Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebevisst?


xeena

Recommended Posts

Har besøk av to nuffer i nabohuset her og der påståes det at min hund kjenner igjen sin egen rase og dermed søker mer til dem enn andre hunder. Stemmer dette?

Hun er sammen med dem og leker, snuser og lukter som hun gjør med andre hunder da. Like nysgjerrig som ellers!

Hva mener dere, er hundene rasebevisste? Søker de til sin egen rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ha iallefall hørt at schæferhund og Airedale terrier ofte ikke kan gå sammen, fordi di er like i farge, men ikke med tanke på ører, hale osv... Hvor mye det er i det, er jeg ikke sikker på...

Ellers vil jeg vel tro at like hunder leker best, altså de som har likt kroppsspråk, haleføring, ører osv. Fordi de kanskje forstår hverandre bedre? jeg vet ikke? PÅ en annen side.. en hund vet vel mest sannsynlig ikke hvordan den selv ser ut, så...

Jeg vet bare at Bridie leker bedre med raser som er lik henne selv, altså litt voldsomme, bumpete, mye lyd og tenner osv, enn med hunder som er roligere og reagerer på lyd og tenner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som har erfaring med at hunden sin leker best med andre hunder av samme rase. Det kan ha noe med det å gjøre at mange raser har egne måter å "ordlegge" seg på. Ikke som i vokabular, men i hvordan hunden oppfører seg rett og slett, språket dens, eller hvordan hunden "ser ut". Tror det er gjeterhunder som BC som ofte misforståes i hundeverden pga. deres stirring, som for en del hunder kan oppfattes truende. Også schæferen da, som ofte går med hodet lavt og traver målrettet mot den møtende hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er helt rabiat (merk: blir veldig glad) i møte med samme rase (portugisisk vannhund), men bryr seg så vidt om andre hunder. Så ja, jeg tror hunder er rasebevisste. Det er helt snålt å se hvordan hun reagerer på laaang avstand, med en gang hun ser en portis. Hun leker også desidert best med hunder av samme rase, også med hunder som leker på samme måte som henne selvsagt. Hun er også litt raserasist. Liker ikke tollere og stressede hunder av gjeterhundtype (f.eks. naboens BC-blanding).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BCen min leker helt anderledes med andre BCer. De har en spesiell måte å leke på som jeg ikke har sett andre hunder gjøre. Ser ganske morsomt ut faktisk :) Mye slenging med rompa.. Når hun måter andre hunder, så synes hun mange ganger at de er for voldsomme, akkurat som hun ikke forstår dem helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt at du også har nuffe! ;)

Det jeg har erfart med ung-gutten min er at han definitivt liker å leke best med andre nuffer og du verden så voldsomt han leker da. Har hatt han løst sammen med andre raser, men dersom det er en annen nuffe i flokken, oppsøker han alltid den for lek. Like hunder leker best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min leker i alle fall helt annerledes og mer intenst med sin egen rase enn med andre raser. Når hun leker med rottiser er det mer biting, hopping og dytting.. De er veldig mye oppi ansiktet på hverandre, syns jeg.. men det er fint å se hvor flott de leker sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lagt merke til at min liker best sin egen rase når det gjelder lek, men han liker de på sin egen størrelse.. han liker ikke å leke med store hunder (dobermann ++) han kan leke, men er da veldig forsiktig og er ikke i fysisk kontakt, er bare hopp og sprett rundt og han er noe usikker. Med små hunder (Chi ++) Så er han utrolig forsiktig av seg, forsiktig hvor han plaserer labbene sine og er forsiktig med fysisk kontakt.. men med hunder på sin egen størrelse +- så er leken veldig bra og ser at han er trygg og koser seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfertispen her er ikke spesielt glad i hunder som er mye større eller mye mindre enn seg selv, hun går fint med de fleste, men liker best hunder fra hennes egen planet. Tror hun synes små hunder blir litt for smått å forholde seg til, mens de som er større blir for skumle.

Border collien her er ikke så rase- eller størrelsesbevisst, så lenge det er snakk om voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min kan umulig være rasebevisst. Bare det er en hund er hun ivrig med. Hun liker mest å løpe, og hunder som orker å løpe etter henne er bare helt knall. Da virkelig storkoser hun seg.

Meeen hun kan like litt mer nærkontakt og litt knuffing og biting under lek. Har merket i det siste at blir det for mye av det kan hun bli litt sur og sier ifra at no er nok.

Hun har vokst opp med ulike hunder, og fra hun var 4 mnd og frem til året bodde hun sammen med en kjempekul dalmatiner hann på 5 år. Han var bare den kuleste som fantes i verden i følge bikkja.

Ei jeg kjenner har en karelsk bjørnehund, og dem gikk kjempefint i lag før vi flyttet sammen. Dem kunne holde på i flere timer på et jorde og leke. Begge sto å stirret hverandre i øynene i lang tid. Og plutselig sprang den ene og den andre etter. Dette kunne dem gjenta gang på gang.

Har møtt på en del hunder som har forstått leken hennes, og hele hunden blomstrer opp da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste foretrekker helt klart sin egen rase. Han forstår dem bedre, og lyser opp når han ser andre springere.

Yngstefrøken derimot er litt pysete om dagen, så hun foretrekker hunder som er mindre enn seg. Regner med at det går over når hun slutter å se spøkelser overalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kan være i noe det du sier. Min hund elsker collie tisper, selv om han ikke er en collie selv :)

Det gjør min og! Collier og sheltier er kjempefine synes hun. Retrievere liker hun ikke (untatt tante sin rolige toller på 8 år) de er altfor voldsomme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA helt klart! Et eksempel er da vi var på LP trening en dag, og vi var midt på en fotballbane blandt mange ulike hunder. De fleste hadde ikke hunden min sett før, men vi trente og gjorde som normalt uten å bry seg om hundene rundt. Men så kom det en person med en dobermann gående. Hera ble helt oppmerksom og stirret intenst bort og fulgte hunden med øynene. Fikk ikke kontakt med henne for hun så etter dobermannen. Og dette var en dobbis hun ikke hadde møtt før, så det var ingen kjenning. Det syns jeg var ganske spesiellt. Det tyder jo på at hun så noe "kjent" på en måte..

Og hun leker helt klart best med andre dobbiser. Tror ikke hun får bedre match. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at det er nesten en selvfølge at de er det. De blir mest sosialisert på sin egen rase hver dag frem til de er 2-3månder (kanskje også den eneste rasen de ser også sine første to levemånder) , det har ganske mye å si.

En rase er jo også avlet til spesielle ting og de vil da være større sjans for å ha samme "hobbyer" , språk og væremåte med en av samme rase/rasegruppe enn en helt annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...