virkelig er noe du går inn for!

Lykke til!

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...