Gå til innhold
Hundesonen.no

Phoebe er eksremt skeptisk til fremmede


PhoNuLi

Recommended Posts

Skrevet

Phoebe har alltid vært redd og skeptisk til fremmede, da spesielt barn og menn. Pga av dette tørr jeg selvfølgelig aldri å la henne være alene med små barn, fordi jeg har lagt merke til er at hun har snappet etter folk, når hun har følt seg truet.

Den første gangen var det etter ei vennine av mamma. Hun skulle klappe Phoebe, og kom da bakfra. Phoebe var ikke klar over dette, og skvatt til ta hun skulle klappe henne. Da snudde Phoebe seg, og prøve å snappe etter hånden. Hun kom ikke borti, men det er allikevel en situasjon som beskymrer meg litt.

Den andre gangen var det nabojenta på 2 som skulle klappe henne. Hun har hund selv og vet hvordan hun skal oppføre seg. Phoebe har også møtt denne jenta flere ganger. Men denne gangen så jeg at Phoebe følte seg ukomfortabel, og hun prøvde da å bite hånden til denne jenta. Heller ikke denne gangen traff hun.

Merker også at når vi er på tur, så føler hun seg med en gang truet når hun ser barn. Hun bjeffer og hopper mot de, spesielt hvis de kommer brått på med f.eks sykkel.

Dette er altså ikke et stort problem, og hun gjør det ikke fordi hun er aggresiv- men av frykt.

Jeg har jo en søster på 8 som er bestevennine med Phoebe. Alle hennes venniner og andre barn i gata er Phoebe kjempe snill med, men med en gang det kommer ukjente barn blir hun redd:-S

Er dette noe som burde beskymre meg, altså tror dere det kan utvikle seg til å bli skikkelig biting? Og hvordan bør jeg reagere på dette? Hun gjør det jo fordi hun er redd, blir det da riktig å kjefte på henne, eller må jeg rett og slett bare holde henne borte fra barn.

Ble et rotete innlegg dette, men jeg håper dere forstå hva jeg mener.

Håper noen kan komme med råd:-)

Skrevet

Ingen morsom situasjon dette. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, eller hva jeg ville gjort, bortsett fra at samme hva du gjør; Ikke kjeft eller ta henne for det :blink: Og jeg ville gjort noe nå, slik at du tar tak i situasjonen. Å holde henne borte fra barn fjerner ikke problemet, selv om hun da ikk får muligheten til og bli redd eller bite. Det ville sikkert vært bedre og venne henne til barn, på samme måte man gjør i andre situasjoner som bilkøring, være alene hjemme osv. Lær henne at barn ikke er skumle, gjør de til noe positivt. Kanskje lurt og begynne med barn hun allerede er litt tryggere med, slik som søsteren din, og så avansere det derfra. ;)

Lykke til. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...