Gå til innhold
Hundesonen.no

Analkjertler


Turnip

Recommended Posts

Mike må tømme analkjertlene sine ca hver 2. uke. Jeg får ikke gjort dette da kjertlene hans er trange og vanskelig å få tømt, så vi må til veterinæren hver gang for å få tømt de. Dette blir jo noe kostbart i lengden, fra ca 250 kr-600kr betaler jeg hver gang. Vi tømte de i går, da var det 1,5 uke siden sist gang. Og nå var de blitt svært betente. I dag må vi igjen til veterinær der hvor Mike blir lagt i narkose og kjertlene måtte "spyles og renses" og sette en lokal antibiotika sprøyte.

Vi har snakket om en evt operasjon, men de vil ikke opererere han da det er for risikifylt mht hans trange kjertler. Og den sjansen vil jeg rett og slett ikke ta.

Er det noe som kan gjøres? Er litt tungvint og dyrt å dra til veterinæren såpass ofte for å tømme analkjertlene hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som har fått fjernet analkjertlene grunnet bettenelser som gikk så langt at det gikk hull før hunden viste tegn til ubehag.

Det eneste vetten var redd for da var arrvev som dannes når det går hull som gjør det vannskelig å fjerne kjertlene, men operasjonen gikk faktisk veldig bra den forde om det var litt arrvev så var det vist enkelere en forventet. Operasjonen er jo kostbar da 7000,- måtte vi ut med men det var med medisiner, og etterkontroll for å sjekke at det hadde grodd som det skulle og for å ta sting.

Hadde jeg vært deg så ville jeg ringt litt rundt og hørt med andre vetrinærer for å få deres mening om saken, for hvis hunden din er så plaget som du skriver så vil den få det mye bedre uten disse kjertlene som er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi velger ikke operasjon mht risikoene det kan medøre. Vi er har en tendens til å alltid være litt uheldige, så tar ikke den sjansen.

Men veterinæren la han i nakrose og spylte kjerlene hans og satt en lokal antibiotika spøryte der, vi skal tilbake i morgen får å gjenta samme behandlingen og mulig en gang til. Så håper det vil gi resultater.

Kjertlene hans hadde smale og trange "ganger" så de er også litt vanskelig å få tømt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt rykter fra råforingsfolket om at dette ikke er noe problem hos råforede hunder (Vet ikke om vi da snakker V&H eller "hjemmelagd" kjøtt, bein, innmat og div, eller BARF). Det skal jo være bra mot allergier og sånt også?

Men jeg VET ikke hvor mye som er sant og hvor mye som er "propaganda" her. (Skjønt propaganda? Hvem tjener på at bikkjene ikke spiser industrifor? ingen som har noe interesse av å promotere det, liksom :rolleyes: , så jeg har tendens til å tro det er sant) Verdt et forsøk, med de utgiftene du har! Ikke så vanskelig heller, synes jeg (selvom jeg av og til jukser med kuler til frokost, da :hmm: av ren latskap)

Vi har ikke hatt problemer, men Kaos er jo bare valpen, så det kan ennå dukke opp. Og det er jo ikke alle hunder som sliter med dette...

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike ble råfòret før.. Hadde da også problemer med analkjertlene, han har også fått Vom & Hundemat og får nå NP. Han har fòrallergi, og NP er faktisk det eneste han ikke har reagert på. Så tror ikke det er derfor han har de problemene... men kanskje det kan være svaret på noen andre hunder.. Ikke vet jeg.. Men som veterinæren sier; "Gangene" på analkjertlene hans er meget trange, og de er til og med vanskelige å få tømt av en veterinær, så hvordan skal han da klare det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi velger ikke operasjon mht risikoene det kan medøre. Vi er har en tendens til å alltid være litt uheldige, så tar ikke den sjansen.

Men veterinæren la han i nakrose og spylte kjerlene hans og satt en lokal antibiotika spøryte der, vi skal tilbake i morgen får å gjenta samme behandlingen og mulig en gang til. Så håper det vil gi resultater.

Kjertlene hans hadde smale og trange "ganger" så de er også litt vanskelig å få tømt..

Mener virkelig du at å la hunden gjentatte ganger legges i narkose er bedre en å bare få fjernte problemet en gang for alle ? hunden kan jo også dø av narkose liksom.

Jeg hater å la vetten legge hundene mine i narkose, forde at jeg vet at hunden faktisk kan dø av det. men må vi så må vi, har en hund som skal i narkos om en uke og jeg gruer meg veldig til det, men vi må for en tann som er skadet må ut og jeg vil ikke la hunden gå for lenge med tannverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, 2 eller 3 ganger må han legges i narkose og spyles. Dette måtte ha blitt gjort uansett om han skulle opereres eller ikke.

Jeg velger derfor å følge veterinærens råd og min magefølelse.

Denne spylingen som blir gjort skal gjøre at vi slipper å tømme kjertlene hans så ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...