Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur


HippiPippi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på 9 uker. Er det normalt at de ikke vil være ute?

Så fort vi kommer ut døren, tisser han etter noen sekunder. Også løper han tilbake til døra. Når jeg prøver å ta han med utenfor porten nekter han å gå, og han setter seg rett på rumpen og gråter..

Hva skal jeg gjøre?

Skrevet

Sådan var Charlie også som helt lille nyindflyttet valp, verdenen var stor og skræmmende, og man føler sig mere tryg i huset man nu bor i end udenfor.

Jeg gjorde det at jeg lod ham tisse lige udenfor i starten, men efter at han havde tisset bar jeg ham lidt længere væk a la 10 - 20 meter og så legede vi lidt på det sted, og derefter måtte han selv gå ind, efter et par dage havde han vænnet sig til at jeg bar ham derud og vi legede/trænede lidt, så begyndte jeg at lokke ham til selv at gå derud, efter et par dage med det begyndte vi at gå lidt længere væk, så han fik set mere og mere, og de begynder at blive mere trygge ved omverdenen.

Det tog kun 2-3 uger så var han parat til at udforske verdenen.

Miljøtræning er alfa omega, hvis du har en valp der er meget forsigtig i miljøer der forandrer sig eller når den er ude.

Skrevet

Vær tålmodig - husk verden utenfor er stor og skummel for en liten tass. Lokk gjerne med litt godbiter eller en pipeleke og ros ham når han går. Ikke trenger den å gå turer som sådan heller når den er så liten. Bare ta tiden til hjelp og la ham bygge opp selvtillit og trygghet så går det seg til :icon_confused:

Skrevet

MT valpen til en venn av meg var også sånn. Måtte nesten dra dyret ut av døren. Med en gang vi hadde fått han ut dro han bare mot døra. Tror dette bedrer seg etter hvert. MT valpen elsker vertfall å være ute nå.

Skrevet

Sånn var monstervalpen My i begynnelsen også. Jeg la dessuten merke til at hun ville fortere inn når det snødde veldig eller regnet. De er ikke dumme de valpene heller, så er været helt for ille kan det også være det. Men verden er stor og skummel når man er ni uker og det "lune hjemmet" er ofte mye mer fristende enn verden utenfor døra i den alderen. Men det snur nok raskt skal du se :blink:

Skrevet

Min valp var helt håpløs på dette området i begynnelsen..

Jeg fant ut at løsningen var å bære han 100-200 meter bort, for så å la han gå hjem igjen.. Det funka fint, og det var faktisk slik jeg startet trening på innkalling også.. Gikk bort, lot han være, og gikk noen meter foran for så å kalle på han..

Skrevet

Nesten slik var Dalmatineren min også. Han gikk fint ut av døra ol, men da vi kom til et bestemt punkt på en vei, så ville han ikke mer. Han satte seg ned å begynte å pipe. Men dette ga seg etterhvert :blink: Tålmodighet tror jeg er nøkkelen, og som de andre sier at det er også kanskje pga regn og snøvær. Dette går over til slutt :blink:

Skrevet

Dexter syns heller ikke å gå tur var noe særlig på førsten, men nå har han funnet ut hva gleden med det er :)

Skrevet

Hunden min på 16 uker har samme problem og hatt det helt siden starten.

jeg har begynt å ta han med til nye steder uten støy fra folk,biler og andre forstyrrende elementer og det går kjempe bra:D

men som andre her skriver så har det nok noe mer vær og gjøre, er det vindstille og sol går turene ut mye lettere:)

Skrevet

Valpen min på 8 uker er akkurat likedan. Han nekter å gå vekk fra huset, setter seg på rumpa og piper om jeg prøver å lokke. Men han har ikke noe problem med å gå hjem igjen. Så jeg bærer ham et stykke av gårde, så får han gå hjem. :)

Skrevet

Fikk valpen min på vinteren i fjor, da regnet det i 2 mnd i strekk, og hun hylte når vi skulle ut å tisse... Jeg stresset ikke noe mer med det egentlig, tok henne i jakken opp til "tissestedet", slapp henne ned, og når hun hadde gjort i fra seg fikk hun løpe alt hun kunne hjem igjen, som belønning :)

Nå elsker hun å være ute (så lenge det ikke regner), og selv etter en lang fjelltur, så begynner hun å stritte i mot når hun merker vi er på vei ned igjen :)

Så ikke bekymre deg, alt er nytt for valpen, den kommer nok til å elske å gå på tur når den blir eldre og litt mer vandt til den store verden ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du forsøkt med bare en hund alene med en kattunge? Jeg har heller ingen erfaring med dette, men fra å introdusere miniatyr valp til voksen mellomstor hund. Det tok litt tid før de var gode venner. Jeg ser for meg at kanskje senior alene med en kattunge i fanget..? Samtidig øker det jo stress veldig om den andre holder konsert i rommet ved siden av.   Edit: Har du forsøkt kattungene i bur med hundene fri? Jeg husker det sjalusidrapet en rottweiler begikk på en toåring for noen år siden, hvor jeg er hellig overbevist om at måten de brukte buret på var en tungt medvirkende årsak. Når ungen kom på besøk ble hunden satt til side i bur i sitt eget hjem, i stua, mens mamsen dens ignorerte den og begikk kos og lek med ungen på gulvet og i sofaen rett foran den. Drapet ble begått en dag hunden var forvist til hagen mens ungen var inne med matmor og fikk forsyne seg selv fra fryseren midt i glaninga på hunden, hvorpå det bikket fullstendig over for den. Jeg tror ikke det var jakt, men ren sjalusi og ressursforsvar.
    • Riesenschnauzer krever ihvertfall ganske mye. Kanskje ned mot en time i uka som rent kjæledyr for å holde tovefri, korte poter, rent skjegg, ren stump og visuell sikt. En time høres lite ut, men det er et minimum, og plutselig mye om en er vant til stellfri pels. Skal en holde i korrekt utstillingspels kreves en del mer tid. Typisk rase en ikke skaffer seg om en tenker at den må friseres, men flott om en har en indre frisør som liker at den kan friseres. Profesjonellt utstillingsstell på riesen er kostbart fordi det er tidkrevende, men kan være verdt pengene om en bare skal stille noen få ganger. Ikke bare, bare å få til et jevnt og pent resultat.
    • Ja, Edeward er uvurderlig support. Super fornøyd med ham. Fordi han er krypt vil det aldri skuffe meg at han kanskje ikke engang er bygget til en Very Good (trang i fronten, en merkelig bue i ryggraden og keivete potestilling), men mentalt er han bare super.  Vi har gode naboer også. Tror ikke jeg hadde taklet dette like bra om jeg bodde mer øde og alene. Han er en livsglad gutt som vet å ha det gøy      
    • Jeg følger med på lynkart hver gang men det kan snu fort. Og det tar ett stykke å kjøre hjem om jeg ser det er ille. Det er også ofte det er meldt torden og Lyn og jeg blir hjemme med hundene også kommer det ikke torden og Lyn i det hele tatt.
    • Det er så dumt fordi man aldri vet hvor mye torden og Lyn som kommer akkurat her jeg bor. Vanskelig å vite hvor heftig det er meldt. Går det an å se det ett sted? Jeg kan dessverre ikke ta dem med meg i bilen da de hører det enda bedre i bil. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...