Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebevisst?


xeena

Recommended Posts

Har besøk av to nuffer i nabohuset her og der påståes det at min hund kjenner igjen sin egen rase og dermed søker mer til dem enn andre hunder. Stemmer dette?

Hun er sammen med dem og leker, snuser og lukter som hun gjør med andre hunder da. Like nysgjerrig som ellers!

Hva mener dere, er hundene rasebevisste? Søker de til sin egen rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ha iallefall hørt at schæferhund og Airedale terrier ofte ikke kan gå sammen, fordi di er like i farge, men ikke med tanke på ører, hale osv... Hvor mye det er i det, er jeg ikke sikker på...

Ellers vil jeg vel tro at like hunder leker best, altså de som har likt kroppsspråk, haleføring, ører osv. Fordi de kanskje forstår hverandre bedre? jeg vet ikke? PÅ en annen side.. en hund vet vel mest sannsynlig ikke hvordan den selv ser ut, så...

Jeg vet bare at Bridie leker bedre med raser som er lik henne selv, altså litt voldsomme, bumpete, mye lyd og tenner osv, enn med hunder som er roligere og reagerer på lyd og tenner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som har erfaring med at hunden sin leker best med andre hunder av samme rase. Det kan ha noe med det å gjøre at mange raser har egne måter å "ordlegge" seg på. Ikke som i vokabular, men i hvordan hunden oppfører seg rett og slett, språket dens, eller hvordan hunden "ser ut". Tror det er gjeterhunder som BC som ofte misforståes i hundeverden pga. deres stirring, som for en del hunder kan oppfattes truende. Også schæferen da, som ofte går med hodet lavt og traver målrettet mot den møtende hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er helt rabiat (merk: blir veldig glad) i møte med samme rase (portugisisk vannhund), men bryr seg så vidt om andre hunder. Så ja, jeg tror hunder er rasebevisste. Det er helt snålt å se hvordan hun reagerer på laaang avstand, med en gang hun ser en portis. Hun leker også desidert best med hunder av samme rase, også med hunder som leker på samme måte som henne selvsagt. Hun er også litt raserasist. Liker ikke tollere og stressede hunder av gjeterhundtype (f.eks. naboens BC-blanding).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BCen min leker helt anderledes med andre BCer. De har en spesiell måte å leke på som jeg ikke har sett andre hunder gjøre. Ser ganske morsomt ut faktisk :) Mye slenging med rompa.. Når hun måter andre hunder, så synes hun mange ganger at de er for voldsomme, akkurat som hun ikke forstår dem helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt at du også har nuffe! ;)

Det jeg har erfart med ung-gutten min er at han definitivt liker å leke best med andre nuffer og du verden så voldsomt han leker da. Har hatt han løst sammen med andre raser, men dersom det er en annen nuffe i flokken, oppsøker han alltid den for lek. Like hunder leker best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min leker i alle fall helt annerledes og mer intenst med sin egen rase enn med andre raser. Når hun leker med rottiser er det mer biting, hopping og dytting.. De er veldig mye oppi ansiktet på hverandre, syns jeg.. men det er fint å se hvor flott de leker sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lagt merke til at min liker best sin egen rase når det gjelder lek, men han liker de på sin egen størrelse.. han liker ikke å leke med store hunder (dobermann ++) han kan leke, men er da veldig forsiktig og er ikke i fysisk kontakt, er bare hopp og sprett rundt og han er noe usikker. Med små hunder (Chi ++) Så er han utrolig forsiktig av seg, forsiktig hvor han plaserer labbene sine og er forsiktig med fysisk kontakt.. men med hunder på sin egen størrelse +- så er leken veldig bra og ser at han er trygg og koser seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfertispen her er ikke spesielt glad i hunder som er mye større eller mye mindre enn seg selv, hun går fint med de fleste, men liker best hunder fra hennes egen planet. Tror hun synes små hunder blir litt for smått å forholde seg til, mens de som er større blir for skumle.

Border collien her er ikke så rase- eller størrelsesbevisst, så lenge det er snakk om voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min kan umulig være rasebevisst. Bare det er en hund er hun ivrig med. Hun liker mest å løpe, og hunder som orker å løpe etter henne er bare helt knall. Da virkelig storkoser hun seg.

Meeen hun kan like litt mer nærkontakt og litt knuffing og biting under lek. Har merket i det siste at blir det for mye av det kan hun bli litt sur og sier ifra at no er nok.

Hun har vokst opp med ulike hunder, og fra hun var 4 mnd og frem til året bodde hun sammen med en kjempekul dalmatiner hann på 5 år. Han var bare den kuleste som fantes i verden i følge bikkja.

Ei jeg kjenner har en karelsk bjørnehund, og dem gikk kjempefint i lag før vi flyttet sammen. Dem kunne holde på i flere timer på et jorde og leke. Begge sto å stirret hverandre i øynene i lang tid. Og plutselig sprang den ene og den andre etter. Dette kunne dem gjenta gang på gang.

Har møtt på en del hunder som har forstått leken hennes, og hele hunden blomstrer opp da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste foretrekker helt klart sin egen rase. Han forstår dem bedre, og lyser opp når han ser andre springere.

Yngstefrøken derimot er litt pysete om dagen, så hun foretrekker hunder som er mindre enn seg. Regner med at det går over når hun slutter å se spøkelser overalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kan være i noe det du sier. Min hund elsker collie tisper, selv om han ikke er en collie selv :)

Det gjør min og! Collier og sheltier er kjempefine synes hun. Retrievere liker hun ikke (untatt tante sin rolige toller på 8 år) de er altfor voldsomme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA helt klart! Et eksempel er da vi var på LP trening en dag, og vi var midt på en fotballbane blandt mange ulike hunder. De fleste hadde ikke hunden min sett før, men vi trente og gjorde som normalt uten å bry seg om hundene rundt. Men så kom det en person med en dobermann gående. Hera ble helt oppmerksom og stirret intenst bort og fulgte hunden med øynene. Fikk ikke kontakt med henne for hun så etter dobermannen. Og dette var en dobbis hun ikke hadde møtt før, så det var ingen kjenning. Det syns jeg var ganske spesiellt. Det tyder jo på at hun så noe "kjent" på en måte..

Og hun leker helt klart best med andre dobbiser. Tror ikke hun får bedre match. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at det er nesten en selvfølge at de er det. De blir mest sosialisert på sin egen rase hver dag frem til de er 2-3månder (kanskje også den eneste rasen de ser også sine første to levemånder) , det har ganske mye å si.

En rase er jo også avlet til spesielle ting og de vil da være større sjans for å ha samme "hobbyer" , språk og væremåte med en av samme rase/rasegruppe enn en helt annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...