Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur


HippiPippi

Recommended Posts

Jeg har en valp på 9 uker. Er det normalt at de ikke vil være ute?

Så fort vi kommer ut døren, tisser han etter noen sekunder. Også løper han tilbake til døra. Når jeg prøver å ta han med utenfor porten nekter han å gå, og han setter seg rett på rumpen og gråter..

Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sådan var Charlie også som helt lille nyindflyttet valp, verdenen var stor og skræmmende, og man føler sig mere tryg i huset man nu bor i end udenfor.

Jeg gjorde det at jeg lod ham tisse lige udenfor i starten, men efter at han havde tisset bar jeg ham lidt længere væk a la 10 - 20 meter og så legede vi lidt på det sted, og derefter måtte han selv gå ind, efter et par dage havde han vænnet sig til at jeg bar ham derud og vi legede/trænede lidt, så begyndte jeg at lokke ham til selv at gå derud, efter et par dage med det begyndte vi at gå lidt længere væk, så han fik set mere og mere, og de begynder at blive mere trygge ved omverdenen.

Det tog kun 2-3 uger så var han parat til at udforske verdenen.

Miljøtræning er alfa omega, hvis du har en valp der er meget forsigtig i miljøer der forandrer sig eller når den er ude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær tålmodig - husk verden utenfor er stor og skummel for en liten tass. Lokk gjerne med litt godbiter eller en pipeleke og ros ham når han går. Ikke trenger den å gå turer som sådan heller når den er så liten. Bare ta tiden til hjelp og la ham bygge opp selvtillit og trygghet så går det seg til :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var monstervalpen My i begynnelsen også. Jeg la dessuten merke til at hun ville fortere inn når det snødde veldig eller regnet. De er ikke dumme de valpene heller, så er været helt for ille kan det også være det. Men verden er stor og skummel når man er ni uker og det "lune hjemmet" er ofte mye mer fristende enn verden utenfor døra i den alderen. Men det snur nok raskt skal du se :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp var helt håpløs på dette området i begynnelsen..

Jeg fant ut at løsningen var å bære han 100-200 meter bort, for så å la han gå hjem igjen.. Det funka fint, og det var faktisk slik jeg startet trening på innkalling også.. Gikk bort, lot han være, og gikk noen meter foran for så å kalle på han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten slik var Dalmatineren min også. Han gikk fint ut av døra ol, men da vi kom til et bestemt punkt på en vei, så ville han ikke mer. Han satte seg ned å begynte å pipe. Men dette ga seg etterhvert :blink: Tålmodighet tror jeg er nøkkelen, og som de andre sier at det er også kanskje pga regn og snøvær. Dette går over til slutt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min på 16 uker har samme problem og hatt det helt siden starten.

jeg har begynt å ta han med til nye steder uten støy fra folk,biler og andre forstyrrende elementer og det går kjempe bra:D

men som andre her skriver så har det nok noe mer vær og gjøre, er det vindstille og sol går turene ut mye lettere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min på 8 uker er akkurat likedan. Han nekter å gå vekk fra huset, setter seg på rumpa og piper om jeg prøver å lokke. Men han har ikke noe problem med å gå hjem igjen. Så jeg bærer ham et stykke av gårde, så får han gå hjem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk valpen min på vinteren i fjor, da regnet det i 2 mnd i strekk, og hun hylte når vi skulle ut å tisse... Jeg stresset ikke noe mer med det egentlig, tok henne i jakken opp til "tissestedet", slapp henne ned, og når hun hadde gjort i fra seg fikk hun løpe alt hun kunne hjem igjen, som belønning :)

Nå elsker hun å være ute (så lenge det ikke regner), og selv etter en lang fjelltur, så begynner hun å stritte i mot når hun merker vi er på vei ned igjen :)

Så ikke bekymre deg, alt er nytt for valpen, den kommer nok til å elske å gå på tur når den blir eldre og litt mer vandt til den store verden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...