Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur


HippiPippi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 9 uker. Er det normalt at de ikke vil være ute?

Så fort vi kommer ut døren, tisser han etter noen sekunder. Også løper han tilbake til døra. Når jeg prøver å ta han med utenfor porten nekter han å gå, og han setter seg rett på rumpen og gråter..

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Sådan var Charlie også som helt lille nyindflyttet valp, verdenen var stor og skræmmende, og man føler sig mere tryg i huset man nu bor i end udenfor.

Jeg gjorde det at jeg lod ham tisse lige udenfor i starten, men efter at han havde tisset bar jeg ham lidt længere væk a la 10 - 20 meter og så legede vi lidt på det sted, og derefter måtte han selv gå ind, efter et par dage havde han vænnet sig til at jeg bar ham derud og vi legede/trænede lidt, så begyndte jeg at lokke ham til selv at gå derud, efter et par dage med det begyndte vi at gå lidt længere væk, så han fik set mere og mere, og de begynder at blive mere trygge ved omverdenen.

Det tog kun 2-3 uger så var han parat til at udforske verdenen.

Miljøtræning er alfa omega, hvis du har en valp der er meget forsigtig i miljøer der forandrer sig eller når den er ude.

Skrevet

Vær tålmodig - husk verden utenfor er stor og skummel for en liten tass. Lokk gjerne med litt godbiter eller en pipeleke og ros ham når han går. Ikke trenger den å gå turer som sådan heller når den er så liten. Bare ta tiden til hjelp og la ham bygge opp selvtillit og trygghet så går det seg til :icon_confused:

Skrevet

MT valpen til en venn av meg var også sånn. Måtte nesten dra dyret ut av døren. Med en gang vi hadde fått han ut dro han bare mot døra. Tror dette bedrer seg etter hvert. MT valpen elsker vertfall å være ute nå.

Skrevet

Sånn var monstervalpen My i begynnelsen også. Jeg la dessuten merke til at hun ville fortere inn når det snødde veldig eller regnet. De er ikke dumme de valpene heller, så er været helt for ille kan det også være det. Men verden er stor og skummel når man er ni uker og det "lune hjemmet" er ofte mye mer fristende enn verden utenfor døra i den alderen. Men det snur nok raskt skal du se :blink:

Skrevet

Min valp var helt håpløs på dette området i begynnelsen..

Jeg fant ut at løsningen var å bære han 100-200 meter bort, for så å la han gå hjem igjen.. Det funka fint, og det var faktisk slik jeg startet trening på innkalling også.. Gikk bort, lot han være, og gikk noen meter foran for så å kalle på han..

Skrevet

Nesten slik var Dalmatineren min også. Han gikk fint ut av døra ol, men da vi kom til et bestemt punkt på en vei, så ville han ikke mer. Han satte seg ned å begynte å pipe. Men dette ga seg etterhvert :blink: Tålmodighet tror jeg er nøkkelen, og som de andre sier at det er også kanskje pga regn og snøvær. Dette går over til slutt :blink:

Skrevet

Dexter syns heller ikke å gå tur var noe særlig på førsten, men nå har han funnet ut hva gleden med det er :)

Skrevet

Hunden min på 16 uker har samme problem og hatt det helt siden starten.

jeg har begynt å ta han med til nye steder uten støy fra folk,biler og andre forstyrrende elementer og det går kjempe bra:D

men som andre her skriver så har det nok noe mer vær og gjøre, er det vindstille og sol går turene ut mye lettere:)

Skrevet

Valpen min på 8 uker er akkurat likedan. Han nekter å gå vekk fra huset, setter seg på rumpa og piper om jeg prøver å lokke. Men han har ikke noe problem med å gå hjem igjen. Så jeg bærer ham et stykke av gårde, så får han gå hjem. :)

Skrevet

Fikk valpen min på vinteren i fjor, da regnet det i 2 mnd i strekk, og hun hylte når vi skulle ut å tisse... Jeg stresset ikke noe mer med det egentlig, tok henne i jakken opp til "tissestedet", slapp henne ned, og når hun hadde gjort i fra seg fikk hun løpe alt hun kunne hjem igjen, som belønning :)

Nå elsker hun å være ute (så lenge det ikke regner), og selv etter en lang fjelltur, så begynner hun å stritte i mot når hun merker vi er på vei ned igjen :)

Så ikke bekymre deg, alt er nytt for valpen, den kommer nok til å elske å gå på tur når den blir eldre og litt mer vandt til den store verden ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...