Gå til innhold
Hundesonen.no

Griseører


Bonitapia

Recommended Posts

Skrevet

Jauda, no har ho "bæstemor" til Bonita, altså min mor vært å kjøpt en hel haug med griseører.

Bonita har nettopp fått et griseøre. Hun ligger og ruller på det akkurat no, og det ser ganske så teit ut :)

Går nå ut i fra at hun vil spise det opp etterhvert når den rullingen tar en ende.

Så det jeg lurer på er hvor ofte hunder kan få griseører? Kan jo tilføre at Bonita hverken blir dårlig i magen eller at hun legger på seg av det hun får å ete på. Det vil si at det skal en del til for at det skal skje :)

No har hun tatt det med til senga og tygger i vei.

Skrevet

Min hund liker griselabber best, og det får hun ca. en gang i uka ( i helga ) :)

men det går helt sikkert å gi det oftere, kanskje 2 ganger i uka men tror det holder med en:)

Skrevet

Ga jente mi grisefot en gang. Men det skulle hun ikke ha nei. Hun tok den i munnen og gikk bort til buret til lekevenninna si og la det så fint inni der. :) Deretter spankulerte hun så fint inn i stua igjen og la seg der med et knytebein. Og når venninna sku inn i buret sitt hadde hun en godbit der. Gavmild jenta mi kan du skjønne. :)

Grisøret er forøvrig borte vekke no. Så det var tydeligvis godkjent... :rolleyes:

Skrevet

Hehe... Har lite sansen for det selv i grunn. Men siden vi har fått det i gave så må det no brukes opp. Og det ser no ut til at jenta liker griseører.

Ellers så har hun fri tilgang på ulike tyggebein. Digger å kjøpe inn slike ting, og titte rundt på utvalget dyrebutikkene har av ulike typer tyggebein :)

For noen år siden følte jeg at jeg kunne slå på stortromma, og jeg kjøpte oksebein til dyret. Slik man kan kjøpe på dyrebutikken. Kom hjem fra handelen og var så fornøyd og litteranne stolt som hadde overtalt meg selv til å godta noe slikt på hybelen. Bikkja var kjempeglad for at jeg kom hjem fra byturen, og alt var fryd og gammen. Etter at vi kom hjem fra tur fant jeg frem beinet og la det på gulvet. Det bikkja gjorde glemmer jeg aldri. Hun gikk krypende rundt med halen mellom beina, og knurret mot beinet. Flere ganger gjentok det seg. Til slutt gikk hun og la seg på plassen sin og stirret på beinet mens hun knurret. Dette holdt på heile kvelden. Hun var ikke bortpå og snuste en gang. Og etter det har hun ikke fått så mye av naturlige bein. Faller visst ikke helt i smak hos henne :)

Skrevet

hehe, sånn var min med griseøret og, han var dritredd det :) stod bare å knurra og boffa, og skulle ihvertfall ikke være i nærheten av det. men jeg satte meg med det i fanget helt til han tørte å komme nærmere. fikk ros hver gang han nærma seg et skritt. tilslutt så spiste han det opp :rolleyes:

men jeg har hørt nå i det siste at grisekjøtt visstnok ikke er så sunt. siden grisen har en bakterie som ikke blir borte når man behandler det engang. og noen hunder reagerer veldig negativt på det. jeg veit om en som holdt på å stryke med av det!! :)

så her får de kun "naturlige" bein.

Skrevet

Du kan fint gi hunden et par griseører i uka, forutsett at den tåler det :thumbsdown: Ellers kan du gi oksestruper, vom, oksemuskler, grisehaler og masse annet tørket snacks. Men her i gården er margbein mest populært, helst ferske som ikke har vært fryst ned. :frantics: Når det gjelder ører, så sier man gjerne at okseørene er "sunnere" enn griseører. Dog ikke like smakfulle. Det kunne også vært et alternativ. Eller hva med tørrfisk?

Skrevet

Hysj... Må ikke nevne ordet tørrfisk. Da er det ei som virkelig blir helt gal. Ei venninne har lånt henne med på en del høstferier for å hjelpe til med å fange inn en del villsau. Og stefaren hennes driver med tørrfisk. Bikkja fotfølgte ham hele tiden i håp om å få tørrfisk. Det er virkelig snadder mener jenta mi. Men det lukter ikke noe særlig godt. Usj. Men skal kjøpe en del tørrfisk til sommeren. Så har hun noe godt å spise på når hun står i hundegården der jeg skal jobbe i sommer.

Kom på en liten ting. Jeg hadde vært i butikken og kjøpt oksemuskel, og bikkja lå å gnagde på den. I mens satt jeg å pratet med ei venninne som jobbe i dyrebutikk og nevnte at bikkja lå å tygde på oksemuskel. Da lo venninna mi og fortalte hva bikkja egentlig lå å tygde på. Skal si jeg ble litt rød i toppen :thumbsdown:

Skrevet

Haha. Ja, det er en grunn til at vi (jobber på dyrebutikk jeg også) kaller det oksemuskel. Det er saktens en muskel, men ikke hvilken som helst :thumbsdown:

Skrevet

Det man skal være obs på med griseører (og annen snacks), er at hunden tåler det. Gjør den det, er det jo flott. :P Noen hunder kan bli litt "bløtere" i magen av mange griseører. Noen hunder er mer sensitive i magen ovenfor noen matvarer, som grisører. Min hund kan gjerne spise et øre eller to uten å reagere, men griselabbene bør vi derimot være litt forsiktige med å gi for mange av. Man må vel bare prøve seg litt frem og se hva som fungerer på sin hund, så man kan ikke si at sånn og sånn er bra eller dumt for alle hunder; det er individuelt.

Den andre tingen er at griseører er veldig fetende, spesielt i forhold til okseører, som Maria nevner. Har man en hund som sliter med overvekt, så bør man ikke gi griseører annet enn til jul omtrent! ;) Har man en hund man gjerne vil fete opp litt mer, kan noen griseører i ny og ne være til hjelp.

Skrevet

Pass også på å kjøpe griseører som ikke er røkte. De er ofte verre for sensitive hunder enn de som kun er tørkede.

Skrevet
Pass også på å kjøpe griseører som ikke er røkte. De er ofte verre for sensitive hunder enn de som kun er tørkede.

Hvordan ser man forskjell?

Guest Maritus
Skrevet

Her bruker vi en evighet på og tygge opp ett griseøret, men griselabb der imot det går raskt ned. Vi har vell ikke noe fast rutine får slike ting. Men vi gir nesten aldri henne det mer enn 2 dager i uka, pluss-minus.

Skrevet

Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Skrevet
Hvordan ser man forskjell?

Godt spørsmål.. Men butikken skal vite hva de selger. Hos oss tar vi kun inn tørkede ører.

Noen som vet utseendeforskjellen?

  • 3 weeks later...
Skrevet
Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Du kan lugte forskel på om giseørerne e tørret elle røget, som regel er de røgede mere bune i farven.

Så længe du opbevarer griseørerne på et tørt og køligt sted kan de sagtens holde sig nogle måneder, og det er nemt at se hvis de er blevet dårlige, da de mugner.

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...