Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepoliti i Norge


Tonje

Recommended Posts

Dette fant jeg i Bergensavisa. Jeg googlet, og fikk tre treff. Så dette er nok en drøm. En privat dyrevernorganisasjon som ikke har noe offisielt samarbeid med politiet? ASPCA (American Society for the Prevention of Cruelty to Animals, altså dyrebeskyttelsen i USA) har vel holdt på i omtrent 100 år, hvis jeg husker sånn noenlunde fra en gang jeg sjekket da dette ble diskutert.

--------------

En tro kopi

- Dyrepolitienheten avd. Sotra svarer på J.H. sitt innlegg i BA tirsdag 26. februar: Viser til ditt innlegg i Summetonen, og til de vil jeg bare si; Skal man kritisere noen må man først sitte seg grundig inn i det man skal kritisere. Her skal jeg komme med litt fakta til deg: Dyrepolitienheten er en tro kopi av den amerikanske ASPCA.

Vår jobb vil være (dersom alt går etter planen) eksakt det samme. Men det minus vil være at vi ikke har politimyndighet, det har ASPCA – men vi ønsker å få til en dialog med de rette etatene.

Det er ennå et par små detaljer som gjenstår før vi er i mål, men dette vil vi få orden på ganske fort. I mellomtiden gjør vi det vi kan for å bekjempe dyreplageriet og det viktigste er at vi er her og at ting blir gjort.

Bjørn Henning Stockman

------------

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det funker..

Men skal de rykke ut bare Der da eller over hele landet..

Håper det funker.. for Politiet og dyrebeskyttelsen synes jeg vimser mye og tar faktisk ikke tak i alle saker.. Politiet mener det er en dyreverns sak og dyrevern sak mener det er politi sak... Blir så sinna.. så ente opp med at eier fikk hunden tilbake...

Åssen saker kan man ringe til di mon tro...?

Hørte Å på radioen at det skal komme en ny lov i norge der naboer eller folk som ser misstenklig dyrehold skal de ringe noen.. fikk selvfølgelig ikke med meg hvem.. men politiet tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk litt assosiasjoner jeg også, gitt. Virker i alle fall like seriøst og godt planlagt, spør du meg... ;)

Tja, det er hvertfall noen som prøver å gjøre noe. Hva gjør du med saken?

Teit å angripe noe man ikke vet noenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns egentlig også at det er bra noen gjør noe,og som de fleste har hørt historier om så må man begynne med "to tomme never".Det tar tid å opprette et sånt opplegg vil jeg tro,men jeg respekterer dem som gjør det dersom de har tenkt å gjøre det skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det bra at noen GJØR noe... Men hvor mye kan de gjøre uten politimyndighet? Hva kan da DE gjøre, som ikke vi andre kan?

Jeg håper jeg tar feil, men for meg virker det som barne tv: Vi starter en klubb, og kaller oss dyrepoliti...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tja, det er hvertfall noen som prøver å gjøre noe. Hva gjør du med saken?

Teit å angripe noe man ikke vet noenting om.

Vi vet vel egentlig ganske mye fra en annen diskusjon her på forumet - og dette handler mest om folk med gode tanker, lite kunnskap og ett intenst ønske om å leke KÅBBÅI

Vi har ikke amerikanske tilstander i Norge, ja - vi trenger ett sterkere dyrevern som faktisk har myndighet til å gjøre noe, vi trenger imidlertid ikke flere kåbbåier som agerer på egen hånd og etter eget hode.

Skal man ha ett dyrepoliti i Norge så bør det være i regi av det offentlige, de bør være tilknyttet en enhet hvor man lett kan få fatt i noen som faktisk kan handle iht. til loven (dvs. kanskje en politi-enhet) - det bør være landsdekkende - og det bør finnes fasiliteter til å ta seg av både hund, katt, hest, ku osv.

Jovisst trenger vi lokale helter, man skulle bare ønske de ikke hadde sett så mye på animal planet - en ting er å takle virkelige problemer - en annen er når lokale helter jager etter hunde-eiere fordi de ikke går nok tur med bikkja liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stod mer å lese om det i dette bladet Hund og Fritid, som hadde et intervju med ham bak - for det er én person som har fått ideen. Fint å ville gjøre noe, men når bare halvparten av faginstansene ifølge intervjuet er interessert i å samarbeide med ham, så er det jo ikke så mye å få gjort reelt.

Jeg tror også at det må være fagkunnskap bak. Dette har også vært tatt opp i forhold til Dyrevernnemnder, at hvem skal egentlig vurdere om hunder er mishandlet og redde - eller om de er naturlig sky? En helt vanlig hundeeier som er glad i dyr og vil hjelpe dem HAR ikke fagkunnskap nok til å vurdere antagelig, og man burde heller - som Belgerpia er inne på - bygge opp en enhet som kan rykke ut, på fylkes/landsdelsbasis kanskje, og som har kunnskapen inne.

Det er jo så utrolig vanskelig å få gjort noe i saker der dyrene ikke blir funnet utsultede og døende - det er bare å se på den andre tråden, om oppdretteren/hundesamleren med 48 hunder, som har vært i søkelyset i årevis, men som fremdeles er del av "systemet" og holder på for fullt. Også der blir det hevdet at "rasen er spesiell", og da skal man ha godt faglig begrunnede motargumenter antagelig for å nå frem i rettsvesenet.

Det handler jo også om å se på hva "dyrepolitiet" i USA EGENTLIG gjør. Ja, man ser de "gode eksemplene" - men selv i de tingene som ender på TV, så er det ikke så høy prosentdel som faktisk blir politianmeldt; mye gjør man "bare" for å få dyrene vekk fra eier. Som da står fritt til å skaffe seg nye, eller endogtil - i retten - får lov til å beholde de som ikke er så utsultede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det bra at noen GJØR noe... Men hvor mye kan de gjøre uten politimyndighet? Hva kan da DE gjøre, som ikke vi andre kan?

Jeg håper jeg tar feil, men for meg virker det som barne tv: Vi starter en klubb, og kaller oss dyrepoliti...

Jeg har hørt/lest at dyrebeskyttelsen kan ikke gjøre noe med dyremishandlingssakene, fordi de ikke har politimyndighet, men at det er mattilsynet som skal gjøre noe med det?

Enig med deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Får håpe det funker..

Men skal de rykke ut bare Der da eller over hele landet..

Håper det funker.. for Politiet og dyrebeskyttelsen synes jeg vimser mye og tar faktisk ikke tak i alle saker.. Politiet mener det er en dyreverns sak og dyrevern sak mener det er politi sak... Blir så sinna.. så ente opp med at eier fikk hunden tilbake...

Åssen saker kan man ringe til di mon tro...?

Hørte Å på radioen at det skal komme en ny lov i norge der naboer eller folk som ser misstenklig dyrehold skal de ringe noen.. fikk selvfølgelig ikke med meg hvem.. men politiet tror jeg..

Det en må huske på er at dyrebeskyttelsen ikke har makt som politiet har. Dyremishandlingssaker er ikke enkle å løse fordi det handler om bevismangel, hvilket som gjør at saker blir henlagt etter som dyrene ikke kan snakke for seg. Dyrebeskyttelsen har bare makt til å anmelde saker. I dyremishandlingssaker er det mattilsynets ansvar å ta kontrollen, men dette er vanskelig etter som det er manglende ressurser.

Det er en lov fra før av som sier at ALLE skal hjelpe et dyr i nød. Du er pliktet til det, og de du må kontakte er politi, mattilsynet eller dyrebeskyttelsen.

En bør være litt forsiktig å uttale seg om ting man ikke vet så mye om. Dyrebeskyttelsen gjør et veldig godt arbeid i Norge i sammarbeid med politiet. Det er selvsagt alltid ting som kan bli gjort bedre, men alt har en begynnelse. Dyrebeskyttelsen har mange frivillige over hele landet som ofrer store deler av fritiden til å hjelpe dyr, og jeg ville anbefalt alle å tatt en tur ut til hjelpesenteret til DOOA (Dyrebeskyttelsen Oslo/Akershus) og se på de som virkelig tar i et tak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med å heller bruke penger på krisehjem, dyrebeskyttelsen osv, enn å bruke penger på dyrepoliti!?

Helt enig, i steden for å stable på bena enda ett "vesen", burde man styrke dyrebeskyttelsen, mattilsynet etc.. De gjør nok så godt de kan i dag, men de har for dårlige økonomiske rammer og for lite folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en må huske på er at dyrebeskyttelsen ikke har makt som politiet har. Dyremishandlingssaker er ikke enkle å løse fordi det handler om bevismangel, hvilket som gjør at saker blir henlagt etter som dyrene ikke kan snakke for seg. Dyrebeskyttelsen har bare makt til å anmelde saker. I dyremishandlingssaker er det mattilsynets ansvar å ta kontrollen, men dette er vanskelig etter som det er manglende ressurser.

Det er en lov fra før av som sier at ALLE skal hjelpe et dyr i nød. Du er pliktet til det, og de du må kontakte er politi, mattilsynet eller dyrebeskyttelsen.

En bør være litt forsiktig å uttale seg om ting man ikke vet så mye om. Dyrebeskyttelsen gjør et veldig godt arbeid i Norge i sammarbeid med politiet. Det er selvsagt alltid ting som kan bli gjort bedre, men alt har en begynnelse. Dyrebeskyttelsen har mange frivillige over hele landet som ofrer store deler av fritiden til å hjelpe dyr, og jeg ville anbefalt alle å tatt en tur ut til hjelpesenteret til DOOA (Dyrebeskyttelsen Oslo/Akershus) og se på de som virkelig tar i et tak.

jeg sier ikke at dyrebeskyttelsen gjør en dårlig jobb. Men jeg har vært bortti litt der de faktisk ikke gjør noe. Eier fikk bare hunden tilbake.. Og de hadde bevis og vitner.. dette har jeg også sett på et par politisaker der politiet bruker den dyreverns loven greia.

dyrebeskyttelsen gjør en god jobb og redder mange liv de. Men det er ikke noe ordentlig system som funker.. når det kommer til folk som ikke behandler dyrene sine bra.. får et smekk på hånda å får dyra tilbake..

Men som sakt dette er bare i noen tilfeller.. andre tilfeller er de flinke de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...