Gå til innhold
Hundesonen.no

Analkjertler


Turnip

Recommended Posts

Mike må tømme analkjertlene sine ca hver 2. uke. Jeg får ikke gjort dette da kjertlene hans er trange og vanskelig å få tømt, så vi må til veterinæren hver gang for å få tømt de. Dette blir jo noe kostbart i lengden, fra ca 250 kr-600kr betaler jeg hver gang. Vi tømte de i går, da var det 1,5 uke siden sist gang. Og nå var de blitt svært betente. I dag må vi igjen til veterinær der hvor Mike blir lagt i narkose og kjertlene måtte "spyles og renses" og sette en lokal antibiotika sprøyte.

Vi har snakket om en evt operasjon, men de vil ikke opererere han da det er for risikifylt mht hans trange kjertler. Og den sjansen vil jeg rett og slett ikke ta.

Er det noe som kan gjøres? Er litt tungvint og dyrt å dra til veterinæren såpass ofte for å tømme analkjertlene hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har fått fjernet analkjertlene grunnet bettenelser som gikk så langt at det gikk hull før hunden viste tegn til ubehag.

Det eneste vetten var redd for da var arrvev som dannes når det går hull som gjør det vannskelig å fjerne kjertlene, men operasjonen gikk faktisk veldig bra den forde om det var litt arrvev så var det vist enkelere en forventet. Operasjonen er jo kostbar da 7000,- måtte vi ut med men det var med medisiner, og etterkontroll for å sjekke at det hadde grodd som det skulle og for å ta sting.

Hadde jeg vært deg så ville jeg ringt litt rundt og hørt med andre vetrinærer for å få deres mening om saken, for hvis hunden din er så plaget som du skriver så vil den få det mye bedre uten disse kjertlene som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi velger ikke operasjon mht risikoene det kan medøre. Vi er har en tendens til å alltid være litt uheldige, så tar ikke den sjansen.

Men veterinæren la han i nakrose og spylte kjerlene hans og satt en lokal antibiotika spøryte der, vi skal tilbake i morgen får å gjenta samme behandlingen og mulig en gang til. Så håper det vil gi resultater.

Kjertlene hans hadde smale og trange "ganger" så de er også litt vanskelig å få tømt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt rykter fra råforingsfolket om at dette ikke er noe problem hos råforede hunder (Vet ikke om vi da snakker V&H eller "hjemmelagd" kjøtt, bein, innmat og div, eller BARF). Det skal jo være bra mot allergier og sånt også?

Men jeg VET ikke hvor mye som er sant og hvor mye som er "propaganda" her. (Skjønt propaganda? Hvem tjener på at bikkjene ikke spiser industrifor? ingen som har noe interesse av å promotere det, liksom :rolleyes: , så jeg har tendens til å tro det er sant) Verdt et forsøk, med de utgiftene du har! Ikke så vanskelig heller, synes jeg (selvom jeg av og til jukser med kuler til frokost, da :hmm: av ren latskap)

Vi har ikke hatt problemer, men Kaos er jo bare valpen, så det kan ennå dukke opp. Og det er jo ikke alle hunder som sliter med dette...

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike ble råfòret før.. Hadde da også problemer med analkjertlene, han har også fått Vom & Hundemat og får nå NP. Han har fòrallergi, og NP er faktisk det eneste han ikke har reagert på. Så tror ikke det er derfor han har de problemene... men kanskje det kan være svaret på noen andre hunder.. Ikke vet jeg.. Men som veterinæren sier; "Gangene" på analkjertlene hans er meget trange, og de er til og med vanskelige å få tømt av en veterinær, så hvordan skal han da klare det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi velger ikke operasjon mht risikoene det kan medøre. Vi er har en tendens til å alltid være litt uheldige, så tar ikke den sjansen.

Men veterinæren la han i nakrose og spylte kjerlene hans og satt en lokal antibiotika spøryte der, vi skal tilbake i morgen får å gjenta samme behandlingen og mulig en gang til. Så håper det vil gi resultater.

Kjertlene hans hadde smale og trange "ganger" så de er også litt vanskelig å få tømt..

Mener virkelig du at å la hunden gjentatte ganger legges i narkose er bedre en å bare få fjernte problemet en gang for alle ? hunden kan jo også dø av narkose liksom.

Jeg hater å la vetten legge hundene mine i narkose, forde at jeg vet at hunden faktisk kan dø av det. men må vi så må vi, har en hund som skal i narkos om en uke og jeg gruer meg veldig til det, men vi må for en tann som er skadet må ut og jeg vil ikke la hunden gå for lenge med tannverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, 2 eller 3 ganger må han legges i narkose og spyles. Dette måtte ha blitt gjort uansett om han skulle opereres eller ikke.

Jeg velger derfor å følge veterinærens råd og min magefølelse.

Denne spylingen som blir gjort skal gjøre at vi slipper å tømme kjertlene hans så ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...