Gå til innhold
Hundesonen.no

Phoebe er eksremt skeptisk til fremmede


PhoNuLi

Recommended Posts

Skrevet

Phoebe har alltid vært redd og skeptisk til fremmede, da spesielt barn og menn. Pga av dette tørr jeg selvfølgelig aldri å la henne være alene med små barn, fordi jeg har lagt merke til er at hun har snappet etter folk, når hun har følt seg truet.

Den første gangen var det etter ei vennine av mamma. Hun skulle klappe Phoebe, og kom da bakfra. Phoebe var ikke klar over dette, og skvatt til ta hun skulle klappe henne. Da snudde Phoebe seg, og prøve å snappe etter hånden. Hun kom ikke borti, men det er allikevel en situasjon som beskymrer meg litt.

Den andre gangen var det nabojenta på 2 som skulle klappe henne. Hun har hund selv og vet hvordan hun skal oppføre seg. Phoebe har også møtt denne jenta flere ganger. Men denne gangen så jeg at Phoebe følte seg ukomfortabel, og hun prøvde da å bite hånden til denne jenta. Heller ikke denne gangen traff hun.

Merker også at når vi er på tur, så føler hun seg med en gang truet når hun ser barn. Hun bjeffer og hopper mot de, spesielt hvis de kommer brått på med f.eks sykkel.

Dette er altså ikke et stort problem, og hun gjør det ikke fordi hun er aggresiv- men av frykt.

Jeg har jo en søster på 8 som er bestevennine med Phoebe. Alle hennes venniner og andre barn i gata er Phoebe kjempe snill med, men med en gang det kommer ukjente barn blir hun redd:-S

Er dette noe som burde beskymre meg, altså tror dere det kan utvikle seg til å bli skikkelig biting? Og hvordan bør jeg reagere på dette? Hun gjør det jo fordi hun er redd, blir det da riktig å kjefte på henne, eller må jeg rett og slett bare holde henne borte fra barn.

Ble et rotete innlegg dette, men jeg håper dere forstå hva jeg mener.

Håper noen kan komme med råd:-)

Skrevet

Ingen morsom situasjon dette. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, eller hva jeg ville gjort, bortsett fra at samme hva du gjør; Ikke kjeft eller ta henne for det :blink: Og jeg ville gjort noe nå, slik at du tar tak i situasjonen. Å holde henne borte fra barn fjerner ikke problemet, selv om hun da ikk får muligheten til og bli redd eller bite. Det ville sikkert vært bedre og venne henne til barn, på samme måte man gjør i andre situasjoner som bilkøring, være alene hjemme osv. Lær henne at barn ikke er skumle, gjør de til noe positivt. Kanskje lurt og begynne med barn hun allerede er litt tryggere med, slik som søsteren din, og så avansere det derfra. ;)

Lykke til. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...