Har Emma vondt?

[Aussieglis]

Okei. Nå skal jeg prøve å komme på alt som kanskje er av betydning.

Emma har alltid vært en spisevegrer. Allerede første dagen hos oss rynket hun på nesa til Hills valpefor som vi fikk med fra der hun kom fra. Vi byttet for og hun begynte å spise litt... I noen dager. Hadde det ikke vært for at hun har blitt trent ganske jevnt under hele oppveksten så hadde hun nok neppe fått i seg særlig mye. Hva dette har å si aner jeg ikke, men jeg lurer på om kroppen hennes kan ha tålt mindre pga det kanskje?

Emma har under hele oppveksten fått være med på lange turer i skog og mark. Siden hun er så lita kunne hun lett sitte på armen eller i en ryggsekk som liten valp, men fra 5mnd og oppover gikk hun alltid selv. Hun har måttet klare seg selv i terrenget og jeg har aldri hjulpet henne på noe vis selv om hun er lita. Hun har nok fått mye mer mosjon enn mange av de store hundene jeg kjenner til.

Emma har også alltid hatt en god del omgang med hunder. Siden hun er så lita er jo de fleste større enn henne, naturlig nok. Det har vært lite krøll på tråden med andre hunder men det har vært noen uhell hvor de har løpt i hverandre eller hvor hun har blitt løpt ned. Hun har aldri sett ut til å blitt nevneverdig plaget i ettertid så jeg har vel kanskje tenkt at det gikk bra. Men, så vet jeg også, at over en lengre periode nå har jeg lagt merke til litt rare bevegelser hos Emma. Særlig i kulde. Det virker på meg som om hun belaster et eller annet på en annerledes måte, kanskje fordi hun har vondt.. Grunnen til at jeg ikke har fått henne sjekket enda er denne:

-Hun bruker jo kroppen sin utrolig mye liksom. Hun hopper opp og ned av sofaen, hun går turer og hun virker glad mesteparten av tiden. Men jeg syns alikevel det er noe som er forandret... Det har vært sånn en stund, men det føles også som det har blitt forsterket av at valpen kom i hus. Enten det eller så legger jeg bare mye enklere merke til det nå. Hun tolererer lite fra valpen. Ofte sniker hun seg rundt i leiligheta, som om hun er redd for å bli overfalt av valpen. Nå idag glefset hun og knurret til en hanhund hun har bodd sammen med i 2mnd. Hun har aldri gjort noe sånt mot han før. Bare fordi han kom bort til henne og slikket henne i ørene... Det virket det som hun likte når han bodde hos oss. De kunne leke og slikke på hverandre leeeenge. Nå vil hun ikke ha noe av noen på en måte.

Hun er glad og hyggelig mot tilfeldige hunder vi møter på tur. Men hun hilser jo alltid i bånd, og det blir som regel bare litt snusing og prating med eieren for min del før vi går videre ganske raskt. Det er tydelig at hun liker andre hunder, men med en gang de blir litt for mye og kommer for mye borti henne blir hun annerledes.

Nå idag begynte hun å jukke på valpen. Jeg skulle fjerne henne, og skulle til å ta i henne og løfte henne vekk. Hun knurret til meg og glefsa!! Jeg har bevisst ikke brukt fysisk straff på Emma fordi hun svarte tilbake med biting allerede som 9 uker gammel men hun har aldri svart for å bli forsøkt løftet vekk av noen. Iallefall ikke meg...

Jeg er jo den hun kommer til når ting er vanskelig.

Også er det stressinga i bil. Jeg tenker at det kan ha litt med at hun er kontrollfreak og vil ha oversikten på alt utenfor bilen når My er med. Men hun er sånn når My ikke er med i bilen også... Hun har alltid sovet i bil tidligere men nå står hun konstant på fanget mitt og peser med tunga på slep. Dirrer gjør hun også i hele kroppen. Skikkelig stressa altså, og ikke sjangs til å legge seg ned å slappe av. Hun vokter valpen når de er ute sammen. Hun kan bjeffe mot mennesker som dukker opp plutselig og hun bjeffer mot hunder. Hun bjeffer aldri på hunder utendørs når hun er ute på tur alene.

Jeg føler meg utrolig slem av og til som har fått My i hus på toppen av alt dette, men alikevel er jeg så glad for at hun er her. Hva om jeg får verdens tristeste beskjed hos dyrlegen? For ja, jeg skal snakke med en som kan HUNDEKROPPEN imorgen når vi skal til en annen veterinærklinikk enn den vi bruker til vanlig. Det er slitsomt dette... Går alltid rundt å studerer henne, både ute og inne. Skulle ønske hunder kunne snakke.

[xxx12345]

Jeg synes ikke dette høres fysisk ut jeg, men heller en reaksjon på My. At hun ikke helt vet hva som er sin plass lenger.

[Aussieglis]

Men det har jo vært der fra førav. Jeg har jo lagt merke til bevegelsesmønstret hennes lenge før My kom. Alle kræsjene og andre ting som kunne hatt noe å si har også skjedd mange mnd før My kom. For meg, så syns jeg det virker som om My har gjort det som har vært der tydeligere. Og det kan jo være logisk i og med at det gjør vondt å få en 6kg's valp oppå seg når man bare veier 4kg selv og kanskje også har vondt i kroppen.

Og hvorfor tolererer hun så lite fra hanhunden hun har bodd sammen med tidligere? Han som fikk lov til alt og gjerne delte alt med?

Hun har også dager hvor hun ikke vil trene i det hele tatt. Helt uinteressert. Det syns jeg er veldig rart, for det er liksom noe hun alltid, alltid har elsket å gjøre...

[mushi]

Siden emma er så liten, har du vurdert å sjekke for patella? Det er vanlig på de små.

[TrudeM]

Det kan jo selvfølgelig være at Emma har vondt, så jeg synes det er lurt av deg å få en skikkelig sjekk på henne.

Har opplevd dette selv med min forrige hund. Hun fikk en merkelig oppførsel, virket deprimert, men jeg tenkte ikke mer over det.. Fikk en valp til og alt gikk bra. Hun løp løs i skogen, og vi lekte ofte gjemsel. plutselig fant hun meg ikke (gjemte meg ikke godt) hun skulle kunne se meg, men løp rett forbi meg. Plutselig blir Frida mer og mer aggressiv mot andre hunder, uten grunn. Dette utviklet seg også til mennesker og til slutt den stakkars lille valpen. Jeg dro til veterinæren og hun fant ut at Frida ikke så noe, uvisst grunn. Det ble tatt MR av hjenren (var mistanke om hjernesvulst). Det var ikke svulst, men en hevelse i hypothalamus og hypofysen. Veterinæren trodde hun hadde sterke hodesmerter i tillegg. Hun ble anbefalt avlivet, veterinæren sa de kunne fikse det medisinske, men det var nok alt for sent med det psykiske... Jeg bestemte meg for å la henne slippe...

Håper selvsagt det ikke er noe lignende som har skjedd med din Emma.. Det går nok bra skal du se:)

Lykke til!

[Raksha]

Mye av det du beskriver kjenner jeg igjen på mitt knøtt. Ikke for å skremme deg, men knøtta mi har vondt i ryggen, veldig vondt. Hun har hatt vondt fra hun var 6-7 mnd, tipper jeg. Begynte hos kiropraktor da jeg endelig fant noe konkret å sette fingern på, hun halta ørlite på ene bakbeinet. Hele hunden ble røntga fra topp til tå, og resultatet der var at knøtt hadde fått en trøkk i bekkenet, så bekkenet stod skjevt, og med påfølgende låsninger fra korsrygg til nakke. Starta med behandlinger og gikk regelmessig til behandlinger frem til jul, så virka det som ting var bra, men nå er hun dårlig igjen. Merker det spesielt godt på at hun er "sinna" (hyler og bjeffer) på andre hunder hun møter ute, skal hun hilse, så skal det hilses superkjapt i ti sek, så vil hun videre. Hun har også dager det hun ikke vil noen ting, ikke tur, ikke mat, ikke noe som helst.

Jeg ville fått en grundig sjekk av noen som kan bevegelsesapparatet på hund, ja. Lykke til!

Vi får "dommen" på torsdag, vi.

[Aussieglis]

Mye av det du beskriver kjenner jeg igjen på mitt knøtt. Ikke for å skremme deg, men knøtta mi har vondt i ryggen, veldig vondt. Hun har hatt vondt fra hun var 6-7 mnd, tipper jeg. Begynte hos kiropraktor da jeg endelig fant noe konkret å sette fingern på, hun halta ørlite på ene bakbeinet. Hele hunden ble røntga fra topp til tå, og resultatet der var at knøtt hadde fått en trøkk i bekkenet, så bekkenet stod skjevt, og med påfølgende låsninger fra korsrygg til nakke. Starta med behandlinger og gikk regelmessig til behandlinger frem til jul, så virka det som ting var bra, men nå er hun dårlig igjen. Merker det spesielt godt på at hun er "sinna" (hyler og bjeffer) på andre hunder hun møter ute, skal hun hilse, så skal det hilses superkjapt i ti sek, så vil hun videre. Hun har også dager det hun ikke vil noen ting, ikke tur, ikke mat, ikke noe som helst.

Jeg ville fått en grundig sjekk av noen som kan bevegelsesapparatet på hund, ja. Lykke til!

Vi får "dommen" på torsdag, vi.

Dette hørtes så kjent ut! Emma halter jo til og med på et bakbein... Hun kan hoppe bortover på tre bein før hun bruker bakbeinet litt også hinker hun igjen. Sånn holder hun på. Men hun hopper jo så mye og bruker kroppen sin så mye ellers! Er Knøtta di sånn hun også? Jeg vet jo at hunder er eksperter i å skjule smerte, og en liten hund har vel enda enklere for å bruke seg (litt for mye?) selv om den kanskje har vondt. De har jo ikke så mye å drasse rundt på liksom... Huff.

Idag skal vi på første infomøtet for valpekurset til My og da skal jeg få satt av en time til Emma og oss på samme klinikk hos en av de som har mest peiling på skjelett, muskler og hundekroppen generellt. Jeg håper så inderlig at det ikke er så alvorlig... :

[Djervekvinnen]

Uff så ekkelt når man ikke hva det er som er galt! Jeg håper de klarer å finne ut av ting hos dyrlegen og at det ikke er noe alvorlig. Lykke til!

[Raksha]

Ja, knøtt var også sånn at hun kunne bare droppe å tråkke ned på ene bakbeinet når hun løp. Men hun veksla litt med hvilket bakbein det var, så jeg trodde hun hadde patella luxasjon på begge knæra, det har hun ikke. Hvertfall ikke i stor nok grad til at hun skal reagerer sånn. Hun gjør ikke sånn nå lenger, men nå sitter smerten lenger oppe enn den gjorde tidligere, og har antakeligvis ikke samme årsak. Nå er det mest skjelving, og at hun gjemmer seg når vi skal ut jeg kan tolke som rene smertesymptomer, samt at hun reagerer om man tar på ryggen. Også er det litt andre ting som gjør at vi har noen mistanker om hva det kan være.

Lykke til hos vet.! Hold oss oppdaterte da. Knøttis hilser og ønsker god bedring.

[Aussieglis]

Ja, knøtt var også sånn at hun kunne bare droppe å tråkke ned på ene bakbeinet når hun løp. Men hun veksla litt med hvilket bakbein det var, så jeg trodde hun hadde patella luxasjon på begge knæra, det har hun ikke. Hvertfall ikke i stor nok grad til at hun skal reagerer sånn. Hun gjør ikke sånn nå lenger, men nå sitter smerten lenger oppe enn den gjorde tidligere, og har antakeligvis ikke samme årsak. Nå er det mest skjelving, og at hun gjemmer seg når vi skal ut jeg kan tolke som rene smertesymptomer, samt at hun reagerer om man tar på ryggen. Også er det litt andre ting som gjør at vi har noen mistanker om hva det kan være.

Lykke til hos vet.! Hold oss oppdaterte da. Knøttis hilser og ønsker god bedring.

Herregud så sprøtt Emma gjemmer seg også før tur og hele hun "kryper helt sammen" når jeg drar henne fram fra under en stol eller under bordet som hun bruker som gjømmeplass. Det er greit om hun slipper å ha på seg noe (dekken, sele osv) for da kan hun jo bare gå hele veien selv og slipper å bli bært på og styrt med for å få på seg utstyret. Men det kan jo være noe så enkelt som at hun ikke liker dekken og seler...?

Foten Emma hinker på er den som jeg tråkka på for noen mnd tilbake. Huff tenk om jeg har tråkka på henne så hun har blitt alvorlig skadet Og det skjedde jo faktisk dagen før vi kjørte for å besøke valpekullet til My når de var 5 uker.

Nei jeg skal ikke trekke mine egne konklusjoner enda.. Men jeg skal holde tråden oppdatert ja. Huff, det er virkelig ikke så mye enklere å ha små hunder... De tåler jo så lite

[mene]

Hei! For meg så høres det veldig ut som hunden har vondt, spes. med dirring - hvis ikke hun fryser da... Så fint at du skal sjekke det skikkelig! Husk at hvis du tror noe er fysisk galt med hunden så ER det du som kjenner den best. Hvis det ikke kommer fram noe fysisk kan du jo spørre en atferdster. etter hvert? LYKKE TIL!

[Aussieglis]

Ja - og den dirringen kommer i flere settinger. Ikke bare i bilen når hun stresser der. Den kommer også når hun merker at vi skal ut... Idag tidlig satt hun i sofaen og dirret helt til jeg hadde kledd på meg og kom inn i stua for å hente henne med meg ut i gangen for å ta på et regndekken, halsbånd og ei langline.

Hun spiser utrolig dårlig om dagen også. Sist vi var hos veterinær kommenterte de at hun var tynn.

[Raksha]

Herregud så sprøtt Emma gjemmer seg også før tur og hele hun "kryper helt sammen" når jeg drar henne fram fra under en stol eller under bordet som hun bruker som gjømmeplass. Det er greit om hun slipper å ha på seg noe (dekken, sele osv) for da kan hun jo bare gå hele veien selv og slipper å bli bært på og styrt med for å få på seg utstyret. Men det kan jo være noe så enkelt som at hun ikke liker dekken og seler...?

Foten Emma hinker på er den som jeg tråkka på for noen mnd tilbake. Huff tenk om jeg har tråkka på henne så hun har blitt alvorlig skadet Og det skjedde jo faktisk dagen før vi kjørte for å besøke valpekullet til My når de var 5 uker.

Nei jeg skal ikke trekke mine egne konklusjoner enda.. Men jeg skal holde tråden oppdatert ja. Huff, det er virkelig ikke så mye enklere å ha små hunder... De tåler jo så lite

Høres ut som en skikkelig sjekk er på sin plass, ja. Knøtta ble mye bedre av kiropraktorbehandling, så håper det kan hjelpe lille Emma og.

[akela]

Det er noe med øynene som ser - og hva man ser etter. Tror du det er noe alvorlig fysisk galt, kan man legge mye av vekten på det. Samtidig kan man "glemme" at det kan ha sammensatte årsaker - og at mye kan ligge i mentaliteten og personligheten hos hunden.

Som dette med stresset. Stress kan like gjerne ha noe med psyken i seg selv å gjøre, som en reaksjon på "litt" smerte - eller det kan være uttrykk for sterk smerte. Jeg har sett alvorlig syke hunder som aldri stresset et sekund, og omvendt - hunder som har hatt "mindre greier", men oppført seg som om det var verdens ende.

Ta en veterinærundersøkelse, prøv gjerne å få en kiropraktor til å gå over henne også bare for å kjenne om han "kjenner noe", men husk på en ting: Hunder er vel omtrent like skakke og skeive som oss gjennomsnittsmennesker, som har en vondt her og en vondt der, uten at det verken er dødelig eller livsødeleggende. Jeg kan selv ta helt av på "knirkelyder" eller stølhet fra hundene, mens jeg knirker og knaker sjøl og kan være støl her og ha vonde bevegelser der uten at det bekymrer meg det grann - langt mindre at jeg går til behandling.

Det ble en trend visse steder med å "overbehandle", og en meget dreven og erfaren voksen veterinær påpekte en gang at ser man godt nok etter, og undersøker tilstrekkelig, så vil man finne noe på ALLE. Sånn hopping er det en million småhunder som har, en liten hund jeg kjenner gjør det samme, og er undersøkt av flere veterinærer der flertallet vel "vedtok" ingen patellaluksering.

Man må kanskje prøve å få skilt ut hva som er kroppslig ubehag, hva som er aldersforandringer mentalt, hva som skjer i hodet hennes nå som du utsetter henne for en vilter valp - og kanskje også kroppen, at hun er mer i aktivitet, på en annen måte, med valp i huset enn hun var før.

Hunden din blir to år nå, det betyr at hun er i ferd med å bli voksen - noe som kanskje er blitt litt raskere "fremtvunget" nå som hun skal sette grenser for en valp. Kanskje er det slitsomt for henne - mentalt OG fysisk - så systemet hennes er litt på "overload", og da kan det jo være at du ser forsterkede sider ved henne du ikke har lagt like mye merke til før? Men at de har vært der, eller at hun nå tør å si fra mer - som til andre hunder.

Jeg leste beskrivelsen din på nett, og det kan godt være at hun egentlig ikke er "så glad i" andre hunder likevel - det virker som om hun har vært "nøye", og korrekt, og forsiktig, og langt fra noen løssluppen hilser eller noen løssluppen hund generelt, kanskje er hun en seriøs liten frøken som driver med sitt. Nå blir hun voksen tispe snart, og "stemor" eller "tante" til en valp, og det krever sitt. Ingenting er konstant på hunder :closedeyes:

Det er et stort ansvar å være eldst og "måtte passe på" en valp, og din hund har tatt det på seg. Det kan gi ringvirkninger. Også at hun blir mer bestemt. At hun glefser etter deg når du tar i henne når hun jukker? Tja, kanskje har hun vondt - men det kan også ha med å gjøre at hun var i en opphisset situasjon mentalt (jukking er dominans, de kommer i et eget "sinnsleie"), og når du håndterer henne fysisk da så får det ringvirkninger.

Igjen... dette visse du fra før, fra hun var bitte liten (og antagelig ikke hadde rukket å bli "skadd" slik du tror...), og kanskje det sees forsterket nå? I og med at hun VISTE denne atferden tidlig, så synes jeg det er et poeng - det tyder jo på en litt "nøye" hund som ikke LIKER allverdens håndtering, det være seg av folk eller fe. Når de er yngre, kan de være mer løsslupne - når de er eldre setter de kanskje mer grenser, det er naturlig. Da gidder de liksom ikke mer, og kanskje føler de seg også ekstra utsatt fordi de er små - de blir realister etterhvert.

Spising... vel, jeg har truffet et par alvorlig sære yorker, også i matveien, en av dem er ikke engang glad i å gå ut og gå på tur - uansett vær. Død er hun jo ikke, og du må vel ha veterinærundersøkt henne også tidligere i forbindelse med vaksiner, i forhold til hjerte, du ser det jo på generell almentilstand, pels etc.

Prøv å se objektivt på det - at du prøver å skille hva som er hva. Hva er fysisk, hva er skader, hva er mentalt, hva har med valpen, hva har med det at hun blir to år om noen måneder, hva er naturlig for rasen/miksen i væremåten, hva er din hunds personlighet etc.

Kanskje er det "ingenting", kanskje er det litt, men hun lever jo tross alt i beste velgående - så ikke gå helt i svart enda.

[Vala]

Hvordan gikk det med Emma hos veterinæren?