Gå til innhold
Hundesonen.no

Pusemor


Killie

Recommended Posts

Skrevet

Hei :P Her kommer historien om katten som bor hos meg nå, som bærer det velklingende navnet Pus (evt. Pusemor eller bare Morra til Bajas)

For ca fem år siden ville faren til eksen min skaffe seg katt. Som tenkt så gjort, han kom hjem med en nydelig liten skapning. Aberet var bare at kjæresten hans var gravid og mildt sagt rimelig hysterisk, og ville IKKE ha katt i nærheten av ungen sin, katta kunne jo ligge ihjel ungen, må vite... <_< Min "kjære" x-svigerfar ville da slå ihjel katta for å imøtekomme fruens ønske. :) Jeg ble helt paff av en sånn holdning overfor dyr, og så ble jeg sint, og så tok jeg med meg kattungen, satte meg i bilen, og kjørte hjem. Snakka ikke med noen i den familien på lange tider, så forbanna var jeg.

Jeg kom hjem til mammaen og pappaen min (dette var før jeg flyttet hjemmefra) og den utrolig sære (men ekstremt høyt elskede) Skippy, hunkatten som regjerte huset der. Kattungen ble ikke tatt vel imot av husets frue, og det ble klart at jeg måtte finne et nytt, godt hjem til henne. Som tenkt så gjort, Pus flytta til en kompis av meg og fikk tre fine år der. Iløpet av den tiden fikk hun flere unger (deriblant Bajas), og ble en vakker voksen frøken.

For et par år siden forandret livssituasjonen til kompisen min seg ganske kraftig, og det ble vanskelig for han å ha Pus noe mer. Men siden jeg i mellomtiden hadde rukket å flytte hjemmefra (og kvitta meg med ekstypen og den ubrukelige, dyrehatende familien hans), kunne hun endelig flytte inn hos meg. Vi skulle liksom ha hverandre, vi. :D

Det merkelige er jo at Pus har blitt utrolig lik vår gamle katt Skippy, både i utseende og væremåte. Like snill og god, kosete og kjærlig mot "flokken sin", like sær og grinete mot alle andre. Hihi, hun ble nok påvirket i de få dagene de måtte dele hus. :) Hun blir med hver eneste kveld når bikkja og jeg går kveldstur, som den største selvfølge. Hun må jo passe på oss. :P

post-3054-1206701893_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...