Gå til innhold
Hundesonen.no

Phoebe er eksremt skeptisk til fremmede


PhoNuLi

Recommended Posts

Skrevet

Phoebe har alltid vært redd og skeptisk til fremmede, da spesielt barn og menn. Pga av dette tørr jeg selvfølgelig aldri å la henne være alene med små barn, fordi jeg har lagt merke til er at hun har snappet etter folk, når hun har følt seg truet.

Den første gangen var det etter ei vennine av mamma. Hun skulle klappe Phoebe, og kom da bakfra. Phoebe var ikke klar over dette, og skvatt til ta hun skulle klappe henne. Da snudde Phoebe seg, og prøve å snappe etter hånden. Hun kom ikke borti, men det er allikevel en situasjon som beskymrer meg litt.

Den andre gangen var det nabojenta på 2 som skulle klappe henne. Hun har hund selv og vet hvordan hun skal oppføre seg. Phoebe har også møtt denne jenta flere ganger. Men denne gangen så jeg at Phoebe følte seg ukomfortabel, og hun prøvde da å bite hånden til denne jenta. Heller ikke denne gangen traff hun.

Merker også at når vi er på tur, så føler hun seg med en gang truet når hun ser barn. Hun bjeffer og hopper mot de, spesielt hvis de kommer brått på med f.eks sykkel.

Dette er altså ikke et stort problem, og hun gjør det ikke fordi hun er aggresiv- men av frykt.

Jeg har jo en søster på 8 som er bestevennine med Phoebe. Alle hennes venniner og andre barn i gata er Phoebe kjempe snill med, men med en gang det kommer ukjente barn blir hun redd:-S

Er dette noe som burde beskymre meg, altså tror dere det kan utvikle seg til å bli skikkelig biting? Og hvordan bør jeg reagere på dette? Hun gjør det jo fordi hun er redd, blir det da riktig å kjefte på henne, eller må jeg rett og slett bare holde henne borte fra barn.

Ble et rotete innlegg dette, men jeg håper dere forstå hva jeg mener.

Håper noen kan komme med råd:-)

Skrevet

Ingen morsom situasjon dette. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, eller hva jeg ville gjort, bortsett fra at samme hva du gjør; Ikke kjeft eller ta henne for det :blink: Og jeg ville gjort noe nå, slik at du tar tak i situasjonen. Å holde henne borte fra barn fjerner ikke problemet, selv om hun da ikk får muligheten til og bli redd eller bite. Det ville sikkert vært bedre og venne henne til barn, på samme måte man gjør i andre situasjoner som bilkøring, være alene hjemme osv. Lær henne at barn ikke er skumle, gjør de til noe positivt. Kanskje lurt og begynne med barn hun allerede er litt tryggere med, slik som søsteren din, og så avansere det derfra. ;)

Lykke til. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...