Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebevisst?


xeena

Recommended Posts

Skrevet

Har besøk av to nuffer i nabohuset her og der påståes det at min hund kjenner igjen sin egen rase og dermed søker mer til dem enn andre hunder. Stemmer dette?

Hun er sammen med dem og leker, snuser og lukter som hun gjør med andre hunder da. Like nysgjerrig som ellers!

Hva mener dere, er hundene rasebevisste? Søker de til sin egen rase?

Skrevet

jeg ha iallefall hørt at schæferhund og Airedale terrier ofte ikke kan gå sammen, fordi di er like i farge, men ikke med tanke på ører, hale osv... Hvor mye det er i det, er jeg ikke sikker på...

Ellers vil jeg vel tro at like hunder leker best, altså de som har likt kroppsspråk, haleføring, ører osv. Fordi de kanskje forstår hverandre bedre? jeg vet ikke? PÅ en annen side.. en hund vet vel mest sannsynlig ikke hvordan den selv ser ut, så...

Jeg vet bare at Bridie leker bedre med raser som er lik henne selv, altså litt voldsomme, bumpete, mye lyd og tenner osv, enn med hunder som er roligere og reagerer på lyd og tenner..

Skrevet

Det er mange som har erfaring med at hunden sin leker best med andre hunder av samme rase. Det kan ha noe med det å gjøre at mange raser har egne måter å "ordlegge" seg på. Ikke som i vokabular, men i hvordan hunden oppfører seg rett og slett, språket dens, eller hvordan hunden "ser ut". Tror det er gjeterhunder som BC som ofte misforståes i hundeverden pga. deres stirring, som for en del hunder kan oppfattes truende. Også schæferen da, som ofte går med hodet lavt og traver målrettet mot den møtende hunden.

Skrevet

Mener jeg leste noe her på forumet om at fordi valpen har sin første sosialisering med egen rase (naturlig nok) vil den kjenne rasens kroppspråk etc godt og derfor virke å gå bedre overens med andre hunder i samme rase.

Skrevet

Hunden min er helt rabiat (merk: blir veldig glad) i møte med samme rase (portugisisk vannhund), men bryr seg så vidt om andre hunder. Så ja, jeg tror hunder er rasebevisste. Det er helt snålt å se hvordan hun reagerer på laaang avstand, med en gang hun ser en portis. Hun leker også desidert best med hunder av samme rase, også med hunder som leker på samme måte som henne selvsagt. Hun er også litt raserasist. Liker ikke tollere og stressede hunder av gjeterhundtype (f.eks. naboens BC-blanding).

Skrevet

BCen min leker helt anderledes med andre BCer. De har en spesiell måte å leke på som jeg ikke har sett andre hunder gjøre. Ser ganske morsomt ut faktisk :) Mye slenging med rompa.. Når hun måter andre hunder, så synes hun mange ganger at de er for voldsomme, akkurat som hun ikke forstår dem helt.

Skrevet

Så morsomt at du også har nuffe! ;)

Det jeg har erfart med ung-gutten min er at han definitivt liker å leke best med andre nuffer og du verden så voldsomt han leker da. Har hatt han løst sammen med andre raser, men dersom det er en annen nuffe i flokken, oppsøker han alltid den for lek. Like hunder leker best :)

Skrevet

Hunden min leker i alle fall helt annerledes og mer intenst med sin egen rase enn med andre raser. Når hun leker med rottiser er det mer biting, hopping og dytting.. De er veldig mye oppi ansiktet på hverandre, syns jeg.. men det er fint å se hvor flott de leker sammen :)

Skrevet

Har ikke lagt merke til at min liker best sin egen rase når det gjelder lek, men han liker de på sin egen størrelse.. han liker ikke å leke med store hunder (dobermann ++) han kan leke, men er da veldig forsiktig og er ikke i fysisk kontakt, er bare hopp og sprett rundt og han er noe usikker. Med små hunder (Chi ++) Så er han utrolig forsiktig av seg, forsiktig hvor han plaserer labbene sine og er forsiktig med fysisk kontakt.. men med hunder på sin egen størrelse +- så er leken veldig bra og ser at han er trygg og koser seg..

Skrevet

Schäfertispen her er ikke spesielt glad i hunder som er mye større eller mye mindre enn seg selv, hun går fint med de fleste, men liker best hunder fra hennes egen planet. Tror hun synes små hunder blir litt for smått å forholde seg til, mens de som er større blir for skumle.

Border collien her er ikke så rase- eller størrelsesbevisst, så lenge det er snakk om voksne hunder.

Skrevet

Hunden min kan umulig være rasebevisst. Bare det er en hund er hun ivrig med. Hun liker mest å løpe, og hunder som orker å løpe etter henne er bare helt knall. Da virkelig storkoser hun seg.

Meeen hun kan like litt mer nærkontakt og litt knuffing og biting under lek. Har merket i det siste at blir det for mye av det kan hun bli litt sur og sier ifra at no er nok.

Hun har vokst opp med ulike hunder, og fra hun var 4 mnd og frem til året bodde hun sammen med en kjempekul dalmatiner hann på 5 år. Han var bare den kuleste som fantes i verden i følge bikkja.

Ei jeg kjenner har en karelsk bjørnehund, og dem gikk kjempefint i lag før vi flyttet sammen. Dem kunne holde på i flere timer på et jorde og leke. Begge sto å stirret hverandre i øynene i lang tid. Og plutselig sprang den ene og den andre etter. Dette kunne dem gjenta gang på gang.

Har møtt på en del hunder som har forstått leken hennes, og hele hunden blomstrer opp da.

Skrevet

Skjønner jo at der er ulikt fra hund til hund :)

Så da er det vel kanskje noe i det, like barn leker best behøver ikke alltid å bety rase men også størrelse

Skrevet

Min eldste foretrekker helt klart sin egen rase. Han forstår dem bedre, og lyser opp når han ser andre springere.

Yngstefrøken derimot er litt pysete om dagen, så hun foretrekker hunder som er mindre enn seg. Regner med at det går over når hun slutter å se spøkelser overalt :P

Skrevet
Tror det kan være i noe det du sier. Min hund elsker collie tisper, selv om han ikke er en collie selv :)

Det gjør min og! Collier og sheltier er kjempefine synes hun. Retrievere liker hun ikke (untatt tante sin rolige toller på 8 år) de er altfor voldsomme!

Skrevet

JA helt klart! Et eksempel er da vi var på LP trening en dag, og vi var midt på en fotballbane blandt mange ulike hunder. De fleste hadde ikke hunden min sett før, men vi trente og gjorde som normalt uten å bry seg om hundene rundt. Men så kom det en person med en dobermann gående. Hera ble helt oppmerksom og stirret intenst bort og fulgte hunden med øynene. Fikk ikke kontakt med henne for hun så etter dobermannen. Og dette var en dobbis hun ikke hadde møtt før, så det var ingen kjenning. Det syns jeg var ganske spesiellt. Det tyder jo på at hun så noe "kjent" på en måte..

Og hun leker helt klart best med andre dobbiser. Tror ikke hun får bedre match. :)

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at det er nesten en selvfølge at de er det. De blir mest sosialisert på sin egen rase hver dag frem til de er 2-3månder (kanskje også den eneste rasen de ser også sine første to levemånder) , det har ganske mye å si.

En rase er jo også avlet til spesielle ting og de vil da være større sjans for å ha samme "hobbyer" , språk og væremåte med en av samme rase/rasegruppe enn en helt annen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...