-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Av Oslo Hundetrener · Skrevet
Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder -
Av Oslo Hundetrener · Skrevet
Hei! Dette høres veldig typisk ut for en unghund som har kommet i en alder hvor følelser, forventning, frustrasjon og usikkerhet kan bli mye sterkere ute på tur. Det er absolutt biologi inne i bildet, og mange hunder blir mer intense i denne alderen. Men jeg ville ikke tenkt at dette automatisk går over av seg selv når hormonene roer seg. Det som ofte skjer, er at hunden samtidig får mer erfaring med å pipe, dra, låse seg eller stå i båndet når den ser andre hunder. Da kan mønsteret sette seg, selv om hunden ellers er lydig, trygg og enkel i hverdagen. Siden du beskriver at han aldri har vært spesielt begeistret for hunder, og at det er ekstra usikkerhet rundt enkelte hunder, ville jeg jobbet med dette som både frustrasjon og usikkerhet — ikke bare “han vil hilse”. Målet bør ikke være at han skal bort til hundene, men at han gradvis lærer: “jeg kan se en hund på avstand, holde kontakt med eier og gå videre uten at det blir vanskelig”. Du gjør helt rett i å tenke avstand. Jeg ville også vært ekstra nøye med å ikke havne for tett på, spesielt med hunder han allerede reagerer på. Rolige parallelle turer med trygge hunder på god avstand kan være nyttigere enn vanlige hilsesituasjoner. Jeg har skrevet litt mer om dette her, som kan være relevant for dere: Hvordan få en hund som bjeffer mindre på tur Kort sagt: ja, alder kan hjelpe litt, men trening og gode erfaringer er det som mest sannsynlig vil gjøre den største forskjellen. Hilsen Oslo Hundetrener -
Da jeg skulle ha meg ny hund ble jeg fortalt at en australsk kelpie ville passe bra. Trener lydighet og går blodspor. Har trent litt rallylydighet tidligere. Det ble flat coated retriever. Den rasen fyller mine behov for treningsglede og har aldri gått mer enn 20-25 meter fra meg på tur. -
Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev) -
Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder. God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar