Schæferhunden

[lise og bajas]

Jeg ber om unnskjyldning for å spørre om noe litt annet enn topic men...

er det vanlig med helt svarte langhårete schæfere?

[Emilie]

Jeg ber om unnskjyldning for å spørre om noe litt annet enn topic men...

er det vanlig med helt svarte langhårete schæfere?

Ikke veldig vanlig, men forekommer fra tid til annen.

[akela]

Svart og grått forekommer oftere på brukslinjene, fordi de ikke er avlet vekk. Før ble det også vist både svarte og grå i utstillingsringen i blant. Langhår forekommer på begge varianter, og er ikke ønsket. Jeg hadde helt klart styrt unna kenneler som driver "fargeavl" på schäfer, eller som "avler langhår". Schäfer er en bruksrase, og den korte korrekte pelsen er den mest hensiktsmessige for bruk - mens farge (og utseende, på brukslinjene) skal være uvesentlig på en god hund, det skal være mentalitet og helse som teller først og sist. Bare for å ha sagt det <_<

[lise og bajas]

Ikke veldig vanlig, men forekommer fra tid til annen.

min ex og hans kjæreste har fått en slik schæfer i hus,den er 9 uker. helt ærlig så synes jeg den lignet en groendal...men de har stamtavle osv på valpen.

Den var fin da. Vet ikke hvor de har fått tak i den .

[Ricco]

Problemet til oppdretterne er vel å få "tvunget" valpekjøperne til å røntge da... noe som ikke alltid er lett. Oppdrettere jeg kjenner, prøvde seg med "HD-pant", et beløp som valpekjøperne betalte glatt da de kjøpte hunden - og som de ville få igjen når de kom med røntgenresultater senere. Men DET var det ikke så mange som gjorde likevel <_<

Noen oppdrettere (sånn generelt) er flinke til å få mange av valpekjøperne til å røntge, kanskje er det noe med kontakten de klarer å få med dem? Har man mer varig kontakt, er det kanskje lettere å få folk på gli? Mange som har "vanlige familiehunder" er ikke så opptatt av røntging og slikt, med mindre hunden viser symptomer, er mitt inntrykk.

Har en viss formening om at utstillingsschäferavlen er preget av "kullets ene stjerne", og med litt større kull så vil det jo være mange hunder som selges som "familiehunder" eller ikke til de mer spesielt (utstillings)interesserte, og da faller kanskje statistikken? Bare en antagelse.

Det er nok en korrekt antagelse akela. Mange som kjøper sch og skal ha dei "kun til fam.hunder" ser ikkje grunn til å legge ut penger for røntgen uten at dei mistenker at det er noe galt med hunden.... Hadde den innstillingen sjøl på min første sch. som var familiehund... Nå er eg ganske godt inne i dette miljøet, og denne innstillingen finnes desverre den dag i dag.

[Nirm]

Eksteriøravl har nok litt større preg av "kullets ene stjerne", eller "kullets eneste hund som er fri foran og bak" når det kommer til sunnhet. Dersom man går igjennom en del avlshunder, og ser litt på kullsøskens status, så er det en overvekt av hunder som er det eneste fri i eksteriøravl enn i bruksavl. Likevel er det noen som klarer å få en del kjøpere til å rønke, og klarer å ikke gå videre på den eneste frie hunden...

[Fluffy]

- i de rette hender er schäferen, eller skal den i hvert fall være, en riktig så god hund.

Som eg har sagt tidligere i en annen tråd ,har eg ikke vært noen "fan" av denne rasen.

MEN etter og ha vært en del sammen med Ricco og hennes fantastiske tispe Alexis må eg nok bare innrømme for meg selv at eg begynner og DIGGE rasen mer og mer. Og gleder meg ihjel til Alexis får valper og eg blir "tante".

Din tispe har eg ikke truffet på meg en 1 gang ( eg og wulfern var en tur innom Tunge. Og hun virker som en kjempe kjekk hund som virkelig vet hvor hun har deg ja.

[Gjest]

Jeg velger å se vekk fra alle disse negative holdningene som folk har. Virker som mange er helt overbevist om at alle schæfere er halte rumpedragende gale hunder. Alle schæfere jeg har møtt og kjent har vært flotte hunder, som til tross for noen tulltak har vært det nærmeste jeg noensinne har hatt en egen hund.

Jeg har funnet ett (to?) meget interessante kull som har foreldre med gode resultater innen bruks, og som er godkjente av NSchK.

[Nirm]

Jeg velger å se vekk fra alle disse negative holdningene som folk har. Virker som mange er helt overbevist om at alle schæfere er halte rumpedragende gale hunder. Alle schæfere jeg har møtt og kjent har vært flotte hunder, som til tross for noen tulltak har vært det nærmeste jeg noensinne har hatt en egen hund.

Jeg har funnet ett (to?) meget interessante kull som har foreldre med gode resultater innen bruks, og som er godkjente av NSchK.

Bare man leiter, så finner man kull med store potensiale.

Men skulle du ha schäfer nå forresten?

[Emilie]

Din tispe har eg ikke truffet på meg en 1 gang ( eg og wulfern var en tur innom Tunge. Og hun virker som en kjempe kjekk hund som virkelig vet hvor hun har deg ja.

Klart man må ha kontroll på beistet, så mye besøk som vi får

[Aussieglis]

Jeg velger å se vekk fra alle disse negative holdningene som folk har. Virker som mange er helt overbevist om at alle schæfere er halte rumpedragende gale hunder. Alle schæfere jeg har møtt og kjent har vært flotte hunder, som til tross for noen tulltak har vært det nærmeste jeg noensinne har hatt en egen hund.

Jeg har funnet ett (to?) meget interessante kull som har foreldre med gode resultater innen bruks, og som er godkjente av NSchK.

Skal du ha schæfer nå? Bruks schæfer??

Da må du komme til Bodø en tur å hilse på de som driver kennel på bruksschæfer her i byen. Makan til bulldozere! Men uhm, det er jo en del forskjell på en bruksschæfer og en "brun labrador" ..?

[Guest Gråtass]

Jeg har funnet ett (to?) meget interessante kull som har foreldre med gode resultater innen bruks, og som er godkjente av NSchK.

Ikke for å helle kaldt vann i årene, men dette kullet (eller flere) som du referer til er sannsynligvis ett rent eksteriør kull, men for all del, det trenger ikke å være noen ulempe det.. Men det er så vidt meg bekjent kun to oppdrettere som driver med brukslinjer som står/har stått på lista til sch klubben og ingen av disse holder til i Nord. Det at foreldre "har gode resultater i bruks" eller at valpene "egner seg til bruks" er nemlig litt forskjell på hva man legger i det..

Jeg har forstått det sånn at du vurderer labrador, finsk lapphund og schäfer. Jeg har også forstått det sånn at du er opptatt av farge/utseende og ikke ønsker å reise så langt for å hente valp og at du helst skal ha den nå fordi det passer best.. Vel det er for meg en klassisk oppskrift på at du ikke burde kjøpe hund riktig enda. Dette sier jeg ikke for å være krass, men du skal leve med hunden de neste 10-12 årene, da er det viktig at du er helt sikker på at det er riktig rase OG riktig individ for deg. Kanskje du burde bruke sommeren til å reise rundt å hilse på forskjellige hunder og oppdrettere for å finne ut hva slags rase du vil ha og hvilke egenskaper den hunden skal besitte, bortsett fra å være glad i deg..

Lykke til!

[Car00line]

Fordeom det er mye frem og tilbake, så betyr det ikke at Wretch ikke bør ha hund enda. Det er vanskleig å finne en hund som passer perfekt for deg, og det er jo ikke bare EN rase som passer deg. Det finnes jo flere. Og jeg skjønner godt hvorfor det passer best å få tak i en valp nå, for da er det sommerferie når den er leveringsklar. Og da har du hele dagene til valpen, og slipper å være bekymret på skolen for den. Jeg er gått frem og tilbake en stund, for å finne den rette rasen. Og jeg er kommet over en del raser som virker bra for meg, og da er det vasnkelig å bestemme seg. Fargen er jo viktig, du skal jo leve med denne hunden i 15 år. Jeg har krav jeg og på min "drømmevalp" og jeg vil heller ikke reise så langt, fordi du skal jo ha kontakt med oppdretter, og du skal reise der til flere ganger. Jeg har jo ikke lappen så jeg må jo stresse med buss og slik...

[Emilie]

Jeg kan være med på en del av det du skriver, Car0l1n3 (?), men:

Fargen er jo viktig, du skal jo leve med denne hunden i 15 år.

Fargen på en hund er da ikke vesentlig i grunn. Hvis fargen er motivet for å kjøpe seg akkurat den eller den rasen, så bør man tenke seg om en gang eller to; hvorfor skaffer jeg meg hund, fordi den skal være et pent møbel, eller? En pen hund er bare en bonus i så fall. Og dessuten, hvem synes ikke at ens egen hund er verdens fineste, når alt kommer til et stykke?

[Gjest]

Det er så fantastisk lett for folk å finne én liten feil på nett, for så å opphenge seg i den.

Jeg ønsker ikke en svart hund bare fordi jeg ikke synes noe om svarte hunder. Er ikke noe mer til det. At det er vanskelig å forstå skjønner jeg ikke. Selvfølgelig kan den svarte hunden bli drømmebikkja, men når jeg først kjøper meg hund (som dere sier jeg skal ha i 10-15 år) så vil jeg prøve å velge akkurat den som tilfredstiller mine ønsker best. Jeg synes Siberian Husky er den fineste hunden som finnes i verden, men jeg kjøper meg jo ikke en husky bare fordi den er pen!? Jeg synes ikke scäferen er den fineste hunden, iallefall ikke som unghund med stengslete store poter og et øre opp og det andre på tvers.

Ja, jeg vurderer Labrador, Finsk Lapphund og Schäfer. Å hoppe litt mellom rasene må da være lov, bare fordi noen elsker å sitte å være negative mot førstegangseiere (og gjerne de førstegangseierene som er usikre, ønsker å være 100% sikker på at man har valgt riktig rase og unge jenter) - det orker jeg ikke engang å lese. Jeg vet selv at jeg er klar og kvalifisert. Hvorfor? Fordi hver gang jeg er ute og går turer i skog og mark ser jeg for meg hvor givende det ville vært å ha en kompis, en soveposevarmer og noen som vil løpe på stranda med meg. Hvordan folk kan få det til at jeg ønsker hund pga. utseende bare fordi den ser kul ut fatter jeg ikke. Det handler bare om at jeg ikke vil ha en farge. End of deal.

Noen ønsker ikke en hund med langt hår, jeg ønsker ikke en hund med SVART hår. End of deal.

Jeg er åpen for alle rasene, fordi jeg føler de passer mitt aktivitetsnivå, ønsker om hundesport (dog er Lapphunden litt dårlig stilt der, selv om det så klart er mulig ) og "companionship". Jeg synes Schæferhunden er FLOTT og jeg har bare gode erfaringer, gode erfaringer isatt negative opplevelser, men jeg har jo sett hvordan den positive siden ved hundehold vekter større enn de negative.

Herre så vanskelig det skulle være! Alle hundeeiere på dette forumet som er så forbaska negative bør ta seg selv i nakken og innse at det faktisk finnes noen der ute som faktisk kjøper en hund fordi de er aktive og ønsker seg inn i hundemiljøet.

At jeg må sitte å skrive et slikt innlegg der jeg nesten må "bevise" at jeg er passende som hundeeier er jo helt idiot. Og ja, jeg ønsker faktisk ikke å fly. Så stor flyskrekk har jeg, og jeg synes det sier mer om Nord-Norge, enn meg, hvis jeg ikke skulle finne noen valper med teft i.

[Car00line]

Nei, den er jo ikke såå viktig! Det er jeg enig med. Men når du først skal ha deg en hund så vil du jo helst ha drømmehunden^^ Men jeg skjønner poenget Alle blir jo glade i de dyra de får! Uansett hva..

[Tini]

Enig Wretch..

Og din kommende Homme valp kommer til å få et godt hjem med masse aktivitet og stimulangse...

[Car00line]

Jepp, enig der Wretch!

[Gjest]

Enig Wretch..

Og din kommende Homme valp kommer til å få et godt hjem med masse aktivitet og stimulangse...

haha!

Yuki Homme

[akela]

Jeg hadde også en rase der drømmefargen min var sjelden, og jeg en gang nærmest impulskjøpte en hund fordi fargen dukket opp. Aldri mer - men alle må kanskje lære på egenhånd?

Som oppdretter hadde jeg derimot blitt skeptisk til en som elsket min rase, men som ikke ville ha den i den vanligste fargen - uansett hvor flott kullet var. Det blir litt "betingelsesfyllt kjærlighet" for meg, hunder kommer liksom ikke nødvendigvis i "fire farger og fem størrelser" så man kan shoppe fritt.

Nå er kanskje jeg VEL preget av bruksbakgrunn (selv om jeg drev med en "jålerase" en gang i tiden), slik også Gråtass kanskje kan sies å være - og der er det vel ofte nesten "diskvalifiserende" å spørre om farge først... eller i det hele tatt, og iallfall sette det som betingelse <_<

Kanskje andre raser er mer åpne for slike fargepreferanser, men de fleste hundefolk jeg kjenner kan drømme om en ting, men se realismen når det kommer til stykket. Det er da så mye, mye mer som skal klaffe. Kjenner en dyktig og dreven hundeeier og oppdretter som skaffet seg ny rase, og "hang seg opp" i én farge - og skulle på død og liv ha den. Vel, det tok et par år å finne det, og ned på kontinentet måtte vedkommende, og det som var litt trist å se var at farge "overstyrte" det han burde spurt om når det gjaldt helse på den nye avlsstjernen sin.

Nå er jeg kanskje blitt litt for mye realist etter å ha hatt et noe større antall hunder, men nå gir jeg helt ærlig f... i farge - så lenge det er en rase med de mentale og fysiske egenskaper (både helse og aktivitetsnivå) som jeg foretrekker, og kullet ser bra ut. Er det en utstillingspen hund i tillegg er det flott, og er det en farge jeg liker best, så er det kremen på kaken. Siden hunder ofte ikke later til å være kinderegg hvor man får alt - alle tre ting - på en gang, eller kanskje det bare er jeg som ikke har flaks, så tar jeg det i en slags prioritert rekkefølge.

Og det er kanskje det jeg reagerer litt på egentlig, akkurat som Gråtass? Jeg ser jo at du har de beste intensjoner, men hundeavl ER litt mer komplisert enn at man får det man ønsker seg til akkurat riktig tid og i akkurat riktig farge og kjønn. Med mindre man ikke er villig til å jakte LANGT bredere enn Nord-Norge da.

[Gjest]

Jeg trodde tråden var om Schæfer jeg.

Vent, la meg sjekke min egen post igjen.

Jo så visst! Det stemmer nok det. Schæfer.

Schäfer.

[Car00line]

off, var vi ikke ferdige med dette med farger nå?

Jeg trodde tråden var om Schæfer jeg.

Vent, la meg sjekke min egen post igjen.

Jo så visst! Det stemmer nok det. Schæfer.

Schäfer.

Trodde jeg og

Men lykke til vertfall, uansett hva du bestemmer deg for

*Dobbelpost, mod Emilie*

[Gjest]

Jeg må bare få det ut før jeg går ut døra og en lengre tur;

jeg er ikke "gal" etter å få en hund. Jeg har ikke kontaktet hverken den grusomme "utstillingsschæfer"-oppdretteren, ei heller den første fæle brune labradoroppdretteren som ligger i det fæleste strøket. Jeg har rett og slett et par rammer jeg ønsker å følge når jeg leter etter en hund. At det er så fantastisk vanskelig for folk å skjønne det...ja, nei jeg kan ikke annet enn å synes synd på dere/deg jeg

Enten finner jeg det perfekte Labradorkullet, eller så finner jeg det perfekte Schäferkullet som JEG har lyst på. Jeez. / end of other chat.

Kjør gjerne mer reasonable Schäferprat her!

[akela]

Man får gjerne den hunden man fortjener - fra den oppdretteren man passer best sammen med. Med denne fremvisningen av fornærmethet og trass, så kan jeg bare si lykke til og håpe at du har en dårlig dag. Jeg har vært borti valpekjøpere som dessverre minner om deg, som skulle ha den "perfekte hunden" ut fra shoppinglisten sin, og som ikke var like glad i den når den ikke ble helt som de håpet - og det var store krav. Jeg håper bare du uttrykker deg feil eller blir fort sur, men da får du uansett neppe kjøpt noen bruksschäfer fra seriøse oppdrettere - de hadde nok "fornærmet" deg langt mer enn dette

[Burre]

Sitter her og leser inleggene om Schæferen, blir "litt satt ut", viste rett og slett ikke at det var så mye sykdom knyttet til denne rasen.Får nesten intrykk av at en er heldig om man får en någelunde frisk hund.Så utrolig synd for denne flotte rasen.

Hadde selv schæfere for noen år tilbake,en flott stor hannhund som stort sett var frisk, reiste til de evige jaktmarker når han var 10 år, og så ei tispe langhår etterpå hun ble også en gammel dame.

Tror dere ikke at alt det som er tatt opp i denne tråden kan gjelde veldig mange raser, det er rett og slett for mye penger i hund. Og med det kommer rå avel

og med det endel sykdom på rasen.

Har selv en Boxer,som mange mener er en av rasene med mest sykdommer, han kjøpte vi etter at vi måtte ta Rottweileren vår (hun ble bare 3 år) p.g.a. sykdom.

Jeg tror at man skal være kritisk uansett hvilke rase man kjøper.

Lykke til med valpekjøpet

ifare for å gjenta meg selv, tror helt sikkert du finner den hunden du ønsker deg.Alle har nok hørt om en eller annen hund som har blitt syk,men tror fortsatt det gjelder alle de populære rasene. Med "masseavl" kommer det jo sykdom.Alle skulle fortelle meg hvor mange sykdommer som fantes på Boxeren vår.

Fortsatt lykke til i "valpejakten"