Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære en hund å gå i bånd


Jtk

Recommended Posts

Sett på han kobbelet og ta dere en tur ut! La aldri hunden få erfare at det går an å trekke seg framover. Begynner hunden å trekke kan du gjøre flere ting: Stoppe opp og vente på kontakt, rygge bakover til du får kontakt, eller snu og gå andre veien. Hva enn du velger å gjøre, må du belønne når hunden går pent uten å trekke. Belønn så ofte du ser at hunden trenger å bli belønnet, hvis du skjønner:P og så kan du trappe ned på belønningene etterhvert som hunden mestrer. Det er også belønning for hunden å komme seg framover, men pass som sagt på at den kun kommer seg fram når den går pent.

Du kan også trene på å gå pent mot en favorittleke, godbitskål, et menneske osv..

Litt rotete forklart, men håper du skjønte hva jeg mente:)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en fordel om du har trent en del kontakt - trening med valpen din. Hver gang han går fint i båndet/ ikke drar og muligens ser litt på deg, så kan du belønne! Finn frem de flotteste godbitene, slik at du får trent med bra "forsterker"/godbit med en gang :icon_confused: En fordel at du ikke bruker flexibånd :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hvalpen ikke har haft bånd på før, så er det ikke sikkert at den drar eller går stabilt fremad, jeg har haft gjordt det at jeg har lokket med lidt små godbidder og ros når hvalpen går fremad af sig selv, ofte stopper de også og begynder at bakke indtil de har vænnet sig til at have bånd på, når den stopper har jeg lokket, og den har fået godbid og ros når den har gået fremad et stykke tid/meter. Efterhånden så væn hunden til at have kontakt med dig, og brug godbidden som forstærker, så du senere hen kan bruge det når du træner.

Det er først når hvalpen har vænnet sig til snoren at den begynder at dra, og da kan du begynde at bruge en af ovennævnte metoder, jeg har selv på den ene af mine hunde brugt metoden, hvor vi stopper op hver gang den drar, og med den anden har jeg brugt det at skifte retning, så det er lidt med hvad der fungere for en selv og sin hund, men selvfølgelig tager det tid o træning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet som er vanligst med å gå i bånd er at den drar fremover, ikke bakover, så jeg tar utgangspunkt i at du skal lære hunden at den ikke skal dra fremover.

Du har tre alternativer:

1. Stopp opp når den drar, vent til den slakker opp båndet og tar kontakt og gå videre.

2. Si "nei" når du ser båndet er på vei til å bli stramt. Fortsetter den å dra, snu og ta hunden med deg 2-3 skritt bakover, snu og gå fremover igjen.

3. Rykk i båndet og si "nei" når den drar.

Nummer 1 er en tålmodighetsprøve uten like og jeg synes den gir veldig liten effekt. Nummer 3 liker jeg ikke, derfor bruker jeg selv nr 2 og anbefaler denne. Det virker iallefall veldig godt på min hund. Dersom den stopper opp på "nei" får den ros. Husk å alltid rose hunden så lenge den går fint og gi den noen godbiter. Ettervert som dere trener kan du sakte men sikkert la det gå lengre tid mellom hver gang han får ros og godbit for å gå pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å stoppe når hunden drar, og vente til den har slakket båndet av seg selv før jeg fortsetter fremover. Jeg sier ingenting eller gir den heller ikke belønning for å ikke dra (min valp baklengskjedet båndgåing, dvs at hun lærte at hun måtte dra før hun tok kontakt med meg for å få godis). Hvis det er noe veldig interessant hunden drar mot (noen den kjenner eller en katt eller en luktflekk for eks.) så har jeg gått noen skritt tilbake til hunden har slakket båndet og deretter fortsatt fremover.

Jeg har ikke hatt tålmodighet til å alltid trene på å gå pent i bånd på hver bidige tur vi har gått, så jeg har skilt mellom turgåing (altså uten å trene på å gå pent) og på båndtrening. Da har jeg brukt sele når hunden får gå som den selv vil uten at vi trener, og den går med halsbånd når vi trener og den skal gå pent. Båndtrening kan være en liten tålmodighetsprøve både for hund og eier til tider (kommer litt an på hvor mye hunden har lyst å dra, hvor mye den vil fremover), og derfor har jeg gjort det sånn.

Turid Rugaas sin treningsmetode har vi også prøvd, den fungerte ikke. Rykking i båndet når valpen drar innebærer STOR risiko for skade på valpens/hundens nakkevirvler, og det er ofte også smertefullt for valpen/hunden, selv om de ikke alltid viser det.

En annen årsak til at valper kan dra, er at de synes halsbåndet er ubehagelig å ha på seg når det strammes av et kobbel, dvs at halsbåndet presser på halsen på en sånn måte at valpen ikke liker det, og prøver å dra seg vekk fra det. Jeg er derfor fan av brede halsbånd. Min voksne hund, som kan gå pent i bånd, drar når hun har tynne halsbånd på seg, fordi hun synes det er for tynt og ubehagelig. Jo bedre hun liker halsbåndet, jo pener går hun. Sele fungerer på samme måte; den er mer behagelig å ha på enn et halsbånd, og hvis du trener med å skifte mellom halsbånd og sele, kan du oppdage at hunden går penere med sele enn med halsbånd, selv om du trener på å gå pent med halsbånd. Og da er det denne effekten du ser, altså at hunden syns det er mer behagelig å gå med sele enn med halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker klikker og det fungerer fantastisk... Det krever en del til å begynne med før hunden skjønner hele greia med klikk og godbit. Men når den først skjønner det så er som å få en ny hund. Vår hund har alltid dratt i båndet og det har vært et ****** uten like å gå tur, men etter at vi begynte med klikkern er han mye oppmerksom på oss enn det å dra.

Det er jo ikke tvil om at hunden velger det som lønner seg for den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...