Gå til innhold
Hundesonen.no

Phoebe er eksremt skeptisk til fremmede


PhoNuLi

Recommended Posts

Phoebe har alltid vært redd og skeptisk til fremmede, da spesielt barn og menn. Pga av dette tørr jeg selvfølgelig aldri å la henne være alene med små barn, fordi jeg har lagt merke til er at hun har snappet etter folk, når hun har følt seg truet.

Den første gangen var det etter ei vennine av mamma. Hun skulle klappe Phoebe, og kom da bakfra. Phoebe var ikke klar over dette, og skvatt til ta hun skulle klappe henne. Da snudde Phoebe seg, og prøve å snappe etter hånden. Hun kom ikke borti, men det er allikevel en situasjon som beskymrer meg litt.

Den andre gangen var det nabojenta på 2 som skulle klappe henne. Hun har hund selv og vet hvordan hun skal oppføre seg. Phoebe har også møtt denne jenta flere ganger. Men denne gangen så jeg at Phoebe følte seg ukomfortabel, og hun prøvde da å bite hånden til denne jenta. Heller ikke denne gangen traff hun.

Merker også at når vi er på tur, så føler hun seg med en gang truet når hun ser barn. Hun bjeffer og hopper mot de, spesielt hvis de kommer brått på med f.eks sykkel.

Dette er altså ikke et stort problem, og hun gjør det ikke fordi hun er aggresiv- men av frykt.

Jeg har jo en søster på 8 som er bestevennine med Phoebe. Alle hennes venniner og andre barn i gata er Phoebe kjempe snill med, men med en gang det kommer ukjente barn blir hun redd:-S

Er dette noe som burde beskymre meg, altså tror dere det kan utvikle seg til å bli skikkelig biting? Og hvordan bør jeg reagere på dette? Hun gjør det jo fordi hun er redd, blir det da riktig å kjefte på henne, eller må jeg rett og slett bare holde henne borte fra barn.

Ble et rotete innlegg dette, men jeg håper dere forstå hva jeg mener.

Håper noen kan komme med råd:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen morsom situasjon dette. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, eller hva jeg ville gjort, bortsett fra at samme hva du gjør; Ikke kjeft eller ta henne for det :blink: Og jeg ville gjort noe nå, slik at du tar tak i situasjonen. Å holde henne borte fra barn fjerner ikke problemet, selv om hun da ikk får muligheten til og bli redd eller bite. Det ville sikkert vært bedre og venne henne til barn, på samme måte man gjør i andre situasjoner som bilkøring, være alene hjemme osv. Lær henne at barn ikke er skumle, gjør de til noe positivt. Kanskje lurt og begynne med barn hun allerede er litt tryggere med, slik som søsteren din, og så avansere det derfra. ;)

Lykke til. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...