Gå til innhold
Hundesonen.no

Phoebe er eksremt skeptisk til fremmede


PhoNuLi

Recommended Posts

Skrevet

Phoebe har alltid vært redd og skeptisk til fremmede, da spesielt barn og menn. Pga av dette tørr jeg selvfølgelig aldri å la henne være alene med små barn, fordi jeg har lagt merke til er at hun har snappet etter folk, når hun har følt seg truet.

Den første gangen var det etter ei vennine av mamma. Hun skulle klappe Phoebe, og kom da bakfra. Phoebe var ikke klar over dette, og skvatt til ta hun skulle klappe henne. Da snudde Phoebe seg, og prøve å snappe etter hånden. Hun kom ikke borti, men det er allikevel en situasjon som beskymrer meg litt.

Den andre gangen var det nabojenta på 2 som skulle klappe henne. Hun har hund selv og vet hvordan hun skal oppføre seg. Phoebe har også møtt denne jenta flere ganger. Men denne gangen så jeg at Phoebe følte seg ukomfortabel, og hun prøvde da å bite hånden til denne jenta. Heller ikke denne gangen traff hun.

Merker også at når vi er på tur, så føler hun seg med en gang truet når hun ser barn. Hun bjeffer og hopper mot de, spesielt hvis de kommer brått på med f.eks sykkel.

Dette er altså ikke et stort problem, og hun gjør det ikke fordi hun er aggresiv- men av frykt.

Jeg har jo en søster på 8 som er bestevennine med Phoebe. Alle hennes venniner og andre barn i gata er Phoebe kjempe snill med, men med en gang det kommer ukjente barn blir hun redd:-S

Er dette noe som burde beskymre meg, altså tror dere det kan utvikle seg til å bli skikkelig biting? Og hvordan bør jeg reagere på dette? Hun gjør det jo fordi hun er redd, blir det da riktig å kjefte på henne, eller må jeg rett og slett bare holde henne borte fra barn.

Ble et rotete innlegg dette, men jeg håper dere forstå hva jeg mener.

Håper noen kan komme med råd:-)

Skrevet

Ingen morsom situasjon dette. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, eller hva jeg ville gjort, bortsett fra at samme hva du gjør; Ikke kjeft eller ta henne for det :blink: Og jeg ville gjort noe nå, slik at du tar tak i situasjonen. Å holde henne borte fra barn fjerner ikke problemet, selv om hun da ikk får muligheten til og bli redd eller bite. Det ville sikkert vært bedre og venne henne til barn, på samme måte man gjør i andre situasjoner som bilkøring, være alene hjemme osv. Lær henne at barn ikke er skumle, gjør de til noe positivt. Kanskje lurt og begynne med barn hun allerede er litt tryggere med, slik som søsteren din, og så avansere det derfra. ;)

Lykke til. :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...