Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur


HippiPippi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 9 uker. Er det normalt at de ikke vil være ute?

Så fort vi kommer ut døren, tisser han etter noen sekunder. Også løper han tilbake til døra. Når jeg prøver å ta han med utenfor porten nekter han å gå, og han setter seg rett på rumpen og gråter..

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Sådan var Charlie også som helt lille nyindflyttet valp, verdenen var stor og skræmmende, og man føler sig mere tryg i huset man nu bor i end udenfor.

Jeg gjorde det at jeg lod ham tisse lige udenfor i starten, men efter at han havde tisset bar jeg ham lidt længere væk a la 10 - 20 meter og så legede vi lidt på det sted, og derefter måtte han selv gå ind, efter et par dage havde han vænnet sig til at jeg bar ham derud og vi legede/trænede lidt, så begyndte jeg at lokke ham til selv at gå derud, efter et par dage med det begyndte vi at gå lidt længere væk, så han fik set mere og mere, og de begynder at blive mere trygge ved omverdenen.

Det tog kun 2-3 uger så var han parat til at udforske verdenen.

Miljøtræning er alfa omega, hvis du har en valp der er meget forsigtig i miljøer der forandrer sig eller når den er ude.

Skrevet

Vær tålmodig - husk verden utenfor er stor og skummel for en liten tass. Lokk gjerne med litt godbiter eller en pipeleke og ros ham når han går. Ikke trenger den å gå turer som sådan heller når den er så liten. Bare ta tiden til hjelp og la ham bygge opp selvtillit og trygghet så går det seg til :icon_confused:

Skrevet

MT valpen til en venn av meg var også sånn. Måtte nesten dra dyret ut av døren. Med en gang vi hadde fått han ut dro han bare mot døra. Tror dette bedrer seg etter hvert. MT valpen elsker vertfall å være ute nå.

Skrevet

Sånn var monstervalpen My i begynnelsen også. Jeg la dessuten merke til at hun ville fortere inn når det snødde veldig eller regnet. De er ikke dumme de valpene heller, så er været helt for ille kan det også være det. Men verden er stor og skummel når man er ni uker og det "lune hjemmet" er ofte mye mer fristende enn verden utenfor døra i den alderen. Men det snur nok raskt skal du se :blink:

Skrevet

Min valp var helt håpløs på dette området i begynnelsen..

Jeg fant ut at løsningen var å bære han 100-200 meter bort, for så å la han gå hjem igjen.. Det funka fint, og det var faktisk slik jeg startet trening på innkalling også.. Gikk bort, lot han være, og gikk noen meter foran for så å kalle på han..

Skrevet

Nesten slik var Dalmatineren min også. Han gikk fint ut av døra ol, men da vi kom til et bestemt punkt på en vei, så ville han ikke mer. Han satte seg ned å begynte å pipe. Men dette ga seg etterhvert :blink: Tålmodighet tror jeg er nøkkelen, og som de andre sier at det er også kanskje pga regn og snøvær. Dette går over til slutt :blink:

Skrevet

Dexter syns heller ikke å gå tur var noe særlig på førsten, men nå har han funnet ut hva gleden med det er :)

Skrevet

Hunden min på 16 uker har samme problem og hatt det helt siden starten.

jeg har begynt å ta han med til nye steder uten støy fra folk,biler og andre forstyrrende elementer og det går kjempe bra:D

men som andre her skriver så har det nok noe mer vær og gjøre, er det vindstille og sol går turene ut mye lettere:)

Skrevet

Valpen min på 8 uker er akkurat likedan. Han nekter å gå vekk fra huset, setter seg på rumpa og piper om jeg prøver å lokke. Men han har ikke noe problem med å gå hjem igjen. Så jeg bærer ham et stykke av gårde, så får han gå hjem. :)

Skrevet

Fikk valpen min på vinteren i fjor, da regnet det i 2 mnd i strekk, og hun hylte når vi skulle ut å tisse... Jeg stresset ikke noe mer med det egentlig, tok henne i jakken opp til "tissestedet", slapp henne ned, og når hun hadde gjort i fra seg fikk hun løpe alt hun kunne hjem igjen, som belønning :)

Nå elsker hun å være ute (så lenge det ikke regner), og selv etter en lang fjelltur, så begynner hun å stritte i mot når hun merker vi er på vei ned igjen :)

Så ikke bekymre deg, alt er nytt for valpen, den kommer nok til å elske å gå på tur når den blir eldre og litt mer vandt til den store verden ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...